Måned: juni 2014

Denne helgen har jeg virkelig gledet meg til. Det blir helt herlig og komme seg litt ut med venner og fantastiske folk. Vi skal nemlig til dyreparken i morgen og tilbringe dagen der. Jeg gleder meg som en liten unge selv og har hatt nedtelling til i morgen. Det er noen som vi har blitt kjent med og kjent over en liten stund nå her på Birkeland som vi skal tilbringe dagen der sammen med. Det er en søt og fantastisk familie som jeg nesten vil si er blitt en del av min familie selv om vi ikke er i slekt med dem. Jeg har virkelig fått lært over en lengre tid nå at det å ha mennesker rundt seg som en familie trenger ikke alltid å handle om at enn må være i slekt med dem, det handler om hva som er inni hjerte til dem og hvordan de er imot andre.

De har noen herlige barn som også skal være med, så Mina Adeline har noen søte og herlige barn å leke med der borte. Større er de jo enn hva Mina Adeline er, men kjekt har de det uansett ( Selvfølgelig kommer jeg også til å være like mye med på ting som alle de andre og de herlige barna og min datter). De har over en litt lengre periode lekt litt sammen og Mina Adeline har også vert hos de noen få timer av å til etter jeg oppererte. De er virkelig fantastiske mennesker og jeg er uendelig glad for at jeg har vert så heldig å møte de.

De har også to søte tvillinger som virkelig har kapret mitt hjerte, og jeg nyter tiden sammen med de når de er hos oss å får ridetimer, også når de er hos oss skjennerelt. De er de kuleste og søteste tvillingenen jeg noen gang har opplevd. Hver sin personlighet men samtidig så sammkjørte. Enn merker godt at det er to forskjellige individer men samtidig merker enn også at de har en helt spesiel måte å kominisere på, jeg har hvertfall lagt merke til det. Når de diskuterer så går det så raskt at jeg klarer ikke å følge med å like fort som de starter diskusjoner er de ferdige og helt enige om resultatet av diskusjonen (hvertfall når jeg har vert rundt de og hørt). Jeg blir somregel stående å flire for meg selv, for det er så søtt å morsomt å høre hvordan to forskellige personer kan være så enige på så kort tid. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Noen av dere har kanskje hørt om det porgrammet som nå går på tv 2 på lørdager. Det heter Sommer i dyreparken. Det er nemlig dette vi også skal på i morgen når vi er i dyreparken. Det blir veldig kjekt og jeg gleder meg utrolig mye til det. Innspillingen som er i morgen kommer på tv2 21.Juni kl 20.00. Det er første gang vi skal gå å se på et sånn program og som er et program som også blir vist på tv. Så blir veldig spennende og kjekt å se hvordan det er med innspilling av et tv program å hvordan det er å være publikum på et sånt arangemang. 

Jeg kommet til å ta endel bilder som blir lagt ut på bloggen etterhvert.

Men en annen ting jeg også ønsker å fortelle. Endel av dere kjenner nokk til Jollyroom.no og noen av dere følger dem nokk på facebook siden deres. Jeg sente inn bilde av Mina Adeline for en liten stund siden ettersom vi som ønsket å sende inn bilde for å ha barnet våres på headeren til jollyroom.no sin facebook side kunne få mulighet til det. Et lite kjendis øyeblikk for små nydelige barn. Så for et par dager siden ja jeg merke til en ny status ifra jollyroom.no sin facebook side, men det jeg la ekstra godt merke til var at jeg plutselig så min datter som facebook profil bildet til jollyroom.no! Jeg ble så glad å trykket meg inn med en gang å så. Smilet gikk nesten rundt av stålthet og glede. At min datter hadde muligheten til å komme som header på facebook siden deres viste jeg, og bare det var uendelig stort, men at de valgte å ha min datter som profil bilde, toppet virkelig alt! 🙂 For en stor opplevelse at en så stor nettbutikk med barne utstyr har valgt å ha bilde av min nydelige datter, er virkelig stort for meg. Jeg smiler enda å er så utrolig glad for det. Det er jo på en måte et lite (eller det er ikke så lite for meg, for meg er det stort!) rampelys øyeblikk, så for meg er det virkelig stort og ubeskrivelig kjekt å se. Små ting for andre gleder iallefall meg stort! 

Videre ut over kvelden er det avslapning med film ( Fast five ) og hjemmelaget pizza som står på menyen. Det har vert en lag dag med endel pakking allerede. Mina Adeline har vert aktiv med å hjelpe meg å pakke, og hun lærer virkelig fort. Herlig å ha en liten solstråle som er så flink til å være med å hjelpe med pakkingen. Smilet er virkelig stort rundt munnen våres hele tiden, og kjedelig sekunder eller minutter finnes ikke i våres hverdag 🙂

Håper dere alle får en flott kveld og helg!

Mye har skjedd på kort tid, som har gitt et resultat i en utrolig spennende tid som nå er igang. Mye har skjedd og fylt opp dagene mine og jeg har flere innlegger jeg har tenkt på at jeg må få skrive, der iblant dette. Noen er allerede skrevet men har ikke enda fått publisert dem. Så det er virkelig endel som fyller våres dager og mye spennende som vi har i vente. Det har vert en travel men samtidig avslappende og herlig tid etter operasjonen som jeg har hatt for å komme meg på. Men å sitte stille er en vanlig ting for meg å gjøre. Så hode har jobbet på spreng når jeg ikke har sovet, ligge på sofaen har ikke fungert (uten om når ubehaget etter operasjonen og kroppen har sakt “stopp, nå må du slappe av” siden jeg ikke er helt på topp enda etter operasjonen pga sår ikke har fått lukket seg helt enda). Men på de ukene som nå har rast avgårde i det siste er det spesielt en stor ting som har skjedd.

Over lengre tid når jeg har flyttet og bosatt meg noen plass, har jeg aldri kjøpt mitt eget men bare leiet plass å bo. Drømmen min har hele tiden vert å få kjøpe meg et småbruk der jeg kan ha dyrene og der jeg kan få ha min lille familie. Nå når jeg har fått min lille familie er det mye som har forandret seg i hode mitt. Jeg har fått et enda større behov (følelses messig), med å få kjøpe mitt eget småbruk å få gjort dette til en realitet. Dette fordi jeg ønsker å sikre fremtiden våres med å ha en fast plass å bo. Jeg ønsker å ha en kommende arv til min nydelige datter og til å faktisk få bosette meg en plass og eie mitt eget. Sparet har jeg gjort for å en dag få muligheten til å realisere denne store drømmen, men den perfekte anledningen og muligheten har ikke meldt sin rette tid før plutselig nå! 

FØRSTEGANGS KJØP! JEG HAR KJØPT MEG SMÅBRUK! 

Ja dere leste rett, endelig meldte denne store drømmen sin rette anledning og drømmen min har nå blitt oppfylt. Jeg er stolt førstegangs eier av mitt første bolig kjøp som er ikke en leilighet! Nei, her satser jeg stort og får for å realisere drømmen min med mitt første boligkjøp. Jeg har derfor fått den store muligheten og den flotte gleden av å nå være stolt eier av mitt nydelige småbruk som vi snart skal flytte inn i. Det er helt uvirkelig for meg å helt fantastisk. Tenk jeg er bare 22 år gammel og nå eier et småbruk. Jeg har fått sikret min og min fantastiske datter sin fremtid, jeg har en arv å gi til hun når jeg blir gammel og jeg har sikret oss en fermtid på en plass. Nå er det virkelig slutt på å leie og det er virkelig slutt på å betale til andre mennesker for å ha en plass å bo. Nå har mitt eget. 

Jeg er helt i hundre å føler jeg lever i en drøm. Jeg har vert så heldig å få bli mamma til den mest fantastiske datteren jeg noen gang kunne fått, jeg er blitt en sterkere person etter jeg ble mamma for første gang (som snart er 1 år siden, skremmende hvor fort tiden flyt), jeg har fått lært mye dette året og under graviditeten jeg gikk igjennom, jeg har fått blitt en sterkere og mer kreativ person som alene mamma, jeg har fått sett at det å være alene mamma går kjempe bra, ja faktisk synes jeg at min livssituasjon er fantastisk. Det er noe jeg har låv til å synes og føle, for hvis jeg hadde gått å vert missfornøyd med min livs situasjon, hadde det jo virkelig vert noe galt. Jeg har også oplevd så utrolig mye flott dette året og er så takknemlig for alt og alle de flotte menneskenne som er rundt meg og ikke minst familien min. Jeg føler jeg lever i en drøm som bare er fantastisk. Selvfølgelig har det sine opp å nedturer, men alt i alt er det mest fantastisk. Av alt jeg har opplevd dette året er det uvirkelig og nå være stolt førstegangs eier av et nydelig småbruk. Det topper virkelig alt, og alt på min store ønskeliste som jeg har drømt om over lenge tid. Dette er virkelig det beste som kunne skje for oss <3 Jeg er strålende fornøyd og ubeskrivelig glad. 

Jeg kommer ikke til å gå ut med hvor jeg har kjøpt småbruk henn, ettersom det ikke er noe som faller naturlig for meg og eventuelt gå ut med det enda. Jeg kommer nokk til å avsølre det etterhvert, så lenge det faller naturlig for meg å gå ut med det. Vi skal flytte om kort tid, så allerede har vi begynt å pakke å gjøre oss klar til å flytte. Det blir utrolig kjekt og veldig spesiel følelse når vi har kommet oss inn og begynt å fikse til i huset våres og fikset til i stallen og rundt på plassen våres til dyrene som vi har. Det er oppussing som står nå på listen frem igjennom, så det kommer nokk til å komme litt bilder igjennom den prosessen også av å til, men oppussing er ikke noe som er gjort på 1,2,3 så det er en prosess og kjekt prosjekt som blir tatt litt etter litt. Men spenneingen er stor og gleden er ubeskrivelig.

Det å flytte ifra Birkeland er faktisk tyngre enn jeg hadde trodd. Vi har truffet venner for livet, som jeg faktisk tar meg den friheten til å nesten kunne kalle familie. de har satt dype spor i oss og det er noen flotte og fantastiske mennesker som vi alltid kommer til å hålde kontakten med. Plassen har jeg også blitt utrolig glad i. Det er mange gode minner her ifra og det har vert et spesielt og flott år, ja rett å slett et magisk år. Jeg er veldig sikker på at jeg en dag kommer til å kjøpe meg hytte på birkeland, fordi jeg har blitt så glad i birkeland. Det er en flott komune, flotte mennsker og herlige omgivelser. Men når jeg nå fikk mulighet til å kjøpe mitt eget, var det ingen tvil om at jeg måtte gripe denne store muligheten. Venner for livet vil altid være der, uansett hvor enn bor. Men usikkerheten rundt det å leie noe blir herlig og nå være ferdig med. Tenk vi skal pusse opp, vi kan fikse og male og gjøre hva vi enn vil. Gjøre hvert et rom til akuratt sånn som vi ønsker osv. Dette er bare ubeskrivelig og fantastisk. Jeg gleder meg og er enda overlykkelig. 

Mange ser på mennesker på forskjellige måter, alle snakker men noen taler ut en dom om hva de ser. Domen er ikke alltid bare positiv men bakgrunnen bak andre mennesker sin historie vet vi alle lite om.

Den jenta du ser, som sitter sminket på skoleplassen. Lite vet andre om at hun har brukt 2 timer før skolen startet til å sminke seg. Kvelden før plukket hun ut et antrekk å ha på seg på skolen, etter flere timer å for å finne det hun kanskje trodde kunne være det rett. Frokost fikk hun aldri tid til fordi sminken, håret og antrekket var viktigere enn mat. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bak smilet som alle så, skjulte det seg en lang historie. En historie som ingen ønsket å se, høre eller lytte til. En historie som andre la ferm som løgn og bedrag, ingen har jo aldri hatt det vont eller noe i livet. For det er tabu og legge frem. 

Bak smilende øyner, som var lært opp til å virke glade og smilende skulte det seg en sorg. En uovervinnelig smerte som ingen kjente til og som ingen så. Øyner som var overfylt med tårer. Som var inntørket av redsel for at andre skulle se realiteten. Men tårer som fylte opp det innvendige som var igjen i denne jenta. 

Ansiktet var en opplært maske som var klistret på hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. Masken var selvlært etter mange timers øving hver dag, men masken ble et levende ansikt som alle trodde var ekte.

Denne jenta ble sett av alle men samtidig var det ingen som så hun. En liten å tynn jente som var for tykk i andre sine øyner. Sannheten var aldri at hun var for tykk, hun var for tynn! En spiseforstyrrelse hadde tatt over ifra en alder av 8 år, men var nå en realitet som var blitt hennes hverdag. Andre så men ingen sa, det som ble sakt var det som gjor alt galt. Det var ord, hendelser, situasjoner som preget hvordan hennes hverdag kom til å bli den dagen.

Bak en tynn kropp, en maske av et ansikt som var sminket og stelt i fra topp til tå, var det feil som andre så. Jenta som satt på skoleplassen satt alltid alene. Hun så alltid alle andre som smilte, ledde og hadde venner. De som var hennes nermeste venner, var hennes største fiende, de var hennes mareritt. De nermeste vennene var de som laget den ekte historien som aldri be fortalt, til den usanne historien som alltid ble fortalt.

Det skulte som du aldri så var en jente som satt på skoleplassen med tårevåte øyner, et smil som aldri var rundt munnen. Et sminket ansikt som var brukt 2 timer på men som sminken var allerede ødelagt på. Et hjerte som var knust. En selvtillit som var knekket. Hun var et mobbeoffer. 10 år som mobbeoffer, både fysisk og psykisk. Flere opplevelser med å bli slått, trykt ned med ord, truet med kniv av en gjeng med mobbere, som kom hjem på eiendommen der hun bodde og truet hun og familien hennes med kniv. Ord ut ifra mobbingen som hadde satt sine store spor og forandret hennes liv. Mobbet for utseende, interesser, klær, kroppen, familie og alt som var inn under hennes liv og omstendigheter. 

Skolen var hennes faste plass om dagen, men hennes største mareritt. Hendelser der hun låste seg inne på utedo men skolevakter låste hun ut igjen der hun ble kastet rett i åpningen på skoleplassen for mobbegjengen. Falske venner som innhentet informasjon og ga en falsk trygghet om ekte vennskap, snudde ryggen til hun og ble en av mobberenne imot hun. Barndoms venner ble hennes verste mareritt.

Den jenta som ingen så, med en mobbe historie så sterk men som aldri ble hørt. Var den jenta som med lykke lever i dag. Synlig arr på kroppen, etter innvendig sår som andre skapte i hun. En kamp har hun gått igjennom, rykter har hun kjempet om å skape til sannhet. En kamp har hun gått igjennom, en livs kamp klarte hun å overvinne.

Den jenta du ser som sitter på skoleplassen, er den samme jenta som satt der for over 8 år siden. Mange ser hun, men lite vet de, om den kampen hun har vert igjennom. Skjulte sår, har nå fått arr. En kamp om livet, har nå blitt en seier stor. En lykkelig slutt, med en styrke som nå er stor. Lite vet de, men en dag skal alle få høre. Den ekte historien som skuler seg bak det smilende ansiktet med skulte arr.

Sterk har hun nå blitt! Og et lykkelig liv har hun nå fått. En karriere i livet, en familie, eier sin egen plass å bo. Ikke er hun avhengig av andre, hun har lært seg å klare seg selv. Men en ting hun har, det er en kjærlighet så stor for det kjæreste hun har, nemlig hennes barn. 

Et lykkelig liv har denne jenta nå fått, men lite vet vi mennesker om de vi dømmer. Mye snakker vi, og sår skaper vi. Men ta et valg om du ønsker å påføre andre en smerte så stor, for du vet aldri om nemlig den personen du står å dømmer neste gang, har en historie så sterk. Tenk deg flere ganger om, før du velger å dømme. For du vet aldri, om du er den personen som sitter der en gang.