Det er så godt med langhelg. Vi storkoser oss og nyter dagene. Denne lang helgen har vert så fin og fylt med masse godhet. Det har vert dager fylt med vennskap for eldste jenta vår. Hun har fått vert på besøk, overnatting, hatt besøk og vert hos sin bestemor. Vi har også fått vert avsted, hatt besøk, vert på besøk og kost oss masse i sommer varmen.
Det har vert dager fylt med så mye godhet og kjærlighet. Det har virkelig vert terapi og få noen slike dager der enn ser hvordan alle får seg en god pust i bakken og bare slapper av. Alle vonde ting har vi fått pause ifra, for er det noe vi er blitt flinke til så er det å leve i nuet og leve her å nå. Vi jobber enormt med eldste jenta også ang dette for å prøve å gi hun avbrekk ifra mobbingen på den måten.
Så nå skal vi bare nyte videre denne lang helgen og fortsette nedtelling til sommer ferie.
Jeg vil også takke så mye for alle de fine meldingene ifra dere. Jeg jobber med å få svart dere alle sammen.
Det er leit at når enn velger å gå offentlig å gi en problem stilling en stemme. Stå frem i lyset mot noe som er tung og vondt, at det av å til kan bli tolket på en negativ å lei måte. Det er leit at når enn prøver å kjempe for noe som er mobbing, gi de som blir utsatt for dette og denne problemstillingen en stemme samt også ta opp det å bli stengt ute og holt utenfor innen det sosiale, og gi disse enormt sårbare situasjoner en stemme. At det skal bli omgjort som person angrep. Jeg har sakt det før og sier igjen, jeg deler ikke for å henge ut men for å NÅ UT!
Jeg deler for å gi disse vonde problem stillingene en stemme, for å fronte dette frem i lyset og snakke opp disse temaene for å vise andre der ute at vi har det slik å slik, vi gjør det på den å den måten, vi prøver det å det, vi prøver å vise at dette er en problem stilling som dessverre mange opplever og samtidig gi det en stemme. For jeg som mange andre har fått beskjed ifra instanser og andre mennesker opp gjennom årene «Bare vær stille, ikke snakk om det høyt. Ikke la det få komme frem i lyset» og det er nemlig dette som er problemet, vi kan ikke skule dette bak en stol. Det kan ikke bli gjemt og være som å bande i kirken hvis en snakker høyt om det.
Det er nokk mange tanker å meninger, mange sider av flere opplevelser. Men må enn ikke starte en plass, må enn ikke få frem i lyset at dette er realitet med at slike ting og hendelser skjer. Jeg har ikke valgt å være en offentlig person for å skape frykt i andre mennesker eller for å skape frykt rundt det å involvere seg i min familie. Jeg har valgt å være en offentlig person i håp om å kunne gjøre en forskjell for forhåpentligvis en person, valgt å ta dette frem i lyset i håp om å klare å gjøre en endring og for at en dag at min datter kan få ha det bedre. Jeg har valgt å dele og tenker grundig igjennom det som deles. Men å møte andre mennesker som sliter og sitter i samme situasjon og ikke vet hva de kan gjøre, så kan jo det å dele gi de hjelp til tips og råd om hvordan andre har valgt å gå frem. Det kan vise dem at de ikke er alene og at enn kan gi styrke og støtte til hverandre.
Jeg ønsker så gjerne å få det frem at mitt mål og ønske ved å dele er ikke for å henge ut, men for å nå ut. Jeg håper virkelig det er noe som kan bli akseptert, og om enn ikke kan akseptere det – vær så snill å respekter det.
En ensom jente til skolen går,
Uvitende om dagens mål.
Hva bli sakt – hva blir gjort,
En redsel stor.
En ensom jente til skolen går,
En sekk på ryggen, et hode ned.
En klump i magen, en kamp om sorg.
Et ønske stort om enn venn å ha, et fylle til skolen for å støtte ha.
Kjenner veldig på i dag at det gledet meg så mye med en hendelse som kunne vert så leit men ble så fint. Så jeg ønsker å dele litt ang den. Hadde bare flere barn handlet situasjoner om på en slik måte, da kunne det vert så mye lettere også for flere barn.
Min datter kom i dag som hun nesten gjør daglig å spørte om å få ha besøk. Vi sier alltid ja så lenge vi ikke skal avsted eller at det er aktiviteter, men forklarer hun hver gang at det er ofte vanskelig for andre å få ting til å passe samme dag og greiest å avtale om en kommende dag. Men gir det som oftest en sjanse. I dag spørte hun en venninne om de skulle tilbringe tid sammen og det passet. Gleden var så stor og de planla sammen og avtalte tid og sted. Da det nermest seg ble min datter litt forsinket og ga beskjed. Det som hente var at venninnen ombestemte seg grunnet personlig grunnlag som er forståelig. Og det er nemlig derfor jeg vil nevne dette. Hun var så herlig denne venninnen og ringte min datter og snakket med hun og sa fint ifra. Da hun sa at hun ombestemte seg, så gjorde hun noe som gjorde en situasjon som kunne vert så leit å vond om til noe som ble opplevd for min datter som positivt. Hun spørte min datter om de heller skulle finne på noe en annen dag og spørte hun om det gikk bra at det ble slik. Da min datter svarte ja, spørte hun så fint opp igjen om hun var helt sikker på at det gikk bra, og min datter bekreftet at det gikk bra. De hadde en fin tone å selv om det var kipt at en avtale ble avlyst på så kort varsel, ble det gjort om til en fin måte å gjøre det på. På en måte der det ble forståelse og ærlighet mellom barna.
Jeg er så takknemlig på måten dette ble gjort på, samt også at de kunne snakke om det på en så fin måte. Jeg sier ikke at jeg synes det er helt greit å avlyse helt på tampen i tider å utvider, men jeg sier at det er en stor forståelse rundt at det ble det denne gangen. Dette fordi det nemlig er blitt snakket om de personlige grunnene blant barna, slik at de kan forstå hverandre. Samt også at det ble spurt om det virkelig gikk bra og det ble spørt om de heller skulle finne på noe en annen dag. Det viser så mye å det viser så gjerne at denne venninnen virkelig ønsker å tilbringe tid med min datter og at de kan ha en fin kommunikasjon og forståelse for hverandre.
Videre i dag så har det vert noen utfordringer ved tlf er, men vi står på og kjemper får at vårt barn skal få en bedre skolehverdag og ønsket er så stort for at hun skal få bygge gode vennskap å bygge de enda større også på fritiden. Og dere, hun har faktisk fått koselig besøk i dag av en venninne – og dere, hun stråler av glede for det. Så selv om skole hverdagen er utfordrende har hun klart å få en fin ettermiddag og vi har klart å finne de gode opplevelsenne ifra dagen å bygget videre på dem.
