KJÆRE FORELDRE, HVORFOR?!

Kjære foreldre der ute, hvorfor gjør vi dette gang på gang? Tenker vi på gleden hos barna eller på oss selv? 

Sommeren nærmer seg slutten og igjennom hele sommeren har jeg sett snapper ifra folk som har vert på lange ferier, eksklusive reiser, hatt uker etter uker med masse aktivitet som koster flesk! Er det virkelig slik at vi må bruker masse penger, reise langt bort på ferier som tar flere timer med både bil, fly og båt for å ha det kjekt? Er det virkelig da barna har det kjekt og koser seg masse? 

Det er et kjent fenomen at når enn skal på ferie med barn, blir det pakke kaos. Tiden renner ut, og vi springer som oftes kapp med tiden og til slutt kommer for sent enn hva som var planlagt. Dette uønskede kaoset som vi voksne skaper, gir oss ikke glade barn som jubler og hopper av glede. Det skaper tårer, barn som trasser, slår seg vrang, osv. Er det de som er en glede å starte ferien med som vi bruker mange tusen på? Tror nokk de fleste av dere tenker nei.. Tror nokk de fleste av dere tenker at om dere kunne unn godt en slik start, så hadde det vert supert. Men faktisk vi har oss selv å takke for slike starter, om vi vil innse det eller ikke. Barna blir påvirket av vår energi og av hvordan vi gjør omstendighetene. Det går ikke an å klare å skule slike ting for barn, for de merker det. 

Men når du kommer frem i tide eller ikke i tide, er jo som regel ikke reisen over. Enten er det båt enn skal på, eller fly, eller noe annet av reise muligheter. Båt er jo en ting, for der kan barn springe og kose seg, men fly er igjen en reise der barn må sitte stille i flere timer. Vi voksne synes som regel det er herlig og slappe av i noen timer på et fly, men barn holder på å dø av kjedsomhet eller skriker ørene av til andre passasjerer i flyet. Så spør jeg deg, er virkelig dette en kjekk reise for barn? Er dette en ferie start og reise måte som gleder barn? 

Vi setter ofte store mål og tanker rundt det å reise på feire. Vi tenker ofte at vi må lengre bort for å skape minner, kalle det en feire, osv. Men faktisk er ikke barn kravstore, det er vi voksne som er det. Barn finner gleden i ikke bare store ting men mest av alt finner de gleden i de små tingene. De finner gleden i å sove ute i telt i hagen en natt, for det er ikke hver dag enn kan sove ute i telt i hagen. Barn synes det er kjekt å f.eks gå på badetur, gå på stranden og leke, og være sammen med andre barn og sin familie. Barn trenger ikke store ferier for å kunne glede seg over det og kalde det ferie, det er vi voksne som stiller disse kravene. Barn ser ikke på penger, det er de vi som gjør. Det er vi som føler for å kjøpe mye, bruke mye penger på reise, hotell, osv. Hvorfor tenker vi ikke på å gjøre det billig og økonomisk, slik at vi ikke få smell senere og ikke kan gjøre noe senere resten av sommeren? Hvorfor skal alt koste penger? 

Mange kan nokk tenke at jeg sitter her og er dritt sjalu for at jeg ikke har kunnet reise til utlandet denne sommeren med min datter, men faktisk så er jeg ikke det. Ja jeg har lyst å reise til varmere strøk, men det er jeg som har lyst til det. Og hadde jeg ønsket det nokk kunne jeg fint gjort det, men jeg prioriterte å kjøpe varmepumpe og sikre oss med go varme til vinteren, og jeg gikk noen runder med meg selv.. Fordi det hadde ikke vert kjekt for M.A og sittet på et fly i 4-8 timer for å komme ned i varmen og slite med å sove i en enorm varme, ukjente omgivelser, osv. Jeg viste at M.A elsker dyr, og at hun er veldig glad i kaptein sabeltan, kardemomme by, hakke bakke skogen, osv. Så når vi fikk anledning til å reise til dyreparken noen dager sammen med min onkel og hans familie, ja da gjorde vi det. Og sannelig kunne det ikke blitt mer perfekt enn hva det ble! Vi sov ikke på hotell, men på en plass der det var små leiligheter som lignet på en student bolig der flere studenter bor når det er skoletid. Vi hadde det super koselig der, og det var avslappende og herlige omgivelser. Det var ikke midt i byen, noe som virkelig var fantastisk! Vi hadde kort vei til Dyreparken og kort vei til kr.sand sentrum. Vi var to dager i dyreparken slik at vi slapp noe stress. Vi fikk ta alt i barnas tempo, kose oss masse og slappe av. Det var ikke noe trass, grining eller sure miner, fordi vi hadde det avslappende og godt. Vi tok alt i barnas tempo og fokuset var at barna skulle ha det kjekt, for da hadde vi voksne det også kjekt. Vell var det et stykke å kjøre, men vi planla det og kjørte i god tid, slik at vi kunne ha flere stopper på veien. 

Det var 3 dager vi var der borte på feire, og det var en fantastisk ferie. Barna hadde det super kjekt, og det hadde vi voksne det også. Men av 3 uker barnehage fri og bare 3 dager på ferie, kan enn lett tenke – ja hva skal vi nå gjøre. Det kan friste veldig og reise bort i 2 uker, og få tiden til å fly avsted. men sannheten er, tiden kan fly avsted uansett om enn er hjemme eller på ferie, det er bare hva enn gjør det til selv! De andre ukene brukte vi til å være på sandstrand og kose oss, reise til barnas dyrepark som er kort vei for oss, besøkte familie og venner, hadde besøk ifra Bergen, gikk turer, osv. Vi fant på flere aktiviteter som ikke trengte å koste så mye, og vi hadde faktisk en helt super ferie! Jeg hadde tenkt at vi også kunne sove i telt i hagen, men siden vi ikke har telt og jeg ikke fikk kommet så langt til å få tak i, må vi spare det til neste år. 

Dette vil jeg si er aktiviteter og kjekke ferier for små barn og mindre barn. De elsker å få være i aktivitet, men de elsker ikke å måtte reise langt i mange timer for å komme frem. De setter pris på de små tingene, for det er stort for dem. Det er ikke lengden og størrelsen på ferien som teller, det er samholdet, gleden og kjærligheten som vi har til hverandre. For vi skaper minner hele tiden, ikke bare på ferie men hver dag! 

*Hvis du er eni eller liker dette innlegget, trykk gjerne Liker på den blå knappen under eller del gjerne*

DRITE KATTEN


“Mamma det er en lang slange drit i drite katten og tisse katten”

En fortvilet jente møtte meg i døren inn til badet, der jeg satt på do og ante fred og ingen fare. Den talende ansiktet hennes får en usynlig latter frem i meg, og det er ofte jeg sliter med å holde både latter og smil usynlig. Det er jo et kjent fenomen at det ikke passer seg i alle situasjoner og smile å le, noen ganger må enn jo faktisk være alvorlig, men dette tok virkelig kaken! 

Det var formiddag og vi hadde nettopp våknet. Mange av dere har nokk ikke fått med dere enda at vi har fått et nytt familie medlem. Vi fikk en herlig liten skips katt for ca en uke siden. Den la sin store kjærlighet over på Mina Adeline og har derfor blitt til at det er hennes katt. Det tok faktisk ikke mange minutter før de hadde blitt beste venner når vi kjørte hjem etter å ha hentet han. Navnet han fikk ble fersken, noe både jeg og Mina Adeline hadde veldig lyst til at han skulle hete, men M.A sin mormor var ikke akkurat enig. Men flertallet vant! 

Vi fikk kattedo inn i huset, og raskt var han til å benytte seg av den. Både det ene og det andre som kommer ut ifra bakdelen på en katt, havnet i katte doen. For en liten jente kan ordene gå litt i surr noen ganger, og sannelig skjedde det denne morgenen. Som nevnt ovenfor satt jeg på do, vi hadde nettopp våknet og jeg benyttet mine få minutter på do til å slappe av før dagen var i gang. Jeg ante fred og ingen fare, men det ble kortvarig. En fortvilet jente kom i døren på badet, som sto på gløtt. Ansiktet hennes var oppgitt og talte stort for seg selv at her var det noe som ikke stemte. Hun var nesten helt overrasket og sjokkert, og etter det talende ansiktet hadde fått utrykket seg nokk kom det frem ifra en liten barnemunn ” Mamma det er en LANG slange drit i drite katten og tisse katten”. Latteren og smilet boblet opp inni meg, men raskt klarte jeg å stoppe det før det nådde min munn. Nå måtte jeg jo holde meg alvorlig og være like overrasket som hun. Etter å summet meg litt klarte jeg å få frem en overrasket tone som lød “Nehei, er det sant? men hva er drite katten og tisse katten?” Jeg ble nesten litt nervøs om katten hadde hatt et uhell og det neste som ventet meg når jeg kom inn i stuen var både katte drit og tiss som var strødd ut på gulvet. Jeg tenkte i hundre og nitti om hva drite katten og tisse katten kunne være.. Så gikk det opp et lys for meg – kattedoen?! M.A bare gjentok seg selv om at det var i drite katten og tisse katten, og hva det egentlig var klarte hun ikke helt å forklare. Jeg spurte henne derfor om det var katte doen hun mente. Da spørsmålet mitt kom ut av munnen min, traff hennes øre, formet hele det talende ansiktet hennes seg på ny. Et ansikt som talte tydelig “nå har det klikket for mamma”, det var tydeligvis et av de dummeste spørsmålene jeg har klart å spørre.. Ansiktet hennes viste meg tydelige “Halo mamma! Dette burde du jo vite!”. Til slutt kom svaret frem i en klar tone som passet perfekt til hennes talende ansikt – Det var jo en selvfølge at drite katten og tisse katten var kattedoen. 

Jeg kjente lettelsen blomstret opp i meg, HURRA! – det var ingen uhell, katten hadde bare gjort sin vanlige do gjøremål i katte doen, slik som vi alle gjør på vår menneske do. Bare denne gangen hadde det vert en liten jente som hadde vert tilskuer under kattens do besøk, og virkelig sett en lang drit som tydeligvis ble til en slange drit ved hennes fantasi. 

 

video:video1470735739

DRA TRASSEN NED I DO!


Husets vegger buler ut over, taket letter og hode sprenger. Velkommen til den anerkjente trass alderen!

“Alle tider har sin sjarm” er en setning som er kjent ifra mange foreldre sin munn. Men det som enn sjeldent hører noe om er den anerkjente trass alderen som alle foreldre med barn i hus opplever! Det er ikke en tid som en slipper unna, og det er ikke en tid som er en tid full av solskinn. Det er en tid som virkelig kan få en grå sten til å vri seg av fortvilelse og oppgitt het. Det er en tid der husveggene kan bevege på seg og taket lette noen hakk. Det er en tid som setter tålmodigheten på prøve og som samtidig er en viktig del av læreprosessen. Men det siste, det glemmer vi fort når vi står midt oppi det. 

Det er ikke få ganger jeg har personlig måtte telle til 10-20 eller noen ganger til hundre. Det er ikke få ganger andre mennesker har snudd seg og sett rart på meg, akkurat som et blikk som sier så mye – og et blikk som sier “for et barn du har! har du ikke kontroll på barne ditt!”. Til alle dere ukjente og kjente mennesker der ute som ser på meg og mitt barn til tider på den måten her. Jeg har kontroll på mitt barn! Men jeg har ikke kontroll eller fasit svar på når trassen oppstår, jeg har ikke et barn som flyr etter meg med en skinnende glorie over hode, hvite vinger som aldri får møkk på seg. Jeg har ikke et barn som er som en hund og sitter på plass når jeg sier det. Jeg har et barn som har egne meninger, som er livlig og selvstendig. Jeg har et barn som viser sine følelser, sine tanker og sine meninger. Jeg har et barn som har en viljestyrke av stå og en stahet av betong. Jeg har et barn som virkelig vil stå med ryggen rak og ikke bli knekket av en liten bagatell i dagens samfunn. Jeg har et barn jeg er stolt over, og som jeg vil ta vare på med alle sine gode egenskaper og ikke knekke dem på noen måter. Så neste gang du ser oss på butikken, og kanskje ser en episode med trassen på lur, så husk – jeg er ikke den eneste på en butikk som av å til møter trassen i mitt barn. 

Jeg ska ærlig innrømme at til tider vil jeg gjerne rive av meg håret i fortvilelse. sette på meg hørsel vern og faktisk ta trass biten og trekke den ned i do og si til mitt barn – sånn nå er trassen nede i kloakken og borte ifra vår hverdag. Men slik er det ikke – slik er ikke realiteten. Vi må trosse trassen, ta dag for dag, lete etter måter som fungerer for oss med å overvinne trassen som til tider dukker opp på uventede steder og hendelser. Trass alderen er jo ikke barnet, det er en periode i barnets liv som er full av lærdom og viktigheter som enn må igjennom. For å snu det rundt, så er det også uendelig viktig for oss foreldre også. Det er så uendelig mye vi foreldre lærer i denne perioden av livet. Det former og styrker oss sammen. Vi lærer å kjenne og håndtere situasjoner som er vanskelige på en god måte som vi ikke hadde kunnet om vi ikke gikk igjennom trassen. 

Så neste gang du ser meg og mitt barn med trassen på lur, eller noen andre foreldre med barn som også har trassen med seg på lur. vær så vennlig og ikke stå å se på oss som om vi ikke er gode foreldre, som om vi ikke har kontroll på våre barn, vi håndterer situasjonen så godt vi kan – og vi jobber på lag uansett om det ser ut som vi er bitre fiender i en heftig slåsskamp uten kontroll. Vi er bare mennesker, og vi er ingen like – men vi har en ting til felles – vi lærer alle underveis. 

#trassalder 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top