Jeg ønsker og starte med og ønske dere alle en god jul og håper dere alle fikk en super dag sammen med venner og familie!
Julen min trodde jeg aldri kom til og bli så bra som den ble. Jeg slet veldig med og få julestemningen fram i år og klarte ikke og innse at julen var kommet. Jeg prøvde alt for å si det sånn! Jeg sto opp tilig i dag for og se julefilmer og slappe av, noe som er bare typisk for meg og jøre på julaften! Og ja jeg vet det er barnslig og se på julefilmene ettersom jeg nå er 20 år, men det er bare noe jeg aldri kommer til og våkse ifra så ser fram til jeg en dag har en liten onge på siden av meg så jeg kan sjylle på at jeg må holde den med selskap under julefilmene 😀 hehe..
Men i år kom julestemingen og gleden sent! Jeg satt i endel timer og glodde på tv en og bare slappet av.. Jeg hadde også klart og lurt til meg litt snop som jeg satt og trykket i tryne på, tihi.. Men når klåkken gikk og tiden faktisk nermet seg så begynte jeg og stelle meg og ta på meg den nye julekjolen, og da kom julestemninge.
etter jeg hadde stelt meg og sånn så tok min kjære mor noen bilder av meg og Dumle foran juletreet med masse gaver.. Og da hadde virkelig julestemningen kommet 😀 <3
Etter at bildene hadde blitt tatt kom min kjære farmor, farfar, Den ene onkelen min og mitt kjære søskenbarn <3 Og da var julen endelig igang! 🙂 Vi startet kvelden med og sette oss foran bordet og spise en herlig ribbe middag! Og jeg gjorde sammen feilen som jeg klarer og gjøre hvert år, nemlig og spise meg overmett! Så vi klarte ikke deseren med en gang og fant derfor ut at vi kunne sette oss i stuen og starte på de flotte gavene som lå under juletreet <3
Det starte med at Dumle var den første som fikk sine gaver, og sånn så det ut når han startet prosjektet med og åpne dem:
Etter Dumle hadde åpnet sine gaver så var det på tide og slippe spenningen for oss andre som satt og ventet 😀
Og i år var det mitt kjære søskenbarn som fikk æren av og lese opp gavene og dele dem ut 😀 Og det var bare herlig og endeli sette den jobben over til han! Var virkelig bare avslappende og få sitte og slappe av og se hvor mye kjekke gaver alle fikk! Noen gaver jeg fikk var:
– Xbox 360 slim med Kinect-sensor – Et herlig lilla teppe – Rosa vannkoker – gryte – kjøkken redskaper – smykke – punte ting til og tenne lys i – gavekort – neile sett – hår fjerner og pusse maskin til huden – Meg og Snorre fikk en nydelig skål til snop – 2 sofa puter – cupcake boks – Stort bilde – Herlige lange og varme sokker – Et litt mindre bilde OSV! 😀
Ble kjempe fornøyd med gavene i år, og jeg trengte alt jeg fikk! 😀
Etter vi hadde åpnet gavene var det på tide med desæren som var riskrem med jorbær saus <3 Litt før vi skulle ha den kom min kjære Onkel kjetil og Tante Jane Iren på besøk og var med oss resten av kvelden, og det satte jeg utrolig stor pris på <3 så resten av kvelden gikk i og slappe av og kose meg med de andre i familien som var i sammen med oss.
Når alle hadde gått var det på tide og endeli få koble til Xbox 360’en og få min kjære mor til og være med meg og spille det kjekke spillet som jeg hadde fått. Det spillet jeg hadde fått innbærte og stå på gålvet og være i aktivitet osv.. Var bare skam kult! Og meg og min kjære mor og far fikk oss ganske mange gode lattere av dette 😀 <3
Så til slutt ønsker jeg bare og si at julen min gle veldig fin, og jeg hadde en fantastisk kveld med familien som stilte opp! <3
Så til slutt ønsker jeg og spøre dere blogg lesere om noen spørsmål: Har dere hatt en grei julekveld? Fikk dere mye som dere ønsket dere?
Men nå ser jeg at det begynner og bli veldig sent og det er på tide og ta kvelden ettersom jeg skal opp og spille Xbox med min kjære mor imorgen 😀 Gleder meg veldig allerede til det!
det siste er det veldig mye som har skjedd i min hverdag som har jort dagene ganske harde og komme igjennom, men det er ting jeg ikke ønsker/klarer og gå ut med til dere andre enda.. Men merker at det har virket veldig inn på julestemningen i år, ettersom den ikke er kommet og det begynner og haste veldig med at den skal komme nå ettersom det nå er 24.Desember og julaften er i dag.. Men tenkte og stå opp tidlig i morgen sammen med min kjære hund Dumle og se på julefilmene som går ifra morgenen av 🙂 Håper julestemningen kan komme mer da.
Hver jul for meg har handlet om å feire den i sammen med familien og bruke tiden på dem, men i år blir det en stor forandring i julen også.. Som om ikke det er nokk med det som har skjedd i hverdagen min så må julefeiring forandringen også komme.. For i år har nemlig den ene siden av familien min valgt bort meg og min lille søte familie.. Så i år får ikke jeg julen sammen med noen av besteforeldrene mine.. Dette er veldig tungt ettersom de betyr utrolig mye for meg, og siden jeg ikke får treffe dem så ofte etter jeg flyttet. Og det store sjokket var at jeg får ikke være sammen med de heller på 1. juledag eller 2. juledag heller, for da har de laget andre planer. Jippi!, for en herlig jul 🙂 hehe.. måtte bare få det ut ettersom det er noe som er veldig vont for meg nå som juletiden er her.
Men for og komme over på noe som er mer kjekt og ikke så klagete, så i dag når jeg kom hjem til min barndomshjem og min mor og far, så lå den nye julekjolen min på sengen min og ventet på å få bli åpnet og prøvd 🙂 Og kjolen paset perfekt! 😀 Etter jeg hadde prøv den og sånn, så var det på tide og legge julegavene under juletreet og begynne den klassiske jule kjenningen på gavene sammen med min kjære mor. Og i år ble det en morsom sjekking av gaver, ettersom min mor klemte på en av gavene som jeg skulle få og begynte og le og sa: «Jeg tror ikke jeg skal våge meg på å si høyt hva jeg tror det kan være ettersom at mine tanker havner på et gråft plan her».. haha.. Etter all julegave kjenningen på pakkene var det på tide og pakke inn noen av gavene som min kjære hund også skal få i morgen, og det var virkelig koselig J
Tidligere i kveld så var jeg i sammen med Snorre og noen kompiser. Og så ga jeg han julegaven som var ifra meg til han, og jeg ga han lov til og åpne den i dag ettersom jeg var veldig nysgjerrig på reaksjonen hans siden denne julegaven bare var perfekt til han 🙂 Han fikk faktisk: En kTm genser, kTm ceps , mobil deksel til iphone 4, et smykke i stjernetegnet som han har og en joggebukse 🙂 For og si det enkelt på falt gavene i smak med en gang og alt kom på med en gang 😀 ut over kvelden så satt vi bare alle sammen og spilte litt og snakket, var veldig koselig! 🙂 Setter så veldig pris på all tiden jeg får i sammen med han og venner.
Så i dag ble det en koselig dag og tankene om hverdagen med det som har skjedd fikk litt tid til og settes bort i hode. Det var bare herlig!
Men til slutt lurer jeg på hvor dere blogg lesere skal feire jule henn? skal dere være sammen med hele familien? Gleder du deg til jul?
Men nå ser jeg klokken fyker og jeg må nesten komme meg i seng så jeg klarer og stå opp i morgen tidlig. Men skal prøve og få legge ut et lite blogg innlegg i morgen også 🙂
«Det er bedre og ha få men gode venner enn mange og dårlige venner» Hvordan skal en vite hvem enn kan åpne seg for og snakke med? Hvem som er gode venner og hvem som er dårlige? At de ikke snakker bak ryggen din? Og at di ikke bare er gode venner når ting er fint og flått men når ting blir vanskelig så bare forsvinner de? Det er nokk mange der ute som lurer på det samme og som har brent seg så mange ganger på folk som de trodde var gode venner men egentlig bare var et stort asshole! Jeg har ofte gått på den smellen med at de jeg trodde var gode venner egentlig bare var fake. Jeg har prøvd å stole på folk om og om igjen men veldig ofte har jeg fått hørt det jeg har sakt i en litt annen versjon tilbake av andre. Og hvem vil vel ha sånne venner?
Jeg har egentlig alltid vert en jente som har hatt mest guttevenner ettersom jeg har opplevd at jente venner ofte bare er fake og dårlige, men dette sier jeg ikke for at andre jenter der ute skal bli fornærmet eller noe. Men etter en liten tid ga jeg jentene en liten ny mulighet til og vise meg at de også kunne være gode venner, men jeg har brent meg litt igjen noen ganger på den. Jeg har i senere tid opplevd at jente venner som jeg trodde var gode har gått bak min rygg og trodd de jorde det rett men at de faktisk bare skapte vanskeligheter for meg i forskjellige situasjoner. Jeg har prøvd å snakke men når de ikke fungerer så er det ikke annet enn og bare prøve og lavere og bry seg, og om en bry seg innerst inne så må enn bare la det gå. For og si de enkelt, få et hardere hjerte i noen situasjoner. Ikke la seg tulle med og bare la alt flyte forbi men faktisk stå litt på egne ben og være sterk uansett om en føler seg svak. For du er din egen lykke smed i live og du er den eneste du kan stole mest på. Når du har en følelse så stol på den og ikke bare kast den bort, for somregel stemmer den.
Men selvfølgelig har jeg også fått noen få men gode jente venner som jeg føler jeg kan stole på og som ikke har gått bak ryggen min. Og for å si de enkelt det er bare FANTASTISK <3 Jeg prøver og hele tiden stille opp for de vennene jeg har som er gode venner og som ønsker og bruke sin tid også på meg og ønsker og være trofaste mot deg osv.
Men vis enn har en fortid som er vanskelig og som har inne bert og bli stålket i ryggen gang på gang på gang, så er det jo ikke merkelig at en til slutt er skeptiske til hvem man kan stole på. For vi alle har en vi stole på men samtidig har også de andre personene andre venner de stoler på, og det er ofte der konfliktene kommer, uheldigvis! Men for og ta meg selv i utgangspunkt så har jeg vert igjennom den mange ganger, og hvis dere har lest det siste blogg innlegget jeg skrev så forstår dere litt mer hva det dreier seg om. Men jeg har nå klart og begynne litt på ny med en ny start etter jeg flyttet og føler at det har jort godt for meg. Det har jort godt for meg og få andre omgivelser og inntrykk og få litt nye venner og til og med noen av dem føler jeg er så å si beste venner for meg. Men tanken sviver hele tiden bak i hode, vil jeg bli sviktet igjen eller vil dette endelig nå gå bra. Men enn kan ikke annet enn og bare prøve og stole på sin egen mage følelse og prøve, og være litt påpasselig meg hvem du åpner deg for og hva du sier.
Never explain, your friends do not need it and your enemies will not believe you anyway Det er et ordtak som jeg liker veldig godt ettersom det stemmer veldig mye med det som står og hva budskapet i det er. For når du får slengt ansiktet at du lyver eller andre ting, så tenker jeg når de spør deg om noen slags forklaring på hvis det er noe som har hent. Så hvorfor skal du forklare deg når du får høre etterpå at du lyver? Hvorfor trenger de en forklaring når de ikke engang gir det en mulighet til og tro på det du sier når du bare er ærlig og snakker sant. Men i situasjoner med gode venner så trenger du ofte ikke og forklare noe, om de spør deg om noe så ønsker de og lytte til svare du har på det de spør deg om og vurderer der ifra og tror på det du sier. Noen som er enige eller? 🙂
Men til slutt vil jeg bare si til dere andre, husk at det er bedre og ha få men gode venner enn mange og dårlige venner 🙂 og om du har blitt dålket i ryggen så prøve og bare gå videre og gi det en mulighet igjen etter hvert for du kommer ingen vei om du prøver 🙂
– Er det noen som kjenner seg igjen i og bli gått bak ryggen av andre venner som de trodde var trofaste mot deg? – har dere andre fått hørte av andre som egentlig er dine venner at du lyger og nekter og tro på sannheten som blir sakt når du aldri har løyet til dem? – Hvordan har dere klart og kommet ut av situasjoner når det har vert vanskelig i en venne gruppe?
Alle har en fortid kansje eg sykdom som er preger dem I deres hverdag og har jort dem til den personen de er I dag. Men klarer du og legge fortiden bak deg og ikke la den påvirke din hverdag din i din nå tid?
<< Nå må jeg sminke meg, Jeg kan ikke gå uten sminke, Jeg må alltid ha et smil framme, Øynene mine må jeg alltid få til så det ser ut som de lyser av glede, klærne må passe sammen, jeg må passe på vekten min, jeg må aldri reagere på noe og alltid ta alt med et smil.. >> Disse tankene er noe som hver dag sviver i hode mitt. Det går ikke en dag uten at de ikke er der. Redselen for og ikke kunne oppfylle disse setningene/ordene er stor, Fordi hvordan vil folk rundt da reagere.
Nå har jeg hatt 20 år av mitt liv, og jeg vet jeg har mange gode år igjen. Men de 20 årene jeg har hatt til nå er ikke de letteste 20 årene. Alt startet da jeg var liten, Jeg skulle begynne på skolen. Jeg var en helt normal jente som var snart 6 år. Men det jeg ikke viste var at ifra den dagen av da jeg satte min fot på skoleplassen så ville de forandre alt. Ifra den dagen ente det opp med at jeg gruet meg til hver dag jeg skulle på skolen, ikke fordi jeg ikke likte skolen bare fordi det var skole men fordi jeg ble mobbet. Mobbingen startet ifra 1. klasse, den varte igjennom hele barneskolen. Venner som jeg trodde jeg hadde ente opp med å være med de som mobbet meg. Det var aldri fre og få..
Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen håpet jeg på at ting kunne forandre seg, klassene skulle bli annerledes osv. Men bare av tanken av at det skulle bli bedre var for godt til og være sann. For det ble ikke noe bedre. Mobbingen bare fortsatte helt fram til 9.klasse, der det gikk i både fysisk og psykisk mobbing igjennom barneskolen og ungdomsskolen. Og mobbingen fant ikke bare sted på skolen men fritiden også, Det gikk også ut over min familie osv.. Da jeg skulle begynne i 10. klasse så startet jeg på en annen skole for og se om jeg kunne få det lettere da med tanke på mobbingen, og det ble det. Når jeg skulle på skolen ble det mye bedre for der kunne jeg prøve å slappe av, men med en gang jeg kom hjem igjen til hjem plassen min så var mobbingen der.
Det begynte heldigvis og roe seg ned da jeg begynte på videregående skole. Men da var allerede problemet kommet med det som preget meg av all mobbingen. Jeg våknet veldig tidlig før jeg skulle på skolen for og så stå 2 timer på badet og stelle meg før jeg kunne gå på skolen (det begynte jeg med allerede på ungdomsskolen). Jeg brukte alltid lang tid på å finne ut hva jeg skulle ha på meg av kler osv. Jeg ønsket bare hele tiden og passe på at det ikke var noe som noen kunne si noe på, for jeg orket ikke mer av mobbing osv.. Men det største jeg hadde vent meg til var å ta på meg en <<Maske>> da jeg var rundt andre folk og var på skolen, til og med en del når jeg var med venner. Fordi jeg hadde blitt redd for å være meg selv, jeg var redd for og ikke bunne bli akseptert av andre vis jeg ikke hadde på meg den << Masken >> og smilte og latet som alt var helt fint. Selvfølgelig snakket jeg med noen venner om litt forskjellige vanlige ting som jenter av og til trenger å snakke om osv, men jeg åpnet meg aldri helt å klarte aldri og ta av den << Masken >>.
imellom tiden ifra ungdomsskolen til videregående skole og sånn så fant jeg meg en kjæreste og følte ting ble så mye bedre, men for å være ærlig så ble det bare et mer helvete! Den personen jeg trodde jeg hadde forelsket meg i var en helt syk person. Han behandlet meg ikke fint og gjorde mye som var veldig vont for meg og hardt for meg å takle og komme igjennom, men når jeg var oppi det så trodde jeg jo at det var helt normalt og at det var sånn det skulle være. Men som de sier: Kjærlighet gjør deg blind!.. Jeg ønsker ikke å gå mer i detaljer om det som skjedde i det forholdet der.
Nå når jeg har gått ut ifra videregående skole og har fått meg en praksis jobb og har flyttet ifra hjem plassen min til en ny bygd håpet jeg mer på å få starte med blanke ark. Jeg har egentlig klart det men fortiden preger meg for mye. Forholdet som jeg var oppi som jeg nevnte tidligere og mobbingen har fått meg til å reagere veldig fort på forskjellige ting, jeg over reagerer også, jeg har blitt litt mer hissig av meg i forskjellige fille situasjoner, Jeg sliter meg og stole på folk rund, og jeg klarer ikke og slappe av og kunne få være meg selv hele tiden, jeg føler jeg alltid må smile, jeg får dårlig samvittighet vis jeg reagerer i situasjoner eller vis jeg sier mine meninger av og til får jeg også dårlig samvittighet, jeg blir også redd når andre som står meg nært etter venner blir sinte på meg, fordi jeg er redd de bare skal gå bort ifra meg og drite i meg. Jeg er veldig redd for å miste noen som står meg veldig nært hele tiden ettersom venner har sviktet og folk som har betydde veldig mye for meg bare har kommet og gått hele tiden og sviktet. Og masse mer som jeg merker har preget meg etter ting som har skjedd før.
Jeg var så heldig og fikk en spesiell person inn i livet mitt nå i nyere tid, men jeg klarte og klosse det veldig til for fortiden preget meg så mye at det var vanskelig for den personen og forstå det tror jeg og klare å gi meg den tide jeg trengte for at ting skulle bli bedre og for at jeg skulle klare å være mer den jeg er og ikke bare ha på << masken >> hele tiden. Denne personen satte store merker i hjerte mitt med en gang og fikk en enorm stor plass i hjerte mitt, og den klarte og få meg til og føle meg mer hel igjen. Jeg merker det er veldig vanskelig nå og takle og det at den personen ikke klarte og holde ut med meg så nært som vi var til hverandre meg og klare og forstå meg og klarte og gi meg tid og ha nåkk tro på meg til og fortsette og stå meg så nært som den personen sto meg. Det er veldig vanskelig og klare og vite hva en skal gjøre etter at den personen gikk et lite steg bort ifra meg i forhold til hvor nært vi sto hverandre ettersom den personen betyr så utrolig mye for meg og hadde en så stor innvirkning på meg. Jeg har prøvd å være åpen med folk rundt meg som står meg nært og jeg har prøvd flere ganger og prøve og ta av meg den << masken >> men jeg sliter meg og klare det, for det skremmer meg at jeg allerede ikke føler at jeg er god nokk når jeg har << Masken >> på, så da sviver det i hode om hvordan jeg skal klare å være god nokk med og bare være meg selv. Det skremmer meg og klare og være meg selv, men jeg håper og ønsker og har et håp om at ting kan bli enklere vis jeg bare kan klare å være den jeg egentlig er uten og ha på meg den << Masken >>. Jeg håper også at den personen som sto meg så nært og har en så stor betydning for meg i hjerte mitt ønsker og komme tilbake til meg på den måten som den personen var før når den personen ser at jeg klarer og være meg selv og klare og smile på virkelig uten at det bare er en maske, og når jeg klarer og ikke reagere på alt og ingenting.
Men kjenner redselen er veldig stor for og klare og gi slipp på denne << masken >> som jeg kaller det. Jeg håper bare folk rundt meg og denne personen som betyr så mye for meg klarer og like meg for den jeg er og ser hvor hardt jeg prøver og ønsker å være meg selv hele tiden, for jeg blir sliten av og hele tiden ha denne << masken >> på.. Men jeg vet innerst inne hvordan jeg egentlig er og at jeg egentlig er en sprudlende og glad jente som egentlig ikke bryr meg så mye om alt så skjer rundt og at jeg egentlig er en jente som stiller opp for andre rundt meg og ønsker alle andre bare det beste og jeg er ikke en jente som gir lett opp, jeg kjemper for det jeg ønsker.
Jeg håper bare jeg klarer og gjennomføre prosjektet mitt med og klare å gi slipp på denne << masken >> og klare og være meg selv uten og gå å kjenne på den redselen, og jeg håper andre rundt meg og denne personen tar meg inn i deres hjerte og liker den << virkelige >> Christine Michelle.
Det er nokk mange andre der ute som kanskje kjenner seg igjen i dette, men da er mitt spørsmål, hvordan har dere klart å gi slipp på en << maske >> og klart og være dere selv? Hvordan reagerte folk rundt dere? Merket de noe til det? Ble ting bedre for deg og for de andre rundt deg?
Heisann alle sammen! Jeg vet det er leeenge siden jeg nå har blogget å det har sjullet at det har vert ekstremt mye å jøre. Så jeg ønsker og begynne med å fortelle at jeg har flyttet i min egen lille leilihet, jeg har fulført nybegynner kurset med Dumle og har nå gått videre på neste kurs innen lydighet 🙂 Jeg er kjempe stolt over hvor flink Dumle er og hva mye han gir av seg selv når vi er på kursene 🙂 *En stol Mamma!*. Jeg har også rukket å hatt bursdag å fulte 20 år 🙂 Å masse mer har sjedd!
Men det kommer blogger litt etter litt om forsjelige ting som har sjedd 🙂
Men som dere nokk la merke til overskriften på blogg innlegget mitt, og her kommer det: Hva skal man med visdomstnnene når man har nåkk visdom
I går om opperasjonen med visdomstennene: I går var jeg og trakk alle 4 visdomstennene mine, jeg har en så ekstrem tanlege skrekk at jeg fikk ligge i narkose når de fjernet alle 4 visdomstennene. Jeg er veldig lettet og glad for at jeg fikk muliheten til det for jeg har ikke anelse om hvordan jeg skulle ha klart det vis ikke.
Men mange av dere som også skal trekke visdomstennene lurer sikkert på hvordan det var, men det kan jeg desverre ikke svare dere på ettersom jeg ikke husker noe. Det eneste jeg husker er nå jeg fikk den nålen i armen som de hadde noe i en pose som de ga meg (jeg vet ikke hva jeg skal kalle det), og så hysker jeg bare at jeg lå i stolen etterpå og fikk en maske på meg og deretter sovnet jeg bare, helt plutselig. Jeg merket ikke noe når jeg sovnet eller noe. Det er helt ubeskrivelig og merkelig.
Jeg var ikke lenge i narkosen ettersom det gikk såpass bra og fort og få ut tennene mine og det er jeg veldig glad for. Men jeg har vist klart å dummet meg litt ut når jeg våknet. For vanligvis får folk reaksjoner som de ikke husker når de våkner ifra en narkose, og det fikk jeg også.
Men når jeg begynte og hyske noe ifra da jeg våknet så hadde vist jeg vert til og snakke til en liten stund men jeg husker ikke noe. Men ifra når jeg husker noe så gikk det veldig fort før jeg var klar og fikk gå 😀
Når vi hadde gått ifra tannlegen så var jeg så heldig og fikk klare og gå inn på kvadrat og kjøpe noe sminke og sminke koster som jeg trengte 😀 <3 og Shopping er jo altig godt å klare etter enn har godt ijennom sitt største mareritt. Før opperasjonen medvisdomstennene så var jeg og shoppet litt kler og det jore også godt 😀
Kvellen i går til i dag, kan jeg vett rett ut si at er det mest grusomste natten ever!: I går når vi kom hjem så klarte jeg og spise noe helt bløt mat for første gang i går. Og det var bare helt herlig og kunne få i seg noe mat 🙂 Og det jor også veldig godt for kroppen å endel få i seg noe mat.
utover kvellen så gikk det sånn tåli greit med smertene i munnen, men når jeg hadde klart og legge meg så slo det til. Ingen av smertestillende jalp meg for smertene eller noe. Jeg blødde enda i munnen osv..Jeg lå og kjøpte ned hevelsen med en kald vaskeklut, osv. Og i dag mårres når kl var ca 08.30 måtte jeg bare spirnge opp og legge meg med doen ettersom jeg var så kvalm og dårlig. Her ble jeg liggende til kl var ca 12.00 der jeg endelig klarte og sove litt og klarte og bli mye bedre, jeg fikk også kjøpt ned hevelsen veldig godt og føler meg mye bedre nå! 😀
jeg har nå klart og spise bittelitt, og er mer på bena 😀 Og det er jeg kjempe glad for! 🙂
Xoxo, Xtine Michelle 🙂
ps, Jeg har mistet redigerings programme mitt så det blir desverre ikke så fine innlegg enda, men blogg innelggende blir finere ijen når jeg får reddigerings programmet mitt tilbake 🙂
