Fremtids planer, ja hvem har ikke det? Ønsker i livet, og ønsker med hvordan livet og fermtiden skal bli har vi alle. Dagdrømmer gjør vi også, ja vi er mennesker og det er en mennesklig ting og faktisk gjøre det. Vell har jeg det jeg trenger i livet mitt, men ønsker om å få en enda bedre helhet på det har vell vi alle. Det har hvertfall jeg. Enn kan kalle meg hva enn ønsker men jeg hvet det er normalt, jeg er ikke en dårligere person bare pga jeg har mine ønsker om fremtiden og hele livs situasjonen min. At jeg har det jeg trenger i livet mitt er det viktigste og jeg kunne jo egnetlig ikke hatt det bedre men samtidig kunne jeg det.
Jeg har en flott og i mine øyner en perfekt datter, som jeg elsker over alt på denne gjorden. Hun er en levende solstråle som fuller hverdagen min med glede og kjærlighet. Jeg har kjøpt mitt eget småbruk, og gitt oss en trygg fremtid med tak over hode. Jeg toppet min liste med ønsker over å eige mitt eget småbruk istedenfor en leilighet, og det klarte jeg fillen meg også. Jeg kan vell være egositisk og si at, ja jeg er stolt av meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har klart å oppnå å klarer å gå igjennom i hverdagen min og livet mitt. Jeg har en hverdag som gjør at jeg klarer mine plikter og mer enn det. Jeg lager middag, har mat i huset og metter magene til oss alle, jeg har bil og klarer og holde den. Jeg er deleiger i hestehenger sammen med min mamma. Jeg har en utdanning og er klar for læretid, en læretid og en utdanning som kan gi meg en enda bedre og faktisk en god økonomi. Jeg har dyr og jeg klarer samtidig og ta meg av alt dette. Jeg har utrolig mye i livet mitt som er fantastisk og ja jeg kunne vell egentlig ikke ønsket meg noe mer, i andre sine øyner. Jeg har jo alt jeg trenger og faktisk mere til. Min egen familie, fantastiske venner, min flott og god familie rundt meg, osv. Hva mer trenger jeg, og hva mer kan jeg ønske meg?
Jo oppi dette flotte livet mitt som jeg har klart og oppnå etter en tøff fortid som har preget og gjort meg til den jeg er i dag. En sterk jente har jeg blitt og mye erfaringer har jeg fått med meg på veien, og fornøyd og stolt over hva jeg har klart å forandre mine tøffe livs erfaringer til, nemlig noe positivt. Jeg er opptatt av en positiv hverdag, postiv tankegang osv. Positivitet er alfaomega for meg!
Men dette er hva alle andre ser. Hvor er jeg oppi dette, ja jeg er i fokuset i alt men uansett om jeg har klart alt dette og er kjempe fornøyd med det så er jeg en alene mamma. Jeg er glad for min livs situasjon, fordi jeg klarer den så bra som jeg gjør. Jeg føler selv at jeg håndterer den overraskende bra enn hva jeg faktisk hadde trodd. Jeg er positiv og glad hele tiden rundt min datter, jeg har mine nedturer slik som alle andre og jeg må også telle til 10 av å til, men det er ikke til å være en mindre god mamma eller en dårligere person uansett. Det er en menneske ting. Noe vi mennesker alltid må gjøre av å til. Men det jeg ikke har oppi alt dette er en livs partner. En fars figur til min datter og som tar del i mitt liv og hverdag. Det er utrolig mye mer jeg ikke har, men jeg trenger ikke alt på denne jorden som vi lever på.
Fremtids ønskene mine er å kunne få en hel familie, vell har jeg en familie allerede, men jeg ønsker å kunne finne min fantastiske livs partner. Om jeg allerede kjenner han ifra da jeg var mindre eller om det er en person som kommer inn i livet mitt eller allerede er i livet mitt er aldri godt å si, men ønskene mine for fermtiden er å få min kommende livs partner. En som kan elske meg for den jeg er, og en som ta vare på min datter og viser kjærlighet og elsker hun. En som min datter liker og som er god for hun og ha i hennes liv. Grunnen for at jeg nevner min datter mer i de siste steninger når det kommer til det som en dag blir min livs partner er at min datter er førsteprioritert i livet mitt. Hun er det viktigste for meg, noe hun alltid kommer til å være. Tror virkelig andre mødre og alene mødre forstår hva jeg snakker om ang det. For enn kan fort velge bort en mann som en virkelig liker, hvis det ikke en en mann som barnet ditt liker og som behandler barnet ditt på den måten enn ønsker. Da får de døren i hode like fort som det de prøvde å komme inn igjennom døren. Barnet er alltid første prioritert og slik er det nokk for alle som er mødre og alene mamma. Jeg har det i alle fall slik.
Jeg ønsker også i fremtiden min og stifte min egne og en hel familie, ikke bare å ha en familie uten enn mannelig figur inni det. Jeg klarer meg utmerket godt uten, men jeg ønsker å ha en livspartner og en fars figur til min datter. Jeg ønsker meg flere barn og jeg ønsker å en dag stå forran altere og si ja til å dele resten av livet mitt sammen med en fantastisk mann for både meg og min datter. Jeg ønsker og se min datter som brudepike og et stort smil rundt munnen. Hvem ønsker vell ikke dette?
Jeg har nå fått et enda mer sosialt liv, enn hva jeg har hatt det siste 1-2 årene. Jeg stortrives med å endelig få muligheten til å være mer sosial og ha andre og flotte mennesker rundt meg. Ikke at det er en hel bande med mennesker så er det få men fantastiske mennesker som jeg har rundt meg. Noe jeg og min datter stortrives med. Å se hvor mye min datter lyse opp når noen av de som har fått en stor del i hverdagen min med det sosiale livet kommer på besøk, gleder meg uendelig mye. Det å se hvordan hun kan også få oppmerksomhet av andre på min alder og kan leke sammen med de og ikke bare henge etter bena mine eller være i armene mine er utrolig godt å se. At hun er så trygg på seg selv og kan storkose seg med besøkene som jeg har når jeg er til stede gleder meg og varmer hjerte mitt. Noen av de som er hos meg og besøker meg og min datter har hun blitt så trygg på at hun kan godt være i armene deres om hun er overtrøtt og griner, om hun griner bittelitt fordi hun ikke ønsker å f.eks være i lekegrinden, snublet litt siden hun holder på å øve seg på å gå selv, ikke ønsker å sitte i bilsete lengre, eller prøver å være utspekulert og prøver å småsumte seg til oppmerksomhet, så er hun rask til å ønske å være hos de som er på besøk hos meg, og ønsker til tider mer oppmerksomhet av de. Det er utrolig morsomt å se på, fordi jeg hvet at jeg er det viktiste for hun. men at hun kan bli så trygg på de andre som har tatt del i mitt hverdags liv og kommer på besøk er utrolig kjekt å se. Å være en liten jente på 1 år og være så trygg på seg selv, er stort for meg å se at min datter er.
Hun koser seg faktisk like mye som meg nå med å være sosial og oppleve ting sammen med andre også, når vi er ute og finner på kjekke ting.
Jeg har fått et mye større og bedre sosialt liv nå, noe som både jeg og min datter stortrives med. Menneskene som har tatt del i livet våres og hverdagen gleder både min datter og meg. Noe som er utrolig viktig for meg. Det er vanskelig for meg å prøve å omgås noen mennesker som min datter ikke ønsker å være rundt, og derfor siler jeg ut mennesker som har en god og positiv innvirkning på hverdagen våres og som tilføyer gode ting for oss.
En av ønskene mine for fermtiden var for litt siden å få et mer sosialt liv, ikke sa jeg det til noen men nå har jeg virkelig fått deg. Det er fantastisk og føles utrolig godt. Jeg ser at ønskene mine for fermtiden kommer, uansett om jeg merker at noen av fermtids ønskene mine har forandret seg slik de er nå og slik de var for en liten stund siden. Men alt skjer med en mening og det er en mening i at noen av fremtids ønskene mine skulle forandre seg og at det forandrer seg til noe som faktisk er viktig for min datter og for meg.
Jeg er en lykkelig jente som lever i et flott liv. Jeg har en hverdag som jeg trives utrolig mye med, flotte mennesker som er i livet våres og som jeg setter stor pris på. Jeg har fått oppnådd mye allerede i livet mitt og jeg er spent på å se hvordan ting har forandret seg og overraskende nokk klart å blitt enda bedre om f.eks 1 – 2 år.
For livet som alene mamma og livet skjennerelt er ikke en dans på roser! Roser har sine torner og sine opp å nedturer, men det handler om å finne en måte å håndtere det på slik at det kan gå bra og slik enn klarer å gå med smilet rundt munnen videre og ha et flott liv. Tøffe utfordinger og situasjoner er det selvfølgelig, men alt skjer med en mening og jeg hvet at fermtiden til meg og min datter har mye godt i vente.
Hva er dine fremtids ønsker?
Har dine fremtids og livs ønsker forandret seg noe ifra hvordan de er nå og var tidligere?
Har du klart å oppnå noe i livet ditt som du virkelig er stolt over å ha klart?
