Min fantastiske mamma har vert så utrolig snill igjen å ver ute med strikkepinnene og strikket en ny genser til den lille jenta mi. Nokk en gang så elsket jeg den å ble så fornøyd og glad for denne nydelige kaningenseren. Den er bare helt perfekt! 🙂 Jeg har virkelig funnet ut av mødre og kommende (og som allerede er) bestemødre og lengre bak over har sjulte talenter når det kommer til hva de får til med strikkepinner å heklenåler! Jeg blir så fasinert av hva det går ann å lage å hva min superflinke mamma klarer å lage og folk sjenerelt. Det er jo helt sprøtt! Håper jeg også en dag kan få sånn sjulte talenter og klare og lage sånn som det. De mønsterene som det går ann å lage å det jeg har sett min kjære mamma har laget og med å strikke med to eller flere tråder på en gang, ja trenger jeg å si mer en at jeg er totalt sjokert og fasinert av alt dette! hehe. Så hver gang mamma har laget noe så blir jeg så utrolig glad og fasinert over hvordan det går ann å lage så nydelige klær, osv.
Her kommer bilde av den nydelige kaningenseren mamma har laget til jenta mi ♥ Var ikke kaningenseren kjempe fin og søt?
Jeg elsker den og den er helt perfekt! Jeg synes også kaninene på genseren er så flotte, fargen, den hvite kanten, ja rett å slett alt med den elsker jeg! Jeg er super fornøyd 🙂 Så tusen mange takk til min fantastiske mamma som har laget denne til prinsessa mi ♥
Jeg setter så utrolig stor pris på når mamma og andre velger å ønske å strikke eller lage noe til den lille jenta mi. At de ønsker å bruke tid på det og tanker til hun lille, det gleder meg så mye alt sammen.
Liker dere lagte (strikket, heklet, osv) gensere eller andre ting som er laget? Strikker eller hekler dere selv?
Xoxo, Xtine Michelle ♥
Innfo: – Dere kan like siden til bloggen min på facebook her om dere ønsker! *Dere vil lettere og raskere klare og følge med på den siden med nye oppdateringer på bloggen ettersom det blir lagt ut med en gang der.
I dag har jeg vert hos jordmor igjen. Det var en vanlig sjekk jeg skulle på, men synes det er veldig spennende uansett. Så jeg gledet meg like mye som vanlig. Jeg viste jo at jeg til å med skulle få høre den fantastiske hjertelyden til jenta mi. Hvem kan lavere å glede seg til sånn? I alle fall ikke jeg! Jeg gleder meg alltid til å få høre den nydelige hjerterytmen hennes. Det er som den vakreste musikken som blir spilt for mine ører når jeg hører det fantastiske hjerte hennes banke.
Da meg å min mamma kom der, ble vi tatt kjempe bra imot. Det er så koselig å komme til jordmor for hun tar seg så god tid til meg og har en så god forståelse for ting. Føler jeg virkelig er i trygge hender når hun gjør undersøkelsene for å sjekke at alt er som det skal å at barnet mitt har det bra.
Hun startet i dag med å se hvordan resultatene som jeg hadde med ifra sist ultralyd så ut, å det så kjempe bra ut etter hvor langt jeg er på vei. Etterpå snakket vi litt å hu ga meg kjempe gode råd om de tingene vi snakket om. Så følte virkelig jeg ble hørt og forstått, for hun viser en bra og god forståelse hele tiden + hun lytter til meg å mine spørsmål å svarer så utfyllende som hun kan og får meg til å føle at jeg blir tatt for den jeg er å i den alderen jeg er i. Etter vi hadde snakket litt så målte hun litt ogundersøkte litt forskjellige ting ang hvordan alt var med kroppen min i svangerskapet, som også var akkurat som det skulle. Så det gledet utrolig mye og høre at alt var som det skulle. Til slutt fikk jeg høre hjerterytmen til jenta mi. Det var så godt å høre den igjen! Jeg blir virkelig aldri lei av å høre den. Det gjør så godt å høre det fantastiske hjerte hennes banke så fint som det gjør. Blir like glad hver gang!
Så alt i alt var jeg super fornøyd med jordmor besøket denne gangen også. Er så utrolig fornøyd med hun jeg har som jordmor!
Hvordan føler dere at jordmoren deres er? Liker dere å ta de vanlige sjekkene hos jordmor eller lege? Hvordan føles det for dere når dere får høre hjertelyden til ungen deres?
Denne uka er jeg i uke 19. Synes tiden begynner å gå litt fort nå ettersom jeg snart er halveis. Gleder meg hver dag over den søte jenta som jeg har i magen og gleder meg veldig fram igjennom å se hva jeg har i vente ut i svangerskapet osv 🙂 Synes det er en veldig spennende tid!
Uke 19 Vekt: 325 g Full Lengde: ca 25 cm CRL: ca 16 cm Termin: 21.August.2013 Kjenner liv i magen: Ja Kjønn: Jente Funnet navn: Ja, men holder navne hemmelig inntil videre.
En liten innfor om den lille jenta i magen min for uke 19 Denne uka er fostere 17 uker gammelt. Det har nå begynt sånn smått å legge seg et fettlag under huden. Dette vil hjelpe barnet å opprettholde riktig kroppstemperatur etter fødselen. Lanugohårene dekker nesten hele kroppen nå. Hos jenter dannes eggceller til den store gullmedaljen under svangerskapet, og er på et tidspunkt i millionklassen. I motsetning til guttene, fødes jenter med alle kjønnsceller de noen gang vil ha. Innen fødselen vil antallet eggceller minske dramatisk.
(Informasjon og bilde er hentet ifra mobil app fra babyverden.no)
Det var aldri en tanke som slo meg at dette kunne skje. Det skulle være en glede som skulle deles som en fremtidig familie, ikke noe en skulle gå igjennom alene. Ting kan bli snudd på hode før en vet ord av det! Velkommen til blogg innlegget som forteller noen av mine tanker rundt å gå igjennom en graviditet som førstegangs fødende alene og kommende alene mamma.
Jeg fikk oppleve i fjor den gleden av å få en positiv graviditets test som deretter forandret min hverdag og mitt liv. Jeg var forlovet og i et stabilt forhold, så tanken rundt å ende opp som førstegangs fødende alene var aldri en tanke som streifet hode mitt. Ting ble brått forandret på nyåret (jeg ønsker IKKE å utdype det på noe slags måte. Det er en tid som jeg velger å legge bak meg, å heller se framover. Kommer dessverre ikke til å svare på spørsmål heller ang det) og er nå alene i mitt første svangerskap å er kommende alene mamma.
Jeg vet jeg ikke er alene i å gå igjennom svangerskap alene og heller ikke i og bli kommende alene mamma, og ingen sin situasjon med dette er likt. Men jeg tror det er tøft på hver sin måte uansett hvem som går igjennom det. Graviditeten i seg selv er jo en stor glede og en gave til å få oppleve, men drømmen er jo alltid å få dele denne gleden og gaven sammen med noen som en familie eller kommende familie som noen nok vil kalle det. Helt siden jeg var liten har jeg alltid satt familie veldig høyt. Familien jeg er vokst opp i har alltid betydd mye for meg og deretter høytider også. Så jeg så alltid for meg at når den tiden kom der jeg skulle få min første unge så skulle dette bli min start på å få min egen familie. Men er jo ikke alltid at det enn ønsker kan bli sånn som en vil. Enn kan jo si mange ganger, ?hadde enn fått tiden om igjen kunne det blitt annerledes og blitt jort annerledes.? men samtidig så hadde det ikke blitt noe forskjell uansett, den kan ikke gå tilbake i tid og gjøre noe annerledes når det allerede har blitt jort. Det hadde dessverre nok blitt på samme måte. Vi er bare mennesker vi alle, og ingen kan forutse hvordan situasjoner vil bli. Derfor har jeg valgt å ikke se tilbake på tiden jeg har hatt med sorg, jeg ser heller fram over å gleder meg over det jeg nå har og min fantastiske prinsesse som ligger i magen min og som kommer til verden i August. Jeg vet jeg har en fantastisk tid i vente og jeg gleder meg til den. Føler det er viktig å se fram over med en positiv holdning, for negativitet kommer enn ikke langt med her i livet.
Følelsen og tankene min rundt det å gå igjennom det første svangerskapet alene. Jeg skal aldri si at det er noe lett ting å gå igjennom alene. Alle sitt svangerskap er jo forskjellig og jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli frem igjennom i svangerskapet, jeg vet bare hvordan det har vert fram til nå. Manger er dårlige i svangerskapet og mange har det helt fint og er ikke så dårlige. Svangerskapet mitt til nå har vert opp å ned. Jeg har vert veldig dårlig (kvalm, vont i hode, slapp osv). Jeg fikk også bekken plager veldig tidlig og sliter enda med dette, men jeg lar ikke noe av det trykke meg ned. Jeg står på så godt jeg kan men samtidig med begrensning. Ente på krykker for noen uker siden ettersom jeg har store vansker med å gå til tider pga bekken plagene. Men jeg har en fantastisk mor som hjelper meg mye og stiller kjempe bra opp for meg. Hun har hjulpet veldig mye og hjulpet meg rundt når jeg ikke har klart å gått selv (der hun har støttet meg osv).
Jeg forstår jo ikke alt som skjer med kroppen min ettersom alt dette er nytt for meg. Ble til å med overrasket når jeg kjente at magen min var hard der jenta mi ligger inni magen. Jeg viste ikke en gang at magen ble hardere der (høres nok kjempe teit ut, men det sier bare sitt med hvor lite jeg vet om dette). Føler jeg blir rikere på nye opplevelser med hva som skjer i graviditeten nesten hver dag. Er aldri noe som ikke er spennende.
Jeg leser jo mye, og prøver å forstå bedre ut ifra det med hva som skjer i kroppen min og hvordan utviklingen til ungen min er osv. Det har hjulpet meg en godt del, og helsesøster har også vert til god hjelp med å fortelle så jeg kan forstå det bedre. Så jeg lærer underveis.
Gleden er der hver dag! Det går ikke en dag uten at jeg gleder meg over hun lille i magen min. Det er ubeskrivelig hver gang jeg kjenner liv i magen, hører hjertelyden hennes, ser henne på ultralyd og ser magen vokse. Jeg kunne aldri bedt om en mer fantastisk opplevelse enn dette. Hun er alt for meg allerede og jeg gleder meg mer enn ord kan beskrive når jeg kan sitte og se på henne og nyte det fantastiske synet av hun og kjenne den ubeskrivelige følelsen av å være så heldig og være hennes mamma. Jeg gleder meg så utrolig mye at jeg kan nesten ikke vente, hehe. Jeg vet at hverdagen min og live mitt kommer til å bli helt forandret når hun er født, men samtidig er de forandringene så fantastiske at jeg gleder meg bare, uansett hvor lite jeg vet om hvordan det blir og hva jeg har i vente. Jeg vet bare at det er en ubeskrivelig positivitet hun vil la meg oppleve, og jeg vil gjøre alt for at hun skal ha det best mulig. Hun er som sakt alt for meg allerede.
Tøft alene. Generelt har ting bydd på en utfordring allerede, og jeg skulle ønske jeg ikke var alene. Jeg er heldig som har en fantastisk mor og venner som stiller opp og som jeg kan dele hvordan svangerskapet mitt er allerede og andre ting innen det. Jeg vet det hadde vert enda tøffere hadde jeg ikke hatt det. Jeg har en mor som gir meg pågangsmot og styrke og hun støtter meg uansett og det er jeg utrolig glad for. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det ikke var for hun.
Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at jeg hadde en mann som hadde stått med min side igjennom dette og gledet seg med meg på den måten som en kommende ny familie ville gjort. Men nå er ikke situasjonen sånn, så jeg er takknemlig for det jeg har av folk som gleder seg på mine vegne og som er der for meg. Om jeg ikke har den kommende familie med en mann også som går igjennom dette sammen med meg, så har jeg jenta mi og sammen vil vi to få en nydelig liten familie sammen og selvfølgelig har jeg dyrene mine som også er alt for meg så alt i alt en nydelig familie.
Klage, nei takk! Jeg er ikke ute etter å klage, jeg bare forteller mine tanker og opplevelser så langt oppi alt med graviditeten min og tankene fram over. Jeg har det fint og jeg har mye og glede meg til frem over. Ting som har vert en liten utfordring i svangerskapet så langt, ser jeg på som normalt å gå igjennom i et svangerskap og jeg er ikke alene som går igjennom mye av dette. Jeg får jo tross alt noe helt fantastisk tilbake for de smertene, kvalmen, hodeverket osv som et svangerskap kan by på.
Det er mye tanker rundt alt i et svangerskap og med alle forandringer som skjer i kroppen og fysiske forandringer som skjer med kroppen. Å akseptere dette kan være lett for noen og litt vanskeligere for andre. Jeg kommer ti å skrive etter hvert om hvordan det er for meg å akseptere disse forandringene og tankene rundt alt som følger i et svangerskap og generelt. Så om du ønsker å vite mer om hvordan jeg håndterer dette så er det bare å følge med videre. Hvis noen lurer på hvordan jeg håndterer noe i svangerskapet mitt så er det bare å spørre.
I den siste tiden har jeg blitt veldig innspirert til å starte å lære hunden min, Dumle noen triks. Noen av triksene jeg lærer han skal utvikles mer enn det de er til nå. Han lærer veldig fort synes jeg og han stor koser seg under treningen. Kommer til å legge ut bilder og filmer fram igjennom der dere kan se hvordan utviklingen blir.
Her kommer en liten film ifra starten i februar når jeg begynte å lære han triks:
Rett før helgen var det på tide å gå på en ny ultralyd undersøkelse. Denne gangen inviterte vi med moffar (far av mamma). Han er en av de i familien min som står meg utrolig nært, og har stilt opp for meg i alle år. Så vi tenkte at vi kunne glede han med å invitere han med, å det sa han ja til (noe som gledet meg veldig). Han kom ned dagen før vi skulle på ultralyd og sov over til dagen etterpå.
Når dagen var kommet å det var på tide å reise på ultralyd var alle spente. Det var nemlig på denne ultralyden at vi fikk vite endelig termin å eksakt hvor langt jeg var på vei.
Da vi ankom fortalte vi at vi nå var 4 generasjoner som var der med hun lille i magen min. Dette syntes han som skulle gjøre undersøkelsen var kjekt å oppleve ettersom det ikke var ofte han opplevde dette. Så da tok han bilde av oss så vi kunne ha som minne. Etterpå startet undersøkelsen med at han spurte meg om en del spørsmål ang graviditeten så langt osv, som skulle fylles ut på denne ultralyden. Deretter var det i gang med ultralyd undersøkelsen der han skulle måle ganske mye forskjellig på den lille jenta i magen min.
Mamma, Moffar & meg som ligger på benken
Han bekreftet også for andre gang at det var en jente jeg skulle ha og at alt så helt fint ut. Ut ifra alle målingene så er jeg nå i uke 19 og jeg fikk termin 21.August.2013 <3 så er snart halvveis i svangerskapet. Gleder meg så til jenta mi kommer! Så har nedtelling til termin datoen.
Hode/ ansikte til prinsessa mi ♥ Foten til prinsessa mi ♥
Skal inn igjen på en ny ultralyd om 6 uker for å sjekke at alt enda er helt fint med prinsessa mi, og til uka skal jeg ringe og sette meg opp på 3D ultralyd ettersom det kan være litt ventetid så ønsker jeg å være tidlig ute så jeg kan ha muligheten for å gå på det.
Var dere på 3D ultralyd? Fikk dere ungen deres på termin datoen?
Denne uka har jeg vert i uke 18. Så da tenkte jeg det var greit å oppdatere med litt ny info om hvor stor jenta mi er nå osv, ettersom denne uka snart er over 🙂
Uke 18 Vekt: 250g Full lengde: 21,5 cm CRL: 15 cm
En liten innfor om den lille jenta i magen min for uke 18 Forsteret er nå 16 uker gammelt! Ørene stikker litt ut ifra hodet og øynene når den endelige plasseringen i ansiktet. Øynene er fortsatt lukket en stund til men forsteret kan allerede blunke. Fingertuppene og tærne utvikler sine særegne avtrykk. Nervene begynner nå å bli dekket av et fettlag som blir kalt myelin. Dette gjør nervecelletransporten enklere og beskytter mot ubrette impilser. Blodsirkulasjonen er nå i full gang! Navlestrengen vokser og den blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner også å virke denne uken og laget antistoffer.
I tarmene samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium og det vil bli barnets første avføring. Barnet eller også kalt forsteret begynner nå å bli stort og sterkt nok til å sparke så hard at du kan kjenne det. Noen kjenner sparkene allerede og har kjent dem over en stund og andre må belage seg på å vente en liten stund til. Dette er veldig forskjellig ifra graviditet til graviditet.
(Informasjon og bilde er hentet ifra mobil app fra babyverden.no)
hvilken side eller mobil app brukte dere for å lese om barnet i magen? Følte dere med uke for uke om hvordan utviklingen for barnet er?
Som endel av dere kanskje ikke hvet men som noen av dere hvet allerede, så elsker jeg hjemmelaget klær. Grunnen for det er at det gleder så mye når andre har brukt tid på å lage noe til deg eller noen som står deg veldig nært å betyr utrolig mye for deg som f.eks ongen din.
Så jeg har vert så heldig at min fantastiske mamma har satt seg ned å strikket til den lille jenta mi som er på vei. Jeg ble så glad for dette å elsket klærne over alt! Det er bare helt perfekt alt sammen. Tusen mange takk mamma for at du har ønsket å strikke disse nydelige klærne til min lille prinsesse 🙂 ♥ Her er bilde av noe av det hun har strikket til nå (Fler bilder kommer):
En søt liten baby dress i 3 mnd med hello kitty knapper
Samlett bilde av to sett: Brunt sett (6 mnd): Genser, lue, sokker Lyst sett (12 mnd): Genser, lue, sokker + Teppe som passer til begge settene
Bilde av de nydelige knappene på den brune genseren
Båndet på de lyse (hvite) sokkene, “It´s a girl”.
Bilde av de nydelige knappene på den lyse (hvite) genseren
Det er også noen andre som er venniner av meg å mamma som har satt igang og strikke/hekle til den lille jenta mi som er på vei. Setter så utrolig pris på at de ønsker å lage klær til hun og at de ønsker å bruke sin tid på det. Så er veldig spent på å se resultatet av det, og jeg er sikker på jeg kommer til å elske det! 🙂
Liker dere lagte klær? Har dere laget noen klær eller noe selv? liker dere når andre laget klær til dere, barnet deres eller noe som står dere veldig nært i hverdagen?
Ønsker å påminne dere som ønsker å følge bloggen min frem over at jeg har laget en facebook side for litt siden, sånn at de som ønsker å følge bloggen min kan få en lettere oppdatering. På den siden legger jeg ut ny link for hver gang jeg oppdaterer med nye blogg innlegg, så det kan bli lettere for de som ønsker å lese de.
Ettersom jeg har blitt veldig trøtt i det siste og sovet mye, så har jeg ikke klart å blogge sånn som ønsket. Derfor kommer det en litt sen blogg nå ifra da jeg var hos jordmor for første gang.
I slutten av Februar var jeg hos jordmor for første gang. Jeg var utrolig spent å viste ikke helt hva det inne berte å gå til jordmor for kontroll. Men jeg ble veldig positivt overrasket og følte meg veldig trygg og at jeg endelig hadde en person av de som har kontrollene som virkelig forsto meg og min situasjon.
Timen startet med at hun begynte å fylle ut graviditets papirene mer enn det legen hadde fylt ut og stilte spørsmål. Etter litt begynte jeg også å spørre og hun svarte utfyllende og bra. Hun forklarte meg mer om svangerskapet og alt jeg har opplevd fram til nå så jeg kunne få en bedre forståelse av det. Hun tok seg kjempe god tid og jeg følte jeg kunne slappe av der.
Etter hun hadde fylt ut papirene mer så fortalte hun at sykehuset jeg ønsket å føde på har det nå blitt sent papirene til og at jeg ikke trengte å tenke noe mer på det.
Deretter begynte hun å måle magen og sjekket magen. Alt var helt fint men når hun sjekket/klemte på magen og kjente så begynte hun å lure på om jeg kanskje er lengre på vei enn hva jeg tror. Så det blir spennende å se hva den neste ultralyden sier som jeg skal på nå til uka. Da får vi eksakt termin. Så er veldig spent på det.
Vi fikk også høre hjertelyden til min lille prinsesse <3 Det er noe av det mest spesielle og fantastiske jeg noen gang har hørt. Det var helt magisk. Jeg kunne sittet og hørt på det i timevis! Har aldri hørt noe mer perfekt enn den herlige hjertelyden hennes. Det banket så sterkt å fint. Det var bare så godt å høre at hjerte å det var som det skulle. Det gledet meg så mye!
Etter alt var sjekket og ferdig så fikk jeg en ny time nå i mars etter jeg har vert på ultralyden. Så ser veldig fram til det. Jeg satte meg også opp til å gå på svangerskap kurs så er spent på om jeg får vite noe mer om det nå neste gang jeg skal til jordmoren.
Har dere vert fornøyde med jordmoren dere har hatt? Hvordan var følelsen for dere første gang dere fikk høre hjertelyden på barnet deres?
