OPPUSSING – Barnerom & Soverom

Oppussing står for tur, og fyller store deler av dagene nå for tiden. Ting tar jo sin tid og derfor er det greit å starte så raskt som enn kan. Ikke går det i en reser fart ettersom det også en en liten søt prinsesse som skal ha sin dose av opmerksomhet å ønske å la sin mamma å momma holde på å pusse opp rom for rom. Ikke er jeg lengre sjef, og ikke har jeg vert det på det på utrolig lenge. Min datter er en god sjef og en utrolig snill sjef. Hun vet hva hun vil men samtidig er hun så snill som bare det. Aldri har jeg opplevd et så snilt barn før, så heldig føler jeg meg virkelig. 

Vi var veldig enstemninge om at det første rommet som skulle pusses opp var min datter sitt rom. Ikke mye skal gjøres eller trengs gjøres der, for det er utrolig hvor mye litt maling gjør bare i seg selv. Som jeg har sakt er det ikke bare 1, 2, 3 å pusse opp når jeg har en fantastisk liten datter. Derfor gjenstår det enda litt å gjøre på rommet hennes. Men godt i gang har vi hvertfall fått kommet. Rommet skal males hvitt med en rosa vegg og nytt gulv skal legges. Den rosa veggen har vi nå fått malt, og kleskapet hennes har vi også fått malt. Hun har nemlig et lite walk in closet. Det er bare hun selv som kan gå inn i det, men større trenger hun det ikke nå. Kleskapet er snart ferdig og da kommer jeg til å legge ut egne bilder av det. Som sakt har jeg fått malt den ene veggen hennes rosa, vindus karmen er malt rosa og døren hennes er også malt rosa. All rosa malingen er nå gjennomført og det gjenstår bare hvitmaling på resten av rommet. Rommet i seg selv er jo lyst, men ønsker å få helt hvite vegger. Gulvet som jeg skal legge er også kjøpt inn, men har ikke enda fått kommet så langt til å begynne å legge gulvet. 

Barnerom er det hvertfall, og det begynner virkelig å ta sin form nå! Litt inventar er satt opp, men mer gjenstår enda. Men når vi enda lever i litt esker og sekker så skal det noe til å få opp alt på en gang. Mange hadde nokk fått alt opp på den tiden som vi nå har bodd her, men somsakt så er jeg ikke min egen sjef lengre og derfor flyr tiden avsted og da røkker enn ikke over alt. Heldig vis er det ingenting som haster og vi kan ta det i våres eget tempo. Min herlige lille datter, Mina Adeline stor trives iallefall allerede på sitt barnerom. Hun elsker å få være oppe på rommet så vi kan leke og sengen sin er hun super glad i. Hvis jeg skal rydde eller gjøre noe på rommet der hun ikke kan være på gulvet samtidig, elsker hun å få sitte i sengen sin med masse leker å leke og lese bok, men jeg gjør det jeg skal gjøre. Hun prater og synger, så der er virkelig koselig å høre hvor mynter og glad hun er uansett om hun leker i sengen sin eller om hun leker og hopper i min seng.

Jeg har også fått begynte å fikse til mitt eget rom. Malte vegger skal det forhåpentligvis bli om ikke så alt for lenge til. Inventar har jeg begynt å få mer opp av på rommet mitt, og mitt rom begynner også å endelig ta mer form. Jeg skal legge nytt gulv på mitt rom også, og siden meg og Mina Adeline har soverom rett på siden av med en før imellom oss, så skal vi ha samme gulv og farge på rommet. Det blir utrolig koselig og jeg gleder meg kjempe mye til å se resultatet når den tiden kommer. 

Store planer har vi hvertfall, men god tid har vi også. Mye kommer jeg til å lære underveis nå når vi pusser opp å flytter tingene mer å mer på plass. Dette er virkelig en utrolig spennende og kjekk tid. Ikke bare me tanke på oppussingen og alt som skal gjøres i huset, men også er det en utrolig spennende tid med tanke på utviklingen til min datter. Det er mye som har skjedd på kort tid, og jeg føler tiden flyr ifra oss. Det er så rart hvor mye som skjer nå i utviklingen og alt med hun, og samtidig føler jeg tiden flyr. Det var føles som det ikke var lenge siden hun var en liten baby og lå i armene mine, der hode var veldig tungt å holde oppe ifra gulvet og skjennerelt. Men nå er hun er virvelvind som flyr rundt over alt. Stemmen er i orden og bena får virkelig trimmet seg. Ja mye skjer på en gang, men kjekt er det. 

I dag har vi brukt den solfulte og nydelige dagen til å være ute og jobbe litt. Vi har feiet, luket i blomsterbedet, satt opp lykter, osv. Det var virkelig blitt flott og kommet seg veldig ute også. Og sol har vi fått på kroppen våres. To flotte ting på en gang, virkelig helt fantastisk. Mina Adeline har fått lekt og storkost seg ute med hundene. Vi har bedre sakt hatt en fantastisk dag! Jeg har ikke enda fått tatt bilder av det vi har jort ute i dag, men bilder kommer av det etterhvert. 

Der imot så har jeg bildet av hvordan min datter sitt barnerom seg ut nå, og hvordan min rom ser ut nå. Somsakt er det ikke ferdig enda, men vi er godt igang og bedre skal det bli. Vi gleder oss! 


// Mina Adeline sitt barnerom, begynner nå å ta form. Helt utrolig hva litt maling gjør med et rom. // 

// Mitt soverom begynner også å ta litt mer form nå med inventaret mer på plass. Men enda bedre vil det bli når jeg får malt litt. //

Har desverre ikke noe før bilder enda av rommene, men håper på å klare å finne noen etterhvert. Nå mangler det bare litt hvitmaling på veggene på begge rommene, male taket og legge nytt gulv. Gleder meg til å gjøre resten og til å se hvordan resultatet blir. 

Hva synes du om soverommene til nå? 
Liker du og pusse opp?

 

FULL BUKPLASTIKK – Lys i enden av tunnelen

Det er nå over en måned siden jeg hadde min andre operasjon, full bukplastikk. Det var en operasjon jeg så veldig frem til, men samtidig var jeg nervøs. Hvem er ikke nervøs når enn skal operere, uansett om det er en operasjon enn har valgt selv eller om det er en operasjon som enn ikke har valgt selv. I det enn skal operere spiller det ingen rolle for min del hvertfall om jeg har valgt det selv eller ikke. Disse operasjonene som jeg nå har hatt har jeg valgt selv! Men like nervøs var jeg uansett. 

Operasjonen som jeg hadde sist, full bukplastikk gikk ikke helt som planlagt. Dette har jeg holdt dere oppdatert på tidligere å har nå ikke fått samlet hode til å skrive noe mer om den før nå. Tiden har gått å jeg har hatt en utfordrende tid frem til nå etter operasjonen. Jeg ente opp med å få et stort sår på magen, ettersom operasjonen kom oppi en hektisk tid, nemlig flytting. Det å holde seg i ro hele tiden når enn er oppi flytting er ikke det letteste og jeg løftet derfor min datter mer enn jeg hadde gjort før. Det å ligge å slappe av var ikke det store alternativet i flyttetiden. Dette fikk jeg virkelig igjen for med å få et stort operasjons sår på magen, som gikk inn i magen på meg. Dypt var det og det var langt ifra fint. 

Tiden til å komme seg etter operasjonen har å enda tar lenger tid enn planlagt. Såret har nå kommet seg veldig, og jeg ser stor fremgang ifra starten av når det begynte å gå den galne veien i forholt til nå når det går den rette veien. Jeg har hatt en tøff tid etter operasjonen med hele 3 penselin kurer nesten på rad! Siste penselin kuren var hele to kurer på en gang. Men endelig var det et godt resultat som kom etter den siste kuren. Såret er ikke lengre betent og det har begynt å gro veldig fint. Mindre har det også blitt, og jeg synes nå at såret begynner å se mye finere ut enn hva det så ut i starten av, bedre sakt det så virkelig ikke ut i starten av når det ble galt. 

Jeg har igjennom denne prosessen og ferm igjennom tar jeg bilder av såret for å kunne se fremgangen og for å vise dere hvordan det har vert for meg. Det er en operasjon jeg ikke angrer noe på, men jeg skulle ønske jeg virkelig ikke hadde vert oppi flytting på nesten samme tidspunkt som operasjonen ble. Ikke viste jeg hva jeg hadde i vente med denne operasjonen, så lite kunne jeg ha gjort annerledes. Gjort er gjort, og på bedringens vei er jeg med operasjons såret. 

Jeg har hatt og har enda god oppfølging etter operasjonen og operasjons såret får en god behandling. Det er en dyr behandling, men slik må gjøres av å til når det blir slik som det ble. 

Når det sto på som verst var det veldig mye arbeid med såret! Det var dusjing hver dag og av å til opp til flere ganger til dagen, skifting av plaster og det som var forran såret, rensing av det opp til flere ganger på en dag, fordi det vesket igjennom. Klær og alt måttes vasket i ett, fordi såret vesket igjennom og over på beltet som jeg har på magen og over på klærne. Første gangen dette startet, vesket det så mye at det bare rant igjennom klærne mine og når jeg åpnet åpp belte rundt magen for å sjekke såret, var det som en tynn vann stråle som rant ned ifra magen min i ett. Det var da det startet og alt var igang. Heldigvis har jeg en fantastisk kirurg som vi kan kontakte hva tid som helst og han hjalp oss igjennom hendelsen og hva vi skulle gjøre. 

Nå er det somsakt gått over en måned siden operasjonen, og såret har kommet seg veldig! Jeg har tatt bilde igjennom dette og frem til nå, slik at dere kan få se hvordan det har kommet seg og for min egen del for å se fremgangen. 

Det første bilde øverst til venstre er i starten av når det begynte å bli veldig galt med såret. Det svarte som er på såret er hud som er dødt. Videre på høyresiden øverst, er når den døde huden ble fjernet og hvordan såret så ut da. Det er veldig betent men samtidig er det på bedringens vei og penselin kur nr 2 var jeg på da. Nederst til venstre ser dere bilde av såret etter jeg hadde begynt på den dyre behandlingen om den siste penselin kuren. Som dere ser har det allerede kommer seg veldig da, det er mindre betent og det er mindre. Det siste bildet til høyre er det siste bildet som jeg nylig har tatt. Slik ser såret ut nå! Det er igjen mye mindre og det er friskt og fint, eller så fint som det kan være iforholt til hva det var tidligere. Det er ikke så dypt lengre og har begynt å gro veldig fint. Jeg er enda på den dyre behandlingen men er ferdig med penselin kurene. 

Nå er det bare å smøre seg med tolmodighet og ta det rolig med tanke på hva jeg kan gjøre og hva jeg burde passe på å gjøre, slik at såret kan få komme seg helt. 

Uansett om jeg har opplevd at det ble slik etter operasjonen, så angrer jeg ikke på operasjonen. Det høres nokk veldig merkelig ut, men dette var en operasjon jeg virkelig følte behov for å det er derfor jeg ikke angrer noe på den. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde sluppet og oppleve slik operasjons såre etter operasjonen og at jeg hadde sluppet og vert oppi flytting kort tid etter operasjonen. Men slik var det og nå går det bare en vei, den gode veien! 

Håper dere alle har hatt en flott helg, og at dere får en flott søndag. 

 

Fullt hode med tomme ord

Et tomt ark, uten noe ord har det nå vert i flere dagen. Jeg har hatt veldig lyst til å skrive, men noe har bare sakt stopp inni meg. Når kvelden har kommet har jeg vert sliten og tanker har meldt sin annkomst i hode mitt. Tanker jeg ønsker å få ut og tanker som bare blir sperret inni hode mitt, ikke finner jeg alltid ord for å forklare tankene men en ting er hvertfall sikkert, det er at de er der. Heldivis har de bare vert der når kvelden kommer å kroppen er litt sliten. Alle har sine tanker om alt, men ikke alt er like enkelt og finne ord på.

Den siste tiden har vert fult med masse som har skjedd, mye inntrykk og forandringer og ikke minst har meg og min datter fått et mer sosialt liv etter vi flyttet. Dagene er fult med masse morsomme og kjekke ting. Vi har begynt med oppussing og mye mer. Jeg har også oppi alt dette enda operasjons såret mitt, som endelig nå begynner å komme seg på den rette veien. Derfor har det bare sakt litt stopp for min del de siste dagene når kvelden har kommet.

 

Mye har jeg og skrive om, men det å finne ordene i alt er ikke alltid like lett. Som derfor har ent i at det ikke har blitt noen ord. Håper dere lesere har forståelse for dette og at det ikke er alt som er like lett å finne ord på for å klare å utrykke seg. Når tiden er inne for at jeg klarer å finne ordene for å få ut det som til tider opptatt mitt hode når kvelden kommer, så kommer ordene til å bli skrevet ned. Men nå har det sakt stopp i hode mitt, tanker er det litt av men ord for å forklare og utrykke seg er det ingen av. En vanskelig og dårlig kombinasjon, men noe som skjer alle og en hver.

 

Det har vert en koselig uke som vi har hatt, og vell har vi funnet på mye kjekt. Vi har blant annet fortsatt oppussingen, kjøpt plater til å plate opp i stallen, fått to super nydelige kaniner, hatt besøk, vert på besøk, osv. Ja det har somsakt vert en utrolig kjekk uke, og vi har tilbringet store deler av dagene ute i det nydelige været og den enorme varmen.

I dag er det en ny dag som har stått for tur og det har vert en spennende dag for min del. Jeg kom nemlig i avisen igjen. Det har blitt skrevet en reportasje om meg og bloggen min, som er i Avisen Agder i dag (Fredag). Det var utrolig kjekt å se resultatet og lese den. Synes resultatet ble kjempe bra og hun som har skrevet reportasjen var kjempe flink! For dere som ikke har Avisen Agder i det området der dere bor, kan kjøpe hele avisen på nett om dere ønsker.

 

Håper dere alle får en flott dag og en strålende helg.

 

Ønsker også til slutt og beklage for lite oppdateringer de siste dagene, men ikke alle dagene kan være like lette å få hode til å være med for å klare å finne de rette ordene når hode lever litt i sin egen verden.

 

 

1 ÅRS FEIRING – 32 ble til 2!

Bursdags barnet ligger i sin seng og sover, mamma hjerte fylles med tårer og trishet. Dekurasjon er unnagjort, noe gjensto men ligger nå ensomt på bordet. En tåre treffer mitt kinn, etterfylt av sine søsken som triller ned over mitt kjinn. Øynene gliser ikke lengre av glede, men av tristehet. 32 inviterte over 2 dager, til min datters første bursdags selskap ble til 2. En dag alene unten noen som kommer i bursdagen, og en ny dag i morgen med en realitet av feiring, som ble til 2 som kommer. 2 er bedre enn ingen, men tristhet er det uansett.

Kakene står ulaget, dags deprisjon har nå tatt over dagen. Det som var en stor dag for litt over 1 år, er bare en helt vanlig dag for alle andre. Smerter og alt som fylles med i en fødsel og får å få et barn ut til denne verden, skal husket som en heders dag. Det å feire en bursdag skal gjøres med en stor glede, latter og muntre toner skal fylle dagen og gaver og mennesker skal stille opp på en slik dag.

Et ensomt hus, puntet til fest, får nå støvet over seg. Ingen drikke fylles opp i glasset, ingen kake kommer på alle de talerknene som står dekket og klart til bursdags fest. To bursdags anntrekk for to dager, blir hent fint inn igjen i kleskapet. 

Er dette virkelig måten andre respekterer en bursdag på? Er det virkelig slik som er okei for andre å behandle andre sitt barn sin bursdag på?!

Ensom sitter jeg i sengen med tårevåte øyner, klokken tikker og menneskene skulle vert her nå. Et tomt hus, ingen latter, ingen glede, ingen mennesker.  Et års feiring til min datter har nå gått så hardt i ?dass? som det kan gå ann. Andre koser seg med det de ønsker å bruke dagen sin på, mens vi ?koser? oss i tåre festen som de andre har påtatt oss. Takk gud for at min datter ikke er eldre og blir preget av denne store tragedien som andre påfører henne med en slik egoisme som jeg vil påstå at det er å ikke ta seg tid til å komme i en bursdag. Fellesferie inn my ass! Det må kunne gå ann å planlegge ting litt, ikke absolutt reise bort på ferie akuratt når et lite barn har bursdag. Over halvparten skulle på ferie og noen var fult klar over at det var denne helgen det skulle være den store feiringen.

Ja skuffet og trist er jeg. Men samtidig er jeg takknemlig, jeg ser nå hvordan familie er. Og hvordan min familie er. Enda mer gleder jeg meg til jeg har en større familie og vi kan feire bursdager uten og måtte invitere så mange som ikke kommer og bli full av skuffelse og tristhet.

Jeg har hvertfall 3 mennesker som er gull vert, som kommer og har vert. Et fantastisk besøk hadde vi på dagen til min datter, når hun hadde 1 års dagen. Mange gaver kom på døren og besøket var der helt til hun la seg og etterpå koste vi oss med å se på film. Kose mat sto på bordet og puntet var huset. Den dagen var hvertfall full av latter og glede og min datter kunne ikke hatt en koseligere dag enn på selveste 1 års dagen sin. Takket være dette fantastiske menneske som tok seg tid til å komme på den store dagen hennes. Et valg som han tok selv og brukte god tid sammen med oss. Han var der helt til hun la seg for kvelden og gave fikk hun også av han. Etter hun hadde lagt seg koste vi oss videre med å se film og spiste mer mat. Selveste 1 års dagen hennes var helt perfekt, men uvitende var jeg om hva vi hadde i vente til bursdags helgen meldte sin annkomst.

I morgen kommer det hvertfall to andre som også er fantastiske mennesker. Det min datter sin fadder og hennes mamma. Det ser vi veldig frem til og skal få en koselig dag. 32 inviterte ble til 2 denne helgen men samtidig hadde vi også en koselig dag på hennes fødsels dag. Takket være 3 mennesker som velger å ta seg tid til en stor feiring som nå blir mindre.

Dere som har tatt og som tar dere tid til den store dagen på fødsels dagen hennes og i morgen, hvet hvem dere er. Tusen takk for at dere er hvem dere er. Det blir satt stor pris på å vi er uendelig glad i dere! 


 

GETTING WHAT I WANT!

Fremtids planer, ja hvem har ikke det? Ønsker i livet, og ønsker med hvordan livet og fermtiden skal bli har vi alle. Dagdrømmer gjør vi også, ja vi er mennesker og det er en mennesklig ting og faktisk gjøre det. Vell har jeg det jeg trenger i livet mitt, men ønsker om å få en enda bedre helhet på det har vell vi alle. Det har hvertfall jeg. Enn kan kalle meg hva enn ønsker men jeg hvet det er normalt, jeg er ikke en dårligere person bare pga jeg har mine ønsker om fremtiden og hele livs situasjonen min. At jeg har det jeg trenger i livet mitt er det viktigste og jeg kunne jo egnetlig ikke hatt det bedre men samtidig kunne jeg det.

Jeg har en flott og i mine øyner en perfekt datter, som jeg elsker over alt på denne gjorden. Hun er en levende solstråle som fuller hverdagen min med glede og kjærlighet. Jeg har kjøpt mitt eget småbruk, og gitt oss en trygg fremtid med tak over hode. Jeg toppet min liste med ønsker over å eige mitt eget småbruk istedenfor en leilighet, og det klarte jeg fillen meg også. Jeg kan vell være egositisk og si at, ja jeg er stolt av meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har klart å oppnå å klarer å gå igjennom i hverdagen min og livet mitt. Jeg har en hverdag som gjør at jeg klarer mine plikter og mer enn det. Jeg lager middag, har mat i huset og metter magene til oss alle, jeg har bil og klarer og holde den. Jeg er deleiger i hestehenger sammen med min mamma. Jeg har en utdanning og er klar for læretid, en læretid og en utdanning som kan gi meg en enda bedre og faktisk en god økonomi. Jeg har dyr og jeg klarer samtidig og ta meg av alt dette. Jeg har utrolig mye i livet mitt som er fantastisk og ja jeg kunne vell egentlig ikke ønsket meg noe mer, i andre sine øyner. Jeg har jo alt jeg trenger og faktisk mere til. Min egen familie, fantastiske venner, min flott og god familie rundt meg, osv. Hva mer trenger jeg, og hva mer kan jeg ønske meg?

Jo oppi dette flotte livet mitt som jeg har klart og oppnå etter en tøff fortid som har preget og gjort meg til den jeg er i dag. En sterk jente har jeg blitt og mye erfaringer har jeg fått med meg på veien, og fornøyd og stolt over hva jeg har klart å forandre mine tøffe livs erfaringer til, nemlig noe positivt. Jeg er opptatt av en positiv hverdag, postiv tankegang osv. Positivitet er alfaomega for meg!

Men dette er hva alle andre ser. Hvor er jeg oppi dette, ja jeg er i fokuset i alt men uansett om jeg har klart alt dette og er kjempe fornøyd med det så er jeg en alene mamma. Jeg er glad for min livs situasjon, fordi jeg klarer den så bra som jeg gjør. Jeg føler selv at jeg håndterer den overraskende bra enn hva jeg faktisk hadde trodd. Jeg er positiv og glad hele tiden rundt min datter, jeg har mine nedturer slik som alle andre og jeg må også telle til 10 av å til, men det er ikke til å være en mindre god mamma eller en dårligere person uansett. Det er en menneske ting. Noe vi mennesker alltid må gjøre av å til. Men det jeg ikke har oppi alt dette er en livs partner. En fars figur til min datter og som tar del i mitt liv og hverdag. Det er utrolig mye mer jeg ikke har, men jeg trenger ikke alt på denne jorden som vi lever på.

Fremtids ønskene mine er å kunne få en hel familie, vell har jeg en familie allerede, men jeg ønsker å kunne finne min fantastiske livs partner. Om jeg allerede kjenner han ifra da jeg var mindre eller om det er en person som kommer inn i livet mitt eller allerede er i livet mitt er aldri godt å si, men ønskene mine for fermtiden er å få min kommende livs partner. En som kan elske meg for den jeg er, og en som ta vare på min datter og viser kjærlighet og elsker hun. En som min datter liker og som er god for hun og ha i hennes liv. Grunnen for at jeg nevner min datter mer i de siste steninger når det kommer til det som en dag blir min livs partner er at min datter er førsteprioritert i livet mitt. Hun er det viktigste for meg, noe hun alltid kommer til å være. Tror virkelig andre mødre og alene mødre forstår hva jeg snakker om ang det. For enn kan fort velge bort en mann som en virkelig liker, hvis det ikke en en mann som barnet ditt liker og som behandler barnet ditt på den måten enn ønsker. Da får de døren i hode like fort som det de prøvde å komme inn igjennom døren. Barnet er alltid første prioritert og slik er det nokk for alle som er mødre og alene mamma. Jeg har det i alle fall slik.

Jeg ønsker også i fremtiden min og stifte min egne og en hel familie, ikke bare å ha en familie uten enn mannelig figur inni det. Jeg klarer meg utmerket godt uten, men jeg ønsker å ha en livspartner og en fars figur til min datter. Jeg ønsker meg flere barn og jeg ønsker å en dag stå forran altere og si ja til å dele resten av livet mitt sammen med en fantastisk mann for både meg og min datter. Jeg ønsker og se min datter som brudepike og et stort smil rundt munnen. Hvem ønsker vell ikke dette?

Jeg har nå fått et enda mer sosialt liv, enn hva jeg har hatt det siste 1-2 årene. Jeg stortrives med å endelig få muligheten til å være mer sosial og ha andre og flotte mennesker rundt meg. Ikke at det er en hel bande med mennesker så er det få men fantastiske mennesker som jeg har rundt meg. Noe jeg og min datter stortrives med. Å se hvor mye min datter lyse opp når noen av de som har fått en stor del i hverdagen min med det sosiale livet kommer på besøk, gleder meg uendelig mye. Det å se hvordan hun kan også få oppmerksomhet av andre på min alder og kan leke sammen med de og ikke bare henge etter bena mine eller være i armene mine er utrolig godt å se. At hun er så trygg på seg selv og kan storkose seg med besøkene som jeg har når jeg er til stede gleder meg og varmer hjerte mitt. Noen av de som er hos meg og besøker meg og min datter har hun blitt så trygg på at hun kan godt være i armene deres om hun er overtrøtt og griner, om hun griner bittelitt fordi hun ikke ønsker å f.eks være i lekegrinden, snublet litt siden hun holder på å øve seg på å gå selv, ikke ønsker å sitte i bilsete lengre, eller prøver å være utspekulert og prøver å småsumte seg til oppmerksomhet, så er hun rask til å ønske å være hos de som er på besøk hos meg, og ønsker til tider mer oppmerksomhet av de. Det er utrolig morsomt å se på, fordi jeg hvet at jeg er det viktiste for hun. men at hun kan bli så trygg på de andre som har tatt del i mitt hverdags liv og kommer på besøk er utrolig kjekt å se. Å være en liten jente på 1 år og være så trygg på seg selv, er stort for meg å se at min datter er.

Hun koser seg faktisk like mye som meg nå med å være sosial og oppleve ting sammen med andre også, når vi er ute og finner på kjekke ting.

Jeg har fått et mye større og bedre sosialt liv nå, noe som både jeg og min datter stortrives med. Menneskene som har tatt del i livet våres og hverdagen gleder både min datter og meg. Noe som er utrolig viktig for meg. Det er vanskelig for meg å prøve å omgås noen mennesker som min datter ikke ønsker å være rundt, og derfor siler jeg ut mennesker som har en god og positiv innvirkning på hverdagen våres og som tilføyer gode ting for oss.

En av ønskene mine for fermtiden var for litt siden å få et mer sosialt liv, ikke sa jeg det til noen men nå har jeg virkelig fått deg. Det er fantastisk og føles utrolig godt. Jeg ser at ønskene mine for fermtiden kommer, uansett om jeg merker at noen av fermtids ønskene mine har forandret seg slik de er nå og slik de var for en liten stund siden. Men alt skjer med en mening og det er en mening i at noen av fremtids ønskene mine skulle forandre seg og at det forandrer seg til noe som faktisk er viktig for min datter og for meg.

Jeg er en lykkelig jente som lever i et flott liv. Jeg har en hverdag som jeg trives utrolig mye med, flotte mennesker som er i livet våres og som jeg setter stor pris på. Jeg har fått oppnådd mye allerede i livet mitt og jeg er spent på å se hvordan ting har forandret seg og overraskende nokk klart å blitt enda bedre om f.eks 1 – 2 år. 

For livet som alene mamma og livet skjennerelt er ikke en dans på roser! Roser har sine torner og sine opp å nedturer, men det handler om å finne en måte å håndtere det på slik at det kan gå bra og slik enn klarer å gå med smilet rundt munnen videre og ha et flott liv. Tøffe utfordinger og situasjoner er det selvfølgelig, men alt skjer med en mening og jeg hvet at fermtiden til meg og min datter har mye godt i vente.

  

Hva er dine fremtids ønsker?
Har dine fremtids og livs ønsker forandret seg noe ifra hvordan de er nå og var tidligere?
Har du klart å oppnå noe i livet ditt som du virkelig er stolt over å ha klart?

 

 

MY BOOBS ARE OK!

3 måneder er snart godt siden jeg tok min første operasjon. Det var en brust løft operasjon ettersom brustene mine hadde fått en enorm forandring etter graviditeten. Jeg fikk sår under brustene mine som ga meg smerter. Jeg har skrevet om begrunnelsen for operasjonen i eget innlegg tidligere så dere kan lese, om dere ønsker det.
Tiden etter operasjonen har gått veldig bra. Starten ønsket ikke alle sårene å lukke seg helt, men etter litt tid så lukket de seg. Jeg har gått og går enda me teip på arrene, men snart er tiden inne for at det ikke lengre er et stort behov for at jeg må gå med det. Har fått flere råd om å vente med å stoppe opp med teip over arrene, så jeg får vente det Ann å se om jeg fortsetter det litt til eller hva jeg velger å gjøre.
Denne brust operasjonen har vert noe som har hjulet meg utrolig mye. Vell merker jeg at jeg savner størrelsen som jeg hadde før jeg ble gravid, ettersom brystene mistet sin form og størrelse. Under brust løftet så gikk det bare ut på å plassere de opp igjen, der de skal stå. Brust løft er ikke en reduksjon eller noe!
Jeg har et ønske om å få den størrelsen som jeg hadde på brystene før og kommer til å gjøre det etterhvert.
Operasjonene som jeg har tatt og eventuelt den siste operasjonen som jeg har planer om er ikke pga andre mennesker. Det er ene og alene for meg selv og for å slippe å gå med smerter som brystene ga meg pga sårene som var under brustene før.
Mange er utrolig negative for slike operasjoner som jeg og mange andre har hatt, men hva som er problemet i andre sine øyner ang slike operasjoner er det delte meninger om. Alle har sine meninger ang alt og ingenting men heldigvis er det ingen fasittsvar. Glad er jeg for at vi alle er forskjellige og har forskjellige meninger.
Siden det nå har gått såpass lang tid siden sist operasjon, så ønsker jeg å vise dere hvordan arrene nå ser ut. Brustene har et naturlig utseende og står der de skal, og ikke lengre henger som to slappe vannballonger. Jeg er utrolig fornøyd med denne operasjonen å det er helt fantastisk å slippe de smertene som var pga sårende under som jeg hadde over lengre tid før operasjonen. Vell prøvde jeg ut alt jeg kunne før jeg valgte å operere, og som det sies av seg selv så var det ikke noe som fungerte siden jeg valgte å operere meg.

// det er ikke forskjell på brystene! Det ser bare slik ut pga vinkelen på bildet //

// slik arret ser ut nå er ikke slutt resultatet av hvordan det vil se ut om f.eks 1 år. Det kommer til å bli lysere med tiden 🙂 Så er spent på å se hvordan det blir med tiden. Arrene plager meg ikke! arr viste jeg at jeg fikk og det gjør meg ikke noe. Jeg er så fornøyd med resultatet, og det er det som er viktigst for meg. //
Jeg er utrolig fornøyd med resultatet så langt og hva andre synes om det gjør meg ikke noe. Det er ikke for andre jeg har tatt denne operasjonen, det er ene og alene for meg og bare meg selv. Ingen ønsker å gå med konstante sår som gir smerter, så derfor fikset jeg det med operasjon. Og jeg angrer ingenting!
Hvis noen av dere har noen spørsmål ang en slik operasjon, så er det bare til å spørre så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
Ha en flott dag videre alle sammen.

}

HJELP! 1åring i hus!

Dette er sprøtt, jeg har snart 1 åring i hus! Hjelp!..

Tiden har fløyet og snart er det 1 år siden min nydelige solstråle kom til verden. Hvor tiden og dette året har blitt henn, vet jeg sannelig ikke. Så mye har skjedd på bare et år. Min datter har gått ifra å være en liten prematurt jente til en stor å sterk jente som har tatt igjen de på sin egen alder i målene og vekt.

Jeg synes dette året har gått alt for fort. Tiden har fløyet og det er skremmende å se at et år allerede snart er gått. Tenk jeg har snart 1 åring i hus!

Bursdags planlegging står på for fult her i huset nå. Planlegging, bestilling av ting og klargjøring til bursdagen er det som fyller mye av tiden min. Inbydelser skal ut, 1 års fotografering skal gjøres, Bursdags mat skal planlegges, pynt skal bestemmes og gjøres klart, og masse masse mer! Heldigvis har jeg kommet et godt stykke på vei.

Bursdags antrekk er nå i boks, inbydelsanne er klar for sending, Bursdags kronen er snart klar, dekorasjon er bestemt og mye er klart. Enda litt mer er klart men noen småting mangler enda.

Jeg gleder meg utrolig mye til å feire den store 1 års dagen til min nydelige Mina Adeline. Gavene som hun skal få åpne å gavene ifra meg, den store gleden hun viser når hun får gave og får åpne dem er så uendelig kjekk å se. Vell er hun liten, men hun viser tydelig glede!

Jeg merker at disse dagene som nå er og dagene før bursdagen hennes, så går tankene mine tilbake på hvordan det var for 1 år siden. Dagene og hendelsenne når jeg havnet inn på sykehuset går i reprise i hode mitt. Det var uendelig sterk opplevelse de siste dagene som gravid og fødselen som jeg hadde. En alvorlig infeksjon preget de siste dagene mine i svangerskapet men en fantastisk forandring ble det. Og nå den 15.Juli er det 1 år siden jeg fikk holde min nydelige og høyt elskede datter for første gang. Det er virkelig stort å tenke tilbake på og det er stort å nå få feire hennes første bursdag.

Jeg gleder meg kjempe mye og det blir en utrolig kjekk dag og feiring.

NYE VIPPER, EN NY GLØD

Jeg har helt glemt oppi all kaoset med flytting og tiden etter operasjonen å fortelle om mine nye vipper!

Jeg har over lengre tid ønsket å ta vippe ekstension, men tiden har ikke strokket til å det har bare blitt utsatt. Det å sminke seg er ikke lengre noe jeg hele tiden strøkker til, når eg er alene mor med en travel liten prinsesse. Det skal ærlig sies at sminke og meg selv blir lett litt glemt. Hiver på meg det letteste å første jeg ser i kleskapet (eller nå er det enda i eske så blir, det første jeg ser i eska) og så starter jeg dagen. Sminke veska har nesten fått støv på seg til tider, fordi det nesten ikke er tid til å sminke seg lengre. Skal jeg avsted så er det søvn og tiden det tar for å gjøre min datter klar, som er i fokus. Meg selv? Nei, jeg har iallfall klær på meg.

Slik har det vert over lengre tid å nesten helt siden jeg ble mamma. Det plager meg ikke at jeg får så liten tid til meg selv, fordi jeg kan selvfølgelig prioritere å sminke meg å finne et bedre antrekk når min datter har sovnet på formiddags hvilen, men jeg prioriterer ofte andre ting da. Noe jeg tror mange andre mødre og alene mødre kjenner seg igjen i.

Etter lengre tid i denne flotte tralten ble jeg mer ops på den geniale ideen om å ta vippe ekstension! Sminken tar mindre tid, føler meg mer setelt og fikset oppi de rare klærne som til tider kommer på, slipper å føle at hver gang jeg hentet posten eller må på butikken så må jeg helst springe maraton for å slippe at noen ser meg og får dagens latter kikk. Ja flere gode grunner er det for at ønsket ble stort om å få ser vippe ekstension.

Etter lengre tid klarte jeg endelig å prioritere dette å tok meg tid til litt Michelle tid. Det var fantastisk å føltes godt etterpå når jeg hadde satt de nye vippene på! Tenk nå kan jeg føle meg mer stelt, se mer stelt ut, osv uten å måtte stå i evigheter som egentlig bare er ca 10-15 min å sminke meg. Men når enn ikke har 10-15 min til sminke hver dag så føles det som evigheter, men nå trenger jeg ikke så lang tid på badet for å stelle meg. Hurra!

Jeg har tatt før å etterviser av øynene mine slik at dere også kunne få se forskjellen.

For meg spiller det ikke den største rollen om det er stor eller liten forskjell, men følelsen av å føle seg litt mer stelt og blende litt mer inn i den sminker verden som mange ute i offentligheten er i. Det som mangler nå er vell å se litt bedre ned i eskene med klær å kommende kleskap etter noe annet enn det første enn ser å ha på seg. Hehe, hvem hvet plutselig er det noe mer fornuftig jeg får tid å putte på meg.

– Har du hatt vippe ekstension?

#mammablogg #ungmor #alenemor #vippeekstension #smine #glød #tid #vipper #ekstension

Playground

En fantastisk Mandag er nå over å Tirsdagen har nå meldt sin annkomst, som snart også er over. Vi hadde en utrolig kjekk mandag med koselig besøk. Vi var blant annet borte på lekeplassen og koste oss.

Jeg fikk tatt noen bilder da vi var på lekeplassen og det var utrolig kjekt å se hvor mye vi alle 3 koste oss. En lekeplass er virkelig like gøy for både voksne og for barn. Vi koste oss iallfall like mye som Mina Adeline gjor, men hvem kan lavere å kose seg når det er en så herlig og glad jente som Mina Adeline er? Jeg koser meg iallfall hver eneste dag sammen med min datter 🙂

Resten av dagen gikk vi med et stort smil rundt munnen etter en så herlig dag ute i det flotte været med koselig besøk. Tror egentlig vi alle 3 la oss i går med et smil rundt munnen etter en så flott dag.

Håper dere alle har hatt en flott dag og hadde en fin start på uken.

FULL BULPLASTIKK – Stå på!

Mennesker snakker men
Befalingen er det som kommer
Et sår på en mage trenger kvile nå
Men det den får en ingen kvile nå

En betenelse lurer seg nå på
Mennesker ubevisst kjører på
“Du må stå nå på”
Og en betennelse ble glad nå

En sår mage er resultate av
En uvitende jente som hørte på
Menneskers befaling
Men angger er det menneske har igjen nå med et sår på si mage med en betenelse som nå står på.

Skrevet av: Xtine Michelle

// såret begynner å komme seg nå. Det ser ikke noe fint ut enda, men det går rette veien uansett 🙂 må at det roli i 5-6 uker ekstra nå, slik at såret får komme seg å hullene får lukket seg. Tøff operasjon? Ja den ble tøffere enn jeg hadde trodd. Men resultatet blir bra til slutt! //

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top