Jeg blir litt oppgitt av noen mennesker som reagerer på alt og ingenting! Jeg vet jeg er ikke den eneste som opplever dette, men samtidig synes jeg det er horibelt at andre mødre også skal oppleve dette. Det å få høre at det tydeligvis skal være galt å farlig og hoppe i sofaen med min datter, tulle, danse rundt og ha det kjekt sammen med hun som barn flest burde få oppleve gjør meg litt oppgitt. At noen reagerer fordi det kanskje ikke er normalt for alle der ute i den store verden å være barnslig selv og ha et høyt aktivitets nivå, men hærregud hvorfor skal enn uansett reagere på slike små ting. Tror virkelig ikke mennesker at hver enkelt mor kjenner sitt barn best og tenker på sikkerheten og alt det der?
La barn være barn! La barn få bruke kroppen sin, oppleve ting og være i aktivitet! Noen klager på at barn nå for tiden er så late, og at de sitter inne og spiller spill på pc eller sitter klistret forann en stor flatskjerm og ser på tv hele dagen, men så plutselig klager de også på at de får oppleve kjekke ting og får være i aktivitet. Det er for søren meg hardt og hoppe i sofa, men fillen så kjekt! Har du som sitter bak tastaturet egentlig prøvd det før du klaget?! Det tviler jeg faktisk på. Når min datter ler og storkoser seg fordi jeg er i aktivitet sammen med hun og f.eks hopper i sofaen, så tenker jeg jo på sikkerheten. Jeg hopper ikke vilt rundt som en kenguru uten å passe på at jeg faktisk har balansen. For når andre mennesker klager over slike ting som og hoppe i sofaen med barne mitt, danse rundt og ha det kjekt, er det plutselig bedre å bra for barn å heller sitter forran den store stygge flatsjerm boksen som snakker og viser filmer på tven? NEI!
Det å la barn få være barn som innebærer at de kan få bruke kroppen sin og hoppe i sofaen, i sengen, på gulvet, danse rundt, springe og leke osv, ja at barn kan få være i aktivitet det er det som er bra for barn. Ikke å sitte inne hele dagen og bare glo på en boks eller å spille tv spill, pc spill osv. Først å fremst så sover barn da dårlig, maten som de får i seg får de ikke brukt på den måten som de burde og dermed blir maten tatt opp og brukt annerledes i kroppen enn hva som faktisk er bra for de små og de store barnekorppene og voksen kroppene. Det er faktisk viktig med aktivitet osv for oss alle!
Kjære mennesker der ute i den store verden, FACE IT! noen mødre tørr og være barnslig og la barna få være barn og ha det KJEKT med AKTIVITET i livet og hverdagen. Noen mødre tørr og stå for å la barn få bruke kroppen sin og engasjerer seg sammen med de, helt ifra når de er små. For når et barn er ene barn, skal det bare sitte på gulvet og leke stille med seg selv. Ikke få springe rundt og le og leke, men sitte på gulvet med noen leker å leke stille, nei! Et barn som er ene barn og de som er flere gjør ikke det. kanskje de gjør det en kort tid iløpet av en hel dag, men her i hus er det sjeldent min datter sitter på gulvet og leker stille. Her legger jeg meg ned på alle fire å kryper etter hun og later som jeg skal ta hun, hjemmer oss for hverandre, osv. Vi leker og hører musikk, håpper over alt, danser over alt, synger, ler og har det super kjekt. Vi går turer i hele huset, både opp å ned trapper og over alt, til å med om det er ute eller inne (Uansett vær!). Jeg tørr og være barnslig sammen med min datter, jeg tørr og sitte og synge høyt slik at naboene hørrer det om de ønsker, med den falskeste stemmen som til tider kommer. Jeg driter vell i om jeg ikke har den vakreste sangstemmen som har vunnet idol og x faktor. Jeg har det kjekt og synger med min datter. Jeg hopper i sofaen og i sengen sammen med min datter, jeg hopper på gulvet og over alt om jeg vil sammen med hun, fordi min datter har det kjekt og hun liker det. Å høre den herlige latteren hennes le og se det ekte og fantastiske smilet hennes gjør meg glad, og hvorfor skal jeg da stoppe å gjøre slike ting når det ikke er farlig. Jeg har kontråll! Jeg er faktisk mamma jeg også! Hvorfor skal ikke jeg kunne springe rundt i huset og ute rundt huset med min datter, når vi liker det og har det kjekt? Hvorfor skal ikke hun få gå i trapper allerede når hun ønsker å få utvikle seg og øve på dette? Hvorfor skal ikke min datter få være et skikkelig barn, slik barn bør få være. Hvorfor skal plutselig ikke mitt mamma instikt være godt nokk, der andre skal bedømme om det jeg gjør er rett eller galt, når det faktisk ikke er en fasitt og bruksanvisning med hver enkelt barn? Det er hver enkelt mor som kjenner sitt barn best og vet hva deres barn liker gjøre.
Jeg er en mamma som har ADHD, jeg har aktivitets nivå til 1000 å storkoser meg med å faktisk ha denne fantastiske muligheten til å få ha ADHD og dette aktivitets nivået og få bruke det sammen med min datter. Kunne aktivisere meg på mye sammen med hun og gjør hennes dager kjekke. Tenk så kjedelig det hadde vert for hun om jeg ikke aktiviserte meg med hun og bare satt opp å ned i sofaen å var sur og bestemt. Nei fy så kjedelig. Tenk vis hun ikke skulle få låv til ting som hun syntes er kjekt, fordi enn hele tiden tenkte “tenkt vis det skjer”, enn kan ikke tenke slikt. For tenker enn slikt hele tiden, må enn nesten bare stoppe å leve. Alt er jo plutselig farlig da. Tenk når den dagen kommer der min datter skal få klatre i trær? hva da?! Skal jeg bli dømt som den dårligste mammaen som fins i norges befolkning? Nei! Andre mennesker har ikke noe grunnlag for å dømme andre mødre og meg på den måten der. De har ingenting med å si at barn må ikke få klatre i trær, ikke få hoppe i sofaen, ikke få springe rundt og danse og høre på musikk osv. La barn få være barn. La barn få være ute og bruke kroppen sin og få en god natt søvn fordi de har brukt kroppen sin og fått ut endel av det høye aktivitets nivået som barn flest har. La barn få være barn, og ha tro på at mødre faktisk gjør det som er best for sitt barn.
Så du bak sjermen så leser dette, før du prøver å bedømme min mamma egenskap, så tenk over ditt eget liv og dine handlinger. Tenk over om du har barn og hvet hva du snakker om, tenk over om du kjenner mitt barn og vet hva hun liker og ikke liker og hva som får latteren og smilet frem på mitt barn, før du prøver å bedømme om jeg gjør noe galt eller er en dårlig mamma over for mitt barn. For du har ingen rett til å være tøff bak tastaturet eller noe når det kommer til dette, for jeg kjenner mitt barn best. Jeg har et mamma instinkt som er det sterkeste enn noen gang kan ha og kjenne. Jeg gjør alt det beste for mitt barn! Jeg er å forblir en god mamma, jeg lar mitt barn få være barn og får vær i aktivitet og jeg engasjerer meg sammen med hun.