Kategori: Min hverdag

Over en lengre periode har jeg virkelig blitt overrasket og oppgitt av flere mennesker sin oppførsel som de viser og utfører over for andre mennesker. Ord kan bli like skarpe som kniv og de kan lage like dype psykiske hull i et menneske som en kniv kan gjøre bare med en fysisk handling. Om det er hull som andre kan se eller ikke, spiller ingen rolle! Det er faktisk den menneskelige respekten og menneskeligheten over for andre mennesker som har mye å si.

Har folk virkelig glemt å tenke igjennom handlinger som de gjør og ord som blir sakt og brukt over for andre, kan raskt speile igjen i hvordan andre mennesker gjør tilbake mot de. Det er noe som heter ?Du får som du gir!?, og det er noe som kalles ?karma?. Kanskje noe som virkelig noen mennesker der ute bak tastaturet burde tenke over.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En ting er i alle fall sikkert! INGEN kommer til meg og prøver å bestemme over meg, ingen kommer å påstår hva jeg tenker når de ikke har den villeste ideen engang om hva jeg virkelig tenker. Hvis andre mennesker tror de kjenner meg så mye bedre enn jeg kjenner meg selv, så må de virkelig sette seg ned å tenke igjennom noen få ting en gang til. Har ikke andre mennesker nokk med å passe på seg selv, eller har de virkelig så lite å gjøre at de må prøve å leve et annet sitt menneske sitt liv også, med å komme å påstå tankegang, handlinger osv. Vi alle er hvert enkelt individ. Vi gjør forskjellige handlinger, og handlinger som vi selv står for. Hvorfor skal andre da komme å tro de kan dømme andre om det er rett eller galt ut ifra et annet menneske sin handling? INGEN kan gjøre det, fordi de lever ikke det livet til det andre menneske. Hvorfor ikke heller konsentrere seg om seg selv og sine handlinger?

Jeg har virkelig fått en del pes og peke fingere med ord over tastaturet etter jeg bestemte meg for å ta de operasjonene jeg har tatt. Jeg står for hver enkelt operasjon som jeg SELV har valgt. Jeg har selv brukt lengre tid på å bestemme meg for hver enkelt operasjon, og jeg har gjort det for min egen del. Etter å ha gått igjennom et tøft svangerskap og et tøft liv, som har bydd på sine utfordringer syntes jeg at jeg kunne være såpass egoistisk om andre ønsker å kalle det de, og ta de operasjonene som jeg nå har gjort.

Mange kan påstå forskjellige ting, men det er jeg som kjenner min kropp, det er jeg som ser hvor store forandringer min kropp har fått etter svangerskapet jeg gikk igjennom, det er jeg som skal leve å kunne føle meg vell i min kropp resten av mitt liv. Om jeg vil bruke penger på å operere for å få min livs situasjon bedre over med hvordan jeg føler ang min kropp, så er det mitt valg. Andre har faktisk ingen rett til å komme å tro de er så mye bedre enn meg fordi de ikke har tatt operasjon, eller kanskje ikke har muligheten til det. At jeg hadde muligheten til å ta de operasjonen jeg nå har tatt, har virkelig vert en lang sparings prosess for meg, jeg har gått flere runder med meg selv før jeg valgte å legge meg under kniven og få fikse på de tingene på min kropp som jeg følte behov for å rette på etter store forandringer. Og ikke minst, den største grunnen for at jeg har tatt disse operasjonene var for å slippe å gå med konstante smerter, åpne sår, fukt, osv under overflødig hud, bruster som hang osv. Er ikke det rett at jeg skal få ta det valget selv uten at andre skal måtte bruke noe energi på å prøve å trykke meg ned å fortelle meg at jeg hadde det å det, og ikke hadde behov for noen av operasjonene. Er ikke det opp til meg å bedømme?

For å være helt erlig, jeg er dritt lei av å føle jeg må forsvare meg selv over for hvorfor jeg har tatt disse operasjonene. Jeg er lei av mennesker som må si og gjøre ting imot andre over et helsikkens tastatur for å føle seg så mye bedre etterpå. Hvorfor? Hva er galt med denne verden som resulterer i at andre mennesker virkelig må gjøre slikt. Hvorfor kan ikke andre passe på seg selv og sitt liv, tenke over sin egen karma å hvordan de ønsker andre mennesker skal behandle de. Kan de ikke bare respektere at noen tar slike valg og hvis de ikke kan respektere det, så kan de klikke seg bort å ikke la fingrene gå løpsk på tastaturet og påføre andre til tider sårende ord. Hvilken positiv ting kommer det ut av slikt? INGEN TING BRA!

Jeg er virkelig lei av dette, jeg er lei av at andre skal ?angripe? meg over både blogg og facebook. Jeg er lei av at andre skal tro de har så mye mer å stille opp med å at andre skal måtte utrykke seg med ord på nettet for å tro at de fremstiller seg så mye bedre enn meg. Kan ikke jeg bare få være meg, å om andre ikke kan respektere det, så la meg være. Ja jeg har en offentlig blogg, ja jeg har facebook å er på slike nettsider, men jeg sier ikke at det er okei at andre skal ha rett til å prøve å trykke meg ned uansett. Det står ingen plass at det er okei å slenge med upassende kommentarer og sårende ord, der jeg blir fermstilt som jeg må forsvare meg selv og mine valg. Hvorfor skal jeg forsvare meg som person, kan jeg ikke bare få være meg selv uten at andre skal ha en lang forklaring på alt og ingenting.

Dette er mitt liv, mine valg, mine tanker, mine handlinger og min kropp! Aksepter det eller still deg nøytral å la meg være. Jeg er lei og ferdig med å forklare meg selv og mine operasjoner osv. Har du som sitter å leser dette ikke noe positivt eller okei å skrive, men negativiteten eller sjalusien tar over for at jeg har hatt muligheten til å ta restilane, silikon, full bukplastikk og brustløft. Så sett deg heller på fingrene dine og la tastaturet få hvile, for du gjør ikke noe godt for andre med å skrive negative ord og setninger.

Ja kjære haters, dere får deres oppmerksomhet som dere mest sansynlig ønsket. Men jeg skriver ikke dette innlegget for dere, jeg skriver det fordi jeg er lei av all den dritten. Jeg er lei av å måtte forklare meg selv veldig ofte. At jeg skriver offentlig, gir dere dessverre ikke noe mer rett på å skrive upassende ting. For hvordan hadde du følt deg om du satt som meg å fikk slengt mye negativt og upassende ord og setninger imot deg, hvordan hadde du følt om du satt å hørte andre bestemte hva du selv tenkte og mente, når andre ikke hadde noen ide på hva du egentlig tenkte osv? Hvordan hadde du følt om andre skulle fremlegge det som at dine valg var feil og ikke klarte å respektere deg for den du er, eller i så fall stille seg nøytral til deg å la deg være? Du hadde mest sannsynlig ikke følt det så bra.

// Det du føler til enhver tid, er viktigere enn noe annet, for det du føler akkuratt nå, skaper ditt liv! //
– Skriv fra “The secret – Kraften”

Positiv tenkning er noe små barn er utrolig flinke til, men noe som vi voksne ofte må bli litt mer påminte om. Noen er flinkere enn andre, og noen er mer opptatt av det enn andre. Alle er forskjellige men en ting vi har til felles, ingen liker når andre er negative eller i dårlig humør.

Når vi ser på små barn som kommer til verden, glade og fornøyde. De har ingen negative tanker, de vet hva de vil og de smiler og er takknemlige for alt og ingenting. Når de griner er det deres måte og gi beskjed på at det er noe som de ønsker, osv. Ja vi alle kjenner til hvordan små barn er.

Over lengre tid har jeg vert veldig opptatt av positiv tenking, jeg har lest og jobbet mye med meg selv for å bli enda mer positiv. Jeg har blitt helt oppslukt i The Secret, som har film og bøker. Dette er noe som virkelig har hjulpet meg og fått meg til å klare å oppnå utrolig ting i min hverdag og mitt liv. Og dette bare med positiv tenkning. Umulig vil nokk mange si, men ikke døm det før du selv har prøvd. For det skader ikke å prøve, positivitet kan aldri skade, de kan bare gjør godt.

// Hvis det har skjedd noe negativt i livet ditt, kan du forandre det. Det er aldri for sent, for du kan alltid forandre måten du føler på! //  
– Skriv fra “The secret – Kraften” 
 

Etter jeg ble mamma begynte jeg og tenke enda mer igjennom det. Jeg så hvor glad og fornøyd min datter var, og jeg så hvor positiv hun var. Ikke vet hun hva negativitet er, fordi hun kjenner ikke til følelses spekteret slik som vi andre som er eldre gjør. Dette utgjør faktisk at vi voksne er de som lærer og former barna våres som igjen gir resultat av hvordan barnet våres kommer til å bli når det blir litt eldre.

Du får som du gir!
Det er noe som vi alle burde tenke meg igjennom. Gir vi masse kjærlighet, positivitet osv til barna våres, ja da får vi det tilbake. Dette gjelder også uansett hvilken situasjon og mennesker som enn er rundt. Er vi positive får vi noe positivt tilbake. Men det mange tror er at om enn føler seg i dårlig humør og går på butikken og smiler og sier hei til h*n i kassen, så får enn alltid et stort smil og hyggelig hei tilbake. Men når enn ikke får det så blir en irritert og påstår at det er dårlig kundebehandling. Men er det egentlig det? Spør deg selv heller, hvordan føler du deg inni deg, er du glad og fornøyd inni deg når du smiler til den personen som sitter i kassen eller føler du deg nedfor å bare tar på deg et smil og hyggelig hei? For det er hvordan du føler deg inni deg som er resultatet med om du er positiv eller ikke, og som igjen gir resultat med hva du får igjen.

Dette gjelder også barna våres! Som jeg nevnte litt ovenfor så former vi barna våres ut ifra hvordan vi selv er. Og hvem ønsker å være negativ og forme barnet sitt til å være negativ, uansett om det mest sannsynlig er ubevist handling og forming. Det er jo på ingen måte noe godt for verken deg selv eller for barnet ditt å bli formet og ha et resultat som utgir negativitet senere i livet.

// Alle gode følelser kommer fra kjærlighet! Alle negative følelser kommer fra mangel på kjærlighet. //
– Skriv fra “The secret – Kraften” 

Positivitet er nøkkelen til alt!
Er du positiv og jobber med deg selv til å være positiv, får du masse godt igjen for det. Du får en god fremtid og barnet ditt får en god fremtid, enn skaper mye godt fordi enn er positiv. Ikke nokk med det, men omstendighetene rundt deg og barnet ditt blir også positivt og godt når enn velger å jobbe med positiv tenkning. Så holder du barnet ditt positivt?

Ingen ønsker å være negative, ingen ønsker dritt i livet sitt, og alle ønsker barnet sitt det beste. Men samtidig hvor mye enn jobber med positiv tenkning hjemme er det også en veden ute. Den verdenen som vi har utenfor døren og uten for huset, det sosiale rundt oss er fult av både positivitet og negativitet. Det påvirker både oss selv og barna våres. Vi plaserer barna våres i barnehage, skole og de ytre sosiale omstendighetene, dette vil i senere tid også ha en innflytelse og påvirkning på barna, og det er da det store skjer. Negativiteten kommer fort inn i livet!

// Du er nødt til først å gi gode følelser. For å kunne motta det som er godt, er du nødt til å først å være lykkelig og gi lykke! Uansett hva du ønsker å motta i livet, må du først gi! // 
– Skriv fra “The secret – Kraften” 
 

Så hva velger du, og hvordan vil du velge å forme ditt barn? Vil du la det negative som enn til tider møte på påvirke deg og barne ditt, eller vil du være positiv og forme barne ditt etter positivitet og positive omstendigheter? Valget er ditt, men husk på! Det er også snakk om et liv som ligger i dine hender, og som du selv har skapt til denne gjorden.

Hva er egentlig det reelle mamma livet? Hvordan er det egentlig? Har vi egentlig er liv utenfor det å bare være mamma eller er vi sperret inne og har måttet gi slipp på det livet vi hadde før?

Mange meninger, tanker og spekulasjoner er det rundt akkurat dette. Det er mange som ikke har barn som faktisk ikke er klar over realiteten av hvordan det egentlig er å ha et eller flere barn. Hvordan familie livet egentlig er, om enn er alene mamma/ alene pappa eller om en ikke er alene med barnet sitt. Det er mange som lager sine egne tanker rundt akkurat dette, og mange har en raskt tendens til å gjøre seg opp en mening om hvordan det egentlig er og da er det plutselig bestemt at det er sånn det skal være.

?Du må gi opp utelivet, du kan ikke bruke tid sammen med vennene dine, du kan aldri gå ut på en fest igjen! Og du kan i alle fall aldri reise på noen arrangementer eller festivaler igjen!?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sier ikke at alle har samme tankene, meningene og konklusjoner etter de har spekulert en del rundt hvordan familie livet ?må? være, men mange har noen av de samme tankene eller noen av de samme konklusjonene. Noen vet hvordan det egentlig er, mens andre der igjen er ikke klar over realiteten bak et liv med et barn. Derfor ønsker jeg å fortelle hvordan det er for meg og sette en stopper på noen av de konklusjonene og meningene som andre kommer med, uten å faktisk hvite sannheten.

Selv er jeg alene mamma, og kan derfor ikke snakke ut ifra hvordan det er for de som ikke er alene med barnet sitt. Jeg sier ikke at dette er en fasit eller noe, men jeg sier at dette er en av realitetene med hvordan liv med et barn er. Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men en del av det er likt for mange. Det er bare hvordan enn velger å gjøre livet sitt!

I en alder av 21 år fikk jeg min nydelige datter! Det var en gledens dag og en dag jeg hadde ventet lenge på, hvordan livet mitt kom til å forandre seg og hvordan det egentlig kom til å bli viste jeg ikke. Det eneste jeg viste var at jeg var alene mamma og hadde akseptert det. Jeg var en lykkelig førstegang mamma som så positivt på livet og positivt på min livs situasjon. Ingen grunn hadde jeg for å se på det negativt eller se på det negativt at jeg ikke hadde noen ide om hvordan mitt liv kom til å bli som mamma, men en ting kan jeg si! Det er fantastisk!

Mange tror at når enn har fått et barn så må mann gi slipp på mye av sitt tidligere liv som enn hadde før enn fikk barn. Mange tror at enn kan ikke gå ut å være med venner i helgene eller på kvelds tid, og at barnet hele tiden må være med. Mange tror at enn kan aldri reise på noen arrangementer igjen, ikke kan gå ut på fester og hvis enn kan det tror de ofte at det bare er en gang i skuddåret. Det er så mange spekulasjoner og påfunn med hva andre tror uten å vite realiteten at jeg blir litt overrasket, og forstår godt at andre blir skremt. Jeg forstår godt at menn som møter enslige mødre kan blir skremt og kanskje ikke tørr og involvere seg i livet deres eller velger bort en enslig mor pga de tror de ikke er klar for det ?nye? livet som de plutselig da skal “låse” seg til. Men når det er så mange som har sine meninger og gjort seg opp en egen fasit med hvordan det livet må være, så er det virkelig ikke rart mange kan bli skremt.

Livet med et barn, er langt ifra slik som mange tror. Selvfølgelig forandrer livet seg, men samtidig er det en fantastisk forandring. Selvfølgelig tar barnet mye av tiden som enn har og forandrer hverdagen men den låser deg aldri inne eller fast. Den sier aldri at nei du får aldri mer gå ut og være med venner, for selvfølgelig kan du være med venner. Selvfølgelig kan du bruke tid sammen med vennene som du selv har og være med dem. Det er viktig og ta vare på de vennene enn har og ikke glemme de etter enn har fått barn. Om det er helg eller ukedag så har enn mulighet til å bruke tid sammen med venner også, det handler faktisk bare om prioritering! Selv har jeg med min datter hvis jeg skal være med vennene mine om det er på dagtid, når hun er våken. Det er jo kjekt og spennende for barn og få være med på slike ting, og enn kan alltid finne på noe som passer for et barn også uansett om enn er med venner.

Det handler om å finne løsninger på ting enn å sette en stopper selv på hva enn har lust til. Hvis jeg skal ut på kvelden og være med noen venner, så er jo selvfølgelig det bare hvis jeg har barnevakt. Men uansett så har jeg da muligheten til å kunne gå ut og bare være meg selv, sammen med mine venner. Selvfølgelig er det kanskje lettere for de som ikke er alene med barnet sitt, fordi de da er to og har muligheten til å bytte på å være hjemme om kvelden i mens den andre får gå ut og lufte seg litt.

Som nevnt litt ovenfor så er det mange som tror at enn kan nesten aldri gå ut på fest igjen eller gå ut på byen og ta seg et glass med vin om enn ønsker, men hvorfor skulle enn ikke ha mulighet til det? Det er egentlig oss selv som sette en stopper på hva enn kan gjøre og ikke kan gjøre. Det handler bare om å finne mulighetene og planlegge ting.

Selv som alene mamma har jeg alle mulighetene til å gjøre ting som jeg gjorde før jeg ble mamma. Jeg må bare planlegge det litt bedre og om det er på kvelds tid må jeg bare sørge for at jeg har barnevakt. Jeg sier ikke at jeg går ut hele tiden og ikke bruker tid sammen med min datter og bare med min datter, for det gjør jeg. Men det handler om at uansett hvor god og fantastisk mamma enn er, så trenger enn alltid å få litt tid til å bare være seg selv.

Er barn sette aldri krav det er selvfølgelig den nye sjefen i livet ditt, men samtidig styrer den ikke hva du kan gjøre og ikke kan gjøre på de måtene som mange tror. Du trenger ikke å gi opp venner, du kan gå ut og være med venner uansett om det på dag tid eller på kvelds tid, du kan gå ut på en fest iblant, osv. Du kan gjøre det du selv ønsker, det handler bare om prioritering og planlegging. Det handler om å se mulighetene enn å sette en stopper på dem.

Så neste gang du hører noen som sier at livet med et barn gjør at enn må gi opp utrolig mye av det livet som enn hadde før, kan du faktisk si hvordan det egentlig er. Jeg sier ikke at det er slikt for alle, men jeg sier at det er viktig og huske på hvem du selv også er. For et barn er fantastisk det er aldri noe som setter en stopper på deg selv og ditt liv, det er de egentlig du selv som gjør i så fall.

// DEL GJERNE DETTE INNLEGGET VIDERE, SLIK AT FLERE KAN FÅ SE REALITETEN //

Vind, rein, dårlig vær! Ja hele norge blåser, eller iallefall storedeler av norge er rammet av det dårlige været som pågår rundt omkring. Med flere dyr som skal inn og ting skal sikres før en kraftig vind og nesten storm inntar sin glede ved å herje og kose seg rundt omkring, går klokken i en høy hastighet!

Dagen startet til vanlig tid i dag, for noen tidlig og for andre sent, men for oss helt perfekt. Dagen startet flott og det var en bedre dag i dag enn i går. Hode var litt mer sammarbeids villig og på rette tanker enn hvordan den grå dagen min var i går. Bedre er det iallefall i dag, og glad er jeg for det. Noen små tanker av å til har det vert, men samtidig har det vært en flott dag. Dårlig vær skulle det bli og da min lille solstråle var i seng og hadde sin første hvil for dagen, var det bare for meg og min mamma å komme oss ut og sikre ting rundt og få inn dyrene. Ettersom vi nylig har bygget stall og gjort klar til at hestene kunne komme hjem ifra sommerbeitet, var det enda litt material som lå utenfor og derfor måtte flyttes slik at vinden ikke kunne ta det og gjøre skader på bilene og hestehengeren. Mye tåler selvfølgelig kjøretøyene, men å risikere noe er bare domt så da var det mye bedre å være på den sikre siden. 

Tiden fløy og plutselig begynte uværet og komme! Hestene kom seg inn, og de andre dyrene var også inne i stallen og hadde det helt topp. Det var virkelig herlig og få hestene inn i den nye stallen våres, og vi alle var helt i hundre da de hadde kommet inn og var i stallen for første gang. Gras hadde vi plukket, så førsteklasses mat hadde de hele tiden. 

Da alt var gjort ute og Mina Adeline hadde våknet igjen, var det på tide og finne på noe kjekt inne. Det var virkelig ikke noe vær og vere ute i og siden min datter virkelig trengte å stusse håret sitt litt, fant jeg ut at jeg kunne like så godt leke litt frisør. Jeg var ikke så redd for å klippe håret hennes, ettersom jeg har klippet hun en gang før og har klippet andre å meg selv opp til flere ganger. Men det å få en aktiv liten jente til å ville sitte stille i mens en klipper håret er vell heller et bedre spørsmål. Fantastien måtte til og kreativiteten klikket inn (Det er låv å innbille seg at det var kreativt sluttresultat med hvordan jeg skulle få hun til å sitte stille). Jeg fant frem Ipaden min og satte på Fantorangen, sminkevesken min var tatt frem og sminkebørstene ble tatt ferm en etter en, og utrolig nokk ble hun sittende en stund i mens jeg klippet håret hennes. Resultatet ble jeg egnetlig veldig fornøyd med, og lite skulle jeg klippe uansett. Så en liten frisering av det søre lille håret hennes ble en sukse i mine øyner. 

Alt i alt har det virkelig vert en innedag i dag, men samtidig har vi også vist å ta oss flere turer ned til hestene og dyrene. Det har vert en koselig dag og vi alle legger oss med et stort smil rundt munnen etter en flott dag. Det var virkelig herlig å ha en slik kjekk dag etter en grå og litt utfordrende dag i går. Men som jeg sa i går, i dag var en ny og bedre dag og sannelig hadde jeg i rett. 

Håper dere andre har hatt en flott dag, og at dere har sluppet og få noen veldige opplevelser med dette uværet som nå har full fest ute. 

– Har det vært dårlig vær hos deg? 

Ikke alle dager kan være de beste, ikke alle dager kan skinne like bra. Noen dager er litt tøffere og litt mer grå enn andre dager. Alle klarer ikke å skinne å være på topp hver eneste dag, alle synker litt i sammen noen dager og har noen dager der vi tenker mer og følelser er mer i sving. Selv synes jeg slike dager er noe dritt. Jeg kan ikke fordra slike dager, men uansett hvor mye jeg prøver å unngå det, så er noen dager slik.

Selv om jeg er en alene mamma og har en fantastisk datter, så har jeg også slike dager. Noen dager ender jeg opp med å legge meg i sengen min å bare ligge der når min datter sover de timene som hun sover i løpet av dagen. Det gjør meg ikke til en dårlig mamma, det gjør meg ikke til en dårlig person, det gjør meg rett å slett bare til et ekte menneske. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg er ingen robot, jeg har dårlige dager jeg også. Jeg kan ikke programmeres til å være slik å slik å smile da å da, jeg er bare meg og ingen andre. Jeg er bare et menneske, med tanker og følelser. Jeg kan bli lei meg, såret og irritert akkurat som alle andre, men til tider føles det som andre glemmer det. Det føles som alle tror at alt er helt flott i min hverdag og i min verden. Jeg lever i den samme verden som alle andre, jeg har ikke min egen verden, uansett hvor mye jeg skulle ønske det.

Den siste tiden har vert litt utfordrende! Noen dager har vert tøffere enn andre, ikke fordi det har vert noe spesiell grunn, men når enn føler det har blitt litt negative situasjoner og negativ snakk imot seg selv, da er det vanskelig og holde smilet rundt munnen og lysende glade øyner. Av å til trenger mann og bare få legge seg ned i sengen som en tenåring igjen å felle noen tårer om enn føler for det, eller å bare ligge der å sove om enn føler for det. Slike ting kan jeg gjøre når min datter sover, men når min datter er våken holder jeg alltid humøret oppe.

Jeg lar aldri de dagene som er mer utfordrende for meg gå ut over hun på noen måte. Jeg kan si til hun ?mamma er litt lei seg i dag, kan jeg få en klem? så kommer hun å gir meg en klem. Andre dager merker hun at jeg kanskje har en litt vanskelig dag og da kommer hun opp i fanget mitt og koser litt med meg. Hun kryper opp i fanget mitt og koser og gir meg klem på gode dager også, men på de dagene som er litt mer utfordrende eller litt mer grå, gjør det ekstra godt å ha en solstråle som kommer krypende opp i fanget med et herlig smil rundt munnen og koser og gir meg en god klem.

Uansett om jeg er en alene mamma og mamma, så gjør det ikke meg til en annen person. Jeg har lov til å felle noen tårer, jeg har lov til å si ?i dag har jeg en dårlig dag? eller ?i dag er en litt vanskelig dag?. Men samtidig skal jeg aldri la det gå ut over andre, jeg har lov til å snakka om det med de som står meg nært, men samtidig skal det ikke gå ut over andre å en person som det aldri går ut over er min fantastiske datter.

Det er min datter som lyser opp dagene mine, både på de dagene som er utfordrende og på de dagene som er helt fantastisk. Det er min datter som får meg til å våkne med et smil hver eneste dag, fordi jeg klarer aldri å våkne uten et smil når jeg hører hun på rommet sitt eller ser det søte lille hode hennes i døren min (vi har rommene vegg i vegg med en dør i mellom, og der står sengen hennes slik at hun kan se inn til meg). Hvordan kan jeg da våkne uten et smil uansett om det er en litt tøffere dag eller om det er en fantastisk dag. Det spiller aldri noen rolle, smilet er der uansett, og det er alltid et ekte smil som min datter får frem.

Noen få ganger har tårene mine trillet ned over kinnet mitt når min datter har vert der, men til å med da sier hun eller gjør hun noe som får frem smilet mitt. Jeg forklarer hun alltid hvis jeg er nedfor eller lei meg, at jeg i så fall er det men at det ikke er noe hun har gjort, det er bare en litt vanskelig dag. Jeg sier aldri hva som er årsaken til det, men forklarer hun følelsene slik at hun er vant til at det er vanlig å kunne vise følelser til de rundt seg.

Jeg er opptatt av å være ærlig med min datter hele tiden, men jeg er også opptatt av å skåne hun for hendelser og ting som ikke er viktig for hun å vite om. Jeg ønsker å være positiv rundt min datter uansett om jeg er nedfor en dag, så kan jeg være positiv. Jeg har tidligere nevnt at jeg er opptatt av positiv tenking, og det står jeg for. Jeg er veldig opptatt av det, men selv de som er kjempe positive hele tiden har også dager som er litt tøffere og litt mer grå enn andre dager, men det betyr ikke at vi tenker negativt det betyr bare at vi har følelser slik som alle har.

I dag har vert en slik dag. Den har vert litt mer grå enn andre, litt mer følelser og tanker har svevet litt rundt i meg. Hode har ikke vert helt på rett plass, men slike dager har vi alle. Jeg har derfor valgt å aktivisere meg enda mer i dag, prøve å finne på ting nesten hele tiden og gjort ting som både gleder meg og min datter. Jeg gjør jo slike ting egentlig hver eneste dag, men i dag har jeg prøvd å gjøre det mer i strekk uten noe ?dau tid?. Vi har vert ute og gått 2 turer i dag, vi har vert å trent hestene, jobbet med å få enda mer av flytte tingene på plass (ting tar tid, og enda er ikke alt på plass), vi har kost oss med en herlig middag, og vi har lekt og kost oss inne. Uansett hvor mye jeg har ønsket å bare legge meg å sovet når min datter har sovet, så har jeg heller vert aktiv og brukt tiden til å gjøre noe enn å sette meg ned. Slike dager for meg gjør at tankene sviver mer hvis jeg setter meg ned å ikke har noe å gjøre (uansett om det alltid er noe å gjøre, men at jeg bare innbiller meg at det ikke er noe å ta seg til med). Dagen har jeg kommer igjennom egentlig veldig fint og min datter har virkelig gitt meg mange og fantastiske klemmer og kost seg i fanget mitt. Hun har fått frem smilet og latteren min opp til mange ganger i dag, og oppi en grå dag for meg har det faktisk vert en utrolig fin dag også.

I morgen er en ny dag, og håper den blir en litt mer skinnende og lettere dag der hode mitt ønsker å være mer på “rette” veien. Jeg krysser fingrene for det og tvinger tankene mine på en positiv bane og hode er hevet. I morgen blir en ny og god dag!

Det går bra! Det går bra, ja du hørte meg.. DET GÅR (IKKE) BRA!

Det er som et ord som er satt på repeat hos meg. Mennesker rund meg gjør meg skuffet til tider, dobbel bukker seg og derfor må avlyse en avtale, plutselig må avlyse avtaler, glemmer ting som jeg setter stor pris på osv. Mange hendelser skjer rund meg der 3 ord går igjen, “det går bra”.

Skuffelse, fortvilelse, irritasjon, tristhet. Ja hele det absurde følelses spekteret som vi mennesker har, har jeg også. Mange mennesker glemmer nokk det litt fort ettersom alt som skjer hele tiden skal være så greit ifølge meg, og jeg skal aldri reagere eller få si at ting er ikke helt okei. Det er ikke alt som alltid går så bra. At jeg noen ganger skriver til andre rundt meg at ?det går bra? men så sitter jeg egentlig med tårer i øynene og tvinger meg selv til å tro at det går bra ut ifra hvilken hendelse som har oppstått.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det virker ut ifra andre mennesker rundt meg, at det er ikke så viktig om de må avlyse opp til flere avtaler med meg, ikke kan stille opp plutselig eller om det har oppstått noe som egentlig var viktigere enn hva det var med å holde avtale med meg. Uansett hvilken hendelse som oppstår eller som andre plutselig får til å oppstå, blir det jeg som blir sittende igjen og sier igjen “det går bra”! Men gjør de det, går det egentlig bra med meg? Nei!

Jeg blir skuffet, jeg blir lei meg, jeg sitter noen ganger med tårer i øynene og en ren fortvilelse med et stor spørsmål, hva er galt med meg ettersom det ofte skjer slike hendelser. Er de det at andre vet jeg sier at det går bra, og at jeg ikke reagerer noe, eller hva?! Før reagerte jeg men ikke nå, nå prøver jeg og smile og la alt være positivt og bra. Er det noe som kommer i veien eller som hindrer andre i noe som angår meg, sier jeg igjen “det går bra”.

Jeg er lei av å være den som hele tiden skal smile og si at det går bra, jeg er lei av at andre tror at alt går alltid bra, når det egentlig ikke gjør det. Jeg er lei av at andre skal leke med mitt følelse spekter, og at jeg skal sitte å håndtere alle mine følelser inni meg fordi andre har satt de i gang. Kan jeg ikke bare få være et menneske som er like bra som alle andre, enn å bli satt på vent. Det er i alle fall slik det følelse. 

Jeg er en mamma, jeg kan håndtere mye. Jeg kan akseptere det meste som gjelder meg selv, om det er postivit eller negativt. Men en lav tåleranse har jeg når det kommer til ting som handler om min datter, da står jeg foran hun og beskytter hun, noe jeg alltid kommer til å gjøre, og da kommer ikke ordene “det går bra”. Men lei er jeg av å være den som ikke passer på meg selv, slik jeg passer på min datter. Jeg skal tross alt ta vare på meg selv også for å kunne være en smilende og glad mamma som smiler et ekte smil og utstråler ekte glede. Da hjelper det ikke om andre blir sure fordi jeg sier ? det går egentlig ikke bra, men er ikke noe jeg kan gjøre med det?. Fordi nå er jeg lei, jeg ønsker ikke å lyve til meg selv å si flere ganger “det går bra”, når sannheten er “det går ikke bra”.

 Jeg er en person som er like mye vert som alle andre, jeg skal bli tatt like mye vare på og andre skal ikke leke med min tid som jeg har iløpet av dagene. Fordi den tiden andre prøver å leke med, er en dyrebar tid som jeg mye heller ønsker å bruke 100% over for min datter, enn å sitte igjen som en tulling og påstå at alt går bra, når jeg sitter igjen uten en avtale som har blitt holdt. Nei, nokk er nokk. Når jeg klarer å skåne min datter så bra som jeg gjør, passer på hun så uendelig godt som jeg gjør, er det virkelig på tide at jeg klarer å ta litt bedre vare på meg selv også. Ekte glede og smil har jeg når jeg er rundt min datter, men et ekte smil og glede vil jeg bære rundt andre menneker også så ofte som jeg kan, og ikke en eneste gang til ønsker jeg å si de tre ordenen ?det går bra?, hvis det egentlig ikke går bra. 

Jeg har tanker og følelser, jeg er et levende menneske som er like mye verdt som alle andre.
 

– Har du en tildens til å si slik når de til tider ikke alltid er så greit? 

Et tomt ark, uten noe ord har det nå vert i flere dagen. Jeg har hatt veldig lyst til å skrive, men noe har bare sakt stopp inni meg. Når kvelden har kommet har jeg vert sliten og tanker har meldt sin annkomst i hode mitt. Tanker jeg ønsker å få ut og tanker som bare blir sperret inni hode mitt, ikke finner jeg alltid ord for å forklare tankene men en ting er hvertfall sikkert, det er at de er der. Heldivis har de bare vert der når kvelden kommer å kroppen er litt sliten. Alle har sine tanker om alt, men ikke alt er like enkelt og finne ord på.

Den siste tiden har vert fult med masse som har skjedd, mye inntrykk og forandringer og ikke minst har meg og min datter fått et mer sosialt liv etter vi flyttet. Dagene er fult med masse morsomme og kjekke ting. Vi har begynt med oppussing og mye mer. Jeg har også oppi alt dette enda operasjons såret mitt, som endelig nå begynner å komme seg på den rette veien. Derfor har det bare sakt litt stopp for min del de siste dagene når kvelden har kommet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Mye har jeg og skrive om, men det å finne ordene i alt er ikke alltid like lett. Som derfor har ent i at det ikke har blitt noen ord. Håper dere lesere har forståelse for dette og at det ikke er alt som er like lett å finne ord på for å klare å utrykke seg. Når tiden er inne for at jeg klarer å finne ordene for å få ut det som til tider opptatt mitt hode når kvelden kommer, så kommer ordene til å bli skrevet ned. Men nå har det sakt stopp i hode mitt, tanker er det litt av men ord for å forklare og utrykke seg er det ingen av. En vanskelig og dårlig kombinasjon, men noe som skjer alle og en hver.

Det har vert en koselig uke som vi har hatt, og vell har vi funnet på mye kjekt. Vi har blant annet fortsatt oppussingen, kjøpt plater til å plate opp i stallen, fått to super nydelige kaniner, hatt besøk, vert på besøk, osv. Ja det har somsakt vert en utrolig kjekk uke, og vi har tilbringet store deler av dagene ute i det nydelige været og den enorme varmen.

I dag er det en ny dag som har stått for tur og det har vert en spennende dag for min del. Jeg kom nemlig i avisen igjen. Det har blitt skrevet en reportasje om meg og bloggen min, som er i Avisen Agder i dag (Fredag). Det var utrolig kjekt å se resultatet og lese den. Synes resultatet ble kjempe bra og hun som har skrevet reportasjen var kjempe flink! For dere som ikke har Avisen Agder i det området der dere bor, kan kjøpe hele avisen på nett om dere ønsker.

Håper dere alle får en flott dag og en strålende helg.

Ønsker også til slutt og beklage for lite oppdateringer de siste dagene, men ikke alle dagene kan være like lette å få hode til å være med for å klare å finne de rette ordene når hode lever litt i sin egen verden.

Fremtids planer, ja hvem har ikke det? Ønsker i livet, og ønsker med hvordan livet og fermtiden skal bli har vi alle. Dagdrømmer gjør vi også, ja vi er mennesker og det er en mennesklig ting og faktisk gjøre det. Vell har jeg det jeg trenger i livet mitt, men ønsker om å få en enda bedre helhet på det har vell vi alle. Det har hvertfall jeg. Enn kan kalle meg hva enn ønsker men jeg hvet det er normalt, jeg er ikke en dårligere person bare pga jeg har mine ønsker om fremtiden og hele livs situasjonen min. At jeg har det jeg trenger i livet mitt er det viktigste og jeg kunne jo egnetlig ikke hatt det bedre men samtidig kunne jeg det.

Jeg har en flott og i mine øyner en perfekt datter, som jeg elsker over alt på denne gjorden. Hun er en levende solstråle som fuller hverdagen min med glede og kjærlighet. Jeg har kjøpt mitt eget småbruk, og gitt oss en trygg fremtid med tak over hode. Jeg toppet min liste med ønsker over å eige mitt eget småbruk istedenfor en leilighet, og det klarte jeg fillen meg også. Jeg kan vell være egositisk og si at, ja jeg er stolt av meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har klart å oppnå å klarer å gå igjennom i hverdagen min og livet mitt. Jeg har en hverdag som gjør at jeg klarer mine plikter og mer enn det. Jeg lager middag, har mat i huset og metter magene til oss alle, jeg har bil og klarer og holde den. Jeg er deleiger i hestehenger sammen med min mamma. Jeg har en utdanning og er klar for læretid, en læretid og en utdanning som kan gi meg en enda bedre og faktisk en god økonomi. Jeg har dyr og jeg klarer samtidig og ta meg av alt dette. Jeg har utrolig mye i livet mitt som er fantastisk og ja jeg kunne vell egentlig ikke ønsket meg noe mer, i andre sine øyner. Jeg har jo alt jeg trenger og faktisk mere til. Min egen familie, fantastiske venner, min flott og god familie rundt meg, osv. Hva mer trenger jeg, og hva mer kan jeg ønske meg?

Jo oppi dette flotte livet mitt som jeg har klart og oppnå etter en tøff fortid som har preget og gjort meg til den jeg er i dag. En sterk jente har jeg blitt og mye erfaringer har jeg fått med meg på veien, og fornøyd og stolt over hva jeg har klart å forandre mine tøffe livs erfaringer til, nemlig noe positivt. Jeg er opptatt av en positiv hverdag, postiv tankegang osv. Positivitet er alfaomega for meg!

Men dette er hva alle andre ser. Hvor er jeg oppi dette, ja jeg er i fokuset i alt men uansett om jeg har klart alt dette og er kjempe fornøyd med det så er jeg en alene mamma. Jeg er glad for min livs situasjon, fordi jeg klarer den så bra som jeg gjør. Jeg føler selv at jeg håndterer den overraskende bra enn hva jeg faktisk hadde trodd. Jeg er positiv og glad hele tiden rundt min datter, jeg har mine nedturer slik som alle andre og jeg må også telle til 10 av å til, men det er ikke til å være en mindre god mamma eller en dårligere person uansett. Det er en menneske ting. Noe vi mennesker alltid må gjøre av å til. Men det jeg ikke har oppi alt dette er en livs partner. En fars figur til min datter og som tar del i mitt liv og hverdag. Det er utrolig mye mer jeg ikke har, men jeg trenger ikke alt på denne jorden som vi lever på.

Fremtids ønskene mine er å kunne få en hel familie, vell har jeg en familie allerede, men jeg ønsker å kunne finne min fantastiske livs partner. Om jeg allerede kjenner han ifra da jeg var mindre eller om det er en person som kommer inn i livet mitt eller allerede er i livet mitt er aldri godt å si, men ønskene mine for fermtiden er å få min kommende livs partner. En som kan elske meg for den jeg er, og en som ta vare på min datter og viser kjærlighet og elsker hun. En som min datter liker og som er god for hun og ha i hennes liv. Grunnen for at jeg nevner min datter mer i de siste steninger når det kommer til det som en dag blir min livs partner er at min datter er førsteprioritert i livet mitt. Hun er det viktigste for meg, noe hun alltid kommer til å være. Tror virkelig andre mødre og alene mødre forstår hva jeg snakker om ang det. For enn kan fort velge bort en mann som en virkelig liker, hvis det ikke en en mann som barnet ditt liker og som behandler barnet ditt på den måten enn ønsker. Da får de døren i hode like fort som det de prøvde å komme inn igjennom døren. Barnet er alltid første prioritert og slik er det nokk for alle som er mødre og alene mamma. Jeg har det i alle fall slik.

Jeg ønsker også i fremtiden min og stifte min egne og en hel familie, ikke bare å ha en familie uten enn mannelig figur inni det. Jeg klarer meg utmerket godt uten, men jeg ønsker å ha en livspartner og en fars figur til min datter. Jeg ønsker meg flere barn og jeg ønsker å en dag stå forran altere og si ja til å dele resten av livet mitt sammen med en fantastisk mann for både meg og min datter. Jeg ønsker og se min datter som brudepike og et stort smil rundt munnen. Hvem ønsker vell ikke dette?

Jeg har nå fått et enda mer sosialt liv, enn hva jeg har hatt det siste 1-2 årene. Jeg stortrives med å endelig få muligheten til å være mer sosial og ha andre og flotte mennesker rundt meg. Ikke at det er en hel bande med mennesker så er det få men fantastiske mennesker som jeg har rundt meg. Noe jeg og min datter stortrives med. Å se hvor mye min datter lyse opp når noen av de som har fått en stor del i hverdagen min med det sosiale livet kommer på besøk, gleder meg uendelig mye. Det å se hvordan hun kan også få oppmerksomhet av andre på min alder og kan leke sammen med de og ikke bare henge etter bena mine eller være i armene mine er utrolig godt å se. At hun er så trygg på seg selv og kan storkose seg med besøkene som jeg har når jeg er til stede gleder meg og varmer hjerte mitt. Noen av de som er hos meg og besøker meg og min datter har hun blitt så trygg på at hun kan godt være i armene deres om hun er overtrøtt og griner, om hun griner bittelitt fordi hun ikke ønsker å f.eks være i lekegrinden, snublet litt siden hun holder på å øve seg på å gå selv, ikke ønsker å sitte i bilsete lengre, eller prøver å være utspekulert og prøver å småsumte seg til oppmerksomhet, så er hun rask til å ønske å være hos de som er på besøk hos meg, og ønsker til tider mer oppmerksomhet av de. Det er utrolig morsomt å se på, fordi jeg hvet at jeg er det viktiste for hun. men at hun kan bli så trygg på de andre som har tatt del i mitt hverdags liv og kommer på besøk er utrolig kjekt å se. Å være en liten jente på 1 år og være så trygg på seg selv, er stort for meg å se at min datter er.

Hun koser seg faktisk like mye som meg nå med å være sosial og oppleve ting sammen med andre også, når vi er ute og finner på kjekke ting.

Jeg har fått et mye større og bedre sosialt liv nå, noe som både jeg og min datter stortrives med. Menneskene som har tatt del i livet våres og hverdagen gleder både min datter og meg. Noe som er utrolig viktig for meg. Det er vanskelig for meg å prøve å omgås noen mennesker som min datter ikke ønsker å være rundt, og derfor siler jeg ut mennesker som har en god og positiv innvirkning på hverdagen våres og som tilføyer gode ting for oss.

En av ønskene mine for fermtiden var for litt siden å få et mer sosialt liv, ikke sa jeg det til noen men nå har jeg virkelig fått deg. Det er fantastisk og føles utrolig godt. Jeg ser at ønskene mine for fermtiden kommer, uansett om jeg merker at noen av fermtids ønskene mine har forandret seg slik de er nå og slik de var for en liten stund siden. Men alt skjer med en mening og det er en mening i at noen av fremtids ønskene mine skulle forandre seg og at det forandrer seg til noe som faktisk er viktig for min datter og for meg.

Jeg er en lykkelig jente som lever i et flott liv. Jeg har en hverdag som jeg trives utrolig mye med, flotte mennesker som er i livet våres og som jeg setter stor pris på. Jeg har fått oppnådd mye allerede i livet mitt og jeg er spent på å se hvordan ting har forandret seg og overraskende nokk klart å blitt enda bedre om f.eks 1 – 2 år. 

For livet som alene mamma og livet skjennerelt er ikke en dans på roser! Roser har sine torner og sine opp å nedturer, men det handler om å finne en måte å håndtere det på slik at det kan gå bra og slik enn klarer å gå med smilet rundt munnen videre og ha et flott liv. Tøffe utfordinger og situasjoner er det selvfølgelig, men alt skjer med en mening og jeg hvet at fermtiden til meg og min datter har mye godt i vente.

Hva er dine fremtids ønsker?
Har dine fremtids og livs ønsker forandret seg noe ifra hvordan de er nå og var tidligere?
Har du klart å oppnå noe i livet ditt som du virkelig er stolt over å ha klart?

Jeg har helt glemt oppi all kaoset med flytting og tiden etter operasjonen å fortelle om mine nye vipper!

Jeg har over lengre tid ønsket å ta vippe ekstension, men tiden har ikke strokket til å det har bare blitt utsatt. Det å sminke seg er ikke lengre noe jeg hele tiden strøkker til, når eg er alene mor med en travel liten prinsesse. Det skal ærlig sies at sminke og meg selv blir lett litt glemt. Hiver på meg det letteste å første jeg ser i kleskapet (eller nå er det enda i eske så blir, det første jeg ser i eska) og så starter jeg dagen. Sminke veska har nesten fått støv på seg til tider, fordi det nesten ikke er tid til å sminke seg lengre. Skal jeg avsted så er det søvn og tiden det tar for å gjøre min datter klar, som er i fokus. Meg selv? Nei, jeg har iallfall klær på meg.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Slik har det vert over lengre tid å nesten helt siden jeg ble mamma. Det plager meg ikke at jeg får så liten tid til meg selv, fordi jeg kan selvfølgelig prioritere å sminke meg å finne et bedre antrekk når min datter har sovnet på formiddags hvilen, men jeg prioriterer ofte andre ting da. Noe jeg tror mange andre mødre og alene mødre kjenner seg igjen i.

Etter lengre tid i denne flotte tralten ble jeg mer ops på den geniale ideen om å ta vippe ekstension! Sminken tar mindre tid, føler meg mer setelt og fikset oppi de rare klærne som til tider kommer på, slipper å føle at hver gang jeg hentet posten eller må på butikken så må jeg helst springe maraton for å slippe at noen ser meg og får dagens latter kikk. Ja flere gode grunner er det for at ønsket ble stort om å få ser vippe ekstension.

Etter lengre tid klarte jeg endelig å prioritere dette å tok meg tid til litt Michelle tid. Det var fantastisk å føltes godt etterpå når jeg hadde satt de nye vippene på! Tenk nå kan jeg føle meg mer stelt, se mer stelt ut, osv uten å måtte stå i evigheter som egentlig bare er ca 10-15 min å sminke meg. Men når enn ikke har 10-15 min til sminke hver dag så føles det som evigheter, men nå trenger jeg ikke så lang tid på badet for å stelle meg. Hurra!

Jeg har tatt før å etterviser av øynene mine slik at dere også kunne få se forskjellen.

For meg spiller det ikke den største rollen om det er stor eller liten forskjell, men følelsen av å føle seg litt mer stelt og blende litt mer inn i den sminker verden som mange ute i offentligheten er i. Det som mangler nå er vell å se litt bedre ned i eskene med klær å kommende kleskap etter noe annet enn det første enn ser å ha på seg. Hehe, hvem hvet plutselig er det noe mer fornuftig jeg får tid å putte på meg.

– Har du hatt vippe ekstension?

#mammablogg #ungmor #alenemor #vippeekstension #smine #glød #tid #vipper #ekstension

Som mange av dere allerede vet, så har vi vert i dyreparken i helgen og kost oss. Vi skulle egentlig bare få på Lørdagen men etter en så utrolig morsom og kjekk dag så fant vi raskt ut at en dag var ikke nokk. Så vi kjørte heller på med en to dagers i dyreparken. Det var fart og morsomheter hele tiden. Timene fløy og masse morsomme og kjekke minner skapte vi. Som jeg har nevnt tidligere her, så skulle vi også på tv showet “Sommer i dyreparken”. Vi var på showet begge dagene (Lørdag og Søndag). Det var et fullspekket show med masse morro og kjekke folk. Min datter har virkelig fått en uforglemmelig sommer, med masse bilder, opplevelser for livet som ikke er hverdags opplevelser. 

Begge dagene når vi var der tok vi masse bilder. Derfor har jeg valgt å dele mange av bildene so vi tok nå i dette blogginnlegget. Jeg kommer til å skrive å legge ut bilder ifra tv showet som vi var på i eget innlegg. Der vi også fikk noen minner for livet som vi kan se tilbake på hele tiden. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Begge dagene når vi var i dyreparken var vi sammen med fantastiske venner og det jeg egentlig vil ta meg lov til å kalle familie. Ikke at vi er egentlig i slekt, men den omsorgen og helheten som vi har over for hverdandre, er det som betyr noe. 

Min datter fikk ta sin første karusellen! Te-koppene. Det var virkelig morsomt å hun storkoste seg. Vanligvis er hun helt i hundre, noe hun var i starten av. Men så ble hun sittende rolig i fanget mitt og storkoste seg. Hun er rene durasell kaninen men i Te-koppene var hun rolig og satt fint på fanget og storkoste seg. Hun var i godt humør hele tiden, og det kom ingen grine lyder eller noe. Så hvordan det blir når hun blit litt større å vi skal på tivolli, blir utrolig morsomt å se, etter hvor godt hun allerede likte karusell. 

Vognen hadde vi med hele tiden, men så aktiv som hun er så ønsket hun flere ganger å gå selv. Så skoene var på hele tiden og bena ble satt igang på ikke bare vi voksne å barna, men til å med på min datter også. De små bena hennes trippet søtt avgårde rundt og smilet var stort hele tiden. Utrolig kjekt å se så glad hun var ettersom det ble utrolig lite søvn. 

Vi var en god stund å så på dyrene, noe vi alle likte kjempe godt. Mina Adeline blir helt i hundre når hun ser dyr, og vi kunne stå over litt lengre tid å bare se på et dyr. Det var egnetlig jeg som ønsket å gå videre, enn at hun viste at hun var ferdig å se på det ene dyret, før vi egentlig kunne gå videre til det neste dyret. Alle dyrene var like spennende og hun hoppet i fanget mitt å kom med de herligste muntre tonene sine. Hun er virkelig helt fantastisk!

// En liten prinsesse som er opptatt med å se på apekattene //

// Adeline og hennes momma storkoser seg med å se på dyrene // 

Mina Adeline storkoste seg med å være med hennes momma rundt litt å se på endel dyr. Det var utrolig kjekt å se så glad hun ble av alle de forskellige dyre som vi så på. Og både Mina Adeline og hennes momma koste seg kjempe masse hele tiden, mens de gikk rundt å så på nye dyr. 

// Meg og Martine //

// Mamma (Bente), Martine & Mina Adeline (i vognen og sover en liten lur) //

// Mina Adeline i vognen, meg og min fantastiske mamma //

// Mamma og Martine stor koser seg i stallen på KuToppen //

I mens Mina Adeline hadde en liten sove pause, benyttet Martine anledningen til å leke litt på lekeplassen før vi tuslet videre for å se på flere kjekke plasser i dyreparken.

Da vi gikk rundt og så på forskellige plasser i dyreparken, kom vi plutselig over en liten fårestilling som de holdt på med i kjuttaviga. Mina Adeline fikk nemlig se kaptein sabeltan for første gang. Hun var helt i hundre, og ble faktisk ikke redd han. Hun satt godt plasert på skuldrene til hennes momma, da di song å så på det lille showet som de hadde. Det var veldig kjekt å se at det var små fårestillinger rundt forbi i dyreparken som vi kunne stoppe å se. Tror vi alle likt de små fårestillingene like godt, for smilet var stort rundt munnen til oss alle.

// 3 generasjoner koser seg og humøret er på topp i dyreparken //

Tømmerrenna i dyreparken var virkelig morsomt. Både små å store koste seg masse med å ta denne. Det var første gangen meg og min mamma tok den, og jeg er overbevist om at hele dyreparken hørte oss etter sånn som vi skrek da den for ned over bakkene i en susende fart. Men etter en gang var vi bitt av basillen, og flere ganger tok vi den. Det var så morsomt å kjekt. Jeg forstår godt at mange barn og voksne liker tømmerrenna, for det gjør virkelig jeg også nå!

Som dere ser har vi hatt det utrolig gøy i dyreparken og det var virkelig sommerens høydepunkt med tur. Jeg hadde egnetlig tenkt å reise på en lengre feire med min datter i år, men siden vi nå holder på skal flytte synes jeg at dyreparken og dette showet som vi har vert på nå i helgen, var en likte så god ferie og opplevelse i sommer. Det er ikke alltid lengden på ferien og turen som enn tar, så har noe å si, men opplevelsenne og gleden bak det enn finner på. 

Vi alle er iallefall utrolig fornøyd med helgen, og det er virkelig minner for livet og den beste turen og ferien jeg har hatt på det jeg kan huske. 

Som nevnt ovenfor har vi også vert på “Sommer i dyreparken” to dager på rad. Vi fikk møte flere kjendiser og vi fikk tatt masse bilder. 
Jeg kommer til å skrive om det i eget innlegg om kort tid. Så følg med, for det var virkelig opplevelser og spennende ting som skjedde der, som ikke alle små barn har fått opplevd så tidlig i livet sitt. 

Håper dere alle har hatt en strålende helg og kost dere masse. 

Hva har du gjort i helgen?
Har du vert på en liten ferie allerede i sommer?
Var du på sommer i dyreparken showet?