Som et lite foster ble hun allerede preget med både lyden ifra pusten til hestene, og lyder ifra stall. Gravidbilder og mesteparten av tiden min brukte jeg på å enten ligge i sengen pga et tøft svangerskap, eller så var jeg i stallen. Så fort vi var hjemme ifra sykehuset fortsatte hverdagen min, og allerede som baby ble M.A med meg i stallen. Hun hang godt på magen min, sovnet i bæreselen når jeg møkket ut av boksen, osv. Til å med når hu hadde kolikk smerter i magen var det eneste som fikk henne til å roe seg, å ta hun med ut til hestene. Jeg merket tidlig at hun hadde en helt spesiell tilknytning til hestene og at det ga hun en spesiell ro.
Tiden har godt, og hun springer rundt selv. Hun henger sjeldent på magen eller ryggen min i bæresele nå, ettersom det er mye kjekkere å springe selv. Hun er med ut til hestene og hun er med under stall arbeidet. Inne har hun et lass av hester, alt det går i er hest. Hun har vert med på hele 1,5 times ridetur i rein vær, og da vi var hjemme igjen gren hun og ikke ville ned ifra hesteryggen. Hun tar til å med å steller leke hestene, bader dem, trener dem, gir dem mat, legger dem på kvelden, osv. Hun gjør alt med leke hestene på samme måte som vi gjør med de ekte hestene.
MEN det er ikke bare leke hestene som hun gjør slike ting med! Hun er med å leier tur på de EKTE hestene våres! Hun strigler dem, er med å bader dem, gir dem mat, renser boksene, osv. Hun er med på alt uansett om hun bare er snart 3 år. Hun viser så tydelig hvor hennes store interesse er, det er uten tvil en hestejente! Og en hestejente som sjokker meg stadig med alt hun klarer å delta på. Hun drar inn høy i poser som er veiet opp, hun er med å stapper høy i posene som hestene skal få mat i, hun er med å gir dem mat, renser ute i uteområdet som de går på. Hun har også nå nylig begynt å delta på å møkke ut av boksene selv! Jeg blir så overrasket og stolt, at jeg finner ikke ord.
I går klarte jeg å få filmet hun, når hun stolt trillet bort trillebåren sin til den ene boksen. Tog med seg spaden sin inn (hun har greip også, men velger ofte spade), og begynte å møkke ut av boksen. Når trillebåren var full, trillet hun den fint ut og tømte den. Deretter inn igjen i stallen og fortsatte! Sier du som meg, – WOW! Snart bare 3 år, og gjør alt som en voksen person gjør med egne hester. Det er tydelig at hun er en ekte hestejente og at hennes store og brennende interesse er uten tvil, hest og dyr!
Tiden stopper ikke opp, den tikker forbi i en rekord fart. Det skal være 60 min i en time, men hvor fort de minuttene og timene kan gå er ubeskrivelig! Plutselig er det lyst lenge på kvelden, og en liten jente klarer ikke å forstå hvordan det da kan være natt – når det faktisk er morgen ute.. Og nå, skulle vi i tillegg stille klokken en hel time frem. Plutselig mistet jeg en time på et døgn, og bare med den timen borte ble alt snudd til kaos. Rutiner ble til et stort spørsmål uten svar og forklaring på hva det nå enn er.
Søndag var tiden inne for den første klokke forandringen for året 2016. M.A er plutselig ikke en liten jente lengre, og om enn skulle trodd at en jente på snart 3 år ikke legger merke til årstid forandringen ute ang lyset, så må enn tro om igjen. Jeg har i en periode nå slitt med å klare å få hun til å forstå at uansett om det er lyst ute, så er det natt. Hun prøver fortvilet å få meg til å forstå at jeg tar temmelig feil, og at det er morgen når det er lyst og natt når det er mørkt. Stakkar liten jente, jeg forstår hun så godt. Først har hun lært en ting, og plutselig nå blir det forandret på det som hun har lært. Ikke rart hun blir forvirret og står på sitt.
Nå som vi har skrudd klokken en time frem, blir kvelden enda lysere og lengre lyse. Vi går mot sommertid, og det er ikke bare bare for små søte lykketroll i trass alder og forstå. Søndag ble en dag der hele legge tiden ble forskjøvet, og egentlig ble det meste satt på hode i hele påsken. Tiden fløy forbi og kveldene ble plutselig veldig lange eller skal jeg si ekstremt korte. Klokken flyr forbi i rekord fart, og jeg føler nesten jeg selv også må bli vant til at det plutselig er mye lysere nå. Kvelden kommer så raskt på nå om dagene, og de dagene M.A er i barnehagen blir plutselig middag til kveldsmat. Jeg føler så fort at jeg har god tid siden det er lyst ute, og derfor ikke kommer på at klokken allerede kan være overraskende mye. M.A har jo også høyt aktivitets nivå, så der går det heller ikke ann å se på hun når kvelden kommer og hun blir trett, for trett viser hun ikke tydelig at hun er før hode lander på puten i senga.
Det var nokk mange som merket hvordan søndag ble snudd litt på hode, jeg merket det hvert fall godt. Vi var på koselig middags besøk hos min kjære pappa, M.A sin morfar og hans flotte familie. Først kom vi for sent til middagen, for klokken var forandret og M.A var inni de “gamle” klokke rutinene. Deretter fløy dagen, men når enn koser seg masse og har det koselig pleier jo tiden å fly avsted. Plutselig ble det virkelig kveld, og mørket falt på. Da jeg så på klokken skulle jeg aldri trodd den var så mye som den var. Halv 10! Og barna fløy rundt og lekte gjemsel – WOW!, til å med M.A var i full fart og hadde det helt topp med å leke gjemsel halv 10 på kvelden. Ikke virket hun trett med det første heller. Bedre sakt ikke før vi kom ut i bilen å skulle kjøre hjem. Da tok det ikke mer en noen få min før hun sovnet. Og vi var hjemme halv 11 på kvelden! Aldri har jeg vert på besøk og ute på tur så sent før med M.A. Det er virkelig helt utrolig hva klokke forandringer gjør, og hvilken kaos det faktisk kan skape i en vanlig hverdag.
Nå er det noen dager siden klokken forandret seg, men enda prøver vi å komme inn i de nye rutinene med å få M.A til å forstå at det er lysere på kveldene nå, at vi går imot sommeren, og samtidig klare å gå gjort alt enn skal på en dag og ikke la seg lure av at det er lyst ute. Tror jeg tydelig kan skrive under på at det er klokke-kaos både for store og små i dette hus disse dagene. forandringer er vi nokk ikke de beste på å stille oss raskt inn på, men vi prøver hvert fall – vi har jo ikke det store valget med å ikke prøve å klare å innstille oss på de nye tidene på døgnet.
Har dere merket at de lyse kveldene byr på noen utfordringer?
Har dere hatt klokke-kaos de siste dagene eller på søndag?
“Mina Adeline, kan du være så snill å gå opp å rydde romme ditt” sier jeg håperfull og satser på at dagen endelig er kommet der hun kan gå å rydde romme sitt for første gang. Svaret som kommer som lyn ifra klar himmel, med en mynter stemme får meg til å bli helt sjokert – “ja, mamma”. Jeg står på kjøkkenet, lamslått og helt stille med en gapende munn av overaskelse. Tankene og iveren strømmer på, tenk hun sa ja så raskt som bare det! jeg var helt mål løs. Jeg sto så stille, som om tiden stoppet, som om jeg plutselig ble om til en statue der jeg stod og jobbet med middagen.
Hun sprang ut i gangen så raskt som bena kunne bære hun, og så kom det store! Gikk hun opp trappen eller ble det til en usving?! steg etter steg trampet hun fint opp på romme sitt, og jeg hørte barneben som trampet rundt og jobbet på speng. Jeg var helt lamslott og kunne nesten ikke tro mine ører eller øyne. Wow, vell viste jeg at M.A hadde blitt en stor jente på det jeg vil påstå å si kort tid, men at tiden var inne for at hun kunne faktisk gå og rydde sitt eget rom, det sjokerte meg stort.
Jeg fortsatte og lage middagen, og sjokket fikk ikke roet seg før en mynter og stolt barnestemme roper på meg ifra andre etasje i huset. “MAMMA! Ferdig å rydde drommit!” – tror ikke det hadde tatt mer enn max et par min. Ikke kunne jeg stå der nede og si at hun garantert ikke var ferdig, for vell kan det gå raskt å rydde om enn bare er efektiv. Så jeg kunne ikke annet enn å legge middagen til sides, spasere opp å sjekke selv.
Da jeg begynte å bevege meg opp over trappen ble jeg raskt møtt av en liten jente som hadde hastverk med å komme seg ned. Ikke kunne jeg forstå hvorfor, men sannheten lå rett forran meg. De små bena trappet raskt ned, imens stemmen hennes gikk i et og forklarte meg at hun var ferdig og rydde men jeg måtte rydde sengen hennes. Så fort jeg kom meg opp trappen og skulle sjekke resultatet, ble jeg møtt av bamser ifra dørkarmen inn til rommet! Ryddig, ja det kan nokk diskuteres, men flink hadde hun vert. Hun hadde fylt opp kurven som hun var bansene sine i, og den så virkeli ut til å være full. Så hun hadde gjort som jeg ba om, og jeg kunne ikke annet enn å skyte av hun! Men når jeg så meg mer å mer rundt i rommet samtidig som jeg skrøyt av hun, var det jo ingen hemmelighet. Jeg hadde virkelig en ryddejobb forran meg. Bamser lå strødd på rommet, ting, leker og klær var godt plasert både der de skulle være og der de ikke skulle være. Det var tydelig at det var bare for meg å rydde resten selv.
Det viktigste var jo at hun faktisk hadde gjort som jeg ba henne om. Hun gikk opp å ryddet romme sitt, men å forvente at en jente på snart 3 år skal klare å rydde rommet helt ryddig hadde jeg blitt lamslott av å se. Resultatet var i hennes øyner ryddig, og gleden bak det var så herlig at det rotet som fremdeles var på rommet hennes gjor meg ikke noe å rydde. Ryddingen har jeg nå tatt meg av i snart 3 år, og det hadde vert rart å plutselig ikke måtte ta seg av det. Jeg kjenner jeg er stolt av at hun sprang opp å ryddet litt. Det å se den glede og iveren med å gjøre noe hun viste at hun kunne klare, var så koselig å se. Høre de små bena trampe rundt oppe over kjøkkene, var som musikk i mine ører. Det at hun springer opp alene på rommet sitt, er ikke noe som har skjedd så mye. Hun tilbringer mer tid i samme etasje som meg i huset, og bruker mest å springe å leke både i stuen og lekerommet. Så dette var en stor opplevelse og fremskritt. Fy fillen! Jenta mi begynner virkelig å bli stor.
Påsken er nå over, og en vanlig hverdag var det vi våknet opp til igjen i dag. Barnehage dag, butikker som er åpne, og selvfølgelig rein! Det har vert en koselig påske, som virkelig har godt skremmende raskt! Først når påsken startet var jeg usikker på hva vi skulle gjøre de forskjellige dagene, slik at de ikke skulle føles så lange for M.A, men før jeg viste ord av det – var dagene fylt opp! Som dere har sett har vi hatt påskeverksted, vert ute og kost oss, vert på familie besøk, osv. Men mer om det kommer – litt sent men når tiden ikke har strukket helt til, blir det litt senere enn planlagt.
Som flere av dere nokk har lagt merke til, dukket kjente fjes opp i avisen agder i påsken. Både på fremsiden og hele to sider inni avisen. Jeg merket flere la merke til dette, og jeg ble positivt overrasket av mange bilder ifra mennesker rundt som så oss i avisen, og som sente bilder når de satt med avisen med oss fremme. Det var kjempe koselig å få slike bilder og få så flotte å koselige meldinger ifra andre rundt. Det overrasket meg veldig! Jeg er ikke vant til slikt, men sannelig gjorde det godt og få slike koselige bilder og tilbakemeldinger. Det er ikke til ungå å legge merke til at dette faktisk er et intervju der jeg har valgt å være veldig personlig. Jeg har lagt filteret til sides, og svarer åpent og erlig på alle spr. Jeg legger faktisk ikke skul på noe, som for min del setter meg i en veldig sårbar situasjon! Jeg tenkte godt igjennom det før jeg valgte å være så personlig å åpen under intervjuet for både radio og avisen. Hadde jeg ikke følt at jeg hadde kommet så langt og bearbeidet alt og så på det som fortid og som at jeg har fått en styrke ut av det, så hadde jeg nokk aldri vert klar for å være så åpen som jeg var.
Jeg ble kjempe fornøyd med intervjuet, og jeg syntes det ble et kjempe fint og åpent intervju som fikk frem mye og som satte ord på det som ble snakket om på en god måte ut ifra det jeg fortalte. Jeg håper intervjuet var en tankevekker for andre, en motivasjon til andre med å finne sin indre styrke når livet ikke er på topp, og til å se at vi kan alle klare å få ting til å bli positivt og bra uansett hvor mye negativt og vanskelig bagasje som enn bærer med ifra fortiden. Fortid er fortid, men vi har alle et valg om hva vi ønsker å snu den rundt til i fremtiden og nå tiden.
Jeg har for en stund tilbake delt mange personlige hendelser ifra min barndom, og ifra tiden som mobbeoffer, men jeg tror noe av det som kom frem i intervjuet kom litt overraskende på noen. Det kom frem noe detaljer som jeg kanskje ikke har delt så mye om enda her på bloggen, men som jeg kanskje legge frem litt mer om etterhvert!
Mange vil nokk tro at de personlige hendelsenne og opplevelsenne som jeg har delt og som jeg deler til tider, blir skrevet som om jeg ønsker sympati og at jeg prøver å få andre til å synes synt på meg. Det vil jeg en gang for alle få bort på, fordi jeg har en helt annen baktanke og ønske med det! Først og fremt er jeg ikke en person som ønsker at andre skal synes synt på meg. Så de som tror det, kan nå legge den tanken tilsides. Jeg har faktisk godt uendelig mange ganger rundt meg selv og tenkt å tenkt, før jeg valgte å sette meg ned å skrive og dele så personlige hendelser ifra mitt liv. Jeg har jobbet masse med fortiden, og kommet meg videre, gjort det om til noe som har blitt til en styrke og som jeg i dag er takknemlig for. Jeg hadde jo aldri vert den personen som jeg den dag i dag er, om jeg ikke hadde hatt de opplevelsenne og den fortiden som jeg har. (mer om det kan dere lese om i intervjuet, enn at jeg skal gjenta meg selv). Etter mange runder med meg selv, valgte jeg å være såpass personlig å åpen på bloggen min om dette, i håp om at det kunne hjelpe andre. At mine opplevelser og erfaringer, kunne være en motivasjon, gi styrke, og pågangsmot og ståpå vilje når ting blir vanskelig. Jeg håpte og ønsket, samt også enda ønsker, at det kan være til hjelp for vertfall en person. Om det bare er for en person, så er jeg mer en glad for det. Da har jeg klart å være til hjelp, og gjøre noe bra med å dele så personlig opplevelse og tid ifra mitt liv. Jeg vet det er så mange som opplever mye av det samme som jeg gjorde da jeg var yngre. MANGE opplever dessverre mobbing, og det er en umensklig tøff kamp å klare å komme seg igjennom det. Derfor ønsker jeg og har ønsket hele tiden å kunne være til hjelp for dem, med å dele noen av mine personlige hendelser, og livet som jeg hadde som mobbe offer. Jeg kunne selvfølgelig gått enda mer i detaljer, men da hadde det blitt en hel bok å skrive!
Det er ikke bare mobbingen som er i fokus under intervjuet og radio intervjuet! Bloggen er selvfølgelig hoved fokuset! Det er den som er grunnlaget for at jeg var på både radio og avisen. Jeg vant som mange av dere allerede vet, 2.plass i saleduck sin mom & dad blogger awards – igjen tusen hjertelig mange takk til dere alle som stemte, dere er gull vert! Jeg var den første ifra området her til å vinne en slik nominasjon i en mom & dad blogger awards. Som igjen er utrolig stort for meg å først bli nominert, og deretter stikke av med 2.plassen, ja jeg er mål løs!
Invervjuet får også frem hvorfor bloggen ble startet, hva som motiverte meg, hva som gir meg motivasjon, og det forklarer og viser også litt mer om mitt liv og hverdagen. Det er et intervju som jeg synes er vert å lese, ikke fordi det handler om oss, men fordi jeg synes intervjuet ble såpass bra. Det er ikke for å virke selvgod eller noe! Det er bare slik at selve intervjuet er det første invervjuet jeg noen gang har vert så åpen og personlig under. Det gir en flott helhet og viser realiteten på et ekte vis.
Somsakt vet jeg at mange av dere allerede har lest intervjuet og koste dere med litt lesing i påsken. Det var en tykk avis som kom ut onsadg, før påske! – masse lesestoff for alle både til og kose seg med ute i solen, de få dagene den var fremme, og inne når regnværet stod på.
Til slutt håper jeg dere alle har hatt en flott påske, og tusen takk til dere alle som har sent flotte bilder og positive ord ifra å lest intervjuet. Det har gledet og enda gleder stort. For husk, bloggverden er ikke rosenrød og bare flott. Det er mørke perler som dukker opp med nett troll på slep. Så når det kommer positve tilbakemeldinger og kommentarer, blir jeg faktisk veldig glad og setter stor pris på dem alle. De private meldingene og mailene som også har kommet, blir jeg også veldig glad for å jeg leser dem alle samme. Prøver å svare, men er ikke alltid like godt å klare å svare med en gang hvis tiden ikke strekker helt til – noe den ikke gjør hver dag.
Påsken er snart forbi, og sannelig har den godt raskt! Føler nesten det bare er noen dager siden M.A fikk påske ferie ifra barnehagen – butikkene hadde pris krig og helligdagene kom. Finnværet var uheldigvis ikke helt på topp denne påsken, men samtidig har vi godt av litt rein også.
Siden M.A hadde en ferie ifra barnehagen måtte jeg vri hode for å klare å komme på noen kjekke aktiviteter som kunne gjør at dagene ikke ble for lange og kjedelige for hun. Det å finne aktivitet til et barn på snart 3 år, er ikke noe jeg har gjort før, men sannelig klarte jeg og finne noe aktivitet som slo overraskende bra ann! Det var faktisk en aktivitet som passet godt til både små og store, og det ble ikke kjedelig. Vi hadde flere aktiviteter som vi gjorde, og som vi lagte til påskerelatert tema, ettersom det var påskeverksted vi hadde.
Denne aktiviteten som slo så bra ann var rett å slett å male et bilde på lerret, men som ikke ble som et vanlig bilde når det var ferdig. Det ble et bilde som hadde motiv og som fikk detaljer som gjor bilde om til et liksom 3D bildet, som er laget med både små og store hender. Bedre sakt, laget med stor kjærlighet og glede. Vi velget å lage våres bilder med påskemotiv og påskerelatert, ettersom det var med tanke på påske, men dette kan også lages til hvilken som helst annledning. Jeg tenket derfor å lage en liten DIY på dette bildet, med fremgangsmåte og hva vi har brukt. Håper det faller i smak hos dere og at dere kan bli litt inspirert til aktiviteter som er lette og lage, når reinet høljer ned ute.
Det er ingen hemmelighet at jeg hentet inspirasjon og aktivitets tips på nette for å klare å finne noen aktiviteter som kunne passe. Så dette er det nokk flere som har laget, men kanskje det også er nytt for noen, og noen som har lyst å prøve det ut.
DIY – 3D Bilder på 1-2-3!
Du trenger: – Lerett
– Kontaktpapir
– Maling
– Male pensel (en pensel som er litt bred synes jeg selv var veldig grei å bruke!)
– Garn eller stoff (brukes til å lage halen)
– Lim eller limpistol
* Jeg brukte også noen små sløyfer til å dekurere litt ekstra etterpå*
Først tegnet jeg opp en kanin som mal. Dette tegnet jeg først på vanlig ark – klippet ut, og brukte det som mal til å tegne samme motivet på kontaktpapiret. Jeg klippet deretter ut kaninen som var tegnet på kontaktpapiret og festet det med tape siden på lerret. Motivet kan enn velge selv etter hvilken annledning enn ønsker å lage bildet til.
Nå begynner det kjekke – tid for å male! Vi dekket hver bilde i en bestemt farge som vi følte var påskefarger. En gul, en lilla og en orange. Dette er jo også noe som en tilpasser til den annledningen en lager bildet til. Det er bare til å dekke hele lerretet – til og med der motivet med kontaktpapiret er.
Deretter blir tolmodigheten satt på prøve, og enn må vente til det er tørkt. Det var opphold da vi laget bildene, så vi valgte å legge dem ut for å tørke. Det tok da bare ca 30 min, og bildene var tørket.
wow, nå skal vi trylle! – og det som vi var utrolig spente på stod endelig for tur. Kontaktpapiret skal fjernes, når malingen er tørr. Dette var noe som var helt supert å la M.A være med på. Hun fikk trylle frem en hvit kanin helt selv! Jeg hjalp med å få løsne det litt i starten, slik at det bare var for hun å rive det av. Den gleden som boblet opp i hun, og den iveren av hva hun hadde klart å lage er ubeskrivelig. Plutselig hadde vi et bilde med motiv på!
Bildet i seg selv er ferdig, men om enn ønsker å hive på noen ekstra detaljer som gjør bildet til et 3D bilde, så kan dere gjøre videre som oss. Vi laget til en hale til selve kaninen. Det viser selvfølgelig i seg selv at det er baksiden på kaninen som vi ser på bildet, og det piffer opp bildet på 1-2-3. Du kan velge å lage halen med garn, der enn laget til en dusk, eller du kan bruke stoff som du klipper og syr igjen til en ball. Vi Brukte stoff som var litt “fluffy” og laget til en liten ball av papir som vi la inni “ballen/halen” for å forme den bedre. Dette var også selvfølgelig M.A også med på, hun var god hjelper til å stramme tråden – når vi festet den, og var god hjelper til å si hvor vi skulle plasere halen. For det er det neste steget. Festing av halen! Det er til dette enn trenger lim. Selv hadde jeg limpisto, og brukte den til å feste halen til kaninen med.
M.A hadde også kjempe lyst til å pynte med noen sløyfer, så det var da sløyfene kom frem. Hun fant ut hvilken farge som passet og fikk bestemme hvor kaninene skulle ha sløyfene. Det ble uten tvil noen jentete kaniner, som bærte et tydelig preg på at det var 3 jenter som hadde laget dem.
// OPS, bildet ble tatt om kvelden med blits – så fargene virker sterkere og mer knalske enn hva de egentlig er. De er ikke så skrikende i fargen! //
Det ble et super flott resultat, som var kjempe lett å lage. Det gikk raskt, og M.A som liker forandringer veldig raskt i det hun gjør, gikk ikke lei av denne aktiviteten en gang. Det var steg for steg som gikk raskt, og som ble spennende for hvert steg. Det var noe nytt og gjøre, som fanget hennes oppmerksomhet og som viste seg å være veldig spennende å kjekt.
Det var veldig kjekt å få laget noe hjemmelaget påskepynt, som alltid vil være like flott og kjekt å ta frem hver påske. Det å ha de minnene å alltid kunne tenke tilbake på når vi tar dem frem til hver påske, er stort. Det er også veldig kjekt å lage slike ting, som hun også kan få se og ha om hun ønsker når hun blir stor. Det er jo helt utrolig hvor mye et barn på snart 3 år faktisk klarer å lage. Jeg har selv måttet ta meg selv i å stå med åpen munn av sjokk, når jeg har sett hvor mye M.A faktisk klarer å lage, og ikke minst husker. Tror mange undervurderer barn ut ifra slike alder, for det har faktisk jeg gjort helt til jeg fikk M.A selv.
Denne DIY en kom litt sent og nå helt i slytten av påsken. Jeg håper uansett at dere likte denne DIY og at den kan være inspirerende for andre og prøve. Det å lage den til forskjellige annledninger er jo fult mulig. Enn kan f.eks lage det til jul, sommer bilder, høst bilder, bursdag, osv. Det er egentlig bare fantasien som setter stopper, og barna vil garantert elske denne aktiviteten!
Vi står på farten og snart skal ut på en koselig kjøretur til Sokndal. Der skal vi treffe en av mine beste venner og vi skal på familie middag. Jeg kjenner jeg gleder meg uendelig mye til dette! Det skal bli så godt med en forandring på hvor vi er, og det skal bli godt å tilbringe en dag sammen med noen av de som betyr mest for meg. Men ønsker å vise en liten smakebit ifra når vi hadde påske verksted for noen dager siden. Det var både maling, liming, klipping, sying og mye mer. Det var noe som ente med å bli en suksess!
Jeg hadde kjøpt inn lerrett, maling, gule kuler til å lage påskekyllinger, og mye mer. For å si det lett, det var nokk å velge i, og noe for oss alle! Men de viktigste, aktivitetene som vi gjorde var aktiviteter som var kjekke for M.A. Det var noe som ga hun mestrings følelse, og noe hun klarte å få til selv. Det ble en kjempe koselig dag. Og jeg kommer til å gå mer innpå med DIY av dette om litt. Akuratt nå er tiden for kort til at jeg rekker det.
Jeg vil ta dere med flere år tilbake i tid. Tilbake til den tiden der jeg hadde det som verst økonomisk, ved å være under nav. Mer eksakt, under sosialen og med en helse på bunnen!
La oss spole tiden tilbake! Vi snakker nokk ca om hvert fall 4 år tilbake i min fortid. Det var en tid der solen skinte, mens sorgen blomstret i en fortvilelse og sult. Sulten ble min beste venn, og penger ble min fiende. Metthetsfølelse ble mer å mer ukjent, og sulten ble en større realitet. Tårene ble min faste nattasang, som ufrivillig kom hver natt. Matbutikk ble mer å mer til en ukjent plass, for når møllen var det eneste som fantes i både lommebok å kjøleskap, blir sengen å sofaen det største opphold steder i hverdagen.
Jeg prøvde å være sosial. Jeg prøvde å skule realiteten, men bak de vasstrukne øynene som ble mer å mer fult av tomhet, så de nærmeste realiteten bedre enn meg selv. Tabu i samfunnet å det jeg ble sett på var en snylter ifra systemet NAV! Som en jente på rundt 20 årene, skulle jeg være ute i arbeid. Ha fast lønn og være selvhjulpen og sterk for samfunnet i jobb sammenheng. Men den gang ei.. Ting er ikke så A4 som vi vil ha de til. Realiteten i samfunnet og landet vårt er ikke topp. Noen mennesker har ikke valgt selv, noen har bare vert mer uheldig enn andre og ent opp uten de største valgene.
Vi i Norge skal vell juble, hoppe og danse. Vi har jo et penge system som passer på at vi ikke havner på gata. Ja vell fikk jeg tak over hode som ble dekket, og varme i leiligheten.. Men mat på bordet? Den ble til luft og kjærlighet, eller skal jeg si luft og sult?.. Penger fikk jeg inn på konto ved å sende meldekort, som er de klassiske tingene en “naver” må gjøre. Og ja, jeg prøvde meg i jobb yrket, men ente opp sengeliggende og måtte ha hjelp av min beste venninne for å klare meg i hverdagen. Hadde det ikke vert for hun, hadde jeg ikke hatt rene klær, ikke klart å vaske leiligheten, ikke klart og lage mat av de få restene som lå i kjøleskapet i nye og ne, etter tårevåte Tlf samtaler med mine foreldre som overrasket meg med å sette over uventede penger så jeg hadde til litt mat. Jeg hadde vert ingenting uten henne, og hennes fantastiske hjelp. Og jeg hadde vert totalt ødelagt inni meg, hadde det ikke vert for mine foreldre som leser meg som en åpen bok, og valgte å overraske meg med penger når det var på det verste. Ikke forventet jeg overraskende mat penger, eller noe hjelp. Ja di er mine foreldre, men de hadde sin hverdag som også skulle gå rundt økonomisk. Jeg har aldri hatt forventninger til andre ved hjelp for min del. Jeg har alltid satt høye krav til meg selv om å klare meg selv. Men nå så vi hvordan det gikk..
Hullene på klærne ble større å større. Toppene ble dratt lengre å lengre ned når jeg klarte å vie stroppene på toppene lange nokk til å dekke nye hull. Skoene ble brukt med poser oppi, i håp om å holde meg tørr på bena, til tross for hullene som stadig dukket opp i de fillene som var på bena mine. Og sulten, ja den ble mer å mer realitet enn hva den burde ha vert.
“NAV FORVERRET EN SPISEFORSTYRRELSE”
Jeg var den jenta som slet med kroppen min. Ønsket om å bli tynn ble plutselig en uønsket realitet som jeg ikke jobbet for selv. Jeg fikk inn penger, men på sosialen lever du ut ifra satser som er faste og bestemt ut ifra de laveste satsene som en person trenger. I den tiden tror jeg det var på ca rundt 5000 kr (+/-). 5000 kr er mye penger, men hvor mye penger det er når enn skal betalte regninger, husholdnings ting, mat, klær, og alt til livsopphold, da flyr plutselig pengene. Jeg levde på totalt lavbudsjett på det strammeste måtene som var mulig. Men som vi alle er fult klar over, er regninger noe som stjeler mye av pengene som enn har. Med de 5000 kr (+/-) skulle jeg betale som sakt det som har med et livsopphold å gjøre, uten om leiligheten å strøm. Heldig var jeg som fikk det dekket, men satsene som var satt var for lave.
Jeg hadde ikke penger til nye klær, matpenger holdt ikke til neste utbetaling, betaling av alle regningene gikk opp i opp når jeg var heldig.. Det var ikke et liv!
“Uteliggerne har det bedre enn navere!”
Kjære du på nav, du som har jobben fordi vi er flere som trenger penger for å leve, men har en helse som vi har vert uheldig med. Vi er ikke under nav fordi vi ønsker, men fordi vi ikke har et valg. Vi er jo faktisk bare noen brikker som dere spiller med, og glemmer når dere går hjem ifra jobb. Når dere sitter å spiser middag, satt jeg å telte kronestykker å håpte å få mulighet til å få meg et måltid den dagen. Når dere la dere om kvelden, gode og Mette med et smil rundt munnen, lå jeg i sengen med tårefylte øyner, og en sulten mage. Når dere kjørte til jobb, gode å varme. Satt jeg å klemte på magen som nærmest gikk inn over av sult. Lette fortvilet etter klær for å holde varmen, og ikke bli latterliggjort på gaten når jeg endelig klarte å komme meg ut av leiligheten. Når dere fikk lønning, og jeg fikk lønning satt jeg å skrev budsjett, telte på regninger og penger. Satt med eg håp om at ting skulle gå rundt. Er det slik et liv skal være? Når jeg til slutt klarte å komme meg ned til deres kontor, ble jeg satt på vent i evigheter, og når det endelig var min tur fikk jeg ut noen ord om hvor tomt kjøleskapet mitt var. Et resultat som ble hele 100 kr ekstra pr.dag til lønningen kom på ny. Aldri har jeg satt så stor pris på 100 kr, muligheten til å gå sulten i en butikk å få med meg et brød og noe billig pålegg.
Nå når jeg ser tilbake på dette i ettertid, så har jeg noe jeg vil si! SKAM DERE! Vell er jeg enda under nav, men ikke under sosialen. Jeg kjemper enda for mine rettigheter å muligheten til få å en helse som kan yte bedre. Men det livet jeg hadde for ca 4 år tilbake eller litt mer, det var ikke noe liv! Til å med de stakkaren som bor ute å tigger etter penger har det bedre. De har en dusj å gå til, de har organisasjoner som gir dem mat, de har hjelpeorganisasjoner som de kan komme i kontakt med når de er klar. De kjemper for sitt liv, men det livet jeg hadde tilbake i tid var totalt sulting på et høyt nivå. Vi er ikke alle i samme båt, og flere der ute klarer ikke å forstå hvordan det var, men en ting vil jeg dere alle skal tenke over.
Nå som påsken har kommet, en av flere høytider som vi har, er det mange som sitter å sulter i stillhet. Mange har ikke penger til å kjøpe inn mat for flere dager, fylle opp kjøleskapet for å klare seg i en uke. Det er mange “navere” som er på sosialen og andre tiltak som blir totalt knust av nav systemet. Mens de som jobber der sitter hjemme og koser seg, sitter flere “navere” å griner, burer seg inne, og har nedtelling til lønningen kommer igjen for da er det muligheter til å få mat. Flere sitter å fryster, fordi de ikke har hele klær lengre som varmer. De som virker til å ha det bra rundt oss og som smilet og hjelper andre, kan faktisk være de som trenger hjelp selv. Så tenk over hva du sier om de som er under nav, de såkalte “naverne” som blir latterliggjort, for de fortjener respekt for at de klarer kampen om livet og overlevelses instinktet som de har i seg. Det er de menneskene som virkelig vet hva livet vil si. Det er ikke de som sitter med lommeboken fulle av penger som har mest å si, for hva vet de om å kjempe og hvordan det er å leve et slikt liv?!
Jeg er heldigvis ikke lengre der som jeg var da. Jeg bor ikke i samme kommune lengre, og har kommet lengre i livet mitt nå. Jeg har en mye bedre økonomi nå, og har et godt liv. Men jeg ønsket å dele dette ifra flere år tilbake, i håp om at det kan vekke realiteten litt i flere sine øyner. Jeg håper det en dag kan bli en endring på at de som er under sosialen og lever slik som jeg gjorde før, kan få skikkelig hjelp. At de som jobber på nav, skam få kjenne hvordan de under nav systemet har det for å ha en forståelse som er skikkelig og ikke tillaget.
// DET ER FULT LÅV Å DELE DETTE INNLEGGET VIDERE!//
GIVEAWAY I SAMMARBEID MED @my_home_and_interior IFRA INSTRAGRAM!
Bildet er lånt med tillatelse av @my_home_and_interior på Instagram!
Interiør er noe jeg har fått stor interesse for i senere tid! Jeg elsker å pynte i huset, dekorere å føler at interiøret har faktisk veldig mye å si for en helhet i et hus. Jeg er langt ifra en ekspert å jeg kan ikke en brøkdel i forholdt til mange andre interiør glade mennesker der ute. Men det viktigste er der vert fall, jeg koser meg og liker å holde på med det.
Jeg tror vi fleste trenger inspirasjon iblant, for det merker jeg selv at jeg vert fall trenger. Det å få tips å bli inspirerte igjennom bilder som andre deler av sitt interiør og dekorasjoner, kan gi så uendelig mye. Det får enn til å tenke i nye baner, få nye ideer og samtidig får enn til å bli inspirert til å fortsette å kose seg med interiør i huset. Hva er vell et hus uten interiør? ingenting vil nå jeg si.. Men hvor henter jeg min inspirasjon ifra. Jo det skal jeg med glede fortelle dere.
Instagram er en suveren plass! Det er en plass som er lett å bruke, lett å oppdage andre og helt genial! Selv bruker jeg mye instagram for å hente inspirasjon, og har kommet over en instagram konto som bruker akkurat det interiøret som jeg elsker. Bildene og alt som blir dekorert med er på en elegant og inspirerende måte. Det gir meg en stor glede og jeg drømmer meg helt bort, samt også får gode tips, ideer og kreative måter å kunne dekorere på som jeg selv ikke alltid har tenkt på.
Inspirasjon i seg selv er noe de fleste trenger iblant vil nå jeg tro. Det å ha en plass som gir enn ideer, inspirerer til nye ideer og som gir enn glede av å se på bilder av andre sitt interiør og andre sin kreativitet. Det synes jeg er viktig og ha for å klare å holde på interessen og for å klare å tenke nytt iblant, med å bli inspirert av andre. Interiør er på en måte en kunst, og skaper mye i seg selv for både trivsel, glede og helhet.
Bildet er lånt med tillatelse av @my_home_and_interior på Instagram!
Denne instagram kontoen/profilen som jeg snakker om å som inspirerer meg uendelig mye ønsker jeg nå å dele med dere. Jeg ønsker å dele den med dere i håp om at det er en intagram profil/konto dere også kan bli inspirert av og som dere kanskje også vil følge på instagram? Jeg synes virkelig det er en flott konto/profil som andre også kan bli veldig inspirert av. Profilen på instagram heter @my_home_and_interior! Det er en dame som virkelig brenner for interiør som har den, og hun legger ut flotte bilder som inspirerer på høyt nivå. Bildene som hun legger ut og interiøret som jeg har sett til nå, kan enn relatere til sin hverdag. Det er interiør og dekorasjon og inspirasjon som vi alle kan bruke selv også i våres hjem. Noe jeg synes er veldig viktig i en inspirasjons instagram av interiør og skjennerelt. Det å bli inspirert av bilder som enn ikke klarer å relatere til sin hverdag, hus og hjem, gir enn ikke så mye og enn ender opp med å bare drømme seg bort å føle at det ikke kan bli en realitet i sitt eget hjem. Så denne profilen @my_home_and_interior er en instagram profil/konto som passe for alle!
Som dere nokk også så i overskriften sto det også at det er en giveaway, og det stemmer. Jeg har vert så heldig og får faktisk ha en giveaway i sammarbeid med denne flotte damen som driver denne inspirerende instagram profilen, @my_home_and_interior. Det er stort å få ha en giveaway innen interior og samtidig med en dame som virkelig har en av de instagram profilene som inspirerer meg mest av alt.
Denne giveawayen vil enn ha 3 muligheter til å kunne delta på, og enn har fult lov til å delta på alle plassene for å øke vinner sjangsen. Det vil bli lagt ut både giveaway her på bloggen, facebook siden til bloggen min og instagram profilen min @mammatiladeline. Der dere kan delta! Om dere ønsker å delta bare på en av plassene, så kan dere det eller om dere vil øke vinnersjangsen enda mer, kan dere delta på både to eller alle tre plassene.
Vinneren vil bli kåret og publisert Torsdag 31.Mars, ettersom det nå er påske!
GIVEAWAY – GIVEAWAY – GIVEAWAY – GIVEAWAY
GIVEAWAY!
For å delta på å vinne denne flotte bilde rammen til en verdi av kr 359,- må du gjøre følgende
– FØLG@my_home_and_interior på INSTAGRAM!
– LIK Facebook siden til bloggen min ?> HER!
– Legge igjen en kommentar her der du skriver «deltar»
OPS! Husk å legg ved mail adr, slik at det er mulig og kontakte den eventuelle vinneren.
Og husk! du øker vinnersjangsen om du deltar på facebook siden til bloggen, og på instagram (@mammatiladeline).
Ønsker dere alle masse lykke til, og en flott kommende påske!
En ny uke står allerede for tur, og påsken har begynt litt smått. Påskestemningen har vert fall kommer snikende her i hus, og været ja det er på topp! Samt også humøret. Kroppen der imot har bydd på utfordringer de siste dagene, men det har jeg prøvd så godt jeg kan å overse. Vil ikke påstå det har vert det smarteste, men slik er det iblant. Enn kommer til et punkt der enn får nokk å prøver fortvilet å motarbeide realiteten med at enn lever med ME. I går ble jeg virkelig minnet om det, så fortvilelsen å irritasjonen over smertene som herjet å kroppen ente med noe litt uten om det vanlige.
Jeg sto på badet, bedre sakt satt på doen og pusset tennene. Jeg klarte ikke å stå på bena mine eller noe, og aldri i mitt liv hadde jeg trodd jeg skulle si dette, men i går var den dagen jeg virkelig ønsket og følte et stort behov for rullestol. Bena var så fulle av smerte og jeg var redd for at de plutselig bare skulle svikte under meg.
Da jeg satt der på doen, frustrert over smerte helvete som hadde plaget meg hele dagen, men som jeg hele tiden prøvde å skyve bort ifra realiteten, kom den spontane Xtine Michelle frem. M.A har i flere dager å uker snakket om badeland. Hun har hatt så uendelig lyst til å reise til badeland.
Jeg dro meg selv inn på kjøkkenet der min mamma sto. Ivrigheten økte inni meg, og jeg klarte ikke annet enn å blåe det ut “la oss ta en spontantur i morgen til badeland med M.A” pengene sa egentlig stopp, men løsning på det finner jeg alltid ut av. Min mamma stemte i å vi var begge like enige om dette. Badeland it is!
Morgenen og den nye uka startet tidlig. M.A kom inn å vekket meg på en rolig og fin måte. Ikke ble jeg slått av “ninen” hennes eller noe. Det var en herlig barnestemme som kom å vekket meg litt over kl 7 i dag. Vi kom oss ned og ble liggende halv sovende på sofaen begge to, helt til jeg ikke klarte å holde meg. “Skal vi gå i badeland i dag?” En jubel kom som sent ifra klar himmel, og det var ikke tvil, M.A ville uten tvil til badeland i dag. Det å se en så stor glede av en slik ting, er ubeskrivelig. Det blir super kjekt å dra til badeland i dag, og glemme alt av smerter, ME, og alt som herjer i kroppen min disse dager. I dag skal vi ha det kjekt, vi skal kose oss og plaske vilt i vannet! Fy fillen jeg gleder meg som en unge! Nesten så jeg lurer på hvem av meg og M.A som gleder seg mest, hehe.
Solen skinner, dagen har nesten akkurat startet for mange. Her i hus var dagen startet for lengst, og det ble en temmelig fuktig morgen..
På kjøkkenet av alle ting, der sto jeg! En søt saft, rant og dryppet, og det så ut som jeg hadde tisset i buksen. Fortvilelsen tok over å håndkle måtte raskt frem! Tenk å stå i nesten en dam under seg selv på selveste kjøkkenet. Jeg kjente den friske vår lukta som strømmet inn gjennom kjøkken vinduet og solen som skinte. Plutselig kunne jeg nesten forstå hvorfor de påstår at enn blir vår kåt når våren strømmer på.
Jeg tok meg i å stoppe å drømme å innta den friske luften av vår, jeg kunne ikke stå her i en våt dam under meg selv. Jeg så rundt meg, lettet for at ingen så meg. Heldigvis lå min mamma enda å sov, å M.A var inne i stuen. Hvordan kunne dette skje, og selvfølgelig her av alle ting.
Jeg tittet opp, og pustet lettet ut. Skjærebrett var totalt fullpakket av appelsin saften og jeg hadde endelig fått nokk kluter rundt for å redde gulvet i å få mer av den søte, vitamin fylte saften på seg. Endelig kunne jeg få fortsette å lave frukt salaten ferdig! Plutselig fløy det unna og M.A kom ut å hjalp meg med siste resten, og spiste godt av frukten som ble skjært opp. Usikker er jeg på om hu skar opp mest frukt, eller spist mest. Men smilet, ja det var godt festet rundt både mor å datter sin munn.
