Hva skjer egentlig med verden? Greit at vi nå er i år 2014, men trodde virkelig ikke det skulle gi andre mer rett til å stille private spørsmål før enn egentlig kjenner de enn snakker til!
I den siste tiden er det flere som har tatt kontakt med meg på facebook å skrevet private meldinger til meg. Ja koselig er det at andre tar kontakt, men det kommer helt ann på hvilke tanker de har ut ifra samtalen de setter i gang. Jeg har prøvd å svare med å være positiv uansett om det er helt uvanlig for meg at andre ukjente mennesker tar kontkat med meg, spesielt når de tar kontakt med meg på den måten jeg nå opplever. Flere mannfolk/gutter skriver private meldinger til meg, der de tydelig vis tror de kjenner meg utrolig godt. Ja nesten litt for godt. Jeg begynner jo å lure litt når jeg nesten føler at noen av de stalker meg!
De tror de kjenner meg, men det gjør de ikke!
Flere av de som skriver til meg, starter en helt vanlig samtale. Men etter nesten 3 setninger (ja faktisk så mye som nesten 3), så kommer 1000 kr spørsmålet! ?er du singel?? ?har du kjærest?? ?har du kjærest nå??.. Selv blir jeg liker paff hver gang jeg får det spørsmålet. Greit at folk lurer, men om de ?kjenner? meg så godt som de tror, så er det et spørsmål enn ikke trenger å spørre om. Det er et privat spørsmål egentlig, som ingen har noe med. Jeg blir like fortvilet hver gang fordi jeg synes det blir litt for påtrengende å spørre om det etter en så kort samtale! For meg lyser det en lang vei, at det er tydeligvis en viktig del for de som tar kontakt med meg. Noen jeg synes ikke skal være noe viktig del i samtalen i det hele tatt, hvis de virkelig skal skrive til meg. Vell er det koselig at folk tar kontakt, men det finnes begrensning.
Singel, MEN?
Som jeg har skrevet til de som har stilt meg dette spørsmålet, ja jeg er singel! MEN jeg er IKKE på leting heller! Jeg er alene mamma til min vakre datter på rett over 7 mnd, og jeg bruker tiden min 110% på hun! Jeg har tatt det valget selv at jeg bare vil fokusere 110% på min datter i hverdagen min nå å rett å slett ikke har tid til å tenke på noe som kalles mannfolk/gutter. Uansett om de er familie gutter/menner, har barn selv, eller bare virkelig er på leting etter en dame/jente, osv, så hjelper det ikke! Jeg er ikke interessert. Jeg ønsker å bruke min tid 110% på min datter og trives med å være singel. Jeg vil fokusere 110% på min datter, og selvfølgelig også jobb også når hun begynner i barnehage. Bloggen er å forblir der også! Men poenget mitt er, at det er mer ukomfortabelt å føles for meg upassende å spørre om jeg er singel etter bare noen få setninger.
Blogger, men du vet ikke alt!
Mange vil nokk si at siden jeg er blogger må jeg regne med sånne hendelser, osv. Men samtidig er jeg en vanlig person med tanker, følelser og meninger. Jeg legger ut en del på bloggen å skriver om mye, men samtidig vrenger jeg ikke sjelen min og legger alt ut på bloggen. Det er en offentlig plass og alt ligger ute på nette. Det er min dagbok, men samtidig min offentlige dagbok. Jeg tenker igjennom hva jeg velger å legge ut å hva jeg vil holde personlig. Så det er nokk noen som virkelig føler og tror at de kjenner meg og til å med dømmer meg pga bloggen, men det er mye jeg ikke legger ut også pga det er personlige ting jeg ikke ønsker å dele offentlig med alle. Jeg synes det er utrolig kjekt at det er andre som tar kontakt med meg, men samtidig så er det også med begrensning. Jeg har ikke alltid mulighet til å svare alle å til å svare med en gang på kommentarene som kommer, men jeg setter uansett veldig stor pris på dem alle og jeg leser de. Hver å en av dere lesere setter jeg pris på. Jeg er ikke ute etter å dømme noen på noe slags måte med å skrive dette, men jeg blir oppgitt å fortvilet over å se at gutter/menn skriver sånn så det til meg. Ja jeg har et valg om å blokke de å slette de, men samtidig ønsker jeg ikke å være frekk, men jeg vil ha litt respekt også med at de kan tenke igjennom hva de skriver å hvordan de skriver til meg. Uansett om jeg har et barn så betyr det ikke at det hjelper å snakke om barn og det som andre tror er rette tingen å snakke om for å ha en samtale med meg. Bare være dere selv istedenfor å stresse å kave for å prøve å komme i kontakt med meg. Men ha det klart, jeg er ikke på noe dating side! Jeg er en blogger og det betyr ikke at jeg er på leting etter kjæreste siden jeg er alene mor og singel. Det betyr at jeg er en vanlig jente som bare har en plass hun ønsker å samle tankene og hverdagen sin. ja rett å slett har valgt å ha en offentlig dagbok, for å si det på den måten.
Noen andre som opplever det samme?
I så fall hvordan håndterte du folk som skrev på den måten?
_________________________________________________
Minner om konkurransen som pågår på bloggen min.
Dere finner konkurransen –> HER!
_________________________________________________