SOMMERLEK TIPS

Sommeren nermer seg med stormskritt, temperaturen har allerede meldt sin annkomst i større deler av norge. Tiden nermer seg for at klargjøring til lek og morro for de herlige barna våres, noe som må planlegges og kjøpes inn hos de fleste. Ingenting er som en morsom sommer med lek og morro. Noen av oss voksne liker og ligge og slappe av, sole oss og høre på sommerens vakreste natur lyder. Sjøen som suser, barna som ler, plasker som kommer ifra havet og fuglene sin vakre melodi. 

Nå som sommeren nermer seg og det er min første sommer med Mina Adeline, har jeg begynt å se meg rundt etter noen morsomme leker til hun. Nå når jeg har sett rundt etter ute leker, har jeg lagt litt vekt på noe som vi begge kan leke med og noe som hun kan leke med alene så jeg kan få litt tid til å slappe av i solen. 

Jeg har derfor den store gleden av å tipse dere om noen av de utelekene som virkelig har falt i smak hos meg!

Siden Mina Adeline blir 1 år i sommer, har jeg sett litt på noen leker som enn bør være 1 år for å bruke å noen som hun kan bruke skjennerelt også. Med tanke på at jeg har sett litt på noen leker som hun bør være 1 år for å bruke, kommer litt ann på utviklingen (ettersom den er forskjellig ifra barn til barn). Så med tanke på dette har jeg somsakt sett litt på leker til sommeren som hun kan være interesangt for hun ettersom hun stadig utvikler seg mer å mer. 

Utelekene som jeg har plukket ut her for å vise dere er uteleker ifra jollyroom.no. De har mye forskjellig til både gutt og jente i forskjellige alder. Jeg liker utrolig godt det jollyroom.no har av produkter og er veldig fornøyd med hvor kort leveringstid det er og produktene de har. 


Er du på utkikk etter uteleker til barne ditt eller ønsker å kjøpe uteleker til noen som har bursdag snart? Da vil jeg anbefale dere alle om å ta en titt innom jollyroom.no sitt store utvalg av uteleker. 
For å komme direkte til uteleker hos jollyroom.no klikk –> HER! 

Det er friske, herlige farger på lekene og det er et godt utvalgt til både gutter og jenter i forskellige alder! 


// Dette blogginnlegget er skrevet i sammarbeid med jollyroom.no //

 

 

VERDENS TØFFESTE JOBB

Er du på leting etter ny jobb eller ønsker to jobber? SE HER!

Du trenger ingen utdanning men du må være fleksibel! Du må kunne jobbe 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Du må kunne jobbe dag å natt og ikke minst helligdager. Dette er en jobb der du ikke får betalt, ja du jobber gratis!

Det er ingen fagbrev innen denne jobben, men det er et pluss om du kan dette: Våkne til faste tider, være rutinert, matlaging, husarbeid, servitør, lærer, sykepleier, dommer, sikkerhets vakt, fotograf, planlegger for tilstelninger, og at du kan skremme bort skumle ting!

Ønsker du denne jobben så inngår det i kontrakten at du aldri kan slutte i jobben, og jobber livet ut!

Er du klar for denne jobben og ønsker å søke denne stillingen?

Mest sannsynlig tenker du over at denne jobben er ingen reel jobb. Du tenker nokk mest sannsynlig at det er bare oppskrytt og idioti, men nei! Det er virkelighet! Denne jobben som jeg har beskrevet som en ledig stilling ovenfor er virkelig en jobb som utrolig mange har!

Vet du hvem som har denne jobben?
Din mamma! Alle mødre rundt i verden har denne jobben.

Flere mennesker og yngre folk tenker ikke over det, men mange ønsker seg et barn. Kanskje du er en av de som ønsker seg barn men ikke har tenkt over det på den måten enn virkelig burde og tenke over hva det faktisk innebærer. Kanskje du er en av de som ikke respektere din egen mor eller andre mødre på den måten du egentlig burde? Kanskje du er en av de som har lett for å si til din mor eller andre mødre ?Du er BARE en mamma?, ?Du er så urettferdig?, ?Jeg hater deg?, ?Kan du bare stikke og la meg være i ferd!?, osv. Alt du kan tenke deg av negative ord og setninger som kommer ut av en ungdom sin munn til sin mamma eller andre mødre.

Du tenker ikke over det på de måtene enn faktisk burde. Du tenker ikke over hvor mye din mor har gjort for deg i alle år og at hadde det ikke vert for din mor så hadde du ikke vert født. Du hadde ikke hatt den tryggheten å gå til, som skal godta det meste som kommer ut av din munn men som til syvende og sist holde rundt deg å være der for deg uansett. 

Det en mor gjør blir ikke satt pris på den måten det ofte burde, og en tenker ikke over hvor mye en mor og din mor faktisk gjør for deg. Hadde det ikke vert for hun, hadde du ikke vert i denne verden og du hadde ikke vert den du er!  

Har du lett for å si ?Du er BARE en mamma?! Da burde du kanskje tenke over dette litt!

Jeg er en mamma, og jeg er stolt av det! Om du vil si at jeg er BARE en mamma, så husk å tenke over det som mødre gjør, den jobben de har resten av sitt liv. De kan ikke slutte i jobben sin og de kan ikke legge seg ned en dag og si ?Jeg orker ikke mer?! Det at jeg er en mamma gjør meg blant annet til en alarm klokke, kokk, hushjelp, servitør, lærer, sykepleier, veileder, handyman, sikkerhets vakt, fotograf, rådgiver, anlednings planlegger, frisør og jeg skremmer bort skumle spøkelser. 

Jeg får ikke betalt eller fri på helligdager, når jeg er syk eller fri dager skjener elt. Jeg jobber både dag og natt og er tilgjengelig 24/7 for resten av mitt liv! 

Dette er det som er å BARE VÆRE EN MAMMA! For andre kan jeg bety lite, men jeg er alt for noen. Jeg er alt for mitt barn!


Personlig har jeg ikke noe sans for de som uttaler seg nedverdigende over for mødre, ikke respekterer mødrene eller sin egen mor. Ikke takker i slutten av dagen til sin mor over hvilken jobb hun faktisk gjør og har gjort. Ja, jeg er en mamma men jeg er også i den situasjonen med at jeg er alene mamma til min datter! Jeg er stolt av at jeg er mamma og jeg er stolt over at jeg klare det å være alene mor så bra at enn skulle trodd jeg ikke hadde gjort noe annet i mitt liv!

 

Tenk over dette før du uttaler deg nedverdigende over for din mor og andre mødre, sett pris på de og vis at du faktisk gir noe tilbake for alt de har gjort frivillig for deg. Og husk, vi mødre får ikke betalt, men betalingen er nokk med å bare få høre at barne våres er glad i oss, eller å se barne våres glad og smilende. 
 

For en liten stund siden delte mennesker på facebook rundt en film der en bedrift hadde laget til en falsk jobb stilling som søkte etter mennesker. Der de hadde i baktanke rundt hva det innebærer og være en mamma, der de ønsket å se hvor mange som faktisk kom til å søke på denne stillingen. De fikk overraskende inne søknadder og det ble et intervju over skype. Dette har blitt filmet somsakt, og filmen kan dere ser rett under her. Den har jeg funnet nå igjen på youtube, og synes den er en film så får de fleste til å tenke over hva det innebærer å være en mor. 
Ta en titt på filmen, å se hvilken tanker du får etter å ha sett den. 

– Hva tenker du etter du har lest dette og sett filmen?
– Setter du pris på din mor og viser det?
– Fikk dette deg til å tenke over dette på en litt annen måte?

KJØP DEG PERFEKT!

Er du fornøyd med kroppen din? Det er det nokk få som er. Blant annet jeg! Jeg er stolt av kroppen min som har båret frem et barn og født et barn, men ja jeg har ting jeg ønsker å fikse på. Hvorfor skal jeg gå rundt i hverdagen å være plaget av min egen kropp når jeg kan gjøre noe med det? Ikke alt kan trenes bort, og ikke alt kan du fikse helt selv. Av å til trenger du litt hjelp av noen som jobber med akkurat dette.

Kjærer kirurger, dere blir ikke arbeids ledige med det første!
Bedre sakt, kirurger er ment for å brukes! Når du ikke kan gjøre noe med det selv, spar opp penger å problemet er løst. Ja du må jo selvfølgelig kvitte deg med de pengene da, men hvem gjør vell ikke det når det er noe de virkelig ønsker å fikse på?!

 

Penger koster det, å billig er det ikke.
Det er ikke som å gå på europris å si, jeg ønsker meg større bryster, mindre lår, større rumpe, tynnere armer, større lår eller mindre mage og får en totalt pris på kr 2,50,- NEI! Dette koster, men for de som virkelig trenger å gjøre det for at hverdagen skal bli lettere betaler for dette uten å stå med en gapende munn ned i bakken, over at det ikke er noe europris eller Nille priser. Bedre sakt, du får hva du betaler for!

 

Som jeg tidligere har nevnt har jeg hatt store plager med brystene mine over lengre tid. Hvert fall godt over 1 år har jeg fått med smerter pga sår som er under brystene mine. Som jeg har skrevet og forklart i et tidligere innlegg på bloggen så skyldes dette at det ble så utrolig store forandringer på kroppen min da jeg ble gravid. De faste brystene som en gang satt på ?rett? plass, har nå blitt som om jeg skulle være 50 år! Jeg sier ikke at alle som er 50 år eller eldre har bryster som ikke står på ?rett? plass. Men når du tenker det at du har noen bryster som har en ok størrelse som plutselig blir en sprett ball som bare faller men mister spretten, ja da er det plutselig blitt en slapp vann ballong med vannet nederst!

Heisekran søkes til bruk 24/7!
Etter et utfordrende og tøft svangerskap der kroppen fikk sine tydelige forandringer som ente opp med å gi meg smerter er det for meg naturlig at jeg ønsker å gå å kjøpe meg de ønskene for min kropp som jeg føler behov for! Det vil si at ja jeg skal gå å kjøpe nye bryster for å si det på den måten. Jeg skal legge meg under kniven å la de plassere brystene mine på ?rett? plass. Vann ballongene skal bli til luft ballonger som er på rett plass, eller om du vil sammenligne de med mandariner, vannmeloner, så gjør gjerne det. Det er opp til hver enkelt hvilken sammenligning de ønsker å bruke.

INGEN DÅRLIG MOR! IKKE ET DÅRLIG FORBILDE!
Mye snakk har det vert rundt i blogg verden ang vi mødre som legger oss under kniven og passer godt på at kirurgene ikke blir arbeidsledige. Men det mange ikke tenker over er at vi er gode mennesker og like mennesker som alle andre uansett om vi velger å gjøre dette. Ettersom det er tydeligvis endel mødre som står frem og velger å gjøre forandringer med kroppen har kanskje en grunn! Vi har båret frem et barn i 9 måneder, ja noen har fått barne før termin og ikke gått i fult 9 måneder, men det spiller da ingen rolle! Vi har født barnet og kroppen har hatt en utrolig stor påkjenning der mange får store og noen får mindre forandringer. Noen får større plager enn andre med disse kropps forandringene og derfor velger å gjøre noe med det. Men vi er virkelig ikke noe dårligere forbilde eller mødre av den grunn!

 

Det er ikke hva vi gjør med kroppen våres som skal dømmes, men det er våres væremåte og personlighet som har noe å si! Andre har ikke rett til å dømme andre i det hele tatt, og ingen er feilfrie. Så synes andre mennesker burde feie for sin egen dørmatte før de prøver å feie for andre sin!

 

Jeg kommer aldri til å oppfordre min datter til å operere kroppen sin men jeg kommer heller aldri til å nekte hun når hun blir stor å kan ta valg over sin kropp. Jeg kommer til å være åpen med hun hvis hun lurer på hvorfor jeg har valgt å operere men jeg kommer også til å være like ærlig med hun om hva som er grunnen for at jeg gjorde det, alså de store forandringene etter graviditeten som ente opp med blant annet sår og smerter under brystene mine.

 

Jeg er på ingen måte noe dårlig forbilde eller noe pga dette valget og jeg står for det! Jeg ønsker ikke å gå rundt med smerter bare fordi noen mener at det er til å synke lavt å operere kroppen sin og mener at enn blir et dårlig forbilde når enn er mor og velger å operere kroppen. Jeg lever ikke etter andre og andres meninger, jeg er voksen person som tar egne valg og er like mye den samme som både før og etter enn har vert hos kirurg. Jeg er like mye en god mor og et godt forbilde. Det har noe med helheten og gjøre og ikke spesifikk en ting. 

 

Så de som ikke liker det eller har noe negativt å si om det, kan spare seg for det. Jeg står for det jeg gjør, å jeg har ikke planer om å gjøre kirurgene arbeidsledige med det første! 

Ha en strålende helg alle sammen.

VIDEO – Up and go

Hvor blir tiden av? Mina Adeline har allerede blitt rett over 9 mnd nå, tiden flyr og hun utvikler seg og vokser kjempe fort synes jeg! Normalt er det jo men enn legger ekstra godt merke til det når enn er blitt mamma selv. Ikke bare vokser hun ut av klær og inn i ny størrelse som bare varer en kort periode før det er over i en ny størrelse, men hun vokser også ut av bleie størrelsenne og inn i nye størrelser i bleier.

I starten av var det premature bleier som hun brukte, ja bleier som de ikke hadde i vanlige matvare butikker men på apotek! De på matvare butikker ble for store for hun, uansett om de va utrolig små å egentlig skulle passe til hun. Det gikk litt lengre tid før hun vokste ut av premature bleier og begynte på de “vanlige” bleiene som de selger på matvare butikker. Nå har hun gått “graden” igjennom bleie størrelsenne og allerede er hun nå oppe 4er bleier. Jeg er helt sjokert over hvor stor den lille jenta mi har blitt. Og ikke minst hvor aktiv og raskt hun nå er rundt på gulvet. Alt skal sjekkes ut og før du aner det, er hun på en ny plass og utforsker å finner på de mest gøyale tingene jeg aldri har opplevd før. Selv lærer jeg hele tiden sammen med hun, og jeg vil vell egnetlig si at vi lærer av hverandre hele tiden. 

Takknemlig er jeg for at det er sånn at enn går gravid, føder barnet, og oppdrar det og er rundt det hele tiden ifra starten av og hele livet. For hadde jeg plutselig fått et barn i armene mine som førstegangs mor og ikke hatt de tidene som enn har før det f.eks er 2 år. Så hadde jeg følt meg hjelpes løs med å plutselig skulle hvite hvordan jeg skulle håndtere situasjoner osv. Ting og situasjoner nå med Mina Adeline er ikke det samme som når hun var mindre. Da var det ingen meninger og aktivitet som tok over i kroppen hennes, men hun var lett å ha med å gjøre. Nå når hun har blitt eldre og ja allerede blitt 9 mnd, så er det aktivitet og bevegelser hele tiden (utenom når hun sover). Ellers er armer, ben og hele kroppen i aktivitet iløpet av dagene.

Jeg merker det veldig god på en ting som er en hverdags ting som jeg har nå gjort i over 9 mnd, hver eneste dag og natt. Nemlig å skifte bleier på hun. Da hun var mindre lå hun stille og fint på stelle bordet, men nå! Haha, ja nå er det et kapittel for seg selv. Å ligge stille er noe som hun er helt ukjent for hun nå, eller bedre sakt noen hun ikke liker og dermed ikke ønsker å ligge stille. Hun ligger på stellematten men å ligge på ryggen er en kjedelig ting. Derfor er både armer og ben i full aktivitet og hun ønsker hele tiden å snu seg rundt på magen. Mange som kjenner seg igjen med denne situasjonen med barnet sitt? hehe, der tror jeg! Det å ta på en bleie da og få festet den på begge sider, der den sitte fint på er en prøvelse og morsomt hver gang. Det er nesten som en konkurranse oss to i mellom hver gang, men begge to kommer ut som vinnere 🙂

I går var første dagen der jeg så at det faktisk er 4er bleier i up and go (libero bleier). Jeg var rask med å ønske å prøve disse ut nå som hun er så aktiv og ikke liker å ligge stille på stellebordet. Jeg tenkte dette var nokk noen spennende bleier som jeg slipper å feste i begge sider, men kan heller bare ta de på som en truse. Geniale var de og både jeg og Mina Adeline er super fornøyde! Raskt å skifte bleier og jeg trenger ikke å stresse med å måtte feste de på hver sin side. Hun kan slippe å måtte ligge på ryggen hele tiden når jeg skal ta de på og kan heller stå. Når hun skal bade slipper hun å ligge på ryggen når jeg skal ta den av og etter badeti slipper hun å ligge når jeg skal ta den på. Ja jeg synes rett å slett de er helt geniale og er virkelig fornøyd!

Mange har nokk delte meninger om disse bleiene og selvfølgelig er det ikke bleier som passer for alle sine ønsker. Men for meg og min datter er det helt supre!

Jeg valgte å filme hun i sin nye bleie type i går når hun hadde den på for første gang, og har dermed laget til en liten film som dere kan få se.
 

Som dere ser, så er det ikke bare er det jeg som er kjempe fornøyd med den nye typen bleier. Mina Adeline er også kjempe fornøyd å kan bevege seg kjempe fint uten at det plager hun på noen måter. Klemmer gjør de heller ikke å hun har til nå ikke hatt noen plager av de, ikke at hun har brukt de så lenge. 

Håper dere likte filmen og får en kjempe fin dag videre. 

Hvilke bleier bruker du på barne ditt?

 

Easter

Påsken er nå over å besøket som har vert hos oss denne helgen, har nå reist hjem. Helgen har gått alt for fort og tiden har igjen vert fort alt for kort. Uansett hvor mye jeg skulle ønske at helgen og tiden var lengre, er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Heldigvis sitter vi alle igjen med minner for livet, og en fantastisk påske feiring å se tilbake på. Minner ble skapt og opplevelsenne av denne påsken vil for alltid være med oss alle. Både dyr og vi mennesker har kost oss, og ingen har blitt glemt. Hestene har blitt trænt, hundene har fått tur og de andre dyrene har også fått sin dose med oppmerksomhet og kos. Vi mennesker har fått gjort alt vi ønsket og mere til, men det er aldri stopp på å ønske mer tid i sammen med fantastiske venner/beste venner. Mina Adeline har fått oppmerksomhet og vært midt punktet hele tiden igjennom hele helgen. Alle har vert like mye engasjert med hun og hun har virkelig hatt det helt topp. Den første påsken hennes ble bedre enn jeg noen gang hadde fårestilt meg. Ikke hadde jeg noen forventninger, men uansett om jeg hadde hatt det, så toppet denne helgen og feiringen av påsken alt i sammen (på en positiv måte). 

På lørdag startet dagen tidlig, men lite søvn kvelden før men humøret til oss alle var på topp uansett. Smågrente trodde vi at vi kom til å bli, men overraskende nokk var det ingen som var det. Hele dagen gikk i å være ute, ettersom det var et nydelig vær som bringte frem sommer følelsen. 

Flere turer iløpet av dagen ble det, og herlig var det! Soling på tarassen i noen timer og trening av hestene ble det også. Og når ettermiddagen kom og vi hadde fått fylt opp alle sine ønsker og mye var blitt gjort var det på tide å ta ut på en litt lengre tur! Det var på tide med en grill tur i naturens vakre omgivelser og påske stemningen i vår idyllet som fikk sommerfølelsen frem. Grillmat var pakket og vognen var full av mat til oss alle, kamera og ved. Humøret var på topp og vi var klare for tur.

ikke trenger vi å reise noe avgårde for å ta ut på tur i naturens vakre omgivelser, vi kan bare gå rett utenfor å begynne å gå ettersom vi bor mitt i naturens idyll. Solen skinte og hudene sprang avgårde med oss hengende etter. Etter en liten stund kom vi frem ved en fiskehytte og der hadde vi planer om å grille. Mina Adeline sov godt i vognen sin og vi alle fant hver våres ting og gjøre. Noen tok bilder, andre grillet mat og min vakre datter sov i vognen sin. 


// Et bilde kan si mer enn turen ord! //

Bilder var tatt og hundene hadde fått lekt og badet, var det på tide med litt mat. Grillmaten var kjempe god og vi gjor det beste ut av alt! Ikke hadde vi med talerkner så vi brukte folie som vi hadde pakket maten i til talerken, noe som fungerte kjempe bra! Kniv og gaffel hadde vi med oss, men å spise med hendene var også like greit. Når enn er på tur så er enn på tur, da er det ingenting som heter å være fisefin (ikke at noen av vi er det da). Etter vi alle hadde fått spist grill maten og var gode og mette hadde også min søte lille datter også fått i seg mat og var god og mett hun også. Så da var det å pakke i sammen alt igjen å sette nesene hjem over. Deilig var det og bevege seg etter enn hadde spist så maten fikk synke ned og enn slapp og komme hjem å være overfylt med mat i kroppen. 

Hundene var trøtte og hestene var klar for å komme inn for kvelden og vi var nokk like trøtte alle i sammen, ja både mennesker og dyr! Mina Adeline fikk lagt seg for kvelden og ikke nokk med det men smart som jeg er, skulle jeg bare ligge i sengen min å høre på min datter når hun snakket og laget kose lyder til hun sovnet. Kort tid etter jeg hadde lagt meg i sengen og lå der med smilet rundt munnen ettersom ingenting er bedre enn å høre den herlige stemmen hennes snakke, så sovnet jeg også. 

Dagen etter var jeg uthvilt og klar for en ny og herlig dag. De andre hadde også sovnet tidlig og jeg hadde ikke gått glipp av noe! Solen skinte og dagen var allerede helt nydelig! Etter morgen stelle var gjort og vi alle hadde fått i oss mat, var det ut å nye været og slappe av å få litt farge på kroppen. Hestene ble også trænt og vi fikk utnyttet tiden godt før besøket skulle reise. Helgen hadde gått alt for fort og tiden hadde fløyet. Skulle virkelig ønske at de kunne være mye lengre, og at tiden og dagene kunne gått mye senere enn hva de gjor og gjør! Heldigvis sitter vi alle igjen med minner for livet og en påske som for meg var den kjekkeste påsken jeg noen gang har hatt! 

Minner for livet og fantastisk påske! Mina Adeline sin første påske ble helt perfekt!  

Hvordan var deres påske?
Hvor var du å feiret påsken?

 

MINNER OM KONKURRANSE – VINN GAVEKORT FRA FOTOKNUDSEN

Jeg ønsker å minne dere alle fantastiske lesere om konkurransen som jeg enda har på bloggen. Jeg har vert så heldig å får holde en konkurranse i sammarbeid med fotokudsen, der det er hele 2 som blir trukket ut til å vinne et gavekort hver. Det ene gavekortet er på 500 kr og det andre gavekortet er på 250 kr. Konkurransen er noe som passer for alle, så her er det ingen grunn til å la denne fantastiske muligheten til å vinne gavekort gå ifra deg. 

Det er mange flotte produkter å finne på fotoknudsen sin hjemmeside. noen av porduktene som de har er bla. 
– Fremkalling av bilder
– Forstørrelse av bilder
– Personlig fotobok
– Klær som du kan legge personlig preg på
– Pinal, sekk, lommebok, kopp, matboks, rammer, og utrolig mye mer! 
– Innbydelse
– Takke kort


 

For å delta kan dere gjøre følgende enten her på dette innlegget eller klikke dere direkte inn på konkurransen og gjøre følgende –> HER!

Det eneste du trenger er å ha facebook å gjøre følgende:

– Lik facebook siden til FotoKnudsen ( HER )
– Lik min facebook side til bloggen ( HER )  
– Del dette innlegget på din facebook vegg OFFENTLIG! (Sånn at jeg kan se at du har delt det)
– Legg igjen enn kommentar her på blggen med at du er med og har gjort følgende som står ovenfor, og legg igjen en link til hva du ønsker deg ifra FotoKnudsen. ( www.fotoknudsen.no ) 

OPS! 
Det blir skjekket at du gjør følgende som må gjøres for å være med i konkurransen! Husk også å legg igjen navn og e-mail i kommentarfeltet sånn at jeg kan kontakte deg om du er den heldige vinneren!

Vinneren blir trukket når facebook siden til bloggen min runder 650 LIKER ( Nå er det 639 LIKER ) 
 

Ønsker dere alle lykke til og en riktig god påske! 🙂 

// Denne konkurransen er i sammarbeid med FotoKnudsen.no //


 

Påske kaos er ingen kaos

Solen skinner og varmen er kommet! Langfredag er dagen men håpet om at den skal være så lang, er vel noe for seg selv. Lengre dager kunne jeg godt tenke meg, men om en dag i året har det navnet så gjør uheldigvis ikke det dagen noe lengre. Tiden flyr av gårde uansett! Dagen starter tidlig her i hus, eller jeg synes ikke det er så tidlig lengre og kvelden kommer like fort som når jeg ligger å sover om natten og det er en ny dag. 

Nå er påsken godt i gang! Mange har pyntet hjemme med koselig påske punt og egget er fylt med masse godt snop. Flere har reist på hytta å koser seg og mange er samlet med familien sin. Det er virkelig en skikkelig kose tid for mange og for oss, er det jammen meg også en herlig tid. Vi trenger ikke å pakke bilen å reise på hytta, vi kan bare se ut vinduenne så er det akuratt som om vi allerede er på en hytte med de omgivelsenne vi har. Det er fredfult og rett å slett deilig! Ingen bilen, bare ro og naturen sin vakre musikk som en hører. Trær og skog rundt oss og der er rene terapien i skogens beste omgivelser med dyr og min fantastiske datter og mamma. Ikke nokk me det, vi får nemlig besøk! 

Denne påsken skal vi nå tilbringe med min beste vennine og hennes mamma. Min beste vennine er også min barndoms vennine, og vi har holt i sammen hele tiden. Selvfølgelig har det jo hatt sine opp å nedturer, men vennskapet er det jeg vil si er uendelig sterkt og godt vennskap som aldri tar slutt! Krangling gjor vi når vi var små, men nå diskuterer vi å ler av hverandre sine merkelige påstander og oppfunn. Det er vell egnetlig jeg som er den litt mindre smarte av oss, men jeg har mine øyeblikk og min beste vennine/barndoms vennine som er den mest smarte av oss (vis vi skal sette oss i noen grad). Ikke at det har noe å bety! Sammen får vi det morsom og kjekt! Aldri en kjedelig tid sammen med hun. 

Siden vi har vert barndoms venniner og har et veldig spesielt og godt vennskap var det en selvfølge for meg og spørre hun om å være fadder til min datter. Noe jeg var veldig heldig med at hun ønsket. Min datter har 3 faddere og jeg er evig takknemlig og glad for de som jeg valgte til faddere med at de sa ja til det. Det er mennesker som står meg nert og som jeg stoler på over alt! 

Min bestevennine/barndoms vennine sin mamma er en utrolig god vennine av mamma, ja rett å slett hennes beste vennine. så her blir det dåbbelt opp med besvenniner! fantastisk, ja det vil nå jeg si 🙂  De var veldig mye med hverandre når jeg og bestevennina mi var små. Så vi vokste egentlig på en måte opp i sammen en liten stund. Hennes mamma er mer sånn som min mamma vil jeg si, hun er ikke en typisk mamma som til tider kan være kjedelig (mammaer rundt i norge, ikke ta det bokstavelig!) men hun er en sprudlende og fantastisk person som er med på så å si alt. Hun har masse positiv energi og er både høyt og lavt med et stort smil rundt munnen hele tiden. Hun er en fantastisk person og den gleden og postive utstrålingen hennes smitter over på oss alle. Hun er også sånn så min mamma at hun engasjerer seg i det som meg å min bestevennine liker, det er sånn at vi alle kan gjøre noe sammen og ikke bare at de setter seg på en benk ute der vi to gjør alt alene. Vi er som en samlet god vennine flokk ute i den vakre naturen som vi er omgitt av. 

Det at de kommer på besøk til oss er noe jeg ser veldig ferm til. Jeg har vist om det en liten stund, og helt sidne vi avtalte dette har jeg hatt nedtelling. Så langveis kommer de, eller ikke så veldig langveis men litt. De annkommer litt sent i kveld eller det blir jo egnetlig natt siden min beste vennine skulle på jobb i dag. Men spreke som de er velger de å kjøre turen bort til oss etter hun er ferdig på jobb. Så nå teller jeg ned på timer og minutter, og gleder meg som en liten onge på min datter sitt nivå til de kommer. Hadde jeg kunnet gjøre det like bra så hadde jeg lagt meg ned på gulvet å sparket vilt med armer å ben i vill glede for å vise hvor mye jeg gleder meg, men siden jeg ikke er så liten og kort i armer og ben så hadde jeg nokk smelt til litt inventar i forsøket. Så tror jeg bare dropper det å lar min datter ta seg av den jobben. Vell, jeg er ikke den høyeste personen men heller ikke den minste så en god blanding mitt i mellom vil nå jeg si, men for høy og lang i armer og ben til å prøve ut dette.. 

Jeg kommer til å prøve å ta litt bilder å legge ut litt av de bildene på bloggen og facebook siden til bloggen min, sånn at dere kan få muligheten til å se våres påske i helgen 🙂 oppdateringer kommer det også! 🙂 

Dette er den første påsken til min datter, så er veldig kjekt å få feire påsken sammen med min og mamma sine bestevenner og at de får delta på hennes første påske. Jeg er nokk en person som gjør litt ekstra ut av ting når det er Mina Adeline sin første opplevelse, men sånn er jeg og jeg trivest med det 🙂 Ikke alle kan være like, heldigvis! 🙂

Ha en strålende flott påske alle sammen og husk å sjekk om deres langfredag blir noe lengre enn en vanlig ferdag. 

 

 

9 MÅNEDERS DAGEN – TILBAKEBLIKK

En solskins dag, en vakker dag. Tiden flyr å vi var allerede kommet til den 15.april. Det var dagen som for 9 måner siden, ble en uforglemmelig dag! Det var dagen mitt liv ble totalt forandret. Jeg ble mamma for første gang! Tankene gikk til bake til dagen jeg fødte min vakre datter, Mina Adeline. Klokken tikket og etter eksakt hver tid, kom det minner tilbake ifra den dagen med hva som skjedde eksakt det klokkeslettet. 

15.Juli.2013 var dagen jeg hadde ventet lenge på. Full av smerter og en alvårlig infeksjon som hadde preget mine siste dager i graviditeten, og som ga et resultat i at fødselen måtte settes i gang og min vakre prinsesse skulle få komme til verden 5 uker før termin. Det var en dag som jeg hadde gledet og gruet meg til. Som 21 åring og alene under et svangerskap og kommende alene mor, var det selvfølgelig forskellige følelser som var i sving inni meg. Jeg gruet og gledet meg til å få bli ferdig med svangerskapet og til å få min datter i armene etter å hatt et veldig tøft svangerskap. Det som gjor at jeg gruet meg var fødselen! Men hvem frykter ikke den? Hvem er ikke redd og engstelig når de skal igjennom en fødsel for første gang uten å vite noe om hvordan det er osv. Mange historier hadde jeg hørt, men lite brydde jeg meg om det. Jeg viste at ingen fødsler var like. 

Dårlig var jeg på navn og lettere ble det ikke når jeg var totalt påvirket av masse smertelindrende medikamenter som enn kan få når enn skal føde. Lystgasen ble min beste venn! Fantastiske folk og mamma hadde jeg rundt meg. Jeg var i trygge hender, men redselen var stor. Smertene og en utslitt kropp var det som hele tiden var der igjennom fødselen, men etter å ha gått i en liten uke med umennesklige store smerter og kynnere som sto på i over 1 time i strekk der jeg virkelig trodde jeg skulle dø! Å puste igjennom noen av kynnerenne som var før fødselen, ble en kamp. Andre rundt meg trodde fødselen var i gang, da kynnerenne sto på. Noe som viste seg at den ikke var. Tårene rant og pusten var en kamp. En fortvilet min mor sto hjelpesløs og fortvilet, uten og kunne gjøre noe. Sykepleierne prøvde og hjelpe og min tankte prøvde fortvilet og hjelpe hun også. 

Etter 1 time og litt til i en evig kamp om og komme seg igjennom denne uendelige kynneren som etter fødselen viste seg for meg å være det verste, kunne jeg endelig tørke tårene og pustet lettet ut. Jeg kom meg igjennom kynneren! Dette var bare en kynner og ikke en ekte rie, ikke en åpnings rie eller noe! redd var jeg for smertene når jeg merket hvor sterke og uendelig lange kynneren var på slytten av svangerskapet som jeg hadde.

Etter mye smerte, kynnere og søvnløse netter, ble fødselen satt i gang. Sykepleierenne og legen hadde bestemt seg for at jeg kunne ikke ligge å ha så store smerter og en sånn kamp mot kynnerenne lengre, ettersom de hadde lagt veldig merke til den uendelige kynneren som ikke ga seg før etter en time.  Det var da beskjeden kom “Vi setter i gang fødselen din!”.

Det var som sang i mine ører og et virvar av tanker og følser. Snart skulle jeg få holde min datter for første gang. Jeg skulle få se hun og få være mamma for alle første gang og for resten av mitt liv. Mye skjedde den kvelden og jeg klarte etter flere timer og endelig får noen få timer med søvn, etter flere søvnløse netter. Nokk søvn ble det ikke, men litt er bedre enn ingenting. Så fornøyd var jeg!

Dagen etter, altså den 15.juli.2013 var dagen kommet. Vannet ble tatt kl. 14.30 og riene kom i et. Små pauser og en rask fødsel til å være førstegags fødene. Smertelindring fikk jeg i fleng og en vurdering ble hele tiden gjort om jeg måtte ta keisersnitt.

noen av de tingene jeg husker veldig godt som jeg klarte og si under fødselen var “Jeg skal aldri mer ha sex”, “seriøst det er noe galt der nede (klarte jeg å si rett før min datter ble født)”, “det er ikke et barn, det er DET” var noen av de merkverdige steningenne jeg klarte å få ut av munnen min. Latter ble det for de andre rundt meg, og jeg forsto like lite uansett. Jeg ser nå tilbake på det og får meg en god latter av meg selv. Men hvem sier ikke merkelige ting når de er under en fødsel og har store smerter? Jeg husker også at jeg var veldig sinna en liten stund ettersom jeg syntes det var veldig uretferdig at vi som kvinner skal gå igjennom disse smertene og at mannfolkene ikke kjenner noen av de smertene, men glad er jeg for at jeg fikk kjenne på de smertene og få den opplevelsen som enn får under en fødsel. Jeg tenkte med meg selv at det viser hvor sterk vi kvinner egentlig er!

Hele tiden igjennom dagen tenkte jeg sånn når jeg så på klokken. Minner kom frem akuratt som det skulle vert i går. Setninger og bilder i hode kom ifra da jeg lå på sykehuset og føde stuen. De herlige menneskene som var rundt meg og min familie som kom reisende langveis ifra for å se min datter for første gang, som satt tålmodig og ventet flere timer for å vise at de var der for meg. Min kjære mamma som sto ved siden av meg å var der for meg igjennom hele fødselen og to av mine tanter som støttet meg så godt de bare kunne.

Folksomt ble de inne på den nye møteplassen, nemlig min fødestue! Etter 3 press rier på 7 min, og da klokke ble 21.15 var min nydelige datter kommet til verden. Vi var plutselig 4 generasjoner på føde stuen. Smilet gikk rundt på oss alle, og jeg var utslitt men uendelig stolt. Mye følelser var i sving men et morsinstingt som kikket inn ifra første stund! Kort tid fikk jeg holde hun før hun ble trillet bort og lagt inn på nyfødt inntensiv for premature. De måtte trille hun bort fordi de var redde for at lungene hennes skulle kolapse! Redd var jeg og raskt oppe på bena var jeg, men ikke fikk jeg låv til å gå bort til min datter før 2 timer senere. Da endelig 2 timer hadde gått kunne jeg få se min datter igjen å holde hun. Jeg var stolt, jeg var evig stolt! 

Det er somsakt akuratt som det var i går. Jeg husker det så uendelig godt, men smertene under fødselen husker jeg ikke så godt lengre. De var der men de forsvant med en gang hun var ute. Jeg husker hvordan de hadde forberett meg på at om hun ikke lagte noe lyd når hun hadde blitt født eller om hun ikke var hudfarget når hun ble født osv, så skulle jeg ikke bekymre meg. De forbrette meg på det meste og egentlig mere til. Jeg var utrolig glad for at de hadde forbrett meg på sånne ting, men heldigvis gikk alt bra. Hun var hudfarget og ikke blå/lilla. Hun lagte lyd og hun pustet. 

Hvis det er en ting jeg savner ang fødselen, så var det at jeg skulle ønske jeg ikke var så syk og at jeg fikk holde min datter på bryste mye lengre enn hva jeg fikk. Men alt skjedde for en grunn, og Mina Adeline var i trygge hender hele tiden, noe jeg også var. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan de var på sykehuset og hele oppholdet der. De passet på oss, og vi følte oss trygge og omgitt av herlige mennesker som lerte oss mye for det var på tide og rese hjem og starte det virkelige livet utenfor sykehuset, etter noen uker der.

Nå er det gått hele 9 måneder siden denne dagen, men hver gang det blir den 15. i hver måned har jeg husket tilbake på denne dagen. Jeg har husket tilbake på hvor liten hun var men samtidig hvor stor hun var, hehe. Jeg har husket tiden før fødselen på sykehuset og alt. Det er som enn går inn i sin egen verden og mimrer tilbake på noe som er den beste minne og opplevelsen jeg noen gang har hatt. Store smerter, og en alvårlig infeksjon etterfølgt av mye mer, men samtidig det beste som har skjedd meg med å få min nydelige datter. A hun var prematur og trengte litt hjelp i starten av, var jo selvfølgelig skummelt, men jeg tenker tilbake og er takkenmlig og er glad. Jeg har en sterk og frisk jente, som jeg skal få ha rundt meg resten av mitt liv! Jeg er å forblir en evig stolt mamma og føler meg som den heldiste mammaen i hele verden.

Hun har nå blitt veldig stor, utviklingen skjer og er helt nydelig og se på. Hun krabber seg frem, til siden, bak, sitter selv, snakker og sier små ord, ler, smiler, og har en kjempe god apetitt når det kommer til mat. Hun vokser og legger kjempe fint på seg osv. Ja alt er bare helt fantastisk og jeg får ikke sakt det nokk, men jeg er så stolt av hun!

Nå på 9 mnd dagen hennes var det ikke planlagt at det skulle være noe gaver eller noe, men helt tilfeldig så var jeg ferdig og sy en ugle bokse til hun og min mor (Mina Adeline sin momma) var ferdig meg et sett som. Sette besto av oslo anorakk, uggs tøffler/sko og ugle lue. Så alt passer kjempe fint sammen. Så det ble en hjemmelaget gave som hun fikk av meg og hennes momma på 9 mnd dagen. 

Solen skinte og dagen var å ble helt fantastisk. Det er rart å tenke på at tiden har gått så fort og at det bare er 3 mnd til hun er hele 1 år. Hvor blir tiden henn? hvorfor skal den fly nå, kan den ikke bare roe seg litt så dagene og tiden kan bli lengre. Jeg blir liksom aldri lei eller får nokk av hver tid, jeg vil bare den hele tiden skal vare lengre og lengre. Men det er som de sier, hver tid har sin sjarm. Det merker jeg veldig godt. Jeg gleder meg til tiden frem igjennom og til å se hvordan utviklingene blir. Det er så spennende og jeg er så glad for at jeg får oppleve dette og er så heldig og har en så snill og fantastisk datter. 

Livet mitt fikk en totalt forandring, men det er den tøffeste og mest fantastiske forandringen som jeg noen gang har fått. Jeg elsker livet som mamma og jeg elsker å være mamma til min lille solstråle, Mina Adeline <3 Å være alene mor, klarer jeg utmerket bra og jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være alene så det kan jeg ikke udtale meg om. Men jeg setter pris på hver dag og nyter det fult ut! Det gjør meg ingenting at jeg er alene mor, for jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være det. Jeg kan bestemme og gjøre alt akuratt sånn som jeg føler er rett og jeg kan ha den oppdragelsen jeg ønsker uten at noen skal blande seg inn eller at det skal bli to forskellige oppdragelser som ikke passer i sammen. Jeg kan være glad og fornøyd og opplever ingenting som er negatift i hverdagen som min datter kan bli preget av. Tøffe situasjoner er det jo som å være alene mor, men de preger ikke min datter på noe måte. Jeg skuler de helt for min datter for å skåne hun! Jeg ønsker ikke at hun skal bli preget av noe som kan være negatift, for å være negativ kommer enn ingen vei med her i livet. 

Til slutt tenkte jeg å legge ved et bilde av sette som Mina Adeline fikk på 9 mnd dagen sin og det som ble 9 mnd bildet av hun! 🙂 

Håper dere alle får en flott påske og lang fredag!
  

 

Hode på rett kjør

I den siste tiden har jeg følt meg veldig alene. Alene i en stor verden, der jeg egentlig har flere herlige og fantastiske mennesker rundt meg. De stiller opp å hjelper meg med det de kan hjelpe med. Komme med innspel og tanker rundt ting i hverdagen og livet mitt. Men til syvende og sist, er det jeg som tar beslytningene, jeg som tar valgene og bestemmer. Jeg har gått med en stor følelse av å være alene. Ingen forstår min situasjon og hendelser i livet eksakt. Mange forstår den litt, og ganske mye, men ingen forstår den helt ettersom ingen andre enn jeg lever mitt liv. 

Jeg har et fantastisk liv som jeg elsker over alt på denne jord! Aldri har jeg hatt det så bra og godt, men samtidig også tøft og utfordrende pga situasjoner og hendelser som skjer. Mye er igang og som skal skje, men samtidig er det hendelser som jeg også gleder meg til. Jeg kommer til å skrive om dem etterhvert, bedre sakt når tiden er inne for det.  

De siste dagene har jeg somsakt gått med en følese av å stå alene. tøffe valg og beslutninger, etterfølgt av situasjoner og hendelser som skjer og som kommer. Det er ikke altlid like lett å hvite hva som er rett og hva som er galt, men jeg velger å tro at jeg nå har tatt det rette valget for meg om min situasjon. Ettersom hode jobbet på spreng og tenker og følelser var det som sto på spill i hode, valgte jeg å ta meg noen dager til å prøve å sortere litt etter litt, å få hode til å jobbe mer som normalt igjen før jeg var klar for å prøve å sette litt ord på ting. 

Dagene uten blogging har gått i å være sammen med min herligste datter, Mina Adeline. Vi har vert ute og kost oss i finværet, hatt besøk, vert i stallen og kost oss og ikke minst slappet av! Det har vert herlig å det har gjort veldig godt å få de dagene til å bare koble helt av. Ikke har jeg stort vert på mail, facebook siden til bloggen eller noe. Jeg føler jeg nå har fått roet hode mitt og klarer å sette litt mer ord på ting ferm igjennom. Rett å slett få til å skrive i det hele. 

I mellomtiden når jeg har hatt disse “fri” dagene, har min herlige datter hatt 9 måneders dag. Dette ble en herlig dag, som jeg kommer til å skrive om å legge ut noen bilder. Så om dere vil lese om hennes 9 måneders dag, så kommer den ut om ikke så lenge 🙂


 

Nå er påsken igang og jeg vil derfor ønske dere alle fantastiske og herlige folk en riktig god påske!

ALENE I EN STOR VERDEN

Mange herlige mennesker står rundt meg, jeg er ikke alene. Jeg er ikke den eneste, men det følels sånn. Det føles som du er forlatt men samtidig skal vite alt. Helst skulle jeg ha levd et tidligere liv å vert full av erfaringen å visdom. Men nei, jeg er bare en jente på snart 23 år. En jente som har blitt mamma for første gang. Mange liker å trykke meg ned, eller å prøve men de vet ikke hva det vil si når enn har blitt mamma, å hvilken styrke som skuler seg bak en maske som smiler å er imøtekommende hele tiden. Den skjulte styrken som de en dag vil innse at jeg har. Kanskje de da ser at jeg er mer enn bare den lille jenta som alle tror de kan styre over. Kanskje de da ser hva jeg virkelig klarer selv, at jeg faktisk er en sterk jente og ikke en av de svake!

Situasjoner oppstår og de forsvinner, du kan sammenligne det med berg og dalbaner! Ikke kan jeg styre de selv, de kommer når andre lager de. Akkurat sånn som andre har laget berg og dalbanen. Ikke har du kontroll på når det går opp over, når det går ned over, når det svinger. Du må bare følge med igjennom turen, du har ikke noe valg når du er i den.

 Hode sviver på spreng, hva er rett og hva er galt. Det er aldri noe jeg får svar på. Ingen fasit men et liv som må leves å erfaringer som vil komme med årene. Et stort ansvar har jeg og det skal jeg ta godt vare på. Ingen kan påvirke meg til noe som helst, men av å til skulle jeg ønske jeg hadde en dobbelt gjenger av meg selv som kunne tatt over livet mitt når det blir tøft.

 Jeg føler meg alene, men samtidig er det helt absurd! Jeg er langt ifra alene, jeg har de mest fantastiske menneskene rundt meg som stiller opp å gjør så godt de bare kan. Men samtidig kan de ikke leve livet mitt, ta valg som jeg må ta, osv. Det er de bare jeg som kan. Ingen kan si til meg hva som er rett å galt, det er noe jeg må se ut ifra situasjoner og helhet. Men hele tiden er det en rød trå igjennom alt, og alt må bli tatt med når enn skal komme frem til et valg og en beslutning av en situasjon.

 Noen ganger føler jeg at folk tror de bare kan styre over meg, si hva de ønsker å stelle i stand akkurat det som passer dem. Ikke at det blir tenkt over en helhet i det og at det blir en realitet og et grunnlag som bærer på en bra forklaring. Inn puls handlinger er det vell egentlig, men inn puls eller ikke så virker det inn.

 Fortvilet øyner og tårene er borte. Ryggen er strak og hode er hevet. Bedre sakt ?masken? er på og gir meg tryggheten som jeg alltid har hatt med den tidligere. Slappe av kan jeg gjøre når jeg sover og er med min datter. Da trengs det ingen ?maske? da er alt bare en fantastisk glede og livet er perfekt. Når min datter sover, da kommer tankene. Da er det jo bare meg, jeg som må vite og finne svar. Finne løsningene og mulighetene for hvordan situasjonene skal håndteres. Ingen kan gi meg fasiten, den må leves og resultatet er det som blir en fasit ut ifra senere tid om hva som var rett eller ikke når enn ser tilbake. Delte meninger, tanker og følelser er det hos alle, ingen kan vite hva som er best for hver å en fordi ingen er like!

 Alle finnes det noe godt i, men å vise godheten over for andre kan ofte blir glemt. Huske på at vi alle er mennesker og vi er ikke feilfrie, men vi må stå for ting og hendelser og holde på våres meninger. Ja stå for den vi er som person. Vell kan jeg som alle andre, fremstille meg etter hvordan jeg ønsker for andre men enn kommer ikke langt med det uansett. Ærlighet er det som varer og sannheten kommer alltid ferm en gang uansett.

 Utfordrende dager er det iblant, men å få sette litt ord på de iblant kan hjelpe. Dette er hva jeg føler å det handler ikke om hva andre tenker å føler, dette går på mine følelser og tanker. 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top