God morgen alle sammen.
Hurra! For en start på uken.. Solen skinner, gradene bukker snart 10 varmegrader, og klokken tikker og går. I dag skal vi suse avgårde til Sokndal, der jeg skal få treffe og bruke litt tid sammen med en av mine beste venninner. Det er en barndoms venninne, som er en av de helt unike og gode vennene jeg noen gang har vert heldig og hatt igjennom hele tiden. Det som er litt morsomt å tenke på er at hun og hennes store søster, er de to som lærte meg å sykle uten støttehjul på sykkelen når jeg var liten. Det er så morsomt å tenke tilbake på, ettersom mamma ikke var til stede når vi var ute i gaten og syklet. Det ente med at når jeg klarte det så sprang dem og hentet mamma, og da kom den store overraskelsen! Suprice! haha, ja vi har mange morsomme øyeblikk og tenke tilbake på. Vi lekte mye førstehjelp, ladet som vi hadde skadet oss og skulle hjelpe hverandre. Egentlig en veldig viktig og smart lek, for da vet vi mer om hva vi kunne gjøre om skader oppsto. Videre var vi mye på turer sammen, og en sommer skulle vi gå å bade. Jeg satt bakpå, ettersom de var de som kunne det med å sykle med noen bak på sykkelen. Det var varmt og solen skinte, ergo vi hadde bare bade sandaler på oss. Dette ente i en situasjon som vi absolutt ikke hadde øvet på når vi lekte førstehjelp, nemlig foten min kom inn i spilene på sykkelen og skadet seg ganske godt. Jeg husker ikke hvordan dette fikset seg, men vi klarte nå dette også (jeg vil tippe med go hjelp av noen av våre foreldre.
Haha, vi har så mange geniale historier og hendelser ifra når vi var små. Det er så morsomt å tenke tilbake på, noe jeg merker er en liten stund siden. Minner dukker opp som perler på en snor, og latteren tar virkelig over. En annen historie som er morsom å tenke tilbake på og som også hadde litt av en vending. Vi skulle sove i telt i hagen, ja ikke lengre borte enn hagen fordi jeg var den som var mørkeredd. De to var egentlig veldig modige og var ikke så redde som det jeg var. Jeg var liksom pysen av oss, mens de to var pelle (pelle og pysa, har dere vell hørt om ifra kaptein sabeltan?). Vi hadde fått hjelp til å slå opp teltet, rigget oss godt til og vert inne å spist kveldsmat. Ja vi var veldig smarte og sprang inn for alt i sammen! Jeg mener å huske at vi hadde det slik at den siste som kom til teltet måtte lukke igjen, og dette var noe som ingen av oss ville. Vi fløy i en enorm fart ned over og plutselig skjedde det. Hun ene av “pellene” skled og skadet seg veldig på foten i en av de jern pinnene som var festet ifra teltet og ned i bakken. Og dermed ble det førstehjelp situasjon som igjen vi ikke hadde øvd på, og dermed måtte mamma strå til verks og fikse dette. Og slik ble det ikke telt tur soving i hagen, men inne i huset den natten.
Jeg kan sitte i det uendelige å tenke tilbake, le og skrive historier som vi har sammen. Det er så koselig å tenke på slike minner og hvert fall når det er noen av de koselige, litt dramatiske og kjekke minner som er morsomme. Vell hente det litt skader og slikt, men det hører til å være barn. Vi var ikke dem som var mest forsiktige og dermed fikk vi igjen for det.
Det blir veldig koselig å få noen timer sammen med denne fantastiske jenta igjen. Og ikke nokk med det, men vi får noen timer bare oss to. Mamma har vert så snill og vil passe M.A litt slik at vi får litt tid sammen bare oss to. Tenk jeg slipper å springe etter M.A og passe på at hun ikke river ned halve leiligheten hennes. Det skal faktisk bli veldig godt. Nesten stykt av meg å si det, men føler jeg få bruke tiden bedre sammen med bare beste venninna mi, enn når M.A også er der. Da må jeg dele meg, og vell er jeg vant med det men kjenner det skal bli godt å få litt venninne tid. Når jeg har vert med hun litt, så skal vi tilbringe resten av dagen hos mine beste foreldre, M.A sine oldeforeldre. Det blir kjempe koselig! Det å være 4 generasjoner samlet er litt spesielt på en god måte. Jeg elsker å få ha slike dager, og få tilbringe tid sammen med familien og samtidig også bruke litt tid på noen av mine venner, av de få vennene jeg har. Jeg prøver å ta vare på de få men gode vennene jeg har, og jeg prøver å stille opp for dem å være der for dem. Men merker det til tider kan være vanskelig, men jeg gjør så godt jeg kan. Uten om at jeg ikke alltid klarer å ta opp tlf en når en liten jente klatrer på meg, eller når kvelden kommer hvis jeg er veldig sliten hvis dagen har vert litt hektisk. Men heldigvis er det forståelse og de få men gode vennene jeg har, de forstår dette. Det viktigste er jo at vi vet hvor vi har hverandre og at vi er der for hverandre når det virkelig gjelder, og også til tider bare kan sitte å jabbe uten noe mening med det vi jabber om. Det er faktisk koselig, og jeg er veldig glad for at vi har det slik.
Nå flyver tiden nesten ifra meg, og jeg sitter her som et takras uten sminke og håret i strikk. Ikke et syn som er så vakkert! Men håper dere alle får en fin dag, for nå må jeg springe avsted og gjøre oss klar. Klokken går så fort, og plutselig må vi kjøre.
Jeg har også fått filmet en liten film i fra i dag tidlig, som viser realiteten med å være alene mamma, og blogger. Det er ikke alltid så lett å få skrive når M.A er hjemme og samtidig er våken. Noe som jeg nettopp har begynt å prøve litt på, når hun leker. Men hun er rask til å komme å klatre på meg når hun ser mr.mac kommer opp.. Da vil hun e film på den, osv. Men heldigvis fant vi en balanse gang i dag, og møttes på halv veien.
