De siste dagene har det vert litt stille her på bloggen. Flere ting står på skriveplanen min, men når en situasjon oppstår som ikke føles så bra og hode blir fylt av tanker. Da er det litt vanskelig å klare å skrive på best mulig måte.
Denne uken startet ikke helt som alle andre ukene. Søndags kveld oppdaget jeg noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle oppdage. Jeg fant en kul i bryste mitt! En klump som aldri har vert der før, men som plutselig var der. Vell har jeg kjent ubehag og stikninger oftere i det ene bryste, men jeg har ikke tenkt noe over det.
Gratulerer med kommende 23 års bursdag, din gave var en kul!
Mandags morgen var det bare å få ringt til legen og kommet seg bort å få sjekke dette ut. Når undersøkelsen pågikk, merket legen kulen med en gang. Jeg ble henvist videre til ultralyd av brystet, og venter nå på timen for å få svar på hva dette er.
Da jeg var hos legen, var det ingen god følelse å høre når han ringte sykehuset til brystkreft avdelingen for å høre om det var til dem jeg skulle for å ta ultralyden. Jeg er liksom bare 22 år, jeg skal ikke sitte i en stol hos legen og høre han ta en slik telefon. Jeg har nylig hatt flere operasjoner, og føler meg endelig vell. Jeg har en fantastisk datter, og har det jeg kan ønske meg i mitt liv. Jeg skal ikke plutselig sitte i en situasjon der slike telefoner blir tatt. Det hele er bare helt absurd!
Hva kulen kan være er ikke godt å si, men uten svar og uansett hva det kan være så setter ikke det noen stoppere på mange tanker. Tankene kommer stormende i hode, uansett om det er alvorlig eller ikke. For en går i det uvisse. Selvfølgelig kommer tanker om det ene og det andre, og alt på en gang. Det er en naturlig ting som jeg tror de fleste som kommer i en slik situasjon opplever i ventetiden.
Det har vert noen vanskelige dager etter dette, og hode har som sakt jobbet på spreng. Redselen kommer selvfølgelig, og alle de følelsene som en kan klare å få i en kropp fyller seg opp.
Jeg har selv bursdag på førstkommende søndag, og dette var det siste jeg verken tenkte på skulle skje, og det siste jeg ønsket noen gang å oppleve. Det å stå i den uvissheten og alle tankene nå som bursdagen min nærmer seg, er ikke mitt største ønske. Men slik er det nå, og det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg tar dag for dag, og ser frem til å få svarene på hva denne kulen er! Men det tror jeg egentlig de fleste hadde sett frem til å få svar på.
Selvfølgelig kan det være helt ufarlig men samtidig er det noe jeg ikke enda vet, og jeg har gått flere runder med meg selv før jeg valgte å skrive dette. Men jeg ønsket å skrive dette innlegget, fordi jeg ønsker å høre om det er noen andre jenter/damer der ute som har opplevd det samme? Og hva det eventuelt var i deres tilfelle?