// repost // 
Er det ikke bra nokk å bare være oss selv eller må vi opp følge noen krav for å være et godt forbilde for våres barn eller kommende barn?
Glamor modell, naken modell, topp blogger, super god jobb, nav, rik, uteligger, tigger, lang og god utdanning, osv! Ja alle kategorier som oss mennesker kan gå under. Allerede tror jeg dere har kommet over på tanken med noen av kategorier som ikke er nevnt ovenfor. Men stopp opp! Ikke belast hjernen din med de tankene.
Har det seg sånn at alt vi mennesker gjør, om det er jobb eller hverdag, utseende eller fortiden, så skal vi måtte bli dømt av andre når den dagen kommer at vi har fått et barn eller skal ha et barn? Eller at vi skal bli dømt skjenerelt? Er det et krav om hvordan vi må oppføre oss for at vi ikke skal bli dømt av andre om vi er et godt forbilde for våre barn eller kommende barn? Er det ikke bra nokk at vi er oss selv og står for det vi velger å gjøre ut ifra våres hverdag og våres liv. Skal det ha så mye å si om vi er et godt forbilde eller ikke?
Jeg hører og ser ofte at mødre blir ofte dømt for hvordan de ser ut (tatoveringer, piercinger, klesstil, osv), hvilken jobb de har, og hvordan fortiden deres er. Ja rett å slett alt! Vi mennesker er de verste med å kritisere andre og dømme andre, om vi kjenner de eller ikke så dømmer vi hele tiden. Etter jeg selv ble mamma har jeg lagt veldig merke til at mødre blir ofte kritisert og får høre ?du burde sjemmest? ?du er ikke noe godt forbilde for ditt barn, når du holder på sånn? ?hvordan kan du gjøre sånn når du har et barn? ?du skal liksom være en mor?, osv. Dette er bare litt av hva jeg har sett at noen mødre får høre. Hva gjør at andre skal ha rett på å komme å dømme andre mødre og mennesker sånn så det?! Mye skjer i hode og mod kroppen, ja hele livet når enn blir gravid og får et barn. Hvilken jobb enn er i eller livs situasjon har ikke andre mennesker noe med, og det gir dem heller ikke noe mer rett på å dømme de på om de er et godt forbilde eller ikke. Alle har jo et valg om når de har fått et barn, men det stilles større krav til en mor enn en far. Det er mødre som går igjennom en graviditet og fødsel, forandringer i kroppen, ja alt som følger med. Det er mødre som enn hører mest om som er alene med et barn og skal forsørge det. Å det er mest mødre som enn hører blir kritisert. Hvor er faren oppi alt? Har det ikke noe å si om at begge foreldrene skal være et godt forbilde hvis enn absolutt skal utale seg om det istedenfor å bare rakke ned på mødrene? Jeg har intrykk av at det er mødrene som blir lagt vekt på, hva fedrene velger å gjøre og bruker sin hverdag på bryr ikke andre seg om. Om han velger bort sitt barn, er en far men ikke stiller opp for sitt barn, ikke står annsvarlig i barnet liv, jobber hele dagen og ikke er hjemme med barnet, har en utfordrerne fortid, er utro, velger bort sitt barn pga penger, osv. Ja alt, enn kan tenke seg. Fedrene har også sine ting og valg som skjer men som ingen tar hensyn til, de henger seg bare opp i hva mødrene gjør og er. Er det bare mødre som skal få hele overhalingen med å bli dømt over om de er et godt forbilde for sine barn eller ikke? Og er det virkelig rett å dømme andre uten å kjenne de, eller å hvite hele historien? Kan enn ikke bare stille seg nøytral å snakke for seg selv før en skal bruke tiden sin på å snakke og dømme andre og bestemme om de er et godt forbilde for sine barn eller ikke!
Foreldre har en viktig oppgave, nemlig og oppdra barna sine og alt som det innebærer og være foreldre. Selvfølgelig er det viktig og tenke igjennom hva enn gjør i hverdagen og hvordan enn fremstiller seg og oppfører seg over for sine barn. Barna ser opp til sine foreldre og de er det viktigste de har i livet. Alt foreldrene gjør, preger barna. Barna tar ofte opp hva foreldrene gjør og tar etter dem. Hvilken verdier og valg enn tar i hverdagen påvirker selvfølgelig barna uansett hvordan enn snur og vender på det. Men det er ikke alt andre rundt vet om hva som er grunnlaget og tanken bak alle valgene som skjer i andre sitt liv. Enn vet ikke hvordan foreldre og andre gjør for å skåne sine barn. Enn kan fremlegge seg på en måte men realiteten kan være en helt annen en hva andre oppfatter og tror. Hvilken jobb, karriere, livssituasjon enn er i så har det som regel sine grunner. Det trenger ikke å bety at barnet blir rammet av det å det trenger ikke å gi andre rett til å dømme om hvilke forbilde enn er. Hvordan enn kler seg, ser ut, sminker seg, har tatoveringer, jobb, osv er det et uterlig bilde enn hva som er inni hver enkelt person. Jeg trodde det innvendige og personligheten var det som talt mest! Det er de som skinner igjennom med hvordan en person er å det er de som utgjør om forbildet er bra eller ikke. Det er hva enn gjør det til selv enn hva andre mener at enn gjør det til.
Det å også dømme andre om de har tatt operasjoner, bryst operasjon, mage operasjon, fikser på kroppen sin her å der. Om enn bruker merker klær eller ikke på både seg selv og barna. Om enn har utdanning eller om enn har fått en karriere og jobb uten en utdanning. Uansett hvordan situasjonen til hver å en er, betyr det ikke at andre har mer rett på å dømme å si om enn er et godt forbilde eller ikke. Hvordan folk ser ut å fikser på seg selv, eller uansett så har ikke det noe med personligheten og det indre hos hver å enkelt. Det har noe med det ytre. Betyr det at det er de ytre som skal avgjøre om enn er et godt forbilde eller ikke? Er det ikke personligheten som former oss og preger oss i hverdagen over for hvordan vi er å fremstiller oss?
Uansett hva og hvordan, gjør det deg til et bedre forbilde enn andre med å dømme? Er det ikke det innerste som teler mest? det er som matte. Legg to og to sammen å hva får enn da? Jo i dette tilfelle, våres egne synspunkter og meninger. Bedre sakt, tenk over hva du selv ønsker i livet og hvordan du selv ønsker å være som forbilde over for andre og barna dine, istedenfor å utrykke og dømme andre etter om de er et godt forbilde eller ikke. Er det virkelig krav til hvordan et godt forbilde skal være? Er det virkelig en fasit på det ettersom så mange blir dømt av andre uten at de har grunnlag til å gjøre det? Gjør det deg, ja du som sitter å leser til en bedre person ved å dømme andre på denne måten? Jeg vil høre deres tanker og meninger rundt dette! Men husk! Det er mye enn ikke ser og vet rundt andre sitt liv og hverdag!
