februar 2016 Archives

HomeMade by Xtine Michelle26.02.2016

MASKER MED KJÆRLIGHET

God morgen eller bedre sakt god formiddag alle sammen. Solen skinner og en vakker dag står for tur. Jeg har allerede vert våken i flere timer, og Mina Adeline er i barnehagen og storkoser seg der. Jeg har vert så heldig og fått koselig besøk av min beste vennine, men nå som hun ligger å sover benytter jeg annledningen til å skrive litt.

Hjemmelaget klær er noe jeg elsker! Om det er sydd eller strikket, så elsker jeg det! Det har et spesielt preg over seg og enn hvet at det er brukt masse tid på og lagt ned mye kjærlighet i det som er laget. Det er ikke som å gå på butikken å kjøpe noe som er masse produsert, og laget med maskiner, osv. Det å få hjemmelaget klær eller å lage hjemmelaget klær er det noe helt spesielt med. Selv er jeg ikke den flinkeste til å strikke. Jeg har ikke den største dosen med tolmodighet til å klare å sitte ned med strikkepinner i hennene og strikke en å en maske. Jeg er blitt mer glad i å sy og sy klær, ettersom det er noe som går mye raskere enn å strikke. Det er mange der ute som strikker fort og kan lage bukser, gensere på rekord tid, samtidig som det er lagt uendelig mye arbeid og kjærlighet ned i det. Det er ikke tidsperspektivet som avgjører hvor mye arbeid som er lagt ned i det, det er tanken bak at noen ønsker å bruke tid på å lage slike ting som viser all den kjærligheten og det store med at noen har tenkt på deg og ville bruke så mye tid på å lage noe for hånd. Det er faktisk veldig stort og uendelig snilt av folk.

Jeg er heldig og har en mamma som elsker å strikke. Hun er kjempe flink og hun har funnet stor kjærlighet i å ha strikke prosjekter på pinnene. Det har vert en stor inspirasjon å se de flotte ferdig produktene som hun tryller frem med strikkepinner og garn. Det har faktisk inspirert meg så mye at jeg har klart å sette meg ned å prøve å strikke noe selv til Mina Adeline og ikke nokk med det, men jeg strikket faktisk julegaver i fjord!

Jeg har aldri klart å fullføre et strikke prosjekt før. Ikke har jeg store kunskaper om å strikke, og aldri hadde jeg verken nålefiltet, tovet eller strikket mønster før. Men jeg av alle klarte å strikke min første marius genser til min datter, jeg klarte å strikke mønsteret, maskesy, og feste tråder. Jeg fikk hjelp til å feste noen tråder, ettersom alt var helt nytt for meg. Det å se genseren ferdig, og selvfølgelig ferdig med små feil, ble jeg uansett så fornøyd. Det å se Mina Adeline ta på seg genseren å springe rundt med den var så stort! Hun hadde plutselig en genser som jeg hadde strikket, som jeg hadde laget med mine hender. Jeg hadde lagt ned uendelig med arbeid for å klare å få denne genseren ferdig og klare å fullføre den. Det var virkelig kjærlighet i hver å en maske på den genseren. Det er nokk ikke stort for alle å klare å strikke en genser, men for meg som aldri har gjort det før, og som ikke har klart å fullføre strikke prosjekter tidligere, var det uendelige stort å klare dette. Selvføgelig er det småfeil og farge forskjeller på genseren. Det er ikke en marius genser som er på prikken riktig, men den har et preg på den som jeg har klart å skape selv. Den er unik på de måtene av at jeg har klart å få det til å bli en genser og ikke bare en hullete fille.

Jeg ble litt bitt av basillen når jeg klarte dette, og jeg ente faktisk opp med å hjelpe min mamma med å strikke julegaver. Det var ikke de største gavenen, men de var hjemmelaget. De var laget for hånd og de bar masse kjærlighet i seg. Jeg strikket og tover sitteunderlag til flere i familien og venner. Jeg prøvde meg også på nålefilting, som igjen var helt nytt! Nåler på nåler ble knekt, men til slutt ble det et brukbart resultat, og et resultat som jeg var fornøyd med og turte og gi ifra meg i gave til andre. Det store med dette var når jeg så at gavene som var hjemmelaget ble åpnet. Det ble virkelig satt pris på, og gleden var stor. Det å se hvordan de andre satte pris på dette og ble overrasket over hvilket motiver som var nålefiltet på, ga meg en god følelse. At jeg var og er nybegynner på dette spilte plutselig ikke noe rolle, for resultatet ble brukbart og det ble et resultat som både familie og venner også likte. Noe som også ga enda mer motivasjon til å ikke gi opp. Jeg har derfor klart å prøve meg på nytt trikke prosjekt, nemlig en refleks lue til Mina Adeline. Denne luen har vert på pinnene i en evighet, men en dag skal jeg klare å fulføre den. Jeg må bare klare å fullføre den før den blir for liten.

Men dere lurer sikkert på hvordan denne genseren og sitte underlagene så ut. Så her kommer bilder av dem. Somsakt de er ikke feilfrie, men hver å en maske er fult med kjærlighet. Det er brukt tid på dette og jeg har laget hver å en ting med tanke på de som skulle få det. Det var gjennomtenkt og planlagt hvem jeg laget hver ting til. Men når noe er hjemmelaget, skal det kanskje ikke være feilfritt. Det er vell tanken og slutt resultatet som teller. Jeg håper hvertfall dette kan være en inpirasjon til dere andre der ute som kanskje også ønsker så gjerne å få til å strikke og lage noe ferdig. For klarer jeg det, så klarer alle det!

Jeg håper dette kan være litt inspirerende for dere andre flotte lesere og se. Jeg håper dette kan inspirere dere til å prøve dere på det dere ønsker å lage. For det er ingen andre enn deg selv som kan stoppe deg. Alle kan klare dette, det tar bare litt tid. Men slutt resultatet gir enn så mye glede og stolthet at det er vert det, samt også å se det som enn har lagt så mye kjærlighet ned i blir brukt er virkelig en motivasjon som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det er så uendelig kjekt, enn må bare aldri gi opp.

Hva synes du om mine fullførte strikke prosjekter?
Har du strikket noe før?
Hva har du strikket?
Liker du hjemmelaget klær?

0 kommentarer

Oppussing25.02.2016

#DEL 1 OPPUSSING – Fra gammelt til nytt med enkle steg

sommeren 2014 flyttet vi inn i et småbruk som vi har kjøpt. Det var mitt første boligkjøp, og sannelig klarte jeg å toppe det hele med å kjøpe et småbruk og ikke en leilighet. Jeg synes enda det er sprøtt å tenke på at lille meg har klart å kjøpe mitt eget hjem, enn å leie det. Jeg er faktisk veldig stolt av at jeg lever i min egen bolig, mitt eget småbruk, som jeg eier og ikke leier.

Småbruket som vi bor på har jeg skrevet litt om tidligere, men det er en eldre eiendom der bygningene og huset bærer preg av sine år. Det er ikke til å legge skul på at det er et oppussings prosjekt som vi har kjøpt, men jeg synes det er utrolig spennende og kjekt. Det er jo i slike situasjoner enn får utvikle seg og får mer lærdom. Det å kunne få fikse opp sitt eget hus, sin egen eiendom, og samtidig gjøre mye av det selv er stort. Aldri har jeg fått lov til å male en vekk i et hus før, men nå som det er mitt kan jeg gjøre det. Jeg kan til å med slå inn en spiker uten å spørre noen om det er greit. Jeg trenger ikke tillatelse, jeg trenger bare motivasjon og pågangsmot. Det er mye og da mener jeg mye, jeg ikke kunne når vi flyttet inn her. Aldri hadde jeg somsakt malt en vekk i et hus før, aldri hadde jeg revet ut gulv, revet tapet og renset vegger før. Aldri hadde jeg vert med å satt inn kjøkken, bygget opp stall, osv. Jeg var totalt grønn og kunne veldig lite av alt som jeg nå i dag har gjort. Ikke er det noe alfa omega og hokkus pokkus som er blitt gjort, men det er små enkle steg som har gjort store forandringer.

Jeg har valgt å i første omgang male rommene i de fargene jeg ønsker. Jeg har revet ut tepper, revet tapet og renset veggene slik at det var klart til å male. Jeg har revet dobbelt med tepper i gangen og i trappa, pusset og styrt for å få gulvet best mulig. Det er en midlertidig lett og billig løsning, som gir raskt resultat. Jeg må spare og jeg må gjøre ting litt etter litt. Så med et malings spann x flere malings spann, har det blitt store forandringer i huset allerede. Jeg har gjort alt selv, men jeg har også fodt god hjelp og veiliedning av andre fantastiske venner og familie. Selvfølgelig har vi hatt noen få fagfolk i hus, på de tingene som har trengs fagfolk til, f.eks elektriker. Det å bytte sikrings skap og legge opp med strøm i huset, var ikke noe jeg kunne gjøre. Så på slike jobber så det, og jobber som en må ha fagfolk til å se på eller gjøre, har vi hatt det. Ellers er alt blitt gjort selv, med flott hjelp og veiledning av somsakt fantastiske venner og familie.

Det første som ble gjort når vi flyttet inn her var å male over en sterk blåfarge i vindfanget. Der malte vi over med grå på lister, fører og vindu, som var dekket av den sterke blåfargen. Bare med litt maling på de plassene der, ble det lille rommet et mer behagelig rom som ikke ga det sjokk av sterk farge når enn kom inn. Veggene har ikke enda blitt malt ettersom det er hvite vegger, noe som jeg ønsket å ha på et så lite rom. Gulvet er også fremdelses det belegget som var, som der igjen vil si ikke det mest ønskelige belegget. Men det er noe som vil bli byttet ut etterhvert. Etter en kveld var vindfanget ferdig, og da var det Mina Adeline sitt rom som sto for tur. Det var det rommet som sto først på listen min. Jeg ønsket at hun skulle få ha et rom som hun kunne trives på og like. Et rom som var innbydende. Jeg følte seg at det var viktig for hun å ha det, slik at det å sove og leke der var kjekt. Veggene på rommet hennes var også hvite, men jeg malte en vegg der rosa, samt også vinduet og døren hennes. Jeg lagte til oppbevaring av leker, osv på best mulig måte, ettersom hun har en side som er veldig preget av en bratt skråtak. Jeg var planer lengre frem at den siden kan benyttes til å gi hun en innebygd seng, for å benytte rommet på best mulig måte. Hun har også en liten kles garderobe.

Da dette var gjort og min mamma ente opp med prolaps, måtte jeg finne min egen måte til å slappe av oppi mye som opptok hverdagen. Jeg som har ADHD klarte ikke å sitte stille, når jeg var klar over at det var mye som måtte gjøres. Så da begynte jeg og pusse opp gangen i huset. Det ble min måte å slappe av på, for da gjorde jeg noe, men samtidig klarte jeg og bruke dette som en avslapning. Hode mitt jobbet ikke på spreng og ga meg et enormt tankekjør, fordi jeg gjor noe. Så da brukte jeg ca 1 uke, på å rive tapet i hele gangen (gangen går ifra første etasje til andre etasje), renske veggene for alle tapet rester, og male det. Jeg har også fått revet ut teppene nå i gangen og trappen, og nå er det bare meling som gjenstår der. Det er et flott tregulv som skulte seg under teppene, og jeg elsker tregulv så dette skal bevares for en stund! Jeg har fått satt inn ny taglampe, og er veldig fornøyd med forandringen som har skjedd der.

Videre har stuen blitt malt. Det var en tapet som nokk var veldig på mote i sin tid, men jeg klarte aldri å få den til å bli godt likt hos meg. Det å rive denne tapeten var ikke noe jeg så syn på, og derfor valgte vi og male over tapeten. Det er en plan om å ha plater på veggen etterhvert, og derfor er somsakt dette bare en lettvindt og billigere måte å gjøre det på i første omgang. Vi har også tapensert en vegg i stuen, og nå mangler det bare å få lagt nytt gulv. Det var teppe på gulvet tidligere, men det har også blitt revet ut. Lys i stuen var noe vi var uten lenge! og sommeren 2015, etter 1 år uten lys i taket fikk jeg satt inn taklamper. Det var herlig og få stuen over i en mer moderne stil som jeg selv liker.

I ettertid har jeg også fått malt soveromme mitt egge hvit, har malt toalettet eggehvit, lekerommet som også er mitt sy rom er blitt malt hvitt og rosa, soverommet til min mamma er også malt eggehvit, les romme mitt er malt egge hvit, og kjelleren + vaskerommet er også malt grått og eggehvit. Jeg har valgt å ha alle rommene lyse, for i eldre hus er rommene små og jeg føler derfor at lyse farger på veggene gjør at rommene virker større. Somsakt er dette en lett løsning nå i første omgang og det kommer til å bli lagt plater på veggene når tiden er inne og jeg har fått spart opp nokk penger til der. Jeg ønsker og bytte ut gulvene i så å si alle rom, og jeg ønsker å isolere etasjene i huset! Det har også blitt byttet kjøkken og sikringsskap + lagt inn mer strøm i huset. Så store endringer har blitt gjort på kort tid. Jeg synes det er kort tid, men andre hadde nokk fått gjort enda mer på de 1,5 året som vi har bodd her.

Vi har også fått bygget opp stall i loven, og det er takket være min fantastiske moffar som har hjulpet oss med det. Flere ting har blitt gjort ute også. Men det for komme senere i eget innlegg.

Så jeg ønsker å vise dere noen av bildene ifra huset før og hvordan det er nå. Bildene ifra nå, er ikke de nyeste og flere ting har blitt gjort etter disse bildene ble tatt men det kommer senere i del 2 innlegg. Her er hvertfall bildene som virkelig viser stor forandring og som enn trykt kan si ” Fra gammelt til nytt med enkle seg!”

STUEN – FØR OG ETTER

GANGEN – FØR OG ETTER

BARNEROM – FØR OG ETTER

Rommene har nå i dag blitt forandret mer enn hva de er på disse bildene, men jeg hadde ikke annledning til å få tatt nyere bilder nå. Så det kommer jeg også til å vise dere mer etterhvert. Her ser dere hvertfall før og etter bilder av stuen, gangen og Mina Adeline sitt barnerom. Barnerommet hennes er nå blitt om til et koselig junior barnerom. Det bærer virkelig preg av hva som er av hennes interesse nå, og og mine ønsker om hvordan barnerommet skulle være har blitt lagt til side. Det viktigste er at hun liker soverommet sitt, og liker å være der. Det er ikke jeg som skal sove der og så lenge Mina Adeline er fornøyd, så er jeg fornøyd. I gangen som dere ser på bildene er enda teppene på gulvet, nå er de fjernet og julepynten er selvsalgt borte og byttet ut til hel årsitd pynt. Stuen har vi fått ny sofa i og det er blitt omublert. Men flere bilder av det kommer somsakt etterhvert i eget innlegg som er under oppusings del innleggene.

Jeg kommer også til å legge ut før og etterbilder av lekerommet som også er mitt sy rom, kjøkkene, soverom, klesrom, bad, osv. Så bilder og oppdatering på oppussingen kommer litt etter litt. Men til slutt skal dere få se noen bilder av hvordan noen av disse rommene så ut når vi var på visning av huset.

Jeg har hvertfall lært en ting etter å vert å sett på småbruk og kjøpt min egen plass å bo. Det er ikke hvordan det ser ut enn skal se etter, det er mulighetene som er der og hvordan plass og helheten i seg selv er. Er det muligheter der for dine ønsker og behov, ja da er det rette plassen! Hvordan det ser ut inni huset og hvor gammelt eller nytt det er, er noe enn skaper om på selv. Og som dere nå har sitt, det er ikke alltid så mye som skal til for at det skal bli et helt nytt rom. Bare litt maling gjør mye i seg selv.

Jeg håper dere alle får en flott dag. Nå må jeg springe å få rensket veggene på kjøkkene for tapet rester. For jeg er pent sakt ekstremt lei av den gamle mindre pene veggen i mine øyner. Det er nokk mange der ute som har en slik smak på tapet, men det er ikke en slik stil og smak jeg har. Så nå skal det snart males! Jeg har rett å slett ikke klart legge ut noen bilder av kjøkkene enda, ettersom jeg ikke liker veggene. Jeg er super fornøyd med hvordan innredningen på det nye kjøkkene våres er, men veggene trenger en oppgradering før helheten blir bra.

Håper dette kunne gi dere litt inspirasjon og at dere likte et litt annerledes innlegg om de store forandringene så langt i huset våres. Jeg fikk tips av noen av dere lesere om at dere ønsket noen slike blogginnlegg, så håper det falt i smak. Jeg vil også takke dere så mye for tips og inspirasjon om hva dere ønsker å lese mer av. Det er alltid koselig å få slike ønsker og som gir meg god inpirasjon. Så tusen takk.

5 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline23.02.2016

#14 Ting jeg ALDRI trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma!

Å bli foreldre er den største gaven enn noen gang kan få her i livet. Det er det mest fantastiske og beste som enn kan oppleve. Mange vil nokk tro at det å finne den rette partneren i livet er det største, og for noen er det nokk det. Det kommer helt ann på hvilken ønsker og verdier enn har i livet. For meg er det største som har skjedd meg, var å få bli mamma til Mina Adeline. Det å få hun var det beste som noen gang har skjedd!

Men! Det å bli foreldre byr på nye utfordringer, nye opplevelser og hendelser. Selv hadde jeg aldri klart en situasjon før, ved å få roe ned et barn som grein. Jeg fikk panikk og leverte barne fint tilbake til foreldrene før. Men når jeg selv ble mamma hadde jeg ingen andre å levere mitt eget barn til. Da var det plutselig jeg som skulle håndtere slike situasjoner, som jeg syntes var skremmende før. Det som var så spesielt var at når jeg selv fikk barn, ble ikke den situasjonen der hun grein så skummel. Jeg viste plutselig hva jeg skulle gjøre. Jeg viste plutselig hvordan jeg skulle trøste og roe ned barne mitt. Jeg fikk et morsinstinkt, noe jeg ikke hadde hatt før jeg ble mamma selv. Jeg var og er enebarn, og derfor ikke vokst opp med små søsken. Det å håndtere en situasjon der et barn grein var derfor helt ukent for meg. Men slik situasjon ble bare en liten hendelse, i forholdt til hva som ville komme i tiden frem over som mamma.

Nå er Mina Adeline blirr over 2,5 år. Hun fyller hele 3 år til sommeren og det har vert flere morsomme hendelser som har oppstått. Jeg har virkelig fått satt meg selv på prøve og måtte håndtere de merkeligste og mest utenkelige hendelser, som jeg aldri hadde tenkt tanken på engang før jeg ble mamma. Ikke tenkte jeg på at slike hendelser som har oppstått og som jeg har håndtert kunne oppstå, for det var ingen realitet før det ble en realitet.

Jeg har derfor samlet opp 14 hendelser som jeg ønsker å dele med dere. Det er selvfølgelig bare en liten brøkdel av hendelser som har skjedd, men noen hendelser blir bare så naturlig at enn ikke tenker over at det ikke er en realitet i alle sin hverdag. Jeg husker enda når jeg satt og pratet i telefonen med venniner tidligere, at jeg satt og snakket om bleier, avføring og antall våte bleier, osv. Det var plutselig en hverdag som var et stort tema i min hverdag, men ikke kom jeg på å tenke over at det ikke var en realitet for de i andre enden av telefonen. Nå i ettertid synes jeg nesten synt på de venninene mine som har måttet sitte å høre på dette pratet, men sannelig har de vert flinke til å virke intereserte i de merkelige mamma prate mitt. Jeg tror nå i ettertid at det nokk ikke har vert det mest interesange og høre på, men klapp på skulderen til de som har klart å drive samtalen og ikke bare sittet å klø seg i hode med tomme ord.

Mange vil nokk tenke at å bli gulpet i munnen ikke er en realitet, men jo det kan faktisk skje! Og for å nevne en annen ting jeg aldri hadde inbilt meg at jeg skulle oppleve! Vaske seng som var smørt inn med dritt, jepp menneske drit! Jeg husker enda første gang jeg opplevde det. Jeg ble stående helt lamslått å bare se. Bak all driten som var smørt ut både på sengen og på Mina Adeline, var det et blennende hvitt smil som møtte meg og en mynter og stolt stemme. Jeg måtte jo forstå at hun hadde bare lekt og laget et stort kunstverk på den hvite sengen sin. Men etter å opplevd det en gang, ble det mer å mer normalt. Heldigvis har det blitt slutt på det nå. Men det er bare to av flere hendelser som sikker gir dere en liten overraskelse om hverdags hendelser og situasjoner som en kan oppleve som mamma eller foreldre. Mange har nokk forskjellige hendelser og opplevelser, men her er blant annet 14 av mine opplevelser som jeg ADLDRI trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma!

# 14 ting jeg ALDRI trodde jeg skulle oppleve etter jeg ble mamma!
Hvorfor ble jeg ikke advart og forberett ?!

1. bli gulpet i munnen

2. få nuss som er full av snue

3. vaske seng som er full av drit

4. bli flau på butikk pga barne mitt latet som at de dreit høylytt!

5. springe som en tulling etter barne mitt på kjøpesenter, mens andre står å ser domt på meg.

6. tørke menneske drit på gulv og badekar

7. verdsette en hel natt søvn

8. få interesse for å sy barneklær

9. sove i sprinkel seng

10. amme offentlig i Slottsparken og på en fullstappet trikk i Oslo.

11. ikke få gå alene på do eller dusje alene

12. gå tilbake til butikk og levere bamse som ikke var kjøpt og som plutselig ble oppdaget var i vogna.

13. vinne barne mitt sovende i en trillebår

14. kjenne en så uendelig stor kjærlighet

Som dere ser det er ikke alle disse hendelsenne og opplevelsenne de mest koselige og delikate. Noen av dem er ikke ille, men bare humoristiske og flotte. Mens andre av dem er litt mer, hva skal jeg si.. Uønsket og ikke en drømme situasjon. Men nå i ettertid er det morsomt å se tilbake på. Det er jo minner og en del av det å være mamma og ha barn.

– Har du opplevd noen slike hendelser?
– Har du opplevd noen situasjoner som har overrasket det etter du fikk barn?
– Del gjerne om du har noen hendelser, situasjoner, opplevelser som har overrasket deg. Hadde vert koselig å lese 🙂

1 kommentar

Min hverdag19.02.2016

VINTER IDYLL MED TOG BILETT PÅ LUR

En vakker morgen, med snø idyll var det vi våknet til i dag. Snøen hadde kommet igjen, og jeg velger å tro at det er de siste krampe trekningene av vinteren som nå kommer. Koselig er det jo med snø, men jeg kjenner at jeg ser frem til våren kommer, for da vet jeg at sommeren nermer seg mer å mer. Kalde tider begynner å dette ned ifra den koselige skalaen hos meg, etter en tid med ekstreme minus grader i mine øyner.

Som jeg nevnte i går har vi startet på den store junior seng prosessen, og i går var det for første kjekt å raskt å legge Mina Adeline. Hun hadde ikke sovet i barnehagen, og det virket som å gjøre susen for å få en koselig og rolig neggetid. Før leggetid var hun helt i hundre men det roet seg raskt når hun kom i sengen. Jeg hadde også tidligere på dagen snakket med en av de som jobber i barnehagen om tips å råd, og jeg valgte å prøve ut de gode tipsene jeg fikk der. De funket kjempe bra i går, og satser på at de vil fortsette å virke bra videre også. I kveld er det ikke jeg som skal ta meg av leggeingen siden jeg faktisk skal på besøk til en vennine av meg å spille. Kjenner jeg gleder meg til i kveld, og det blir kjekt å faktisk bevege seg ut å gjøre noe sammen med andre. Det er så skjeldent det skjer, så de gangene gleder jeg meg stort over. Vi har jo alle godt av litt tid sammen med gode venner, uten å alltid ha med barn. Samtidig som Mina Adeline også har godt av å være litt alene uten at jeg er til stede hele tiden. Jeg merker jo at hun er en skikkelig mamma dalt, for hun er ikke vant med at jeg går ut på noe i noen timer av å til. Så det blir koselig å gjøre noe annet i kveld.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men tilbake til i dag, med den vakre snødekkede jordene og vinter idyllens siste krampe trekninger. Vi våknet i dag til en forandring ikke så for mye over tiden, og det var en liten jente som hadde gått inn i min seng i natt og lagt seg der. Jeg våknet til noen små søte ben godt opp i ansikte mitt, og en liten prinsesse som viste og ta seg god plass i min dobbel seng. Jeg der imot lå langt ut på kanten og hadde mindre enn en halv vanlige senge plass. Hadde jeg snudd meg rundt, tror jeg at jeg hadde landet på gulvet med et stort brak! Men smilet mitt kom så fort jeg åpnet øynene mine og så hvem så lå så fint og samtidig rart på siden av meg. Hun hadde ingen planer om å våkne med det første men hun er som en lys bryter. Når du først slår den på, ja da er den på helt til sikringen går. Det går ikke ann å slå den av selv når den først er slått på.

Vi hadde en koselig morgen og Mina Adeline var overbevist om at det var olaf som hadde dekket hele kvinesdal i dag. Det var ikke bare snø, nei det var faktisk olaf snø ute. Vi klarte å være på tiden og faktisk før tiden i barnehagen i dag, så jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med hvordan denne morgenen gikk. Humøret var på topp, og formen min hadde valgt å være på en bedre vei i dag enn i går. Noe jeg er veldig takknemlig for. Men samtidig har det vert en rolig dag så langt. Jeg har ikke fått gjort alt jeg ønsker å få gjort i dag, men etter en såpass redusert dag i går, må jeg prøve å ikke presse kroppen til den siste grensen. Da ber jeg jo faktisk om å få slag i hode om en dårlig kropp igjen. Så i dag vil nokk bli en rolig dag, og så får jeg bare huske at det kommer en dag i morgen også. Da får jeg ta meg av husvasken som egentlig skulle vert tatt i dag. Men om den blir utsatt en dag, skader ingen. Men uanset om det er en rolig dag, har jeg fått gjort litt, der iblant en ting som har ligget veldig over meg.

Den 1.Mars er det Oslo tur som står for tur. En dagstur til oslo, og besøke selveste hovedstaden. Det er en tur som jeg ikke har valgt frivillig, men en tur som er viktig og gjennomføre. Det er noe jeg ikke har delt enda her, og som jeg ikke ønsker å utdype så mye om før jeg har vert i oslo. Men det jeg kan si så langt er at det at jeg er hjemmeværende mamma har en grunn. Jeg har ikke valgt å være under NAV og ikke være ute i arbeid. Jeg er under utredning og derfor personlig grunnlag som jeg ikke ønsker eller vil utdype så mye om enda. Jeg trenger svar og har en vei jeg må igjennom før jeg kan nå målet mitt. Målet mitt er å komme meg ut i jobb, komme meg ut av NAV systemet og være selvstendig i intekten og ikke være under et system som styrer intekten min. NAV er en hjelp i seg selv når situasjonen er slik den er pr.i dag, men en dag skal jeg klare å nå målet mitt og å komme ut i jobb. Men 1.Mars er en dag der jeg skal til spesialist og en dag der jeg håper på å få flere svar som kan være til god hjelp. Jeg ser veldig frem til det er over og til jeg hvet mer. Jeg føler at det endelig er lys i tunellen og at jeg kan se at enden begynner å komme. I mange år har jeg godt uten å ha noen svar, uten å hvite noe, og endelig skal jeg få muligheten til å få mer svar enn hva jeg hadde for alle de årene tilbake i tid. Det blir godt og samtidig merkelig å forhåpentligvis få skikkelige svar som kan være redningen til å klare å komme lengre på veien min.

Når vi først skal til Oslo, og samtidig når jeg har time såpass tidlig. Har jeg valgt at vi skal reise med natt toget. Vi skal ha sove kupe og vi skal gjøre det til en koselig og morsom tur. Mina Adeline skal selvfølgelig være med, og hun har gledet seg lenge til å kjøre tog igjen. Det er noe jeg lofte hun for en liten stund siden, og nå får hun mange nokk timer til å kose seg på toget. Får bare håpe det ikke blir for mange timer. Hun har reist med tog for noen år siden, faktisk var hun under 6 mnd ca når hun var med til oslo for første gang. Det er en tur jeg aldri glemmer. Jeg ammet hun og ammingen ble virkelig satt på prøve. Jeg som aldri skulle amme offentlig i store folkemengder ente opp å amme i slottsparken, trikken, toget, osv. Jepp alle de plassene jeg bare ikke skulle risikere å måtte amme, ble jeg ent opp til å måtte amme. Hennes første Oslo tur og tur med tog gikk kjempe bra, så det blir spennende å se hvordan denne turen går, og hvor mye søvn vi får på toget.

Nedtelling har vi, for Mina Adeline gleder seg så mye. Jeg har fått bestilt bilettene i dag, og samtidig bestilt en trille som er lettere å ha med seg når vi skal på toget. Den flotte og gode vognen som vi har, er så stor til å drasse med seg på toget når vi skal ha sove kupe. Samtidig som det hadde bydd på utfordringer med å ha en stor vogn med i en sove kupe. Ikke tror jeg at det er lov heller.. Så derfor venter vi i spenning på en liten og søt rosa trille ifra Jollyroom.no. Jeg har også bestilt tog bilett hjem litt ut på dagen, slik at vi kan kose oss litt når vi først er i hovedstaden.

Siden vognen som jeg har kjøpt og som er underveis er kjøpt med tanke på denne turen, og andre turer der det er lettere å ha en mindre vogn med. Har jeg valgt å kjøpe en vogn til en rimelig pris. Hvor god vognen er, er uvist. Jeg satser på at den er okei og holder til det bruket med å være med på slep på tur. Jeg valgte ikke vognen faktisk pga fargen, men det er jo ikke til å legge skul på at jeg liker rosa. Derfor ble det jo litt kjekt at den faktisk er rosa. Jeg valgte denne vognen siden den har kalesj, noe som jeg synes er veldig greit ettersom jeg aldri vet hvordan været er. Regner det så blir enn jo dass våt med en gang uten vogn med kalesj, samt også at det ikke er noe kjekt å sitte i en vogn er regnet høljer ned rett i hode på barnet. Prisen på vognen er nå 499, og den er nedsatt med -29%, altså du sparer 200 kr på å kjøpe den nå.

// Bildet er lånt ifra www.jollyroom.no sin nettside //
// Dere finner vognen ved å klikke HER! //
* Dette er ikke et sponset innlegg! *

Jeg kan ikke skrive noe om hva jeg synes om den enda, siden jeg ikke har prøvd den og ikke har fått den hjem enda. Men om det er en vogn som faller i smak, skal jeg trykt la dere få beskjed om det. Jeg vet at jeg ikke kan sammenligne den med den skikkelige vogna som vi har, men noen ganger passer det seg bedre med en mindre og lettere vogn.

Til slutt vil jeg bare ønske dere alle en flott dag, og jeg håper dere alle får en fin helg.

– Har du reist med barn på tog før?
– Hvor gammel var barne ditt når du reiste på tog med det, og hvordan gikk det?
– Har du sovet på tog før med barn?
– Har du denne vognen?

0 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline18.02.2016

JUNIORSENG I FROZEN DESIGN!

sist uke ble en stille uke, men samtidig var det mye som skjedde. Mina Adeline er hele tiden under utvikling, og det er ikke mindre som skjer nå som hun er 2,5 år. Det er bare ting som krever mer og som trengs å jobbe mer med enn hva det gjorde når hun var mindre. Nå har hun egne meninger, som tydelig kommer frem. Er det noe hun ikke vil, ja da vil hun det ikke. Hun er et menneske med egne tanker og meninger, uansett om hun er liten har hun tydelige meninger og tanker. Det er ikke bare jeg som bestemmer, vi må jobbe på lag. Det er alfa omega.

Nå som hun har blitt så stor.. Og vil gjøre ting selv, både å kle seg selv, spise selv, ta på sko selv, osv, er det ting som blir forandret. Tiden hvor sprinkel sengen skal byttes ut til junior seng har kommet. Det er en tid som virkelig setter tolmodigheten og søvn på prøve. Før kunne det ta 5 min å legge hun, men nå kan det ta 3 timer. Dagene har godt i ett, og jeg har vert så trett og sliten når hun har sovnet, at jeg faktisk har sovnet selv også. Det å få sette seg ned å ha tid til å skrive har forduftet bort disse dagene, og derfor ble det stille her. Junior seng overgangen holder vi enda på meg, og selvfølgelig ente Mina Adeline opp småsyk oppi denne overgangen. Da skal jeg erlig si at det ente opp med å bruke sprinkel sengen de dagene, men samtidig fikk jeg oppleve en ting som var godt å se. Hun er så lei å ferdig av sprinkel seng. Hun klatrer ut av den, og sier tydelig ifra om at hun vil sove i junior sengen sin. I dag er dagen inne der hun skal få sove i den igjen, etter to dager i sprinkel seng. Jeg hvet at det kan bli en prøvelse i seg selv, og at det kan by på utfordringer. Men det er en ting som må gjøres, en tid som må jobbes igjennom. Det er en av større ting og millepæler som skal utføres nå. Ikke nokk med at det er overgangs tid ifra sprinkel seng til junior seng, men snart er tiden inne for å begyne med do trening. Hun har over lengre tid fått mulighet til å bruke doen eller påtte, men har ikke vist den store interessen for det enda. Så vi tar en ting om gangen.

Nå som tiden var inne for å gå over til å bruke juniorseng, valgte jeg å kjøpe en Frozen juniorseng til hun. Dette for å gjøre det mer spennende og kjekt for Mina Adeline. Hun hadde en junior seng ifra før, men den var mer etter hva jeg likte og ville hun skulle ha. Det viste seg når jeg prøvde for litt siden, at hun ikke var helt klar for overgangen til ny seng og at sengen ikke var noe som fanget hennes interesse. Derfor valgte jeg å kjøpe ny til hun og kjøpte en seng som er av hennes store interesse. Sengen er kjøpt ifra lekmer.no. Det er en flott seng, som er av god kvalitet. Jeg ble skikkelig overrasket når jeg åpnet den å så hvor god den faktisk var. Det er ikke noe plastikk, og sidene er glatte og fine med flotte bilder. Sengen har også en skuffe under seg, som det kan legges noen spennende ting. En god seng å ligge i, og som virkelig har falt i smak for Mina Adeline.

* Bilde er lånt ifra lekmer.no, men det er slik sengen ser ut. Jeg har bare ikke fått tatt så mye bilder av den selv enda. men når jeg får gjodt det kommer det bilder i eget innlegg *

Den siste tiden har jeg også vert i litt dårlig form, og da har jeg hatt mer enn nokk med jobben om overgangen til juniorseng. Så dette er grunnlaget for at det har vert litt stille her på bloggen. Jeg har måttet ta meg tid å hente meg inn igjen. Jeg er selv i litt dårlig form, og føler at hode er tomt og motivasjonen trenger et litte dytt. Men satser på at det kommer seg raskt. Men om noen vil gi meg litt inspirason eller noe, så tar jeg det imot med åpne armer, samtidig så blir jeg også glad om noen av dere flotte lesere har lyst å dele om dere har noe spesielt dere ønsker å lese mer om.

Håper dere alle får en flott dag videre. Og hvis dere har noen tips eller vil dele hvordan dere gjor overgangen ifra sprinkel seng til juniorseng, så blir jeg veldig glad for det 🙂 Enn lærer hele tiden, og det er ingen fastitt på noe, så innspill og ideer som andre har gjort er alltid kjekt å lese om å kanskje noe kan fungere for oss osv.

0 kommentarer

Min hverdag17.02.2016

INSTAGRAM FANGET!

Likes, or no likes! Follow or no follow. Thats how instagram is keeping you. Just post is, like it and follow..

Instagram.. Et kjent nettfenomen, eller app fenomen om jeg skal kalle det de. Mange er oppslukt og der iblant er jeg en av mange.. Jeg har hatt instragram over lengre tid, men har hatt perioder hvor jeg har syntes at det har blitt et ork og legge ut bilder, bruke # og skrive i vei.. Men nå i senere tid har det fanget meg totalt. Det er jo så lett, kjekt og enkelt. Jeg prøver å holde meg oppdatert på hva de jeg følger og de som følger meg legger ut, og prøver å like det jeg synes er noe å like. Jeg liker ikke bare for å like, men synes det er mye inspirasjon å flotte bilder å finne på instragram.

Det å få inspirasjon å oppdage nye brukere er ikke bare lett når enn ikke alltid kommer over instagram kontoer som vekker interesse. Derfor lurte jeg på om noen av dere lesere også bruker instagram og har instagram som er mer en mamma, interiør, diy, mat, sy, instragram? Isåfall legg gjerne ved ditt instagram navn i kommentar feltet så jeg kan sjekke den ut. Det er ingen krav om å ha en instagram som er akuratt under de kategoriene som jeg skrev, men hadde vert kjekt om du isåfall vil skrive hva instagramen din er mer om isåfall.

Selv legger jeg ofte ut bilder og film på min instagram profil. Insagramen min er jo litt mer slik som bloggen min er, bare det er mer bilde av hverdagen og detaljebilder der enn slik som det er på bloggen med masse skriv. Det blir delt bilder på instagram som ikke blir lagt ut på bloggen, samt også på facebook siden til bloggen. Der blir det også lagt ut både bilder og film som ikke blir lagt ut er. Så hadde blitt glad om dere vil følge oss både på instagram ( du finner oss under navn @mammatiladeline) og facebook siden til bloggen (den finner du ved å søke på xtinemichelle.blogg.no eller å klikke her! )

Håper dere alle har hatt en fin dag, og flott start på uken. Uken her har fløyet avsted allerede, og blitt preget av sykdom! I går kom Mina Adeline hjem tidlig ifra barnehagen pga hun var ikke i form. Så dagen og kvelden ble virkelig snydd på hode, men slik er det når sykdom intreffer. Heldigvis har hun vert bedre i dag, noe som var veldig godt å se. Selv merker jeg at formen har blitt kraftig redusert hos meg, men med et imunforsvar på 0 er det ikke rart jeg ender opp dårlig når Mina Adeline ikke er i form.

Jeg satser uansett på at formen er bedre hos oss begge i morgen, og at vi er på topp igjen. Det er ikke tid for å ha sykdom i hverdagen nå, men slik kan jo ikke planlegges.

1 kommentar

Blogg16.02.2016

LILLE MEG & EN BLOGGER AWARDS

Jeg hopper, jeg jubler! Jeg synger og jeg danser. Vet du hvorfor?

Lille meg som kommer ifra en liten bygd. Har aldri vert noe stort, aldri vert en populær person og heller aldri hatt venner i fleng. Jeg har aldri bedd om disse tingene, men lært meg å sette pris på små ting og gjøre dem store. Jeg har levd et utfordrende liv som mobbeoffer, osv. Jeg har levd et liv som jeg har fått mye lærdom ut ifra, og som har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er ikke stolt av mitt liv, men jeg er stolt over at jeg klarer i dag å stå med rak rygg og være en person som har valgt å gjøre vonde hendelser i fortiden om til lærdom og stryke.

Jeg driver bloggen min, som er en offentlig dagbok om min alene mamma tilværelse. Jeg lar ukjente mennesker få et og samtidig større innblikk i mitt liv, eller vårt liv om jeg helle skal si det. Jeg deler store og små personlige hendelser i både fortid og nå tid. Jeg skriver ifra hjerte og det jeg føler for å skrive om. Jeg skriver og håper at min hverdag, mitt liv og mine erfaringer kan være til hjelp for hvert fall en person der ute. Jeg har fått mye negativt på veien opp å frem, men samtidig har jeg også fått så mye positivt å støtte. Noe som dekker opp for alt det negative som har kommet på blogg veien min. Jeg har fått alt ifra ukjente biler hjem i tunet for å se etter meg, meldinger om ønske at jeg skulle dø, nedverdigende meldinger om meg som mamma, bare for dette er det folk tror er det som sårer. Selvfølgelig er slike ting sårende, men samtidig er det mer sårende å se at andre mennesker kan ha slik negativitet i seg og ønske å usanne ting og nedverdigende ord om andre. Men mange vil nokk tenke at jeg bare burde slutte med bloggen når jeg får slike kommentarer, osv. Men det er bare en liten del av det som kommer! Jeg får også så mye positive tilbakemeldinger, positive og hyggelige kommentarer, meldinger av andre mennesker som leser her. Det er de som gir meg pågangsmot og styrke til å fortsette. Samtidig som bloggen er min dagbok, ja vell å merke en offentlig dagbok. Bloggen er som en terapi for meg, der jeg får uttrykke ting i form av å skrive enn å snakke. Det er godt å ha en plass der jeg kan være bare meg. Samtidig som jeg ønsker å hjelpe andre. Jeg ønsker å vise andre at jeg er en god mor, jeg klarer alene mamma tilværelsen bra. Jeg ønsker å vise andre at de er ikke alene om å være alene foreldre, alene med å ha dager som er tøffere og mer utfordrende enn andre, og at vi alle har en fortid som ikke har vert rosen rød. Men samtidig ønsker jeg å vise andre at vi kan snu der rundt og ta lærdom av det, få styrke av det, og hjelpe andre. Bare det at jeg deler min/vår hverdag og andre ting kan være en hjelp og støtte for andre som sitter å er fortvilet over å bare tro at alle andre har det helt supert og at en hverdag ikke byr på utfordrende situasjoner. Ja jeg har selv sittet der, og det er nå i senere tid når jeg faktisk snakker med andre om hverdagen med barn, at jeg både får se og høre at jeg er ikke alene som f.eks ikke klarer å være på tiden, ikke får legge barne mitt når kl f.eks er 7, ikke får barne mitt til å høre etter når jeg vil det, og ikke får tid til alt som jeg vil på en dag. Dette er bare litt av alt som skjer i en hverdag, men jeg ser nå i senere tid at jeg er faktisk ikke alene. Her har jeg sittet å delt uendelig med hendelser, hverdags situasjoner, osv, men samtidig har jeg følt meg ofte alene om en slik hverdag og til tider kviet meg for å si f.eks “Denne dagen har virkelig vert en tøff og utfordrende dag med stor velkomst av trassalderen”. Men nå vet jeg og har fått sett selv at jeg er ikke alene om slike dager. Jeg har bare ikke turt å snakke åpent om det på den måten som jeg gjør nå.

Jeg har drevet bloggen min i flere år nå, og i år ble jeg nominert til Saleduck sin mom & dag blogger awards. Det har vert en stor ære og være nominert til dette, og det var min første gang! Ikke hadde jeg noe mulighet selv til å nominere meg, jeg fikk bare plutselig en overraskende og koselig mail om at jeg var plukket ut til å være en av de nominerte. Jeg kjente en stor spenneing, jubel og glede når jeg mottok denne mailen, og når tiden var inne for at folk kunne stemme hadde jeg nedtelling til dagen var her om at stemmene skulle bli telt opp.

Sist uke var dagen kommet, stemmene var telt opp. Solen lyste å varmet soverommet og huset. Det var en vakker og kald dag. Jeg satt og sminket meg og gjorde meg klar for å komme meg avsted til en time jeg hadde hos legen. Som vanlig måtte jeg inn å sjekke mailen, jeg hadde i bakhode at i dag var dagen der stemmene hadde blitt telt opp og vinnerne skulle offentliggjøres. Plutselig så jeg at en mail ifra Saleduck hadde kommet. Jeg trakk pusten dypt, kjente hvordan spenningen steg inni meg. Jeg åpnet mailen, men turte nesten ikke lese. Det var som det lille barne kom frem i meg, og jeg klarte ikke bestemme meg om jeg skulle starte å lese ellar om jeg bare skulle lukke øynene og vente litt til. Tolmodighet er noe jeg ikke har så jeg klarte ikke vente, øynene startet å lese! Så kom setningen.. ” Vi kan med glede foretelle deg at du har stukket av med andreplassen!”. Hode mitt stopte, alt stopte! Jeg leste deg gang på gang, sikkert opp til 10 ganger, før det gikk opp for meg. Hærregud lille meg har vunnet 2.plass i mom & dad blogger awards! Er det virkelig mulig. Jeg hoppet, danset, jublet og trallet. Jeg var så glad at jeg viste ikke hvilken fot jeg skulle stå på, derfor ble jeg bare stående å hoppe.

// Beklager dårlig bilde, men det er tatt med mobil ifra saleduck sin internett side //

Etter en liten stund i all gledes jubelen min, gikk jeg ned til min mamma. Jeg holdt meg helt alvorlig og prøvde å holde inn den store gleden. Jeg sa med en gang jeg kom ned at jeg så gjerne trengte en klem. Det var ingen spørsmål, hun kom med en gang og klemte meg godt, og mens vi sto der å jeg fikk en god klem spurte jeg om hun lurte på hvorfor jeg trengte en god klem. Mamma sto der og klemte meg å viste ikke noe om hvorfor. Det var ikke lenge jeg klarte å skule det, for så fort jeg begynte å fortelle steg gleden mer å mer og plups sa det nesten, så bare fløy ordene ut av meg “Jeg har vunnet andre plass i blogger awardsen til saleduck!”. Det var så godt å ha mamma der å få dele denne store gleden med noen. Det å se hvordan hun ble rørt og stolt av meg, satte så endelig store spor i meg. Det var stort å se at min mamma ble så stolt av glad på mine vegne. Men endelig hadde hennes datter oppnådd noe hun virkelig har jobbet hardt for, endelig! Jeg vil tro det ikke har vert helt lett å være mammaen min, som det lille anti skolelyset som jeg har vert, med karakterer som har holdt rett over stryk grensa, den urolige jenta som ble satt på første rad i klasserommet og som i all hemmelighet ble kastet ut ifra timer og skolen. Og samtidig være mamma til den jenta som ble mobbet i så stor grad både fysisk og psykisk, og som foreldre til meg ble mine foreldre og utsatt for mobbe hendelser. Etter så mange år med utfordringer og alt, var det stort å fortelle min mamma at jeg, lille meg har klart noe så stort. Tenk nå var det endelig min tur. Det var endelig min tur til å klare å oppnå noe som jeg har jobbet mye for. Vell har jeg oppnådd mye i livet mitt, men det på helt andre plan enn dette her.

Jeg vil til slutt takke dere alle lesere og nære og fjerne som har stemt på meg, og min blogg. Dere alle er gull verdt og helt unike. Hver å en stemme har betydd uendelig stort, og det er takket være dere at jeg i dag sitter som andreplass vinner av saleduck sin mom & dad blogger awards 2016. Dette er sykt, og jeg kunne aldri fått denne gode plasseringen uten deres flotte å fantastiske hjelp med å ville stemme på meg/oss. Så tusen hjertelig mange takk alle sammen. Dette er helt vilt!

1 kommentar

Konkurranse16.02.2016

VINNER AV GIVEAWAY // LINETTS HUDPLEIE //

Bilde er lånt av: Vita Liberata

Først vil jeg bare starte med å beklage så mye for at vinneren ikke har blitt offentliggjort og publisert før nå. Det skulle bli gjort for noen dager siden, men dagene mine har dessverre godt i ett og fløyet forbi meg. Jeg har stor nyhet også å dele, og flere ting som har skjedd. Men alt til sin tid. Nå er det på tide og endelig få offentlig gjøre hvem vinneren av den fantastiske giveawayen jeg var så heldig og fikk ha på bloggen min, i samarbeid med Linetts hudpleie.

Det var kjempe kjekt å se at så mange ville delta! Det var første gang jeg hadde giveaway i samarbeid med noen ifra bygda som jeg selv bor i, men jeg er kjempe glad for det. Det virket som det var noe som falt i smak for flere, og det var kjekt å se at alle dere som deltok likte dette. Selv er jeg super fornøyd med at vi er så heldige og har Linetts hudpleie her i Kvinesdal. De har flere forskjellige behandlinger og tilby, og de behandlingene jeg selv har prøvd har jeg vert kjempe fornøyd med. Jeg er ikke den som prioriterer meg selv så ofte, men når jeg først får mulighet til å klare å gjøre det, er det rene himmelen å unne seg behandling hos dem. Det gjør så godt både for kroppen å for meg selv, samt også at jeg føler meg så mye bedre etterpå. Bedre sakt, jeg anbefaler det virkelig på det sterkeste å ta seg tid til å unne seg en behandling der som passer for deg.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Som dere allerede vet er premien for giveawayen en herlig spraytan til en verdi av kr 450,- som virkelig er en ren drøm å få nå som vinteren enda står på. Det passer seg egentlig med spraytan året rundt og både til spesielle anledninger eller bare fordi enn vil unne seg noe og føle seg litt mer vell med litt brunfarge på kroppen. Det var ikke en lett oppgave og kåre vinneren, noe det aldri er. Jeg valgte derfor å bruke random.org for å plukke ut vinneren, da blir det den siden som velger vinner, noe jeg synes er veldig greit. Ettersom jeg har noen venninner som også leser bloggen min, vil jeg ikke gjøre noe forskjell på hvem som deltar. For det hadde blitt helt feil! Alle har like stor mulighet uansett.

Men nå skal jeg slutte å prate/skrive.. Dere venter nokk spent på hvem vinneren ble?
Den heldige vinneren av denne giveawayen ble:

Tone Berrefjord

Gratulerer så utrolig mye! Jeg håper du blir fornøyd med spraytan og får en stor glede av litt brunfarge nå på vinteren 🙂
Og til dere andre, tusen takk for at dere deltok! Håper jeg kan få til en ny giveaway etterhvert og at dere isåfall vil delta da.

Ha en strålende flott dag, og husk og følg Linetts hudpleie på facebook ( <–DIREKTELINK ) og instagram ( <–DIREKTELINK ). De legger ofte ut tilbuder og nyheter der, samt også ledige timer for de som vil unne seg noe på rekord tid. Det er super kundebehandling og behandlingenen, ja de anbefales på det sterkeste å prøves! Dere vil ikke angra, det låver jeg dere!

Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke Linetts hudpleie for at de ville sponse med premie for denne Giveawayen, og samtidig takke så uendelig mye for at vi i Kvinesdal er så heldig og får ha en så god hudpleie salong her. Det er ikke alle små bygder som er så heldige! Dere gir oss kunder mange gode tilbud, koselige jentekvelder med informasjon og lærdom av nye produkter som blir presentert på en inspirerende og god måte, dere har priser som passer for alle og som enn ikke må ha en formue i inntekt for å få en god og herlig behandling hos dere. Dere har en strålende kundebehandling og selv føler jeg meg alltid velkommen til dere, uansett om det er for spørsmål eller for å få behandling. Så tusen takk for at vi er så heldige og har dere i våres lille bygd! Dere er gull verdt, og for en alene mamma kan dere virkelig redde dagen med avslappende og god behandling i stillhet og under en koselig samtale som lyser opp en hektisk mamma hverdag!

Giveaway/konkurranse i samarbeid med Linetts Hudpleie
Facebook: Linetts Hudpleie
Instagram: @linettshudpleie

0 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline15.02.2016

FUCK VALENTINE, HELLO MOTHERS DAY!

// Dette innlegget ble skrevet i går og er ment for dagen i går. Fikk ikke publisert det, ettersom jeg nå har startet prosessen med å få Mina Adeline til å sove i juniorseng. Mer om det og grunnlaget for fravær på bloggen den siste uken, kommer i eget innlegg. Samt også vil vinneren av Giveawayen i samarbeid med Linetts hudpleie, bli publisert i morgen. Beklager forsinkelsen, og tusen takk for deres tålmodighet i det uvisse om grunnlaget som har forårsaket dette. //

Solen skinner i sine vakre ellement. Kuldregradenen har steget opp i pluss grader, og solen gjør de kalde frosne gjordene om til tint gress. Gress som er grønnere enn hva det vanligvis skulle vert på denne årstiden. Krangle med årstiden har vi vell allerede prøvd etter både flom, storm og det som er. Men heldige har vi samtidig vert med å få en etterlengtet hvit vinter. Nå venter våren for og vi er allerede godt ut i Februar. Dagen jeg liker minst har kommet, nemlig valentines day. En dag full av kjærlighet og akuratt som en dag som skal hedre all kjærlighet som enn har til sine kjære. Spør du meg er det jo bare fjas og tull. Skal vi ikke hedre vår kjærlighet hver dag?

På denne vakre søndagen skyver jeg bort ordet valentine, og ønsker heller morsdagen velkommen. Det har vert herlig at valentine og morsdag kom på samme dag og dato i år. Fokuset mitt flyr over på gode og kjekke ting, enn tristheten som valentines dagen fører frem i mange. Det er mange der ute som er alene og ikke har noe mann som de deler sitt liv med dags dato. Det å se hvor fantastisk andre har det, er jo en glede å se men å kjenne på den ensomheten som det samtidig gir er ikke den beste. Der imot har jeg sluppet å kjenne på en slik tristhet og ensomhet i dag. Det er morsdag og sannelig er det min 3 morsdag. Det er skremmende å tenke på hvordan tiden har fått vinger å flyr så vakkert men fort avsted. Mina Adeline bokker over i 3 års stadiet i år, og er allerede over 2,5 år. Nei fy fillen som det skremmer meg å se hvordan de 2,5 årenen har fløyet.. Jeg kan spør meg selv så ofte hvor tiden har blitt av. Slik er det vell når enn har det godt, og har en fantastisk datter som lyser opp hver dag. Det er vell slik når livet smiler til enn og er fullt opp med både latter, glede og kjærlighet. Det første årene når enn har fått barn har jeg merket at det er skremmende mye som skjer på kort tid. Det har kanskje noe med grunnlaget for at enn føler at tiden har fått vinger, ikke vet jeg! Jeg vet bare at jeg håper snart tiden kan senke farten slik at jeg kan føle at jeg får bevare all tid lengre. Det hadde vert så herlig. Om det kunne vert 48 timer i et døgn enn 24. Da kunne jeg fått brukt enda mer tid på en dag. Nei nå drømmer jeg meg bort. Jeg er takknemlig for hver dag og alle timene og minuttene som er i hver dag, føler bare at det blir for liten tid og 24 timer er plutselig ikke mange timer lengre. Morsomt er det virkelig! Før ville jeg bare at tiden skulle fly avsted og nå gjør den det, og samtidig ønsker jeg lengre dager enn bare 24 timer i en dag eller et døgn.

På denne vakre solskins dagen har jeg vert så heldig og fått en herlig morsdags presang av søte Mina Adeline. Hun har gitt meg en vakker bukket med blomster å et nydelig smykke. Smykket lå i en vakker hjerte boks i blomster buketten, og det var en stor glede å motta slik gave. Det gledet hjerte mitt stort når den lille prinsessa mi kom bort med blomstene i handa og et smil rundt munnen, og en lysende stolthet. Ja da sier jeg bare en ting « Fuck valentines day, hello mothers day!». I min livs situasjon er det morsdagen som gir meg noe glede og lykke av slike merkelige feiringer, som jeg aldri har skjønt hvorfor er oppfunnet. Når jeg er alene mor og ikke har noe mann i livet mitt, blir det ikke noe valentines feiring på meg. Men de som får glede av en slik kjærlighets dag, elsker nokk denne dagen. Det er vell derfor det er så flott at vi alle er forskjellige, for det hadde sannelig blitt kjedelig om vi alle var like.

Selv har jeg også gitt min mamma blomster og smykke, som morsdag presang. Synes det er koselig å kunne glede hun også med slike små ting når det er slike dager. Ikke at jeg alltid har gjort det, men når jeg selv nå merker hvor koselig det er å få slikt selv, er jeg nokk mer ops på det over for min kjære mamma. Men det må vell oppleves selv i noen tilfeller, før enn forstår en slik glede som slike ting kan gi. Det er som enn blir verdsatt og lagt merke til med all det arbeidet som enn faktisk gjør hver dag, resten av våres liv.

Jeg håper dere alle har hatt dag, og at dere alle finner den gleden som er best for dere ut ifra denne dagen som både er valentine og morsdag. Navnet på dagen har ikke den største betydning, det er hva enn gjør det til selv.

0 kommentarer

Blogg09.02.2016

JEG VIL LESE DIN BLOGG HVIS…

Ja det stemmer jeg ønsker å lese din blogg, du som sitter nå å leser. Jeg ønsker å oppdage andre sine blogg som jeg kanskje ikke har lest før, og få inspirasjon og motivasjon på mer grå dager. Men samtidig vil jeg ikke lese en hvilken som helst blogg, der bloggeren bare har lest overskriften og hevet seg rundt i kommentar feltet for å sanke inn lesere! Jeg ønsker å lese blogg til de som leser andre sin, og som legge igjen kommentar fordi di nemlig har lest mer enn bare en overskrift. Så derfor ønsker jeg å lese din/deres blogg så lenge dere viser at dere har lest dette innlegget. Det vil si jeg vil lese din blogg hvis du kan gjøre to ting for meg.

De to tingene jeg ønsker å be dere flotte bloggere og lesere som allerede følger meg og mitt liv om er å like facebook siden til bloggen min HER! Og samtidig gi meg din stemme på Saleduck sin mom & dad blogger awards HER!

Du skroller enkelt å greit bare ned til du ser bilde av meg og min datter som er det samme bilde som er nedenfor, samt også står det navnet på bloggen min under bildet som er der. Under der igjen står det en stemme knapp, og det er den du trykker på for å gi en stemme. Når dette er gjort å du har lagt igjen en kommentar med link til bloggen, sa vil jeg svert gjerne lese din blogg.

Saleduck blogger awards –> HER & Facebook siden til bloggen –> HER

Som sakt har jeg veldig lyst til å oppdage nye inspirerende mennesker som har en god blogg, men jeg vil også se at det er bloggere som faktisk leser det som blir skrevet før jeg vil bruke tid på å lese andre sin blogg i håp om å bli inspirert. Jeg synes det er viktig og vise at når faktisk vi legger så mye tid ned i en åpen dagbok, at andre faktisk tar seg tid til å lese, osv, så lenge det er noe som vekker interesse og som en vil lese om.

Det er så mange flotte blogger der ute, men samtidig når det er så mange er det ikke alltid så lett å oppdage. Så håper dere vil legge igjen deres blogg adr og gjøre det som må gjøres for at jeg skal trykke meg inn og lese på din blogg.

0 kommentarer