Måned: mai 2012

Nervøsiteten var stor og jeg trodde ikke den kunne bli stort større men da Momma kom ned i kantinen på SUS, kjente jeg en stor nervøsitet, redsel, fortvilelse på en gang. For første gang på 21 år, jeg hadde ikke kontroll over hva som skjedde med min mor og jeg kunne ikke følge henne igjennom alt ved å stå ved hennes side. For første gang jeg måtte sitte og vente å ikke minst stole på at de andre kunne arbeidet sitt og kunne det de gjorde..

Beklager en sen blogg oppdatering på hvordan operasjonen hos min mor gikk ang kreften, men har vert så mye som har skjedd og fulle dager og samtidig fult hode så har dessverre ikke klart og sette meg ned å få det skrevet. Men her kommer resultatet av noe som var en utrolig skremmende dag for meg og jeg tørr ikke tenke på hvor skremmende og grusomt det måtte ha vert for min mor som skulle inn og utføre dette?

Klokken var 05.00 da dagen startet. Det var faktisk allerede lyst ute og det var en solrik dag ute men samtidig en reinfull og stormfull dag inni meg. For i dag var dagen min kjære mor som alltid har stått meg nært og alltid passet på meg skulle gå igjennom operasjon ang brust kreften. Min mor som aldri har ønsket noen andre noe vont og alltid vert snill og omtenksom over for andre måtte oppleve å få brust kreft å nå skulle operere (noe hun aldri hadde gjort før). Og ikke nokk med det satt hun og alltid har hatt sprøyte skrekk og alltid har vert redd og nervøs ang narkose og nå skulle hun oppleve begge deler uten noe valg. Jeg tør ikke prøve og tenke meg hvordan hun hadde det denne dagen. Men må bare få fram allerede at den roen hun viste over for oss andre og den styrken beundrer jeg virkelig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Morgenen startet med vanlige rutiner og når klokken var 06.00 var det av sted og inn til SUS. Det var meg, Mamma, Momma & Pappa som skulle følge min kjære mor og støtte henne igjennom denne dagen og operasjonen. Bilturen inn var stille og min mor sov mye av turen, og det tror jeg hun skal være glad for ettersom stemningen ble litt mindre kjekke siden jeg nokk ikke var så enkel å ha med og gjøre siden jeg gruet meg så til denne dagen. Men når vi kom bort gikk mamma og momma inn der hun skulle møte for og gjøre alt klart til operasjonen. Jeg hadde veldig lyst og være med mamma under alt som skjedde til hun skulle inn i operasjons stuen men det fikk jeg ikke lov til, men det forstår jeg jo siden jeg er ungen hennes og hun nokk vil skåne meg mest mulig. Så meg og min far gikk ned i kantinen på SUS og satt der.

Etter en god stund kom momma ned til oss og da fortalte at nå var operasjonen i gang. Jeg kjente at jeg var utrolig nervøs, redd og fortvilet med en gang.. Akkurat som et stort ras kom inni meg, for nå var det i gang. Jeg hadde ingen kontroll og måtte stole på noen ukjente leger med at de kunne jobben sin bra nokk og kunne det de gjorde. Men og klare det var virkelig ikke lett.. Jeg følte minuttene og timene var en evighet.. Jeg kjente og at jeg slet med og holde tårene inne og ikke begynne og grine ettersom jeg var så redd. Men hadde følt meg virkelig dum hadde jeg ikke klart og hålt det inne ettersom det så ut som de to andre var rolige og slappet av og ikke var redde, Men hva de egentlig var vet ikke jeg.

Etter en den ventetid eller en evighet for meg, så ringte momma sin tlf og vi fikk da vite at min kjære mor var ferdig med operasjonen og var våknet og at alt hadde gått bra. Jeg var lettet men samtidig klarte jeg ikke å slappe helt av. Vi fikk også beskjed om at vi kunne komme opp der hun lå når klokken var 12.00, å tro meg denne ventetiden til klokken var det var også enormt lang!!..

Da klokken endelig var 12.00 og vi fikk komme opp og se min mor igjen var herlig, men så kom det store spørsmålet? Hva i helsikken hadde de gjort med min mor?! Hun var jo hyper og opplagt og snakket rett ifra leveren. Så jeg fant fort ut at det var ingen tvil om at de hadde klart operasjonen bra og de hadde ikke gjort noe feil med og fjerne noe av leveren av min kjære mor for den snakket hun rett ut ifra og ikke med noe lav stemme J hehe.. Og etter kort stund begynte hun med at hun ville hjem, hun følte seg nå ferdig med SUS og hun hadde spist litt og vist at det gikk helt bra. Hun følte seg også opplagt og så ikke hensikten i å være på SUS noe lengre. Så det tok ikke så lang tid før hun fikk snakke med legen som opererte henne og fikk reise hjem J Når vi skulle gå ned til kantinen på SUS og ha noe middag før vi reist hjem over merket min mor at hun ble litt svimmel og trengte litt støtte når hun gikk men ellers gikk det overaskende bra. Hun spiste opp middagen sin og vi reiste hjem over og va inne på en dyrebutikk og kjøpe noen ting og sånn så jeg trengte til Brumle og var innom M44 før vi kjørte videre hjem.

Når vi kom hjem var det og hjelpe mamma så godt som vi kunne og la henne slappe av, hun hadde jo smerter etter operasjonen men dette var normalt og hun sa det var bedre og ha smerter nå på denne måten enn smerter ifra kreften som hun hadde hatt tidligere. Og jeg kjente jeg klarte og slappe mye mer av nå enn jeg hadde klart tidligere.

Dagen etterpå sto jeg opp i en grei tid og brukte dagen min sammen med mamma og hjalp henne så godt jeg kunne. Hun var jo sliten og merket godt at hun hadde gått igjennom en operasjon, men samtidig var hun letter for at det var over å nå så fram over.

De på sykehuset skal også sjekke denne kreft klumpen enda grundigere så vi får et 100% sikkert svar på om det er god artet eller onn artet kreft om 3 uker, noe som skal bli godt å få ut av verden med og få et endelig svar som SKAL være også da at den er GOD ARTET! Sånn er det bare J

Senere på dagen så kom min kjære far hjem og passet på min kjære mor og da reiste jeg til Moi igjen og var med en venninne og slappet av resten av kvelden J
Og selvfølgelig skal jeg oppdatere dere andre når vi har fått det 100% sikre svaret på kreft prøven.

Xoxo,
Xtine Michelle ♥

(Beklager om det er litt rotete skrevet dette blogg innlegget, Men jeg er veldig ukonsentrert pga mye bråk i lobbyen på SUS og pga det er mye tanker som sviver i hode akurat nå. Men ønsker og gi dere en liten oppdatering på hvordan dagen til nå har vert!)

Vi annkom SUS litt før kl 08.00 i dag.. Mamma var veldig stille og sov litt på turen bort til Stavanger, hvor mye søvn hun hadde klart og fått i natt hvet jeg ikke men at hun er sliten uansett har jeg stor forståelse for. Jeg sov endel bort til stavanger selv også ettersom jeg fikk ca 2 timer søvn i natt. For å være helt erlig så hvet jeg ikke hvordan mamma tenker og hvordan hun egentlig har det ang denne opperasjonen osv, for jeg ser det er tongt for henne og jeg ser det er tøft, men samtidig er hun så sterk og virker som hun smiler og holder seg mer oppe over for meg å jeg vet ikke om det er for og roe meg mer ned eller hva, men jeg merket at i går natt før hun skulle sove, hadde hun det hardt og tenkte veldig mye noe jeg har full forståelse for. 

Redselen er stor i meg, jeg merker jeg klarer ikke å slappe av. Jeg vet dette går bra å jeg hvet hun er i gode hender osv, men å klare og finne roen og slappe av er vanskelig.  Momma var med mamma hunder alt som skjedde føre hun skulle i narkose og inn til opperasjonen, og det er ikke lenge siden hun kom ned til meg og pappa ettersom mamma nå er inne og blir opperert. Jeg kjenner det er tungt og merkelig og være den som sitter og venter på en opperasjon der min kjære mor er innvolvert i, det er noe som er enda like sjokerende at jeg skulle oppleve og samtidig på en så rask og sjokerende måte. Det er akurat som jeg er i et mareritt men venter på å våkne.. Men så vet jeg at jeg ikke sover og jeg vet jeg ikke er i et mareritt, men det er bare for uvirkelig at noe sånn så dette kunne skje. Men nå håper jeg hun snart kommer ut av opperasjonen og jeg gleder meg til og se henne igjen, kjenne meg litt mer lettet av å hvite at nå er opperasjonen ferdig og min mamma er ferdig med og bære på denne klumpen og gå med disse smertene. Jeg gleder meg til og se mamma smile igjen, et ekte og hærlig smil som stråler av glede og lettelse! 🙂 Det skal bli godt og få se igjen av mamma.. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hvet det blir mye fokus på redselen og at dette blogg innlegget er veldig “rotete skrevet” men jeg har så mange tanker og klarer ikke å hold på en tanke og følelse nå når jeg sitter og venter.. Minuttende har jeg alri opplevd har vert så lange! 

Har jeg lært noe av dette… Jaa, ingen tvil! Jeg har lært en god del av dette her, uanett hvor tidlig det er i alt som skjer så har jeg allerede lært mye.. En hvet aldri hva som kan skje, en hvet aldri hvor lenge man får ha de man er glad i rundt seg. Derfor ser jeg gang på gang hvor viktig det er å ta vare på de enn har rundt seg, venner, familie, kjæreste, eller hva det enn er som enn er glad i og som står seg nert i livet, fordi enn hvet aldri når enn mister dem.. Det er bedre og si en gang for mye at enn er glad i noen en og si det en gang for lite! Og de minste øyeblikkene er kansje de største! Alle øyeblikkende er viktige og ta vare på, fordi alle har sin verdi og sin betydning på en stor måte. Jeg kunne ha sotte å skrevet mye om hvordan dette har fått meg til og lært ting eller fått meg til og se litt annerledes på ting men det årker jeg ikke..

Men merker bråket av andre som vaser rundt her på sykehuset gjør meg ukonsentrert og jeg har for mange tanker i hode på en gang akurat nå så jeg klarer ikke å skrive så mye mer, jeg skal heller innformere dere om hvordan det går når hun er ferdig osv! 🙂

Xoxo,
Xtine Michelle  ♥ 

De siste dagene har så å si gått i et.. Men jeg har klart og vært ute sammen med venner kvelden/natten til 1.Mai og jeg har vert så heldig og fått kjøpt meg en hund til! 
(beklager hvis det er endel skrivefeil, men det er sent på kvelden og jeg har ikke skrevet denne bloggen i et eget skrive program som retter litt av skrivefeilene ettersom jeg sliter med rettskriving pga dysleksi). 

Som dere nokk sjønner med overskriften så har så å si de siste dagene gått i ett, eller rettere sakt har de siste dagene i den siste tiden gått i et.. Søvn er vell det største problemet.. Lite søvn og lange dager med masse tanker som bare flyver rundt i hode, uten at jeg klarer og fange en av dem.. Merker jeg tar ting som jeg vanligvis ikke tar til meg, tar jeg nå mer til meg. Jeg merker jeg reagerer mer på ingenting, å vanligvis hadde jeg ikke brydd meg om kansje de små tingen som jeg tar mer til meg.. Det skal jeg innrømme er lite kjekt, men jeg hvet det vil bli bedre! Jeg prøver og tenke meg to ganger om før jeg reagerer og jeg prøver og tenker meg to ganger om før jeg svarer andre rundt meg, sånn at jeg skal prøve å unngå å reagere merkelig eller “feil” for å si det litt enklere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Taker!! Jaa.. Hva skal jeg si, joo.. De flyver rundt i hode men jeg klarer ikke å beskrive halparten av dem, mye av dem er følelser rundt alt som sjer, men klarer ikke å gripe fatt i dem.. De er der bare helt uten videre.. Tomhet er vell det letteste å forklare alt, jeg merker en stor tomhet i meg selv men samtidig så bryr jeg meg om endel ting så jeg vanligvis ikke bryr meg om.. Merkelig sammensetting spør dere meg, og jeg kan ikke forklare den årntlig heller. Det er bare merkelig og rart for å si det lett å mer på min måte. 

Men for å se mer på det positive! Mye kjekkere 🙂 Jeg klarte uheldigvis ikke å gå ut i helgen som nettopp var å det var litt tongt og ikke klare ettersom det var en barndoms vennine av meg som hadde bursdag’s fest. Jeg hadde gledet meg til og gå men jeg klarte det ikke.. Alt var så nytt på en måte så det ble for mye til og klare å gå ut og holde smile å alt oppe. Men jeg klarte og komme meg ut og blant venner kvelden/natten til 1.Mai.. Jeg ble positivt øverasket av at jeg klarte og holde smile og humøret oppe, ikke en eneste tåre kom frem og jeg klarte og ha det litt kjekt (på så best mulig måte som enn kan klare i en sånn tung tid som er nå). Jeg hadde folk rundt meg hele tiden og det var veldig godt. Så jeg ble glad av og se at folk kunne smile til meg og samtidig være i møtekommende og glade mot meg, det gjore hele situasjonen mye bedre og kjekkere. Så det var godt og komme seg litt ut og få andre inntrykk en de samme vanlige som jeg har rundt meg og ikke minst få hode mitt litt over på andre ting. Jeg har også vert så heldig og fått kjøpt meg en til hund! 😀 Noe som var gledet meg veldig mye.. Endelig har Dumle en god venn og en leke kamerat så han slipper og være alene når vi er hjemme i leiligheten min på Moi. Han som jeg var så heldig og fikk kjøpe er Dumle onkel til og han heter Brumle, men kan være jeg må forandre på navnet ettersom det er så like navn og koliderer litt med hvem som reagerer når jeg roper på dem. Jeg har vurdert og enten kalle han for Turbo ettersom han er en liten turbo kanin som flyr rundt i stuen og leker masse og har masse energi eller og kalle han Bamse ettersom han er en liten bamse moms sidne han er så søt og har et årntlig bamse utrykk i ansiktet, virkelig en sjarmør. Hvilket navn likte dere best av de to? Det kan være dere synes at navnene som jeg vurderer å begrynelsen er litt merkelig men det er mine meninger så sånn er det bare, hehe 🙂

I dag har meg og min mor tilbringet litt tid sammen og tatt litt bilder. Hun tok bilder av meg og Dumle og Brumle, og jeg tok noen bilder av mamma og Etanec. Jeg ble kjempe fornøyd med bildene vi tok og det var kjekt og gjøre noe sammen igjen og ikke minst prøve og tenke på noe annet akurat der og da. Min mor skal nemlig opperere ut kreft klumpen i morgen, så det er mye tanker og følelser som svinger hos oss alle men spesielt hos mamma. Det er tøffe tider, men vi skal komme oss igjennom det og vi skal klare det sammen. Mamma er ikke alene om denne kampen. Hun får godt støtte av familien, venner og andre bekjente rundt. Det er overaskende mange som viser sin støtte over for min mor, noe vi alle setter veldig pris på.

Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere imorgen på hvordan opperasjonen har godt! Og vi ser veldig fram til den er over og vi kan fokusere mer på fram over og ta en dag om gangen. Og jeg ser veldig fram til og slippe og se min mor ha så store smerter som denne kreft klumpen gir henne. Det er vont og skremmende og se min mor ha så store og vonde smerter, som kommer og går. Å spesielt vondt er det når det ikke er noe jeg kan gjøre for at smertene skal gå bort og at hun skal få det bedre.

Men nå er klokken så mye og jeg skal opp igjen 05.00, og reise inn til Stavanger på sykehuset sammen med min kjære far og min kjære Momma, for og støtte mamma igjennom opperasjonen i morgen. Så kommer oppdateringene på hvordan det har godt i morgen så fort eg har mulighet.

Xoxo,
Xtine Michelle ♥