Kategori: Min hverdag

Gratulerer med dagen alle vakre mødre! Dere er alle fantastiske og unike for deres barn og gjør en jobb som er så god at ord kan ikke beskrives. Ikke er noen av oss like, men det er de som er så fantastisk – og til syvende og slutt gjør vi alle en jobb som er viktigere enn noe annet og en jobb vi alle mødre har til felles, vi er mamma til et eller flere barn.

Barna våre er det viktigste vi eier å har og de er den store gleden i hver å en av oss sin dag. Til tross for sinne, drittbleiene, tårene, rotet, grensesettingen, prøvelsene og alt – er det så uendelig mye godhet som gjør alt fantastisk. Den kjærligheten, gleden, fremgangen år for år, utviklingen, gode klemmene, kjærligheten, stoltheten og så uendelig mye mer. Så kan nokk vi alle mødre si «jeg viste ikke hva et godt liv var før jeg fikk mitt/mine barn».

Det merker vertfall jeg! Jeg må ta meg ofte i å lure på hva jeg egentlig gjorde om dagene før jeg ble mamma. Hvordan jeg egentlig kunne ha et godt liv med masse verdier. For da jeg fikk M.A så jeg livet ifra noen nye øyne. Livet ble spesielt på en god måte. Livet ble magisk!

Nå har jeg vert mamma i 4,5 år og for noen år det har vert. Aldri har jeg lært så mye, sett noen utvikle seg så mye, på så kort tid. Aldri har tiden fått vinger å fløyet avsted. Det er bare helt utrolig hva som skjer når enn får barn. Jeg trenger ikke å være god nokk for andre, bare jeg er god nokk for mitt barn.

Så kjære mødre der ute – dere er alle unike og ingen elsker dere mer enn deres barn. Dere er de viktigste i livet for dem. Så nyt dagen deres.

…

Til dere som har deres mor i himmelen, jeg vet det må være vondt på denne dagen. Men sett dere heller ned, nyt dagen i minne om deres mor. Tenn et lys, se på bilder, mimre og gled dere over den tiden dere fikk med hun. Om det var da du var i magen hennes, årene etter du var født eller hele live ditt. Sett pris på det å ikke la dagen bli om til en stor sorg. Ingen mødre ønsker at sine barn skal sørge. Vi møter heldigvis alle igjen en dag. Det velger vertfall jeg å tro ❤

#morsdag #mamma #barn

I alle år har smilet vert på plass, jeg har vert sosial og jobber med en sosial jobb. Det som er så greit med Internett og sosiale medier er lett – jeg kan skule det indre. Jeg kan skule min redsel, tanker, usikkerhet, følelser, osv. Men det kommer et punkt i livet der det sier stopp, og brutalt sett faktisk stopper. Usikkerheten kommer frem, redselen kommer til syne, og den masken som har reddet meg visner mer å mer bort. Ønsker jeg det egentlig, ønsker jeg å lette på trykket å få det ut? Svaret er både ja og nei, men her kommer den uansett. Det er på tide og gå ut av komfortsonen min igjen. Og denne gang for min egen del! 

Folk smiler, sier hei, kjenner meg igjen og kjenner til meg. Folk snakker og viser at jeg er en person dem kjenner til, men jeg kjenner ikke til dem i det hele. De siste helgene og månedene som jeg har vert mer sosial, gått ut i den skumle verden og blitt kjent med mennesker, har jeg flere ganger blitt kjent igjen ifra sosiale medier. Ikke at det er galt på noen måte, men dem tror de kjenner meg for de kjenner den offentlige meg ifra sosiale medier, og ja det er meg men det er ikke hele meg og min hverdag – mitt liv. De kjenner en liten brøkdel av en stor helhet, og jeg kjenner ikke dem på noen som helst måte. Vell er det koselig å hyggelig når andre mennesker tar kontakt, men den siste tiden har jeg måttet gå i dybden av megselv og da kom er realitet opp som er skremmende. 

Jeg har i de fleste år gått i samme omgivelser, ergo trygge omgivelser fordi det er kjente omgivelser som jeg kjenner. Jeg har vert sosial på medier men ikke sosial i omverden. Venner har jeg, men det er venner som kjenner meg for den jeg er – de kjenner min historie og min bagasje. De kjenner den tolmodige michelle som kan være tolmodig i noen minutter og den ADHD michelle som ikke eier tolmodighet og er full av impulser og snakker ifra leveren. De kjenner den sprudlende, glade og sårbare meg, og de kjenner den usikre og redde meg. De kjenner meg for den jeg er og jeg kan slappe av fordi dem forstår meg uten å reagere. Men det som jeg virkelig ønsker er å utvide vennekretsen, bli kjent med flere mennesker, være sosial uten og være meg uten å trykke megselv ned. Men det som overrasker meg er redselen som kommer frem, redselen for å være meg, kunne bli akseptert for den jeg er. Redselen for at ADHD en og impulsen tar over, redselen for å være for mye meg – for det er alltid det som har blitt smelt tilbake på meg der mennesker sier jeg er masete, krevende, og rett å slett ikke bra nokk for den jeg er. Og vips – ja så var dem forsvunnet bort ifra mitt liv, uten at jeg ønsket. Dette har skjedd så uendelig mange ganger at jeg faktisk har blitt redd. Jeg innser at jeg er faktisk redd når jeg blir kjent med nye mennesker pga jeg er redd for når dem plutselig bare forsvinner ut av livet mitt, redd for når det negative ordene kommer, redd for å ikke bli godtatt for den jeg er. Jeg er meg men jeg er redd for å være meg, selv om jeg ikke kan være noen andre. 

Jeg trodde aldri dette var en realitet, men sannheten er at det er det. Jeg prøver så godt jeg kan å bli kjent med nye mennesker, utvide vennekretsen, men bak alt som ikke blir sakt så er det en enorm stor redsel og jeg ønsker å ta kontakt med de nye jeg blir kjent med, men samtidig er jeg redd. 

Dette er jo helt absurd spør dere meg, og ikke har jeg klart å sette ord på noe av dette tidligere, fordi jeg ikke har innsett dette før nå. Men en ting vet jeg innerst inne, det skal aldri få stoppe meg og de ekte menneskene som er ment for å være i live mitt er der og blir der, om de er påvei inn i mitt liv, allerede er der eller nye som er ment skal komme i live mitt så blir dem der hvis det er de som er ekte og gode. Vell er vell alle gode på hver sin måte, bare ikke alltid alle er gode for alle, og noen mennesker passer bedre i samme omgivelser enn andre. Jeg må bare få bort min sosiale redsel og redsel for å være en burde for andre. 

Dette er somsakt super skummelt å dele, men for å lette litt inni megselv velger jeg å gjøre det. Det hjelper jo ikke å stenge meg inni megselv. Så om du er bekjent, venn eller familie medlem eller hva enn du er i mitt liv, aldri ta dette rettet mot noen av dere. Det er ikke noe som er ment til noen, men det er indre følelser som er vanskelige for meg og som jeg ikke har klart å sette ord på før nå. Ta heller kontakt å vis at dere er der, for jeg setter pris på dere alle – det er bare min redsel som tar over iblant og redsel for at jeg skal miste noen av dere alle.

Når de 4 veggene i huset er det en ser hver dag, samme rom – samme hus – samme omgivelser.. da går enn lei etter en stund og trenger variasjon. Noen har en kropp som er frisk og en helse som er tipp topp, men når du selv som en ung person på 25 år har en syk kropp og en helse som ikke er helt optimal, blir det fort de samme 4 veggene og huset enn tilbringer mye tid i.

Jeg har alltid vert en person som trenger variasjon, en person som går fort lei samme

Omgivelser og dager som er like. Jeg har alltid trengt forandringer, utfordringer der jeg får bruke hode og kroppen min. Men når kroppen ikke har samme utholdenhet og er på samme nivå for – ja år å dag tilbake i tid, må enn være kreativ og lage sine egne variasjoner i sine faste omgivelser.

Jeg har alltid elsket interiør, men det å få leke seg med interiør og bruke sin egen fantasi og ideer har først blitt vekket mer å mer med årene. Når ME er en realitet i hverdagen byr det på begrensninger om enn ønsker eller ei, enn må til slutt bare godta og ikke jobbe imot kroppen hele tiden. Så for å gi meg selv den variasjonen og forandringen som jeg til vanlig trenger, bruker jeg fantasien og lar ideene mine fly fritt i huset. Jeg pynter, forandrer i rom i huset, finner frem gammel pynt og bytter ut. Jeg finner variasjonene i de små interiør forandringene og dekorasjon forandringene som jeg gjør. Og når det er 17.mai, jul, bursdag, osv – ja da gjør jeg litt ekstra ut av det. Rett å slett for kosen sin skyld og for å få en forandring selv å se at jeg mestrer noe annet enn bare hverdagen. Jeg finner en glede i det og synes det er viktig og finne glede i små ting i hverdagen på lik linje som det er viktig og finne glede i de store tingene også i hverdagen. Min hverdags lykke er ingen hemmelighet at den er min datter, men jeg har også funnet lykke i interiør og klarer å kose meg med det å du – til å med min datter er med meg på det iblant, og da kan det ikke bli større glede å lykke enn når hun som betyr mest for meg også synes det er spennende og kjekt! 🙂

Bildene ovenfor er ifra min Instagram konto: mammatiladeline.

Av å til skulle jeg ønske jeg kunne skru tilbake tiden. Slippe å høre negative ting om den jeg er, og til tider ikke handle på impuls. ADHD eller ikke, men hvorfor kan jeg ikke bare få være meg – være den som kan få føle seg normalt blant andre og ikke unormal.

Jeg husker godt da min mamma spurte meg for en god del år siden ang hva jeg ønsket meg til bursdagen, og da var svaret mitt klart "jeg ønsker å få føle meg normal". En liten jente som hadde et stort ønske om en slik ting til sin bursdag, er ikke noe enn hører hver dag. Fikk jeg mitt ønske oppfylt? – nei.. hvordan skulle det være mulig for dem å oppfylle mitt ønske, for ikke var det er normalt ønske heller.

Jeg fikk medisiner for ADHD en men det fikk meg ikke til å føle meg mer normal, roligere i hode å en tanke om gangen – ja.. men normal? Nei. Ikke kan noen medisiner gjøre at enn føler seg normalt, for hva er normal?

Med tidenes løp har jeg opplevd mye godt å mye vondt. Jeg har mistet venner pga min ADHD og mine impuls handlinger, og vondt har det vært. Samtidig som jeg må spørre megselv, er de det som isåfall er ekte venner. Og med tidens løp har jeg kommet frem til at ekte venner aksepterer deg for den du er og ikke dømmer og stikker pga noen bokstaver som tydeligvis "forklarer" hvem du er. For alle er unike og ingen er like – finnes det egentlig noe fasit på å være normal, eller er vi alle litt unormal og spesielle på hver vår måte?

Det vil vel tiden vise.

 

Vi smiler sammen, ler sammen, tilbringer både opp å nedturer i sammen. Vi bygger et sterkt bånd, og vi skaper minner i sammen. – Kjærlighet er det sterkeste som finnes! 

Jeg har ofte fått høre at andre der ute har reagert på at jeg som 24 åring og alene mamma, bor under samme tak som min egen mamma. Det er mange som tenker at jeg har flyttet hjem til min mamma igjen, etter å bodd i egen leilighet tidligere. Men sannheten er vell den at jeg har ikke flyttet hjem til min mamma igjen, bedre sakt så har vi valgt å være der for hverandre og har valgt å bo under samme tak for en periode. Barndomshjemmet mitt er i mine minner, det er blitt store forandringer på plassen som jeg vokste opp på, og mitt barndomshjem vil aldri være det samme med de store forandringene. Jeg har med tiden klart å komme dit hen i tankene mine at et barndomshjem vil alltid være i minnene og tankene, men det virkelige hjemmet som enn alltid hører hjemme og som alltid vil være hver enkelt sitt hjem, er der kjærligheten er. Det er mange der ute som er skilsmisse barn, og jeg er vell en av dem som ikke har klart å håndtere kanter og følelser på den beste måten, og det har jeg meg selv å takke for. Jeg stengte inne følelser, la dem på hyllen og ville rett å slett ikke tillate meg å kjenne etter på dem. Jeg tenkte veldig A4, og klarte ikke å se et større perspektiv ut av ting. Men nå som jeg har fått tid på meg så føler jeg at jeg klarer det bedre. Livet går videre, og det viktigste er at alle har det bra og er lykkelig. Jeg kan ikke si at jeg ikke har et barndomshjem, for det har jeg. Jeg har det ikke i det perspektivet at jeg kan reise “hjem” til mitt barndomshjem i fysisk tilstand, men jeg har uansett er barndomshjem. Jeg har et barndomshjem i mine tanker og minner, som jeg alltid kan reise tilbake til når jeg ønsker. Samtidig har jeg faktisk mange hjem, fordi der familien min er, er det stor kjærlighet som skaper et hjem. Jeg trenger ikke et barndomshjem som skal ha et rom klart til meg, jeg trenger faktisk familien min. Jeg trenger min mamma og min pappa, som elsker meg over alt på denne jord! Jeg trenger ikke et hus å flykte til som jeg må ha vokst opp i og tilbrakt alle mine år i, jeg trenger åpne armer ifra mine foreldre og min familie som jeg kan springe i og kjenne en varm og god kjærlighet som de gir meg. Jeg trenger en god klem og omtanke og kjærlighet ifra mine foreldre, for det er det som skaper et hjem og en trygghet. Noe jeg er heldig og får. Samtidig er jeg heldig og har to flotte foreldre som er lykkelige. De har tatt hver sin vei i livet, men samtidig er de lykkelige og de er venner. Noe som for meg betyr utrolig mye. Det som gleder meg er å se mine foreldre lykkelig og glade, noe de begge er. For er de lykkelige så er jeg lykkelig, jeg trengte bare litt tid før jeg klarte å innse det. 

Men samtidig er jeg også heldig og har kjøpt mitt eget småbruk sammen med min mamma. Det er ikke snakk om at jeg har flyttet hjem til min mamma, vi har valgt å bo sammen for en periode. Det er jeg faktisk veldig glad for, ettersom det å ha en slik støtte i hverdagen er veldig godt. Jeg vet at jeg hadde nokk enda bodd i en leilighet og ikke kunnet eie noe selv, om det ikke var for at vi var to om å kjøpe dette småbruket og to om å pusse opp, og hjelpe til. Jeg er alene mamma uansett om jeg bor sammen med min mamma, fordi det er jeg som har ansvaret og alt for min datter. Min mamma er M.A sin bestemor og hun har bestemor rollen, samtidig som hun er i hverdagen våres hver dag. Men det betyr ikke at hun har et ansvar og forpliktelser over for M.A, for hun har ikke noe annet enn en bestemor og la meg si det ligger i ordet “Beste” “mor” folle for henne. Hun er den som må delta på å forholde seg til min grensesetting, samtidig som hun også elsker å ta hun med på småturer der hun er en typisk bestemor, som barn alltid elsker å få tilbringe tid med. Bestemødre er jo alltid “snillere” enn mødrene, ettersom de ikke trenger å ha samme grensene, osv. Bare her i hus må hun forholde seg til mine valg av grenser men samtidig så er det jeg som er mammaen til M.A og har hele og fulle ansvaret, forpliktelser og gjøremål som jeg skal gjøre selv. Jeg er heldig og får hjelp uten at jeg spør, fordi M.A sin bestemor ønsker å gjøre ting sammen med M.A hun også. Så de som tror jeg er bortskjemt å ikke klarer mamma rollen selv, de tar dessverre feil. Mener ikke å skuffe dere med hva dere har valgt å tro, men sannheten er nå kommet frem ifra den rette munnen som er min munn! 

Med tanke på at jeg er heldig og bor under samme tak som min mamma, og at vi faktisk er 3 generasjoner under et tak er veldig flott. Jeg har nokk litt lettere med tanke på at jeg kan kjøre å handle og kan spørre min mamma om hun kan passe M.A imens, og jeg kan kjøre på butikken etter M.A har lagt seg om det er noe jeg har glømt å kjøpe. Men samtidig er jeg ikke den som spør hun om barnepass mye. Jeg har vert ute 3 ganger på over 3 år, og det vil si at jeg har spørt hun om barnepass disse 3 gangene. Bedre sakt, min mamma har direkte jublet når hun endelig har klart å få meg ut av huset der hun kan få sitte barnevakt for M.A. Jeg har også vert så heldig at jeg har min pappa også, som stiller opp å hjelper så godt han bare kan. Samt også hans nye familie! Jeg har aldri spurt dem om barnepass, men jeg har blitt overrasket med tlf der de har spurt meg om å få ha M.A på overnatting, slik at jeg fikk en kveld og natt med barnefri. Jeg fikk også tlf en morgen da jeg var syk, der de ønsket å få låne M.A den dagen slik at jeg kunne få slappe av og prøve å bli frisk. De gangene de har gjort dette har jeg blitt så overrasket og glad, og samtidig må jeg også legge ved at den dagen M.A var på besøk der alene og jeg var syk. Fikk jeg servert middag da de kom å leverte hun på kvelden igjen. Det kaller jeg luksus! Meg og M.A har også vert på helge besøk hos min pappa og hans nye familie. Det har vert ubeskrivelig herlig å komme seg litt bort å få en forandring, for de herlige barna som damen til pappa har, elsker å leke sammen med M.A (og M.A elsker virkelig å leke sammen med de også. Tror nesten hun ser opp til dem, for hun snakker om de hele tiden!). Jeg merker at en helg av å til borte på besøk hos min pappa gjør veldig godt. Det er koselig å få tid sammen med han og han sin nye familie som vi også har blitt en del av. Det er herlig å få la M.A leke sammen med andre barn, der jeg også får litt mer fri til å kunne bruke tid sammen med pappa. 

Jeg føler meg heldig som har to flotte foreldre som viser at dem elsker meg over alt på denne jorden. Og jeg må også legge ved at for noe tolmodige foreldre jeg har. Ikke har jeg vert den letteste over for dem, men kjærligheten er den største av alt og den har de alltid hatt til meg og jeg har hatt den til dem. Uansett hvor mye vanskelig som har dukket opp og som jeg har gjort til et stort baluba, så har dem alltid vist at de har elsket meg. Tror ikke hvem som helst hadde holdt ut og vert der når stormen hadde roet seg, men sannelig har mine foreldre klart det. Noe jeg beundrer dem for. Jeg vet jeg har mye å lære og jeg vet jeg har taklet ting på en kjip måte og som ikke har vert den mest fornuftige og beste måten, men til slutt har ting blitt bra og det er jeg evig takknemlig for. 

Jeg er glad for å se at mine foreldre er lykkelige og jeg er glad for at jeg har dem begge to veldig nær meg. Vi er 3 generasjoner under samme tak, og jeg har bare en kort kjøretur så er jeg hos min pappa. Jeg er lykkelig og er heldig! De er kjempet mange kamper for meg, noe som jeg vet ikke har vert lett for dem. Men jeg er glad for at de begge er mine foreldre, og at jeg har vert heldig og få min pappa til min pappa. At han valgte å adoptere meg når jeg var liten, har betydd mye for meg og det har gitt meg den store gaven med å få ha et pappa. Det er ikke alle barn som er så heldig og får en pappa uansett om en mann kommer inn i en mamma sin hverdag, men jeg var heldig og fikk en pappa som elsker meg for den jeg er og stiller opp for meg uansett hvilken storm som står på. Og jeg er heldig som har en mamma som har kjempet med alt hun har og grenet bod i skul for meg, da jeg var liten. Samtidig som jeg tror de begge har grenet bod inni seg i årene som har godt og i alle de kampene de har kjempet sammen med meg og med meg. Sammen har vi sannelig blitt sterke og kjærligheten er sterkere enn noe annet! 

Tusen takk mamma og pappa for at dere er mine foreldre, jeg er evig takknemlig for at dere har kjempet og stått på for meg og med meg. Beklager samtidig for at jeg ikke har alltid vert så lett, men sammen har vi klart å finne ut av ting og vi har vist for både oss selv og alle at kjærligheten er sterkere enn noe annet. Jeg elsker dere og det gjør meg lykkelig å se mine foreldre lykkelig. Dere er mitt hjem! 

 

Det er ingen hemmelighet at jeg lett kan bli revet med under samtaler, engasjere meg kanskje en liten dråpe for mye og samtidig har sterke å klare meninger. Det har blitt vist både her på bloggen og i hverdagen der de som er rundt meg av både venner, familie og kjente nokk har lagt merke til dette. Det kan være både en positiv ting og en ulempe, for når filteret ikke kommer frem alltid når det trengs kan det utvikle seg til samtaler som ikke alltid er like kjekke.

Jeg har fått dele mange tanker å meninger her med dere, og delte meninger er det alltid. Som igjen er bra det også. Det er bra vi er forskjellige å mener forskjellige ting, for det hadde vert veldig kjedelig om alle mente det samme. Vi er alle hvert individ med tanker å meninger, samtidig som noen viser den tydeligere enn andre. Det jeg har lagt merke til er at de som ikke mener det samme er raske med å skrive negative å til tider veldig usaklige kommentarer, mens de som mener det samme ofte ikke sier noe. Men slik er det bare.

Jeg har i alle år hatt sterke meninger å tanker, og jeg har tydelig vist dem. Jeg har ADHD, men samtidig er ikke det noe unnskyldning. Alle som både har ADHD og ikke har det kan ha like sterke meninger, og til tide glemme filteret.

Selv er jeg glad for at jeg er slik som jeg er å jeg har fått brukt det til noe positivt, nemlig å blant annet kunne hjelpe andre rundt meg. Det å kunne hjelpe andre er helt fantastisk å det gir en så god følelse. Jeg merker også at min datter har sterke meninger å en sterk vilje, som jeg synes er kjempe bra. Det er så viktig å ta det med seg videre i livet, men samtidig bruke det på rett måte og ikke bruke det som en negativ ting.

Jeg merker at filteret ofte blir glemt på bloggen, men filteret kommer frem når det trengs. Bare kanskje jeg noen ganger må huske å heller bli stille når jeg har talt mitt å ikke forsette å prate, for enn må til tider velge sine kamper om når det er nødvendig å kjempe for det som er riktig og når det er nødvendig å bare delta på å si sine meninger å la andre mene noe annet.

Jeg kunne skrevet så mye mer om dette, men kjenner jeg trenger å hvile hode.

Men hvordan er du? Har du sterke meninger og husker du på å finne frem filteret når det trengs?

Jeg kom over disse spørsmålene på en blogg, og så flere bloggere hadde brukt den. Så da kjører jeg på jeg også. Kanskje det er noe her du ikke var klar over? 

100 SPØRSMÅL & SVAR! 

1. Siste du drakk: Vann

 2. Siste du ringte: Mamma

 3. den siste du fikk sms fra: Ei venninne. 

 

JA ELLER NEI:

 6. Ville du hatt en med samme kjønn som kjæreste: Nei

7. Har du noen gang vært utro: Nei

 8. Har du tatt noe fra dine foreldre uten at de vet det: Nei ikke som jeg vet om, hva jeg gjorde før jeg fikk hukommelse som liten, er ikke godt å si. 

 9. Har du spist noe som er giftig: Nope, jeg tror nokk ikke det. Jeg lever i dag, så isåfall har det gått bra!

 

ENTEN ELLER:

 10. Dansing eller synging: Synging 

11. Cola eller Pepsi Max: Pepsi Max

12. Jordbær eller bringebær: Jordbær

13. Facebook eller nettby: Definitivt Facebook

 14. Svart eller hvit: Hvit

 

DETTE ÅRET:

 15. Har du fått nye venner i år: Året har ikke vart så lenge, så nei ikke som jeg kommer på (beklager om jeg har det, og skuffer noen nå)

16. Sluttet å være forelsket: Har ikke vert forelsket dette året. Kjærligheten er lagt på hylla for en stund. 

17. Ledd til du har begynt å gråte? Ja uten tvil! 

 

AKKURAT NÅ:

 18. Møtt noen som har forandret deg: Godt spørsmål, har ikke svar på det faktisk.

 19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: ja det kan jeg trykt si. 

 20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Nei, akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om. Har folk lite å gjør og ønsker å vase bort tiden på det, så vell bekomme. 

 21. Kysset noen fra din top friends liste: Nope

 

SANNHET:

 23. Hvor mange barn vil du ha?: 2 eller 3

 24. Har du kjæledyr: Jepp. Bor på et småbruk, så dyr er det nokk av her!

 25. Vil du forandre navnet ditt: Nope.

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Home sweet home.

 27. Når våknet du i dag: i 8 tiden

 

 28. Hva gjorde du midnatt igår: Så på tv

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Sommer!

 30. Sist gang du så pappan din: Sist uke

 31. Hva ville du forandra i livet ditt: Elsker livet mitt slik det er. 

32. Hva hører du på akkurat nå: Stillheten i huset

33. Har du noensinne pratet med en person som heter Victoria?: ja

34. Har du noensinne pratet med en person som heter Carina/Karina: ja

 35. Hva går deg på nervene nå?: At jeg har mye jeg vil gjøre, men kroppen sier stopp

36. Hva er ditt virkelige navn: Xtine Michelle

37. Sivilstatus: Singel 

 38. Stjernetegn: Skytten

39. Gutt eller jente: Jente

 40. Alder: 24 

 41. Ungdomsskole: ja

 42. Videregående: ja

43. Langt eller kort hår: kort

 45. Høyde: 1.56

46. Er du betatt av noen: Nope 

48. Piercinger: jepp 

 49. Tattovering: yes

50. Høyre- eller venstrehendt: Høyre

 

VILLE DU:

 51. Kysset kjæresten til din bestevenninne: Nei! Hva slags venninne ville gjort det?

 52. Sovet alene med åpen himmel: Nei, liker best å sove i sengen på mitt eget rom

 53. Dumpet en venn framfor kjæresten: NO!

 

54. Ha sprunget naken på en fotballbane bare for å komme på tven: Nei

 55. Brukt en hel dag på shopping: Jepp

 56. Kysset en av samme kjønn: Ja et venninne kyss når jeg var full

57. Tatt på puppene/brystet til en av samme kjønn: Nei

59. Ha oppkaldt barnet ditt etter deg: Nope, men hun er oppkalt etter min oldemor. 

 60. Springet 1mil bare for å se noen du er glad i: Nei

 

AKKURAT NÅ:

 61. Spiser: Ingenting

 62. Drikker: Vann

 63. Nå skal jeg: Ut i sola

 64. Venter på: Å bli ferdig med disse spørsmålene

65. Høre på: stillheten i huset

 

FRAMTIDEN DIN:

 66. Lyst på barn: Ja vil gjerne ha et eller to barn til. 

 67. Lyst til å gifte deg: Ja en gang i fremtiden

 

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?

69. Lepper eller øyne: Øyne 

70. Kyss eller klem: Begge deler

71. Høyere eller lavere: Høyere!

72. Eldre eller yngre: Alder er bare et tall, men gjerne voksen for alderen! 

 73. Romantisk eller spontan?: Romantisk

 74. Fin mage eller fine armer: Har ikke noe å si

75. Tattovering eller piercing: Ja takk begge deler

 76. Voldsom eller forsiktig: Forsiktig

 77. Forhold eller bare lek: Forhold!

 78. Bråkmaker eller tilbakeholden: Ingen av delene, gjerne bare normalt og selg selv. 

 

HAR DU NOENSINNE:

79. Kysset en fremmed: Nei

 80. Drukket sterk alkohol: Nei

 81. Mista brillene/linsene: Ja linser.

 82. **** på første date: NEI

 83. Knust noens hjerte: Det vet jeg ikke?

 84. Fått ditt eget hjerte knust: Ja

 85. Blitt arrestert: Nei 

 86. Takket nei til en invitasjon til date: Nei, har bare vert på en date. 

 87. Grått når noen har dødd: Ja

 88. Likt en venn som er gutt: Ja

 

TROR DU PÅ:

 89. Deg selv: Ja 

 90. Mirakler: Ja

 91. Engler: Ja

 92. Himmelen: Ja

93. Nissen: Du tuller nå? xD 

 94. Kyssing på første date: Nei.

 95. Kjærlighet ved første blikk: Ja

 

SVAR HELT ÆRLIG:

 96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå: Ja

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Nei

 98. Tror du det er mulig å være trofast for alltid: Ja

 99. Hva er de tingene du ikke kan leve uten?: Min datter, familien min og venner. 

 100. Tok du denne som 100 sannheter?: Ja

God mandags morgen! Å for en flott start på uka. Endelig er bloggen tilbake til normalt, etter noen dager med intens jobbing og tunge dager. Det har vert skikkelig demotiverende og sårende å plutselig få sperring på bloggen, og samtidig oppleve problemer som har oppstått uten at jeg var klar over det med bloggen. Når enn jobber å legger uendelig mye arbeid ned i bloggen å deretter opplever opp til tre ganger at det oppstår problemer som kommer badust på, gjør noe med enn. Enn prøver hele tiden å gjøre alt riktig, og når det plutselig oppstår noe som enn ikke var klar over ikke var rett blir det trist. Enn føler fort at det enn gjør ikke er godt nokk å det er faktisk sårende å demotiverende. Jeg har ikke ligger på latsiden disse dagene, jeg har jobbet med flere hundre tidligere blogg innlegg, for å få bloggen tilbake til normalt. Det har krevet så uendelig mye av meg, og jeg har virkelig blitt sliten av det. Samtidig har jeg fått kjenne på hvor mye bloggen betyr for meg, hvor mye jeg trenger den å hvilken fortvilelse det har gitt av å føle at den forsvant noen dager. Det fikk meg til å tenke på andre måter å innse mer enn jeg hadde trodd. Bloggen er ikke bare en hobby, det er også en jobb!

Jeg jobber også med et spennende innlegg med en film av et sponset produkt og en giveaway som også vil komme ut så fort det er klart. Når dette med bloggen skjedde ble uheldigvis det satt ufrivillig litt på vent, men det kommer! Det å ha slike innlegg som venter på å komme ut, kan fort skape litt vanskeligheter. Men Halo, i’m back!

Nå er det en ny uke, og det var en flott start på uken med å få bloggen tilbake til normalt. Jeg føler jeg går litt på tå innen blogg verdenen for øyeblikket, men har ingen grunn til det.

Været denne helgen har vert fantastisk og sist uke hadde vi koselig besøk av min beste venninne som også er min barndoms venninne. Vi storkoste oss og håper virkelig at hun kommer snart tilbake på besøk! Denne uken startet med rein, men samtidig gjør det godt å se hvordan graset blir grønt og naturen blomstrer opp i friske farger.

Men for å spole litt tilbake til helgen så hadde vi besøk av Spy syken her i hus. M.A hadde Spy syken for første gang, og jeg merket tydelig at det å være mamma byr hele tiden på ny lærdom. Jeg måtte faktisk kontakte damen av min pappa for å høre om det var Spy syken eller om det var refluksen eller allergien som bydde på utfordringer igjen. Samtidig fikk jeg kjempe god forklaring og tips ang hva jeg kunne gjøre for at M.A skulle for komme deg fortest mulig. Jeg er så glad for at det finnes gode mennesker der ute som jeg er heldig og har rundt meg, slik at jeg kan få tips og hjelp når jeg blir stående som et spørsmåls tegn i mamma livet mitt. Det er i slike situasjoner jeg stadig skulle ønske at det fantes en bruks anvisning med barn, men slik er ikke livet og heldigvis lærer jeg sammen med M.A hele tiden. Aldri om jeg kommer til å bli utlært, for hele tiden er det nye ting å lære. Som igjen er veldig spennende.

Nå er M.A frisk igjen, og Spy syken kom som lyn ifra klar himmel, men forsvant igjen like fort også. Noe som jeg er utrolig glad for.

Håper dere alle får en flott uke, og endelig er jeg tilbake igjen!

God morgen alle sammen.
Hurra! For en start på uken.. Solen skinner, gradene bukker snart 10 varmegrader, og klokken tikker og går. I dag skal vi suse avgårde til Sokndal, der jeg skal få treffe og bruke litt tid sammen med en av mine beste venninner. Det er en barndoms venninne, som er en av de helt unike og gode vennene jeg noen gang har vert heldig og hatt igjennom hele tiden. Det som er litt morsomt å tenke på er at hun og hennes store søster, er de to som lærte meg å sykle uten støttehjul på sykkelen når jeg var liten. Det er så morsomt å tenke tilbake på, ettersom mamma ikke var til stede når vi var ute i gaten og syklet. Det ente med at når jeg klarte det så sprang dem og hentet mamma, og da kom den store overraskelsen! Suprice! haha, ja vi har mange morsomme øyeblikk og tenke tilbake på. Vi lekte mye førstehjelp, ladet som vi hadde skadet oss og skulle hjelpe hverandre. Egentlig en veldig viktig og smart lek, for da vet vi mer om hva vi kunne gjøre om skader oppsto. Videre var vi mye på turer sammen, og en sommer skulle vi gå å bade. Jeg satt bakpå, ettersom de var de som kunne det med å sykle med noen bak på sykkelen. Det var varmt og solen skinte, ergo vi hadde bare bade sandaler på oss. Dette ente i en situasjon som vi absolutt ikke hadde øvet på når vi lekte førstehjelp, nemlig foten min kom inn i spilene på sykkelen og skadet seg ganske godt. Jeg husker ikke hvordan dette fikset seg, men vi klarte nå dette også (jeg vil tippe med go hjelp av noen av våre foreldre. 

Haha, vi har så mange geniale historier og hendelser ifra når vi var små. Det er så morsomt å tenke tilbake på, noe jeg merker er en liten stund siden. Minner dukker opp som perler på en snor, og latteren tar virkelig over. En annen historie som er morsom å tenke tilbake på og som også hadde litt av en vending. Vi skulle sove i telt i hagen, ja ikke lengre borte enn hagen fordi jeg var den som var mørkeredd. De to var egentlig veldig modige og var ikke så redde som det jeg var. Jeg var liksom pysen av oss, mens de to var pelle (pelle og pysa, har dere vell hørt om ifra kaptein sabeltan?). Vi hadde fått hjelp til å slå opp teltet, rigget oss godt til og vert inne å spist kveldsmat. Ja vi var veldig smarte og sprang inn for alt i sammen! Jeg mener å huske at vi hadde det slik at den siste som kom til teltet måtte lukke igjen, og dette var noe som ingen av oss ville. Vi fløy i en enorm fart ned over og plutselig skjedde det. Hun ene av “pellene” skled og skadet seg veldig på foten i en av de jern pinnene som var festet ifra teltet og ned i bakken. Og dermed ble det førstehjelp situasjon som igjen vi ikke hadde øvd på, og dermed måtte mamma strå til verks og fikse dette. Og slik ble det ikke telt tur soving i hagen, men inne i huset den natten. 

Jeg kan sitte i det uendelige å tenke tilbake, le og skrive historier som vi har sammen. Det er så koselig å tenke på slike minner og hvert fall når det er noen av de koselige, litt dramatiske og kjekke minner som er morsomme. Vell hente det litt skader og slikt, men det hører til å være barn. Vi var ikke dem som var mest forsiktige og dermed fikk vi igjen for det. 

Det blir veldig koselig å få noen timer sammen med denne fantastiske jenta igjen. Og ikke nokk med det, men vi får noen timer bare oss to. Mamma har vert så snill og vil passe M.A litt slik at vi får litt tid sammen bare oss to. Tenk jeg slipper å springe etter M.A og passe på at hun ikke river ned halve leiligheten hennes. Det skal faktisk bli veldig godt. Nesten stykt av meg å si det, men føler jeg få bruke tiden bedre sammen med bare beste venninna mi, enn når M.A også er der. Da må jeg dele meg, og vell er jeg vant med det men kjenner det skal bli godt å få litt venninne tid. Når jeg har vert med hun litt, så skal vi tilbringe resten av dagen hos mine beste foreldre, M.A sine oldeforeldre. Det blir kjempe koselig! Det å være 4 generasjoner samlet er litt spesielt på en god måte. Jeg elsker å få ha slike dager, og få tilbringe tid sammen med familien og samtidig også bruke litt tid på noen av mine venner, av de få vennene jeg har. Jeg prøver å ta vare på de få men gode vennene jeg har, og jeg prøver å stille opp for dem å være der for dem. Men merker det til tider kan være vanskelig, men jeg gjør så godt jeg kan. Uten om at jeg ikke alltid klarer å ta opp tlf en når en liten jente klatrer på meg, eller når kvelden kommer hvis jeg er veldig sliten hvis dagen har vert litt hektisk. Men heldigvis er det forståelse og de få men gode vennene jeg har, de forstår dette. Det viktigste er jo at vi vet hvor vi har hverandre og at vi er der for hverandre når det virkelig gjelder, og også til tider bare kan sitte å jabbe uten noe mening med det vi jabber om. Det er faktisk koselig, og jeg er veldig glad for at vi har det slik. 

Nå flyver tiden nesten ifra meg, og jeg sitter her som et takras uten sminke og håret i strikk. Ikke et syn som er så vakkert! Men håper dere alle får en fin dag, for nå må jeg springe avsted og gjøre oss klar. Klokken går så fort, og plutselig må vi kjøre. 

Jeg har også fått filmet en liten film i fra i dag tidlig, som viser realiteten med å være alene mamma, og blogger. Det er ikke alltid så lett å få skrive når M.A er hjemme og samtidig er våken. Noe som jeg nettopp har begynt å prøve litt på, når hun leker. Men hun er rask til å komme å klatre på meg når hun ser mr.mac kommer opp.. Da vil hun e film på den, osv. Men heldigvis fant vi en balanse gang i dag, og møttes på halv veien.