juni 2014 Archives

Operasjon20.06.2014

FØR OG ETTER BILDER – Full bukplastikk

// Ser du stor forskjell? //

Hoven, blåmerker og smerter er det som følger hverdagen min nå etter operasjonen. Drenet er fjernet og formen kommer seg, veldig. Slapp, trøtt, smerter er det selvfølgelig enda, men rette veien går det hvertfall. I dag fikk jeg se magen min for første gang, og det var fantastisk. Aldri hadde jeg trodd at det å se sin egen mage skulle gjøre enn så glad, men lykkelig ble jeg. Resultatet var sjokerende, og jeg strålte! Endelig har jeg fått den magen jeg alltid har ønsket meg. De som påstår at det er en skam å operere for å få det ønskede resultatet av kroppen sin, må bare påstå det. Men for de som har gjort det samme, tenker på det samme, eller har et større synpunkt på det, forstår helheten i det.

Det er ingen skam, å det er ingen skam å være fornøyd med resultatet som enn har kjøpt og betalt for å få. Det er ikke alle har en kropp og en form som tilsvarer at enn klarer å trene bort det som enn ikke ønsker å ha på kroppen sin. Det er flere som faktisk har prøvd å trene bort blant annet et slikt resultat som jeg hadde før operasjonen, uten å lykkes. Tårere, svette og alt enn kan tenke seg har stått for tur for de som har prøvd, men et resultat som har lykkes har de ikke klart å få. Jeg har selv prøvd å trene bort den magen jeg hadde, uten å lykkes. Jeg har slitt å kavet noe veldig! Passet på hva spist, prøvd ut forskellige dietter osv, men magen har ikke ønsket å sammarbeide om å få den ønskede formen. Jeg valgte derfor etter lengre tid å operere magen, og noe jeg iallefall ikke gjør er å angre! ALDRI har jeg vert så fornøyd som det jeg er nå. Aldri har jeg hatt en så flott mage, som det jeg allerede påstår å utale meg om å si at jeg selv føler at jeg har. Håven, blåmerker osv, er det på den. Den er langt ifra slik den kommer til å bli, men allerede er den perfekt for meg og mine ønsker. Jeg påstår ikke at jeg har den perfekte kroppen uansett, for det har jeg ikke! Men jeg har en kropp som jeg virkelig trives med nå, en kropp jeg klarer å leve med å som jeg er fornøyd med.

Jeg tok igjen før og etter bilder før operasjonen, slik at jeg kan se tilbake på og se forskjellen som er nå og som kommer frem igjennom. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bare holde bildene for meg selv i starten av, men etter å ha gått flere runder med meg selv så fant jeg ut at jeg ønsker å dele disse bildene. Jeg delte bildene ifra brystløft operasjonen, og etter såpass god og fin respons som jeg fikk av det valget. Og siden det er flere som har kontaktet meg og spørt om ting ifra den oprasjonen, pga de har eller vurdere å ta en slik operasjon selv, så valgte jeg å gjøre det samme nå. Jeg legger ikke ut noen av bildene for å oppfordre noen til å ta slik operasjon, jeg legger det ut slik at de som tenker, vurderer eller skal ta en slik operasjon, kan få se hvordan det har vert for meg. At de kan få muligheten til å få svarene de kanskje ønsker og de hvilken forskjell det har gjort for meg. Jeg sier ikke at det er det rette for alle å ta operasjon for å få det ønskede resultatet, for det er virkelig noe som koster. Men jeg sier at om enn har et større behov for å gjøre det, for at hverdagen og selvbildet skal bli bedre osv, så er det opp til hver enkelt om de ønsker å ta en slik operasjon.

For meg var det de rette og ta en slik operasjon og jeg står for den og de operasjonene som jeg nå har hatt. Det har vert det som var det rette for meg, og som er det rette for meg ut ifra mine situasjoner. Jeg kommer til å prøve når jeg har kommet meg enda mer å skrive meg om selve operasjonen og hvordan det har vert for meg. Men dette har tatt litt på for meg, og jeg har vert veldig dårlig. Så beklager hvis skrivingen er litt merkelig, men det har den forklaringen at det er endel smerter i kroppen min enda. Det er nå bare 3 dager etter operasjonen og det er første dagen der drenet ble fjernet. Det var virkelig en lettelse å få det bort, og det gjort veldig mye godt for meg å få det bort. Jeg er mer oppbegående uansett om smertene er der. Jeg kan bevege meg bedre, uansett om jeg ser ut som en gammel dame når jeg beveger meg, osv. Men alt i alt, det går frem over å blir bedre å bedre nå. Jeg er lettet og glad for at jeg merker fremgang, uansett om den er liten så er den stor når det er små fremskritt. Det er små fremskritt så tels nå, og jeg ser frem over å gleder meg til å se hvordan resultatet blir når magen har fått litt mere tid på seg til å komme seg på.

Jeg har somsakt tatt før og etter bilder. Jeg har gått flere runder med meg selv, før jeg fant ut at jeg ønsket å dele disse bildene. Det har vert litt vanskelig, ettersom magen har vert min verste fiende over lengre tid. Men ønsker å legge fortiden bak meg, skadene etter 10 år som mobbe offer og det tøffe svangerskapet som jeg hadde. Jeg ønsker å se på det som et kapittel i mitt liv, som har formet livet mitt med endel erfaringer som jeg har blitt rikere på. Hadde det ikke vert for de erfaringenen hadde jeg ikke vert den som jeg er den dag i dag. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg gikk ifra å være 7-8 år og hålt inne magen min, til bake noen dager siden. Det ble en vane for meg å gå å holde inne magen min, som der igjen påførte skader på min mage som gjor at jeg ikke klarte å få magen min flat. Det er nokk ikke noe som alle andre ser, men for meg så jeg det hver dag, men skaden var allerede gjort. Nå er dette fortid og jeg ser nå ferm over. Forandringen er stor, og gleden er størst.

Når den dagen kommer igjen at jeg eventuelt blir gravid igjen, så bekymrer jeg meg ikke noe for hvordan magen min da kommer til å bli. At jeg hadde et tøft og utfordrende svangerskap sist, betyr ikke at jeg kommer til å få det igjen. Svangerksap kan være så forskjellige. Derfor bekymrer jeg meg ikke for hvordan det eventuelt vil bli når den dagen kommer at jeg skal få den store gleden av å bære frem et barn til, der jeg skal få bli mamma igjen og Mina Adeline skal få bli store søster. Jeg valgte å ta denne operasjonen nå fordi jeg er såpass ung. Jeg ønsker å ha en kropp jeg kan trivest i og føle meg vell i. En kropp jeg kan få i bikini i om sommeren, og en kropp som tilsier at jeg kan kle meg i vanlige klær uten å pakke meg inn. Det å kunne komme oppi vanlige bukser igjen, blir en stor glede for meg, siden jeg ikke har kunnet det over lengre tid. Nå skal jeg endelig få komme oppi vanlige bokser igjen, vanlige størrelser som passer til både livet og lårene mine, uten å måtte gå opp en størrelse fordi magen er i veien å gjør at boksene ikke vil passe. Nå er jeg ferdig meg kampen om jeg har hatt i flere år med magen min, nå er jeg fri!

Trykk på den blå LIKER knappen under, hvis du ser forskjell på før og etter bildet (Som er øverst i innlegget)!

10 kommentarer

Operasjon19.06.2014

2 DAGER ETTER OPERASJON – FULL BUKPLASTIKK

God morgen alle sammen.

2 dager er nå gått siden operasjonen. Det har vert noen utfordrende dager med mye smerter. Det å være 22 år, men å føle seg som 60 år pga enn går krokbøyd, er virkelig noe for seg selv. Jeg var forberett på at dette kom til å være smertefult, men første dagen (operasjons dagen) ble jeg positivt overrasket over. Det var utrolig lite smerter da jeg våknet etter operasjonen og samme dagen var det lite smerter. Eller bedre sakt, lite smerter til jeg sovnet kl 8 å våknet hal 1 om natten. Som jeg har sakt tidligere ente det opp med ubeskrivelig mye smerter da. Tårene mine silrant ut ifra øynene mine da jeg måtte komme meg på do og blant annet måtte ut av sengen og ned trappen. Det kom seg litt ut over kvelden/natten da jeg hadde fått i meg smerte stillendr igjen, men da det sto på var det direkte grusomt.

Dagen i går var også fylt med mye smerter å enn skulle virkelig tro at jeg hadde lært når det kom til å sovne tidlig på kvelden å våkne etter flere timer. Men nei! Jeg har klart det samme igjen.. bare denne gangen med flere timer søvn!

I går sovnet jeg allerede i 9 tiden. En herlig kvelds stund sammen med min datter da hun ikke ville legge seg når hun skulle. Derfor ble det til at jeg la meg i sengen min med hendene mine bak hode så jeg rakk Adeline sine hender. Hun holdt nemlig på å skulle låne meg smokken hennes hele tiden ettersom hun så at jeg hadde store smerter. Hun var så utrolig herlig! Tenk å bare være 11 måneder å plutselig finne ut at hennes mamma trengte smokken hennes pga smokken hjelper jo mot alt!

Jeg ble så rørt over at min datter gjor dette å hele tiden skulle låne meg den. Hun sto i sengen sin med et stort smil rundt munnen å ga meg smokken hennes hele tiden. Tenk at så små barn merker ting så godt å er så god hjertet som det. En smokk for små barn er jo noe som de ønsker å ha selv, men i går skulle hun bare låne deg til meg. Verdens beste og herligste datter, i mine øyner! 🙂

Jeg klarte som nevnt ovenfor å sovne igjen uten å våkne når jeg skulle. Denne gangen sovnet jeg i 9 tiden å voknet ikke før halv 6! Hurra for så flink som jeg er, NOTT! Igjen våknet jeg flere timer senere uten noe smerte stillende i kroppen å full av smerter. Hele huset sov, og jeg kavet meg opp igjen med flere pauser å tårene presset på igjen i øynene pga smerter. Smerter er noe vi alle kjenner til, men disse smertene er store! Hele magen min er ute av funksjon å jeg går som en gammel dame..

Jeg håper virkelig jeg har klart å lære nå, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen..

Det er nokk flere som har gått igjennom en slik operasjon, å smerter har det nokk vert for de alle som har hatt denne operasjonen. Men samtidig tror jeg at det kommet også litt ann på hvor mye enn har måttet gjort med magen sin med hvor store smerter som enn har i ettertid, når kroppen skal få komme seg igjen. Jeg har selv måttet gjort utrolig mye med magen min. Det var en større operasjon og en litt vanskelig operasjon.

Jeg måtte ha en time ekstra på operasjons bordet pga fettsuging, ikke fordi jeg var overvektig på noe måte. Men fordi det var så store forandringer på kroppen min nå etter jeg var så stor som gravid (magen min ble utrolig stor da jeg gikk gravid, og dette gjor at det ble utfordrene for å få magen til tilbake til normalt. Noe jeg har jobbet med i 11 måneder uten å klare). Kg har gått ned å jeg er under den vekten som jeg hadde da jeg ble gravid men magen min slet jeg utrolig mye med. Det er den jeg ikke har klart å få tilbake til normalt ijen. Derfor valgte jeg denne operasjonen.

Operasjonen tok over 3 timer å da jeg våknet var jeg 2 kg mindre og 1100 ml med fett var borte! 🙂 det var helt fantastisk å jeg er utrolig fornøyd. Store forandringer å mye er blitt gjort med magen, men det var og er virkelig vert det! Mye smerter har det vert og er enda, men etter å ha nå fått bort skadene som var på magen etter 10 år med mobbing og et tøft svangerskap, er virkelig all smerten og alt vert det. Jeg angrer ingenting, men ser frem til smertene og det verste er over.

Nå kan ting bare gå frem over å for hver dag som går vill det bli mindre smerter, og den flotte nye magen min vil jeg snart få se 🙂 allerede er det stor forskjell men ser frem til å få se magen min uten den støtten eller hva jeg skal kalle det som er rundt.

Håper dere alle får en flott dag. Bilder av fremgangen og magen (når jeg får se den), kommer etterhvert.

4 kommentarer

Operasjon18.06.2014

OPERASJON – Full bukplastikk

Hei, og god ettermiddag alle sammen!

Nå er operasjon nr 2 gjennomført. Det var operasjons dag i går, men var ikke i stand til å klare å skrive noe her på bloggen i går. Derfor ble det en oppdatering på facebook sitedenfor.

I går tok operasjonen over 3 timer, og det var en omfattende og større operasjon. For å si det enkelt, så sov jeg i over 3 timer på operasjons bordet, og da jeg våknet var jeg 2 kg mine og var kvitt 1100 ml med fett. Fantastisk eller hva? Jeg fikk inn et dren i magen (eller hvordan det skrives?). Dette skal jeg ha til ferdag. Kanskje jeg skal ha det lengre, det hvet jeg ikke før ferdag er kommet, og jeg har vert på kontroll. Jeg har utrolig store smerter akuratt nå og har hatt det i hele dag. Natten var rett å slett et helvete! Tårene silrant og jeg gikk som en gammel dame da jeg våknet etter å ha sover ifra kl var 8 – 00.30.. Da var smertene godt igang med å herje over kroppen min. Smertestillende var ute av kroppen og smertene hadde virkelig fest og koste seg godt inni meg.

Jeg fikk etter lenger tid sovnet igjen, og det var og er herlig når jeg får til å sove så mye som jeg gjør nå. Jeg ønsker egentlig bare å sove, å ikke være våken. For når jeg sover kjenner jeg ingenting til smertene, som sier seg selv.

I dag morres ønsket jeg virkelig ikke å stå opp, jeg hadde utrolig vondt og ville bare ligge i sengen min og sove. Men blæren min var full og det var det som fikk meg opp i dag. Jeg har utrolig godt hjelp av min mamma som hjelper meg med Adeline. Det er kjempe godt å ha så godt hjelp av min mamma nå som jeg har så store smerter og ikke kan gjøre så mye selv. Hun tar seg både av Adeline og hun hjelper meg. Hun er bare helt fantastisk.

Jeg klarer ikke å skrive så utrolig mye, å merker at hode mitt er virkelig ikke med i dag! Men jeg følte et sterkt behov for å skrive noen ord.

Som jeg har skrevet på facebook så synes jeg kirurger er noen fantastiske folk. Den jobben de gjør og den utdannelsen de har valgt, beundrer jeg! Det å fikse på andre mennesker og hjelpe de med å få den kroppen de virkelig ønsker. Få legge bort fortiden som vises på kroppen og får en ny start i den hverdagen vi mennesker har. Jeg har nå fått fikset magen min, jeg har fått bort de skadene som var på min mage etter 10 år med mobbing, og jeg har fått bort de skadene som var på magen min etter et tøft og utfordende svangerskap. Jeg har fått en ny begynnelse og en kropp som jeg virkelig kan føle meg vell med. Jeg er så uendelig glad og ikke minst glad for at denne operasjoenn er over. Jeg er så glad for at det finnes så fantstiske mennesker som har valgt å utdanne seg som kirurger å ønsker å bruke jobb urket sitt til å hjelpe andre. Det står det virkelig respekt av!

Operasjonen gikk kjempe bra i går, og jeg har fått tatt et bilde som dere kan få se nå.

Mere kommer etterhvert, nå trenger jeg å sove igjen å komme meg mer. Og for de som lurer, ja dette er virkelig smertefult, men det er absolutt vert det! 🙂

Ha en flott dag alle sammen.

12 kommentarer

Videoblogg16.06.2014

VIDEOBLOGG – Menneske respekt!

// Denne filmen ble laget tidligere i dag eller om jeg skal kalle det i går (16.06.14). Har tatt litt tid å få lastet den opp, men endelig ble den ferdig //

0 kommentarer

Operasjon14.06.2014

GRAVID

En graviditet er gjennomgått, men så i gang med enda en graviditet?
Mangen har sin form og sin størrelse, den har tydeligvis ikke noen planer om å bli mindre.

Etter et utfordrende svangerskap tidligere som ga sine preg på kroppen min. Kroppen min er ikke den samme som den var før, og ung er jeg. En ting er at jeg har strekk merker, men etter å bli så stor igjennom et svangerskap så har det blitt veldig tøft å få magen til å bli den samme igjen.

Jeg har passet på hva jeg har spist, mål tiden jeg har, jeg har trent og vert aktiv. Kroppen har kommet seg veldig og vekten peker i underkant av hva jeg veiet før jeg ble gravid med Mina Adeline. Men det eneste som ikke kommer seg er magen min. Jeg var fikk en stor mage da jeg var gravid, og enda ser magen min ut som jeg er i starten av en ny graviditet. Noen jeg ikke er. Jeg er ikke gravid igjen! Men jeg har en fasong på magen og fett som har lagt seg rundt magen og ikke har noen planer om å forsvinne bort. Dietter har jeg prøvd og trening har jeg holdt på med over lengre tid.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Siden mange lager såpass store plager for meg, og min hverdag med å føle seg vell med min egen kropp og selvbilde har jeg tatt et valg. Et valg en del nokk kommer til å reagere på men som jeg står for. Jeg skal ta operasjon av magen. Jeg skal ta full bukplastikk med fettsuging. Det blir en større og omfattende operasjon, men valget er tatt og valget står jeg for.

Jeg er rett å slett utrolig oppgitt og lei av å føle jeg må pakke meg inn i større klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg er lei og har fått nokk av at shopping skal bli en trist opplevelse med å måtte gå opp en størrelse ekstra rundt livet for å få buksene på meg, men at de da er for store rundt lårene mine. Jeg klarer ikke å gå i bikini og jeg tørr ikke å gå i topper som sitter inntil magen min når jeg er rundt andre mennesker. Slik ønsker jeg ikke å ha det i hverdagen og livet mitt, jeg ønsker å føle meg vell og ønsker å ha et godt selvbilde og være mer komfortabel med meg selv. Jeg ønsker å kunne kjøpe bukser som kan passe til meg enn å passe på en plass men ikke på resten. Jeg ønsker å kunne legge bort de store klærne som jeg skjuler meg inn under, og gå i noe som faktisk er penere og som jeg kan føle meg komfortabel i og se mer normal ut.

Jeg er 22 år, jeg skal ut ifra min mening ikke gå rundt og gjemme meg i store klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg skal ut ifra min oppfatning og meninger kunne klare å gå i bikini om sommeren, sole meg osv uansett om det er andre rundt. Derfor har jeg tatt det valget og skal nå igjennom operasjon nr 2. Dette var planlagt allerede ifra da jeg bestemte meg for å ta den første operasjonen ?brystløft?, så det er ikke noe med at jeg er bitt av operasjons basillen og er totalt kropps fiksert og skal kjøpe med ?perfekt?. Jeg kjøper kroppen min etter slik jeg ønsker å ha den, men jeg gjør å står for det som har vert mine planer ifra starten av.

Operasjons dagen er bestilt og operasjonen skal gjennomføres allerde på førstkommende tirsdag (17.06.14). Kort tid er det etter den første operasjonen men jeg ønsker å få gjennomført dette nå mens jeg har muligheten og jeg ønsker å bli klar med dette før jeg skal ut i jobb igjen. Det å ta seg fri ifra jobben pga operasjon ønsker jeg å slippe.

Jeg er utrolig takknemlig for at min mamma og andre flotte mennesker har hjulpet meg igjennom den første operasjonen og nå skal hjelpe meg igjennom den andre som jeg skal igjennom allerede nå til uken. Jeg er spent på hvordan denne operasjonen blir og hvordan resultatet blir.

Jeg har valgt å være åpen her på bloggen med bilder og skriv om operasjonen mine som jeg tar. Jeg har også tidligere skrevet at jeg kommer til å være åpen til min datter også om dette, men jeg kommer aldri til å oppfordre hun til å ta slike operasjoner uten at det er noe hun virkelig ønsker å føler et stort behov for i så fall når hun er blitt 18 år. Jeg kommer aldri til å utgi noe som helst oppfordring eller noe over for noen, men jeg støtter de som velger å ta operasjoner når det er noe de virkelig føler behov for. Det er så mye bedre å være ærlig enn å skjule seg bak noe, derfor har jeg valgt å både være ærlig og åpen om det her og til min datter når hun blir større.

Har du hatt slike operasjoner før eller har planer om å ha det?

Håper dere alle får en fin dag.

9 kommentarer

Tanker i hverdagen13.06.2014

ADHD – En forklaring, ikke en unsjulning

Mange har nokk hørt om ADHD. Noen kjenner nokk til ADHD og noen har det. Mange har sine oppfatninger av hva ADHD er, og noen har sine påfunn om hvordan de som har ADHD er. Mange vil nokk si at de med ADHD er dritt unger og rakke ned på dem pga de ikke vet nokk om det. De vet ikke hva det vil si å leve med ADHD og hvordan det er. De lager sine tanker og meninger rundt det, som deretter er bestemt at det er sånn det er. Men hvordan er det egentlig? Er det en forklaring på mennesker med ADHD, eller er det bare en unsjulning som alle har?

Mennesker med ADHD er forskellige men samtidig har de en felles ting som er som en rød tråd igjennom alle mennesker som har denne diagnosen. ADHD er ingen sykdom i mine øyner, det er et liv som vi alltid har hatt. Det er på en måte en livstil som vi aldri har valgt, men som vi alltid har hatt. Hvordan det er å leve uten ADHD, vet vi ikke! Men en ting er vertfall sikkert, vi merker at vi ikke er like alle andre.

Sterkere følelse, tanker som er et kaos inni hode, en hverdag som er en fulltids jobb, et hode som ikke alltid er til stede, en indre utro, aktivitet som er på topp hele tiden, søvn som er oppskrytt.

“Konsentrasjon, ja hva er det? Skal vi helle finne på noe kjekkere!”

Jeg har selv ADHD og har hatt det utrolig tøft til tider. Lærere ga nesten opp og viste ikke hva det var som var grunnen for at jeg aldri kunne sitte stille som en engel ved pullten min på skolen. Kjeft fikk jeg av lærere og konklusjonen ifra dem og beskjeden mine foreldre fikk var at jeg var lat. Men hva var jeg egentlig?

Var det til å være lat, når jeg satt og tegnet i timene? Var det til å være lat når jeg jobbet flere timer ekstra med leksene og satt til langt ut over kvelden med tårevåte øyner i en ren fortvilelse, fordi jeg ikke klarte å forstå hva leksen gikk ut på. Min mor satt på siden av meg å prøvde fortvilet å hjelpe. Leksene var et helvete for meg, tall gikk greit men lesing og ord var en kamp i en verden med lekser.

Lærere mistet troen på meg, og dommen for videre utvikling og suksess innen skolegang var de raske med å gi meg. De ga meg dårligere karakterer pga jeg ikke kunne setningene akuratt sånn som de sto i boken, men forklarte det med egne ord. De ga meg også dårligere karaktere pga jeg ikke satt som en engel ved pullten min.

Jeg satt avslappet med bena på pulten, sekken plasert på pulten og ikke gulvet. En ryddig pullt der det ikke var noen ting nesten på, var jo direkte fortvilende og var mer stressende enn å ha sekken på pullten. Pennen hadde jeg i munnen eller så satt jeg med den i handen og tegnet. At de ga meg dårligere karaktere på en sånt grunnlag er virkelig ikke noe de hadde rett på, synes jeg!

Årene gikk og jeg kom meg igjennom skolen, til tross for utvisninger, utkastninger ifra timene pga andre laget lyder eller gjor noe som fikk min oppmerksomhet og derfor fikk jeg skylden og ble sent ut. En kamp var det, men jeg klarte det i hvert fall. Jeg klarte også å bestå i alle fag, men hvordan karakterene var i forskjellige fag, viste seg tydelig. Der jeg slapp å sitte stille ved en pullt, fikk jeg bedre karakterer men i almenfag der jeg måtte sitte stille fikk jeg fårligere karakterer. Logikken i karakterene sier seg selv!

Medisinering fikk jeg og ja det hjalp, men nå når jeg ser tilbake å ser på andre mennesker med ADHD blir jeg oppgitt. Alle kan, hvis de bare vil å står på. Tid tar det, men tid har vi alle. Vi må bare finne kampviljen i oss, å ikke la andre tro de kan dømme oss pga vi ikke er akuratt som alle andre.

Jeg har flere erfaringer med hvordan det er å leve med ADHD. Jeg har hatt mine situasjoner som jeg angrer på, jeg har gjort ting jeg aldri skulle ha gjort. Mennesker har dratt strikken min for langt, fordi de ønsket å se en reaksjon av meg. De ønsket å se meg reagere med sinne og fortvilelse, noe som faktisk er respekt løst.

For meg tar det utrolig mye energi og overskudd ved en kaftig reaksjon, om det er sinne eller om det er en trist reaksjon så tar det opp mye av meg. Lærere har hermet etter meg, trykket meg ned og dømt meg. Reaksjoner har det blitt, men jeg har alltid prøvd å komme meg bort ifra situasjonen uansett om det har vert i klasserom, friminutter der medelever har prøvd å få en reaksjon av meg.

Jeg har lært mye av mine opplevelser med ADHD. Jeg har lært meg hvordan jeg skal takle det og kontrollere det, men nye situasjoner og hendelser kommer alltid i livet, men det er da jeg skal lære mer hvordan jeg skal håndtere den situasjonen.

Mange tror at ADHD folk har sinne problemer, noe jeg vil si vi ikke har! Vis andre viser litt mer respekt og stopper når de får beskjed om det, så blir det ingen reaksjon. Men det som er trist, er at mange bruker ADHD som en unsjulning. De skjuler seg bak diagnosen som de har fått og de bruker den for alt det de kan.

“ADHD er en forklaring, ikke en unsjulning!”

I situasjoner som oppstår er det mange som er fult klar over hva de gjør og hva de velger å gjøre, men om de ser muligheten til det er det mange som skylder på at de ikke kan noe for det de gjor ettersom de har ADHD! Jeg sier ikke at alle gjør det, men det er opp til flere og faktisk mange jeg har opplevd som har gjort dette. Selv har jeg aldri gjort det. For ADHD er ingen unsjulning for det en gjorde i situasjoner, det er noe som til tider kan være en forklaring.

Flere folk med ADH har det vanskelig. De skjønner ikke hva som skjer med dem og de skjønner ikke hvorfor de ikke er sånn som alle andre. De skjønner ikke hvorfor det er sånn som det er inni kroppen sin å leter etter noe som kan “redde” de ifra kropps kaoset som er inni oss med ADHD.

Noen jeg har hørt om har havnet i feil retning og prøvd ut stoff, pga de ikke er klar over at de har ADHD. Andre medisinerer seg selv, og tar for mye ADHD tabletter, som også går under å miss bruke medisinene sine. Heldigvis har jeg selv aldri gjort noe av dette, og det er jeg utrolig glad for. Men jeg har hørt om flere som har gjort det, og jeg synes det er trist at slike ting skal skje.

Uansett hvor hardt vi med ADHD prøver å være som alle andre, så klarer vi det ikke. Det er mye bedre å prøve å akseptere sånn som vi er, og forstå at så som vi er godt nokk. Andre mennesker som ikke aksepterer det, er ikke mennesker vi trenger i livet som vi har. De som klarer å akseptere det å respekterer hvordan vi er sånn som alle andre mennesker, er mennesker vi helle burde holde fast på å sette pris på å ha i livet våres.

Flere ting kan følge med å ha ADHD. ADHD er en stor fortegnelse på flere ting, men der igjen har jeg møtt og hørt om flere med ADHD som gir seg selv flere diagnoser på ting som de påstår de har. Noe som i mange tilfeller ikke stemmer. Dette synes jeg er utrolig trist, at de velger å gjøre det med sitt liv. Hvorfor ikke ha mer respekt over seg selv å livet sitt, istedenfor å trykke seg selv ned med påfunn av flere diagnoser. Det er ingen ting positivt med å prøve å pakke på seg mange diagnoser, det er rett å slett bare idioti.

Jeg er selv av den oppfatninger av at diagnoser som mange mennesker får, er en forklaring på forskjellige ting. Det er ingen unsjulning, men en forklaring. Men at det skal ende opp med miss bruk av medisiner som flere mennesker får pga de har et behov for det under forskellige diagnoser, for å få en lettere hverdag, gjør mer skade over for andre mennesker som enten har den diagnosen selv eller for de som enn omgås rundt.

// Meg og min bestevennine som alltid har holdt sammen, siden vi var små. Hun har alltid akseptert meg for den jeg er! //

Ingen ønsker å være rundt mennesker som er apatiske og ikke er til stede. Ingen ønsker å være rundt personer som ikke kan respektere sitt eget liv ut ifra hvordan det er, å bruker sin energi på å prøve å være som alle andre. Ingen er like, men vi alle er unike på hver våres måte! Hvis ikke andre kan respektere det, så ikke la det gå ut over ditt eget liv. Ta kontroll over livet ditt, soter ut hvilke mennesker som er gode for deg å ha i livet, å hold fast på de.

Vær tilstede, vær deg selv. For det er ingen andre som er akuratt som deg. Mange kan ha ting til felles og oppleve situasjoner som de kjenner seg igjen i, men ingen er den samme personen. Ingen har den samme skjelen, tankene eller oppførsel. Alle er forskjellige på hver våres måte. Bruk livet for det de er vert, og sett pris på det. Gjør det til det du ønsker i livet ditt. Er det ikke akkurat sånn som du ønsker? Så ta kontroll over det, å gjør noe med det. Du er din egen sjef i ditt liv, ikke kast live ditt bort på noe du i senere kanskje kommer til å angre på. Gjør det til det positive og gjør livet ditt til det du ønsker.

Tenk positive tanker, ha en positiv holdning, for da vil det bli et positivt og godt liv!

Ha en flott dag alle sammen 🙂

3 kommentarer

Livet som mamma til Mina Adeline12.06.2014

ALDERSGRENSE FOR FERIE MED BABY!

Mange meninger, men ingen fasitt. Erfaringer har mange, men hva er realiteten?

Jeg har over en litt lengre periode hatt veldig lyst til å reise på ferie med min datter. Jeg hadde store planer for sommeren, med sommer ferie og kjekke opplevelser for min datter og meg selv. Da jeg fortalte andre om mine ønsker for sommer ferie med min datter, ble det lite positiv respons. Det ble som en negativ stemning, der det føltes som rene lærepreken som jeg fikk over meg. For tydeligvis er det en uskreven aldersgrense for å reise på ferie med et lite barn/baby!

“Det er ingen hensikt i å reise på ferie å la babyen din få oppleve slike ting! De hysker ikke noe uansett. Vent til det er større. Hvertfall 2 år, om ikke større.”

En ferie skal være kjekk, det skal være noe som en virkelig ønsker. Er det ikke da rett at mann faktisk skal ta hensyn til barne sitt og ønske å finne aktiviteteter, ferier og oppleveler som er relatert til små barn. Noe som virkelig kan være kjekt for dem. Er det virkelig sånn, at det er så viktig at de skal huske alt?! Er det ikke bedre å gjøre barnet sitt vant til å dra på kjekke og spennende ferier, og sitte igjen med minner og bilder som enn kan se tilbake på og vise til sitt barn når det blir større? Eller er det faktisk penger som andre henger seg opp i, ettersom de er så opptatt av at barnet skal huske alt som skjer.

Når barnet er født, begynner det allerede å oppfatte hendelser og epsioder som skjer i livet. Handlinger, opplevelser, situasjoner (positive og negative), ja alt har faktisk en innvirkning på hvordan det vil prege barnet og hvordan det vil ha sine konsekvenser uansett om det er positivt eller negativt. Små barn har en jerne som holder på å utvikle seg hele tiden. De har en underbevist het akkuratt som oss andre. Alt som skjer, lagrer seg i underbevist heten deres og preger dem på hver sin måte. Om de husker det sånn at de kan fortelle det når de blir større er enn annen ting, men de har sine innvirkninger på hvordan barnet kommer til å reagere og utføre handlinger i senere tid. For vi alle må huske på at det er ikke alt som kan settes ord på, forklare, osv, men det har en logikk i seg selv uansett og det har en ubevist forklaring. Mange ønsker å benekte dette fordi de ikke tørr å tenke på det, siden det er noe som ikke kan settes ord på eller ha den forklaringen som andre ønsker. Men i helheten over lengre tid, vil det visest! Unsett om barnet klarer å legge merke til det eller ikke.

Selv er jeg opptatt av rutiner og ønsker å ha faste ting som min datter skal få oppleve opp igjennom årene. Jeg har et ønske om at hun skal få oppleve ting, allerde ifra nå av og frem igjennom. Jeg ønsker at hun skal få oppleve å reise på ferie hvert år, uansett om det er bare turer her i norge eller de nordiske landenne eller om det til utlandet. Jeg ønsker at hun skal få oppleve både små og store ting, som ikke nødvendigvis trenger å alltid koste så mye. det kan være alt ifra å reise på teltur, reise i noen aktivitets parker/familie parker, tivoli, sydenturer, disney world/ disney land, danmarks tur til legoland eller andre parker og kjekke ting som de har der, osv. det handler for meg ikke om penger og at det må være alltid så langt enn må reise, men det handler om at jeg ønsker hun skal få oppleve ting og få en ferie. Mange tenker på en ferie som at de reiser langt bort, men det er hva en velger å gjøre det til selv.

Da jeg hørte om denne uskrevne regelen med aldersgrense på hva tid enn kan reise på ferie med barne eller babyen sin, ble jeg litt provusert. Andre trenger ikke å stå å påstå at det er feil eller unødvendig og reise på ferie med et lite barn. Alle har hver sine meninger og tanker rundt det, og valgene som de tar. Derfor ønsket jeg å gå imot dette, å finne ut av det selv.

Jeg hadde egentlig planer om å reise til litt varmere strøk med min datter, og finne noe som kunne være kjekt for både hun og meg å oppleve i sammen. Der vi hadde planer om å reise med min beste vennine, som også er min datter sin fadder. Planene ble litt endret på og turen blir utsatt til neste år, ettersom jeg har fått kjøpt meg småbruk. Jeg følte det ble litt for mye for min datter og for meg selv, med å reise på ferie til varmere strøk når vi nå står oppi pakking og flytting. Derfor valgte jeg å finne på noe kjekt som ble våres ferie, men på en kortere avstand. Vi dro to dager til Dyreparken og samtidig var vi på tv showet “Sommer i dyreparken”. Jeg var veldig spent på denne lille feiren våres i dyreparken, ettersom jeg hadde hørt hva andre sa om å reise å la små barn få oppleve ting. Jeg tok masse bilder sånn at vi kan se tilbake på de når hun blir eldre og fordi jeg er veldig glad i å ha bilder å spare på minner.

Jeg valgte dyreparken ettersom både jeg og min datter elsker dyr! Jeg tenkte også at dyreparken var en kjekk plass å ta våres første sommer feire, og det er mye å se på og få oppleve der. Hvordan det kom til å gå på tv showet “Sommer i dyreparken”, var jeg veldig usikker på. Jeg valgte å ha en positiv holdning men overrasket ble jeg. Hele turen og opplevelsen i dyreparken ble en stor suksess! Vi koste oss kjempe mye alle sammen. På “Sommer i dyreparken” var min datter helt i hundre hele tiden. Hun hoppet å danset til musikken og sov ikke et sekund under innspillingen av programmet. Hun var i strålende humør og det var ikke en eneste grinelyd eller noe ifra hun. Smilet var på hele tiden, også da vi var rundt i dyreparken og så på dyrene, tok karusell osv.

Den uskrevne regelen med en aldersgrense for å reise på tur med små barn/babyer, er virkelig bare påfunn som ingen burde henge seg opp i. Den store gleden jeg så hos min datter når vi var to dager i dyreparken, var helt fantastisk. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ikke høre etter på andre folk som sa at hun var for liten til at det var nødvendig. Jeg sitter igjen med en fantastisk samvitighet etter å ha gitt min datter den opplevelsen, og vi begge sitter igjen med gode minne som vi kan se tilbake på med bilder og film når hun blir eldre. Hvor den neste turen går videre, hvet jeg ikke enda. Men en ting er sikkert. det blir mange kjekke turer frem igjennom, uansett alder! 🙂

4 kommentarer

Operasjon10.06.2014

BRYSTLØFT – FØR & ETTER BILDER

Nå er det godt 5 uker siden jeg opererte, og ukene etter operasjonen har bydd på sine utfordringer. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å ta operasjonen og at den er gjennomført. Sårene ville ikke lukke seg med en gang, og åpnet seg igjen. Sånn har det pågått i disse ukene, men endelig har de lukket seg! Jeg er fult klar over at jeg har nokk mest sansynlig meg selv å takke siden operasjons sårene ikke ville lukke seg med en gang, siden jeg har vert dårlig til tider i disse ukene til å passe på min egen begrensning med å løfte over 5 kg. Det å være alene mamma og mamma skjennerelt når enn har en begrensning på hva enn kan løfte å barne sitt veier mer enn 5 kg, så blir det utrolig tøft til tider å prøve å lavere å løfte barne sitt. Jeg har derfor ikke klart å hele tiden lavere å løfte Mina Adeline, uansett om jeg har hatt kjempe god hjelp så har jeg ikke klart å lavere. Jeg har løftet hun mye mindre enn hva jeg pleier men savnet etter å holde barnet i armene sine og det å klare de hverdags tingene selv, har jeg kjent et stort savn etter.

Vanligvis er jeg en person som liker å klare seg selv, men disse ukene så har jeg virkelig vert avhengi av andre rundt meg som har kunnet stille opp å hjelpe meg. Jeg har fått fantastisk hjelp ifra min kjære mamma, En herlig nabo familie og min gode beste vennine. Jeg hvet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort hvis det ikke var for hjelpen jeg har fått av de. Jeg tror faktisk jeg da hadde måttet utsette operasjonen.

Jeg har valgt å være åpen om operasjonen min, dele bilder og fortalt litt om den til dere lesere. Men noe jeg har holdt tilbake med å dele er bildene før operasjonen, som viser den store forandringen som det faktisk er. Jeg står for de bildene jeg har lagt ut, og jeg ser ikke noe galt i de bildene. Selv har jeg forandret hele synspunkte mitt på bryster etter jeg fikk barn. Mange ser på bryster som noe som er opphissende eller seksuelt for noen, men realiteten med bryster er jo faktisk noe helt annet! Det er faktisk ene å alene matfatet til små barn. Hadde det ikke vert for brystene og amming ifra langt tid tilbake så hadde ikke små barn overlevd. Nå i det år hundre som vi nå er i, finnes det så mye erstatninger å forskellige rarieteter sånn at de som ønsker å slippe å amme kan det også. Delte meninger er det rundt det, så det legger jeg meg ikke opp i. Hver sine meninger har vi alle.

Selv har jeg ammet, og det var da jeg gikk gravid de store forandringene kom på brystene mine. De mistet hele formen og alt. Det ble som to slappe vannballonger! Det var det jeg kalte dem helle tiden fra da jeg ble gravid. Jeg fikk sår og store plager, som ga meg smerter under brystene. Dette gikk jeg med i over 1,5 år. Noen kjenner nokk til litt av historien med hvorfor jeg valgte å ta brystløft operasjonen, å for de som ikke kjenner til den så står den på bloggen så de som ønsker kan lese.

Bryster forandrer jeg somregel etter enn har valgt å amme og for meg ble det store forandringer allerede ifra graviditeten og videre når jeg ammet. Men skaden på brystene var allerede kommet da jeg gikk gravid. Det er heldigvis ikke alle som oplever så stor forandring og plager på brystene, men jeg har valgt å være åpen om dette her. Først fordi bloggen er min “fri plass” og min dagbok, forde om den er offentlig så er det min plass og jeg skriver å legger ut det jeg føler behov for å skrive om. Det å få satt ord på ting, situasjoner, tanker og følelser gjør veldig godt for meg. Den andre grunnen for at jeg har valgt å være åpen om dette er fordi, det er flere enn bare meg som opplever store forandringer på brystene og som får slike plager, og noen vurderer en slik operasjon. Derfor tenker jeg at selv at det kanskje kan være greit for de som vurderer det eller ønsker selv en slik operasjon å se forandringen som jeg har hatt og høre hvordan det har vert for meg.

Jeg har tatt bilde før operasjonen og ukene etter operasjonen. Jeg tenkte derfor å nå dele disse bildene med dere, så dere kan få se den store forskjellen som det har gjort for meg å ta denne operasjonen. Det har hjulpet meg utrolig mye allerede og jeg er allerede kjempe fornøyd. Jeg angrer ingenting på valget med å ta en slik operasjon! Jeg hadde egnetlig tatt før bildene og etter bildene for jeg ønsket å se forskjellen selv, og hadde ikke tenkt å legge de ut her. Men etter å se en så stor forskjell så kom jeg frem til at jeg ønsket å legge de ut å vise andre som kanskje vurderer en slik operasjon, eller som er i samme situasjon som jeg var i.

// Dette bildet er tatt FØR brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //

// Dette bilde er også tatt ETTER brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt FØR brystløft operasjonen //

// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //

Som dere kan se har det blitt en stor forskjell på brystene mine. Jeg slipper nå de store plagene med sår, ubehag og smerter under brystene. Jeg har fått brystene plasert der de en gang sto, og det føles helt fantastisk og endelig ha brystene på “rett” plass igjen. Slik de var før operasjonen fikk meg til å føle meg som en 60 år gammel dame (der brystene hadde hatt et hardt liv). Nå føler jeg meg virkelig som en 22 år gammel jente igjen, som har bryster som passer til alderen min og alt. Endelig kan jeg føle meg mer komfortabel med kroppen min! Det er for meg helt fantastisk!

En brystløft operasjon koster litt, men for de som føler et stort behov for dette så tenker de ikke på pengene på den måten som vi alle vanligvis gjør. Når det kommer til kroppen våres så trenger vi alle å føle oss komfortable og vell med oss selv. Jeg skriver ikke dette og legger ut bilder for å oppfordre til en slik operasjon! Jeg ønsker heller at dette kan hjelpe de som virkelig vurderer slik operasjon fordi de trenger det pga store krops forandringer som gir de plager i hverdagen. Jeg har også skrevet tidligere at jeg kommer ikke til å oppfordre min datter til en slik operasjon, jeg kommer til å være åpen med hun om operasjonenen jeg har tatt og støtter hun heller om hun en dag skulle føle et behov for en slik operasjon selv, hvis hennes kropp en dag får store forandringer som gir hun hverdags plager eller sår. Jeg står solt frem og skjemmest ikke fordi jeg har tatt operasjon og har noen planer til som skal snart gjennomføres. For meg har dette vert det rette å ta en slik operasjon og jeg er super fornøyd med resultatet så langt.

Håper dere alle får en flott dag!

46 kommentarer

Blogg09.06.2014

2517 TAKK

Jeg har alltid vert den andre har sett ned på, undervurdert og trykket ned. Andre har ikk hatt troen på meg, uten om min familie og få gode venner. Jeg har i andre sine øyner aldri vert go nokk for noe eller noen. Skole, utdanning og venner. Jeg har aldri vert populær eller hatt mange venner. Jeg har aldri ønsket å være populær eller ha venner som står i kø for å prøve å være venn med meg. Fordi jeg har lært og sett hvordan det faktisk er bedre å ha få og gode venner, rett å slett ekte venner. Enn å ha mange dårlige venner, eller venner som ikke er fult så gode som de som enn bare har få av.

Fra første skoledag på videregående ble jeg undervurdert og noen trodde meg ikke når de hørte hvilken linje jeg gikk på, andre der igjen trodde meg ikke på hvilken utdannelse jeg nå har og sånn har det pågått i alle år. Jeg ser tilbake på det nå med et smil, fordi da jeg trodde jeg aldri hadde oppnådd noe, fordi andre påsto jeg aldri hadde klart å oppnå noe. Så hadde jeg allerede oppnådd mye! Jeg hadde klart å være meg selv, stå for den jeg er å holde meg i live igjennom mobbing og tøffe utfordringer som livet bydde på. Jeg hadde klart og oppnå skole og til slutt en utdanning. Jeg klarte som alle andre å ha en jobb og få egen intekt. Jeg klarte og flytte ut å bo for meg selv og utrolig mye mer.

Jeg har den dag i dag klart å oppnå mye, som andre bare har ledd av når de har hørt mine ønsker i livet og fermtiden. Men hvor mye folk ønsker å le eller ikke tro meg, så gjør det meg ikke noe. Fordi jeg har klart å oppnå ting i mitt liv og jeg har klart og oppnå mye bare på det siste året. Jeg utvikler meg stadig og lærer mer hele tiden i livet mitt og hverdagen, og samtidig klarer jeg å oppnå store ting for meg i min hverdag men kanskje noe som er små ting for andre.

En ting jeg har jobbet mye for over noen år, er å klare å komme på topp200 norge lista på blogg.no. Det har jeg klar, opp til flere ganger. Jeg har vert overlykkelig for hver gang jeg har kommet på den store lista. Jeg har hatt oppturer og nedturer med bloggen min, noe som er normalt for alle. Men de siste to dagene har gitt meg sjokk, men også en uendelig stor glede. De siste to dagene har jeg vert (for meg) høyt oppe på topp200 norge lista for hele blogg.no. Jeg har i går ligger på plass nr 38 (av 200 stk), og i dag ligger jeg på plass nr 39 (av 200 stk). Jeg er overlykkelig og kjempe glad. Jeg har aldri opplevd å ha så mange lesere som jeg har hatt de siste dagene, så setter pris på hver å en av dere som tar turen innom å leser på bloggen min. Det er utrolig kjekt å se at det er så mange de siste dagene som har ønsket det.

Ikke nokk med at jeg har ligger to dager på en kjempe god plass på topp200 norge lista. Men jeg har også ligger på 1 plass på topp lista for Birkenes (der som jeg bor), ligger på bloggtoppen sin toppliste på plass nr 29 (av 200) både i går og i dag, pluss på 1 plass i går og plass nr 160 i dag. Ikke nokk med det men jeg har ligget på 1 plass på news2post.no sin toppliste, både i går og i dag. Jeg er så utrolig glad og evig takknemlig for dere alle fantastiske lesere som følger bloggen min og som har vert innom å lest på den de siste dagene. Dette er virkelig helt sykt, og utrolig kjekt.

Mange rundt meg har flirt litt av bloggen min og ikke klart å se på det som en vanlig ting, men nå har jeg klart å komme så høyt opp på listen og føler selv at jeg har klart å oppnå noe nytt som jeg har jobbet lengre for å klare. At jeg har klart å få komme så høyt opp på listen de siste dagene og at jeg er så heldig og har fått så mange lesere de siste dagene, setter jeg uendelig stor pris på. Så tusen hjertelig mange takk, til dere alle. Dere er helt fantastiske.
TUSEN HJERTELIG MANGE TAKK <3

// Dette er bilde ifra i går av topp200 norge lista, i dag ligger jeg på plass nr 39 //

Husk også at dere alle kan klare å oppnå det dere ønsker. Dere må bare aldri gi opp, å gi opp er aldri et alternativ som fins i denne verden. Dere er de eneste som kan sette stopper for deres ønsker, dere må bare ha troen på dere selv å stå på. For da klarer vi alle det vi ønsker.

Ha en flott dag alle sammen, og tusen mange takk! 🙂

4 kommentarer

Min hverdag09.06.2014

DURACELL I DYREPARKEN

Som mange av dere allerede vet, så har vi vert i dyreparken i helgen og kost oss. Vi skulle egentlig bare få på Lørdagen men etter en så utrolig morsom og kjekk dag så fant vi raskt ut at en dag var ikke nokk. Så vi kjørte heller på med en to dagers i dyreparken. Det var fart og morsomheter hele tiden. Timene fløy og masse morsomme og kjekke minner skapte vi. Som jeg har nevnt tidligere her, så skulle vi også på tv showet “Sommer i dyreparken”. Vi var på showet begge dagene (Lørdag og Søndag). Det var et fullspekket show med masse morro og kjekke folk. Min datter har virkelig fått en uforglemmelig sommer, med masse bilder, opplevelser for livet som ikke er hverdags opplevelser.

Begge dagene når vi var der tok vi masse bilder. Derfor har jeg valgt å dele mange av bildene so vi tok nå i dette blogginnlegget. Jeg kommer til å skrive å legge ut bilder ifra tv showet som vi var på i eget innlegg. Der vi også fikk noen minner for livet som vi kan se tilbake på hele tiden.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Begge dagene når vi var i dyreparken var vi sammen med fantastiske venner og det jeg egentlig vil ta meg lov til å kalle familie. Ikke at vi er egentlig i slekt, men den omsorgen og helheten som vi har over for hverdandre, er det som betyr noe.

Min datter fikk ta sin første karusellen! Te-koppene. Det var virkelig morsomt å hun storkoste seg. Vanligvis er hun helt i hundre, noe hun var i starten av. Men så ble hun sittende rolig i fanget mitt og storkoste seg. Hun er rene durasell kaninen men i Te-koppene var hun rolig og satt fint på fanget og storkoste seg. Hun var i godt humør hele tiden, og det kom ingen grine lyder eller noe. Så hvordan det blir når hun blit litt større å vi skal på tivolli, blir utrolig morsomt å se, etter hvor godt hun allerede likte karusell.

Vognen hadde vi med hele tiden, men så aktiv som hun er så ønsket hun flere ganger å gå selv. Så skoene var på hele tiden og bena ble satt igang på ikke bare vi voksne å barna, men til å med på min datter også. De små bena hennes trippet søtt avgårde rundt og smilet var stort hele tiden. Utrolig kjekt å se så glad hun var ettersom det ble utrolig lite søvn.

Vi var en god stund å så på dyrene, noe vi alle likte kjempe godt. Mina Adeline blir helt i hundre når hun ser dyr, og vi kunne stå over litt lengre tid å bare se på et dyr. Det var egnetlig jeg som ønsket å gå videre, enn at hun viste at hun var ferdig å se på det ene dyret, før vi egentlig kunne gå videre til det neste dyret. Alle dyrene var like spennende og hun hoppet i fanget mitt å kom med de herligste muntre tonene sine. Hun er virkelig helt fantastisk!

// En liten prinsesse som er opptatt med å se på apekattene //

// Adeline og hennes momma storkoser seg med å se på dyrene //

Mina Adeline storkoste seg med å være med hennes momma rundt litt å se på endel dyr. Det var utrolig kjekt å se så glad hun ble av alle de forskellige dyre som vi så på. Og både Mina Adeline og hennes momma koste seg kjempe masse hele tiden, mens de gikk rundt å så på nye dyr.

// Meg og Martine //

// Mamma (Bente), Martine & Mina Adeline (i vognen og sover en liten lur) //

// Mina Adeline i vognen, meg og min fantastiske mamma //

// Mamma og Martine stor koser seg i stallen på KuToppen //

I mens Mina Adeline hadde en liten sove pause, benyttet Martine anledningen til å leke litt på lekeplassen før vi tuslet videre for å se på flere kjekke plasser i dyreparken.

Da vi gikk rundt og så på forskellige plasser i dyreparken, kom vi plutselig over en liten fårestilling som de holdt på med i kjuttaviga. Mina Adeline fikk nemlig se kaptein sabeltan for første gang. Hun var helt i hundre, og ble faktisk ikke redd han. Hun satt godt plasert på skuldrene til hennes momma, da di song å så på det lille showet som de hadde. Det var veldig kjekt å se at det var små fårestillinger rundt forbi i dyreparken som vi kunne stoppe å se. Tror vi alle likt de små fårestillingene like godt, for smilet var stort rundt munnen til oss alle.

// 3 generasjoner koser seg og humøret er på topp i dyreparken //

Tømmerrenna i dyreparken var virkelig morsomt. Både små å store koste seg masse med å ta denne. Det var første gangen meg og min mamma tok den, og jeg er overbevist om at hele dyreparken hørte oss etter sånn som vi skrek da den for ned over bakkene i en susende fart. Men etter en gang var vi bitt av basillen, og flere ganger tok vi den. Det var så morsomt å kjekt. Jeg forstår godt at mange barn og voksne liker tømmerrenna, for det gjør virkelig jeg også nå!

Som dere ser har vi hatt det utrolig gøy i dyreparken og det var virkelig sommerens høydepunkt med tur. Jeg hadde egnetlig tenkt å reise på en lengre feire med min datter i år, men siden vi nå holder på skal flytte synes jeg at dyreparken og dette showet som vi har vert på nå i helgen, var en likte så god ferie og opplevelse i sommer. Det er ikke alltid lengden på ferien og turen som enn tar, så har noe å si, men opplevelsenne og gleden bak det enn finner på.

Vi alle er iallefall utrolig fornøyd med helgen, og det er virkelig minner for livet og den beste turen og ferien jeg har hatt på det jeg kan huske.

Som nevnt ovenfor har vi også vert på “Sommer i dyreparken” to dager på rad. Vi fikk møte flere kjendiser og vi fikk tatt masse bilder.
Jeg kommer til å skrive om det i eget innlegg om kort tid. Så følg med, for det var virkelig opplevelser og spennende ting som skjedde der, som ikke alle små barn har fått opplevd så tidlig i livet sitt.

Håper dere alle har hatt en strålende helg og kost dere masse.

Hva har du gjort i helgen?
Har du vert på en liten ferie allerede i sommer?
Var du på sommer i dyreparken showet?

2 kommentarer