De e utruli kå mye enn kan jør for ein person, de e utruli k mye enn ska konna tåla pga ein person, å kå mange tåre enn ska konna fella før enn får nåkk. Ofte sidde eg å tenke øve kå ti eg ska få nåkk å sedda foden ner, men samtidi så tenke eg: «eg he allti ønska å behandla andre bra, for enn veid aldri ke lenge enn får ha dei, å ke ti den siste dagen for dei he komme». Men eg blir sjokerte øve kos andre kan behandla andre med menneska når någen bare prøve å vera snille..
Så mitt spr te dåkke:
– E dåkke fornøyde me kos dåkke behandle dåkka venna å medmenneska?
– føle dåkke at dåkke blir behandla godt å sånn så dåkke ønske å bli behandla av dei?
~° xoxo °~