Mamma, Stemamma, Kjæreste – Uansett navn, jeg hang på slep!

𝕄𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕤𝕥𝕖𝕞𝕒𝕞𝕞𝕒, 𝕜𝕛æ𝕣𝕖𝕤𝕥𝕖 – 𝕦𝕒𝕟𝕤𝕖𝕥𝕥 𝕙𝕧𝕚𝕝𝕜𝕖𝕥 𝕟𝕒𝕧𝕟… 𝕁𝕖𝕘 𝕙𝕒𝕟𝕘 𝕡å 𝕤𝕝𝕖𝕡!
sᴇ ᴅᴇɴɴᴇ ʟʏᴋᴋᴇʟɪɢᴇ å sᴘʀᴇᴋᴇ ғᴀᴍɪʟɪᴇɴ sᴏᴍ ᴇʀ ᴘå ᴛᴜʀ.
Var overskriften på facebook for noen dager siden. Det er nokk det folk lett vil tenke å tro når de så bilde av oss. Ja fy faen vi er spreke, to turer to dager på rad! Skyt meg, sier nå jeg! neida… Vi koste oss enormt, men jeg har ikke tall på hvor mye jeg peste å bannet å skrek inni meg under begge turene. Med et påklistret smil som strålte ut “jeg er sprek som faen” gikk jeg der. Ufine voksen gloser fikk en ny vokal form, la meg gi dere noen eksempler:
rotten fris, stinkende myglede brø med fise lukt, salmiakk bakker, store stygge makk lort, osv osv. Jeg prøvde hele tiden å ha det påklistrede smilet selv om tungen min hang en halvmeter ut av munnen, og jeg kunne kjenne hybel kaniner av støv gro inni munnen av å være så ufattelig tørr i den. Komplimanger strømmet på ifra munnen min til de andre, for å dekke over min pysting å pesing av utslitthet og null kondis. Kanskje de ikke la merke til det vis jeg bare strømmet på med positive tilbakemeldinger til hvor flinke de andre var. det så ut til å funke en stund, helt til mannen ble litt for høy i hatten og Barna sprang løs som maraton løpere. De ble nokk så foret på min positive utstråling av fine oppbyggende ord til dem at de helt glemte bort hvordan jeg hang på slep.

Plutselig ble som nevnt mannen min litt vell høy i hatten å styrtet avsted på tur stien, og presterte å si at han nå trente til å bli den nye 71°nord deltakeren… Jada fint for han å fint for barna som ble maraton løpere over natten, jeg ga de en god latter når jeg ga respons og sa at jeg trente til å se han på programmet hjemme i sofaen.

Det skal jo sies at vi hadde en herlig tur til tross for min ikke eksisterende tur kropp, null kondisjon og alle de nye ordene som traff dagens lys. Barna var glade som fy på tur på dag nr to. Minste jenta var super glad første tur, når vi til slutt bare kom oss ut etter et “klærne er bare noe dritt øyeblikk” som varte i en evighet med sinne til tusen og at tur bare var dritt kjedelig. Når dette evigvarende øyeblikket å sinne hadde rast forbi og vi til slutt kom oss ut av døren, da var alt helt supert. Hun elsket tur å det skulle ikke finne sted at noe ble nevnt om “Klærne er bare noe dritt øyeblikket” og at hun var totalt ferdig gått tur for resten av sitt liv. Det var gjemt og glemt. Mannen var i ekstase å storkoste seg gløgg i hel på turene å var uforskammet sprek! Jeg der imot koste meg i min egen boble langt bak alle de andre å prøvde holde fylle, bare prøvde å late som jeg ikke hang på slep da jeg tvi holt på kamera mitt for å late som jeg var opptatt med å ta bilder av alt å ingenting. Ja jeg var jo opptatt av det å koste meg – så spoler vi bare forbi alt det andre… Sa jeg gjemt og glemt? Den gjør vi igjen der.

Vi fikk mange koselige bilder og herlig tid i sammen, utenfor de 4 husveggene. Eller om det er 4 eller 8 vegger kommer jo litt ann på hvordan rom enn er i, men det er jo som de fleste pleier å si selv om de ikke grubler mer over det – husets 4 vegger, så vi forholder oss til det. Så to herlige dager med mange gode å fine øyeblikk med mye latter å morsomheter. Og barna ble ikke traumatisk skadet med noen voksen gloser heller, så vi kom hele å glade ut av dette påfunnet også. Vi må jo prøve å finne på noe i denne tiden, for både små å store springer snart ikke bare i veggen men igjennom den også. Så alt i alt, familien strongman 2020 har storkost seg på tur og kommer til å gjøre det flere ganger!

Vi flytter

Vi flytter, kan dere hjelpe?!
Var ordene som plutselig kom ifra to barn som pustet å peste seg halt i hel, mens de dro på madrassen. Ifra det ene rommet til det andre jobbet de på. De var i full sving og styrte på og satte rommene totalt på hode. Planene var store, og glede svev det slik at taket nesten lettet. De hadde planlagt at i dag skulle de ha overnatting på soverommet til eldste jenta i hus.

Det er rart hvor store de har blitt, hvordan de er mer selv hjulpen å klarer egentlig det meste selv. Ja okei, uten om å vaske klær, lage middag og betal regninger – så vi voksne er enda til nytte for dem (husk galgen humor nå folkens).

Nå er madrassene ifra minste jenta dratt over til det andre soverommet, sengen til overnattingen har de feiret til (sist jeg så sto den ene madrassen på hode med to stolte å glade jenter på rommet. Og klær, ja klær har minste jenta pakket over på det andre rommet slik at hun har skifte til i morgen. Alt de kommer på, det er jo bare herlig å høre på.

De siste dagene har vert herlige, okei minus leksene da. De har vert et helvete! Så vi skipper mer om hjemme skolen nå å glemmer den bort – det er jo helg! Så det får komme i eget innlegg heller. Så tilbake til de siste herlige dagene i denne isolasjons tiden, der vi blir skremt nesten av å se folk når vi til nøden må på butikken. Solen har skint og vi har fått grillet, kost oss ute å gjort hage arbeid. Husket har heller ikke sett ut som et bombet horehus når vi har kommet inn, for plenen ute har heller tatt over den rollen. Minste jenta har fått lære seg å spikke pølse pinne for første gang med egen Emil i lønneberge kniv. vi har fått spist opp et tonn av pølser, grillet opp en hau av ved, og sotet nabolaget med røyk ifra både bål pannen og bålplassen som har fyrt bort dårlig grovfor – beklager naboer, vi skulle bare teste om det gikk ann å røyklegge hele vanse.

I dag venter prøvingen av å lage hjemmelaget kjøttboller, slim eksperiment, pysjamas party (som har blitt en tradisjon i hjemmet på lørdager når barna er hjemme), og sikkert enda mer sprell. Det har hvertfall blitt stille i huset nå i skrivende stund, så jeg tror flyttingen hos barna er over eller ferdig. Så nå skal jeg nyte roen i huset før det tar av igjen.

Håper dere får en flott dag å koser dere masse, til tross for at enn ikke kan besøke gud å hver mann i disse tider.

Vekket til et sjokk!

Solen skinte å jeg var overlykkelig for at jeg hadde fått noen timer ekstra på øynene. Det å være en foreldre om det er mamma eller pappa eller begge deler, det tar på! Hvert fall i denne pandemien som styrer hele hverdagen vår på hode. Ingenting er som før å vi alle blir mer isolert enn vanlig. Men det var ikke det jeg verken tenkte på eller hadde planer om å fortelle om i dag.

Det hadde seg slik at før øynene mine rakk å legge merke til klokken, legge merke til solen som skinte, ble heller øre mitt snakket inn i på et såpass lydnivå at jeg våknet. Ordene som vekket meg vekket meg totalt! Jeg våknet i rent sjokk. Jeg våknet til en liten barnestemme ifra M.A på 6 år som sa til meg “mamma jeg går ut til hesten min” – hva sa du?! kan hun virkelig gå ut alene uten oss til stede?! Kan hun virkelig gjøre noe utenfor på tunet uten at vi må være med som en hale på slep som puster å peser for å klare å henge med? men sannelig stemte det.

I ren sjokk tilstand var det heldigvis noen ord som går under okei listen, jeg klarte å få respondere ved “ja så fantastisk, spring ut å kos deg”… 2 sekund etterpå smalt hode mitt tilbake på puten å jeg lå der. sjokk tilstand. ikke klarte jeg å sove noe mer for jeg var i totalt sjokk. Men sannelig skulle jeg bare ligge her i sengen å nyte stillheten, reflektere over sjokket med at det er stille i huset og barne vårt er ute hos sin egen ponni ALENE! Hun er UTE ALENE! wtf skjedde nå…

ops! til dere mamma politi, ro dere ned. Hun gikk ikke over gjære til ponnien sin, og hun vet det er strøm på gjæret. Hun var rett utenfor så jeg kunne se hun på kamera utenfor å jeg kunne høre hun ifra vinduet mitt. Hun ble passet på selv om hun var ute alene. Så der slapp dere det sjokket å muligheten for å arrestere meg som mamma. – vell bekomme.

men tilbake til meg som lå på puten i sjokk.
Det var en ny åpenbaring da M.A faktisk på sine 6 år endelig kunne komme å si “mamma jeg går ut” og faktisk legge til at hun også går alene til ponnien sin. At hun endelig kunne løsrive seg på det stadiet å være et barn som kan gå ut alene å kose seg enn å hele tiden måtte mase om å dra oss foreldre med over alt. Både på unødvendige ting som å klatre opp en liten fjell knaus til å måtte være med hun som en hale for å hente jakken sin.

Jeg var så overlykkelig da sjokket roet seg, endelig kan hun springe ut på uteplassen vår og leke å kose seg ALENE! Endelig kan det bli stillhet i huset i 5 minutt, og er du heldig kanskje hele 10 minutter. woow, jeg kjenner sjokket kommer snikende her jeg sitter å skriver. Det er helt uvirkelig. tenk at noe så lite kan være så stort. Jeg er helt i ekstase og må ta megselv i å roe meg ned å lande på bakken igjen med begge bena.

da hun kom inn igjen var det en glad og fornøyd jente. Hun var så uendelig stolt over at hun hadde vert ute, men var jo super flink som di fleste barn å bare late som at alt som er sjokk tilstand for oss foreldre er helt normalt å har skjedd ti tusen ganger, men så har det faktisk nettopp skjedd. Hun kom stolt å viste meg hva hun faktisk hadde gjort ute. Hun hadde laget et herlig tiktok film, noe hun elsker å gjøre (og ja, under kontrulerte omgivelser der jeg passer på og kontoen er min og er lukket). Det var så glad og lykkelig film, der hun bruker fantasien og koser seg.

Det var en magisk start på dagen, sjokk men glede for både store og små.
for en dag.

WC kosten som ble full av dritt

noen ganger tror jeg at jeg har opplevd det meste av hva enn kan oppleve av rare påfunn ifra barna. vell å merke, kun noen ganger. Hvis vi spoler tiden tilbake noen kvelder, så skal dere få høre om da jeg møtte ropene ifra min datter ang do kosten som hadde fått en uønsket farge. Sa jeg virkelig at jeg turte å tenke tanken på at jeg trodde jeg hadde opplevd alle de mest rareste påfunnene som barna her i hus finner på?! jeg trekker det tilbake.

Kvelden hadde senket seg og en sliten mamma telte ned minuttene til det var senge tid. Ja vi mødre gjør slik på dager som både har vert gode og dårlige. Jeg vil tro de fleste foreldre om det er mamma eller pappaer der ute, teller ned minuttene en eller en annen gang til det er leggetid. Eller er du en av mamma mafiaen der ute som lever det rosenrøde livet og kan med hånden på hjerte si at du aldri har hatt nedtelling til det er leggetid av små krapylene som springer rundt?

Jeg skal hvert fall med handen på hjerte si, jeg telte ned minuttene. Dagen hadde vert super, men jeg var sliten. Arrester meg, døm meg, gjør hva dere vil – det er realiteten. Alle blir slitne iblant og det er lov.

Da mini ble sendt på badet og skulle gjøre unna tann pussen og do besøket, tenkte jeg hurra nå har jeg noen minutter stillhet. Så fort jubelen inni meg hadde funnet sted kom det rop ifra badet. et rop etter det andre. De fleste ropene å spørsmålene var ren oppmerksomhet påfunn, men ikke noe å måtte sprette opp av sofaen for. Men plutselig kom det! det ropet som ikke fikk meg til å slappe av lengre på sofaen.

“MAMMA, Do kosten er full av drit!”

WTF tenkte jeg, hva i alle dager er det nå hun tuller med. Dette var jo ikke en morsom spøk engang. Dette var jo direkte ekkelt. Aldri har do kosten vert full av drit, men den er jo full av bakterier siden det er en do kost. Mens jeg gikk ut mot badet tenkte jeg “Det er nokk bare et av flere påfunn av hun ang disse bakteriene som de lærer så mye om på skolen nå”. Jeg tenkte med meg selv at hun bare hadde latt bakteriene få en farge i hode hennes og at dette bare var et av mange andre merkelige påfunn som et barn kan ha.

Synet som møtte meg var til å spy av. Ja til å med vi voksne foreldre kan møte syn som ikke bare er koselige, hyggelige, imøtekommende og delikate… Da øynene mine traff inn på baderommet så jeg mini sto der med do kosten i do, papir i doen, rester etter drit smørt på do kosten og en do som ikke var trekt ned. Selv viste jeg med en gang at hun har hatt et rart øyeblikk der hun tenkte at hun skulle stappe den stakkarslige do kosten som er full av bakterier ned i en do med drit. Hvordan kan enn komme på slikt. Jeg spurte hun rett ut om hun hadde tatt do kosten ned i do før hun trakk ned. Men dette ville hun ikke innrømme. Hun hadde selvfølgelig dratt ned i do. Men etter å forklare hun at jeg ser jo at det enda ligger do papir og drit i doen.. Da kom sannheten frem. Mini me hadde hatt et øyeblikk jeg ikke finner ord for, hun hadde tatt do kosten å skulle vaske doen etter do besøket sitt uten at hun hadde dratt ned i do først.

da jeg forklarte hun at enn ikke skal gjøre det (ja noe jeg har gjort sikkert 10000 ganger før) var det som himmelen datt i hode på hun. Hun sto der sjokkert over at enn ikke skulle bruke do kosten før etter det var dratt ned. Men jeg var fult klar over at dette var noe hun viste ifra før, men bare var ute etter å finne på noen spøkefulle ramp for å få oppmerksomhet i de få minuttene jeg tok meg en pause.

Heldigvis fikk jeg reddet denne stakkarslige do kosten, den ble ren og jeg fikk til slutt kveld. Jeg lærte hvert fall det at når enn tror enn har opplevd det meste av påfunn som barna kan finne på, må enn virkelig tro om igjen. For du vet ikke hva det neste påfunnet som inntreffer deg er.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top