Etter en god dose prøvelse av tålmodighet, tikket klokken over i tiden der vi skulle dra til badelandet i går. Jeg er positivt overrasket hvor flink lillesøsteren til min venninne var, med å vente i mens Adeline sov på formiddagen.
Da vi ankom badelandet var gleden stor. Endelig var vi fremme, endelig skulle vi bade. Adeline gikk hele veien inn på badelandet med bare et ord som kom ut av munnen “Bade, Bade, Bade”. Hun hadde virkelig forstått hva vi skulle gjøre, og viste skikkelig at hun gledet seg. Kort tid gikk det før badetøyet var på, og vi var klar for å springe ut i de store bade bassengene. Adeline sprang ut i bassenget og enn kunne ikke se på hun at det var hennes første gang. Glede, iver og latter, var det de neste timene var fulle av. Tiden fløy av sted, og en fantastisk dag hadde vi i badelandet. Barna storkoste seg, noe vi andre også gjorde. Det var så kjekt å se hvordan glede Adeline viste for å få bade i store bassenger, og hvor godt hun kunne leke med andre barn også.
Vi hadde en fantastisk dag i badelandet, og det var ikke bare barna som var trette da vi kom hjem. Så tidlig kveld ble de på alle sammen! I dag har Adeline snakket om “bade” siden hun sto opp, så det er tydelig at hun hadde en flott dag i går. Herlig og få skape flere minner og få oppleve nye ting som vi kan gjøre mange flere ganger. Hvert fall når det var noe som falt så godt i smak! 🙂
I dag er en spennende dag! For første gang skal vi i badeland. Adeline har aldri vert i badeland før, men allerede går det i ett om å bade. Tror spenningen er stor allerede oss alle. Vi har fått koselig besøk av en kjempe godt vennine av meg og hennes herlige lille søster.
Dagen startet tidlig i dag, men hva annet kan enn forvente når små barn gleder seg til noe. Så tolmodigheten blir nå satt på prøve mens Adeline sover litt, før vi kan komme oss på badelandet.
Overdådige feiringer, bil i gave, masse gjester og mye penger blir brukt. Det er ofte det vi ser i programmet “my sweet 16”.
På Onsdag var vi på lengre tur, der Mina Adeline skulle til spesialisten igjen. Timen hos spesialisten gikk raskt og bra. Alle prøvene var fine, men medisinene for refluksen måtte økes. Hosting og gulping er ikke enda borte, noe spesialisten ønsker å få helt bort. Han gjør en grundige og flott jobb! Jeg føler virkelig at vi er kommer til rett sted for at Mina Adeline skal få rett behandling, noe hun allerede får. Jeg er faktisk kjempe fornøyd!
For å gjøre turen litt mer kjekk og til en kosetur også, gikk vi innom på noen butikker. Bare for å få strekke litt på bena. Det gjør virkelig godt for både store å små å få strekke på både ryggen å på bena.
Da vi var inne på Biltema var det først hesten som vi skulle finne. Adeline fikk øye på den og fant veien bort med oss på slep. Det var sprøtt å se hvordan hun fant ut av hvor hun skulle springe for å komme frem. Hesten er altså en stor hest som står utstilt i butikken (ingen skikkelig hest, for de som ikke har vert der), og den stør der som hesteutstyret er. vi hadde aldri vert inne på denne butikken før med Adeline men hun fant veien til hesten uten problemer. Videre fant hun veien direkte der ifra til lekene. Jeg skal innrømme jeg ble stolt av å se hvor flink hun var til å finne frem uten problemer. Selv jeg sliter iblant å finne fram, på nye butikker. Så overrasket det er jeg.
Da vi kom til lekene var det en flott stor hvit bil, rettere sakt BMW. Den var i perfekt størrelse for Adeline, akuratt som “my sweet 16”. Hun hoppet opp i bilen og var helt betatt. Det var ingen muligheter til å få hun ut der ifra, før lengre tid var godt og vi måtte videre. Hun lekte å lekte, skulle ha hjelm på deg, osv. Hun var helt i hundre. Tenk en bil som passet til hun, hun som snakker så mye om bilen for tiden. Denne var perfekt til hun, men ikke noe enn bare kan kaste seg rundt og dra kortet for. Det er en stor ting som koster sitt. Billigere enn vanlig bil, ja.. Men det å se hvor oppslukt hun ble av den, var sprøtt å se.
Nå nermer bursdagen hennes seg. Snart er det bare 1 mnd igjen. Hva som skuler seg i gaven når den tid kommer, hvet jeg ikke selv enda. Men når jeg ser slike tøffe små biler, får det meg til å tenke. Det er jo nesten som små barn får en liten etterligning av “my sweet 16”, hvis de får slik bil. Det er tøft ja, men det er en stor ting som til å med er elektrisk. Det er jo en bil, som mange i USA faktisk får til sin 16års dag. Det er nokk mange meninger rundt ang hva andre mener om det, men det er ikke noe jeg utaler meg om nå. For den lille bilen, ja den er råtøff!
bursdags forberedelser er allere påbegynt. etter mye tenking ifra fjord årets bursdag, ble valget å prøve med blanke ark, med en ny Bursdags feiring igjen. Temaet for bursdagen var usikkert over lengre tid, men en liten søt jente er virkelig sta når hun finner ut hva hun ønsker. For temaet i årets bursdag ble til slutt Frozen (Frost). Filmen går på repet hele dagen lang, og både når filmen står på å er av, er dags temaet frozen. Navnene på de i filmen går i ett, samtidig som jeg er overrasket hvordan hun kan alle på rems. For to dager siden var første gang hun sa Elsa, og etter det.. Ja da er det ingen stopp i å prate om både Olaf, Elsa, Anna, Svein, Kristoffer og Hans. Olaf er definitivt favoritten, og som blir omtalt mest i hverdagen. Noen ganger kommer hun på charly bear. Det vil altså si at, det er nesten bare Frozen å Charly bear som blir snakket om for tiden.
Siden jeg nå har lært meg tydelig at tiden flyr, har jeg allerde begynt med både innbydelser og planlegging av Bursdags feiringen. Jeg ønsker ingen stress 1 uke før, så nå blir lagt klart i veldig god tid før dagen er her. Ettersom den kommer utrolig raskt.
Mye skal planlegges, kaker skal prøve bakes og alt ifra pynt, klær og gaver skal både planlegges, kjøpes og gjøres. Så nå er jeg ute i god tid, håper jeg nå hvertfall. De siste dagene har jeg klikket litt rundt på nette å mer å mer begynner å falle på plass ved planlegging.
Jeg er utrolig spent på slutt resultatet av alt! For dette skal bli bra.
To års dagen sniker seg innpå oss med stormskritt. Adeline utvikler seg hele tiden, og jeg merker at hun er en jente som elsker å få være ute. Når jeg henter hun i barnehagen så har jeg lagt merke til at de har noen små søte sykler der, og Adeline har snakt om dem flere ganger når hun har vert hjemme. Jeg har virkelig fått kjenne på at min datter har ønsket seg en sykkel over en periode, men anledningen for å få det i hus, har vert noe annet.
For kort tid siden, fikk jeg en mail som forandret alt. Jeg og min datter var blitt plukket ut (med bloggen min), til å få teste ut en Pinepeak Springsykkel ifra jollyroom.no. Gleden min steg til topps, da jeg leste denne mailen og jeg fikk sommerfugler i magen til den dagen kom, der Adeline også skulle få se hva som kom i hus. Den etterlengtede sykkelen som Adeline har ønsket å leke med, skulle endelig få komme i hus.
Pinepeak Springsykkel, er en sykkel uten trøer. Det er en sykkel der barna springer og bruker bena sine, men de har også bak bremse. De får en følelse av å meste det å sykle, men de får også bruke bena som farts motoren på sykkelen på en annen men god måte. Jeg føler de får ha en bakkekontakt videre, samtidig som de lærer seg å få nokk balanse til å klare å meste det å sykle. Det er en utrolig god balansetrening, samtidig som det er kjekt. Siden Adeline er 2 år om veldig kort tid, følte jeg denne sykkelen var helt super for hun. Jeg synes det er bra at hun får lære å meste det å sykle første gangen med å få fortsette å ha bakkekontakt, få bruke bena sine (med å springe for å bestemme farten), samtidig som hun får kjenne på å ha kontroll med å senke farten med bremse, hun får også trene balansen kjempe bra.
I sist uke kom dagen der pakken ankom. Jeg lurte meg avgårde for å hente pakken i mens Adeline sov, og min mamma satt barnevakt. Da hun våknet satte jeg på film kamera og hentet pakken. Etter få sekunder forsto hun hva det var jeg kom med, en pakke! Et gledes hyl som nesten fikk aket til å løfte seg, kom ut ifra den lille barne munnen hennes. Hun stormet bort til meg, og var helt i hundre mens vi pakket opp pakken sammen. Jeg tror hun ble veldig overrasket da hun til slutt så at vi hadde fått hjem en sykkel til hun, og ikke en hvilken som helst sykkel. En Rosa Pinepeak Springsykkel.
Jeg med min ADHD er ikke den flinkeste til starte med å lese bruksanvisning. Jeg sjekker fort over om det er bilde forklaring, og deretter setter det i hop uten forklaring. Det var for meg min første gang, der jeg satte i sammen en sykkel. Jeg sjekket selvfølgelig bruksanvisningen, men ente med å legge den til sides. Etter en god stund, fant jeg ut at bruksanvisningen måtte til. Det å sette i sammen en sykkel sier seg mye selv, men når det er et barn som skal bruke det, er det viktig å få det helt rett. Derfor vil jeg råde dere alle til å bruke bruksanvisning. Det er jo faktisk en grunn for at det følger med slike ting, om vi ønsker å innrømme det for oss selv eller ikke.
Etter lengre tid og prøve sitting av den underveis, siden det virket som det var en liten jente som ble utålmodig underveis, ble sykkel klar til slutt. Så fort Adeline så det ferdige resultatet var det ingen tvil. Vi måtte raskt få på oss både sko, jakke og hjelm. Vi måtte ut på sykkeltur! Vår aller første sykkeltur.
Siden dette er helt nytt for Adeline, måtte jeg støtte hun og hjelpe hun. Men om kort tid, tror jeg hun springer rundt alene med den flotte springsykkelen sin.
Frem til nå er jeg strålende fornøyd med Pinepeak Springsykkel. Den er i en nydelig og behagelig rosa farge, men de har den også i en flott og behagelig blå farge. Den har et sete og styre som enn kan justere i flere høyder, slik at det passer over lengre tid til barnet. Jeg er positivt overrasket over hvilken kvalitet det viser seg å ha, materialet virker solid og godt. Springsykkelen er lett og bære med seg, og lett til å få frem over for barnet. Det er i en tyngde som gjør at barnet også klarer å meste den. Rammen på springsykkelen er en stålramme. Den har håndtak som er av gummi, og dekkene er EVA-dekk. Samt også at det er håndbremse på den. Som gjør det praktisk for barna til å kunne senke farten med å benytte seg av bakbremsen.
Pine peak springsykkel er somsakt både i Rosa og i blå, samt også de er i to forskjellige størrelser. Både 10″ (anbefalt alder: fra 2 år) og 12″ (anbefalt alder: fra 3 år).
Vi har vert ute hver dag og øvd på å sykle med den flotte Pinepeak springsykkelen, og Adeline elsker å få på seg den flotte rosa hjelmen sin og få sette seg på sykkelen og øve på å få nokk balanse og teknikken, slik at hun klarer å sykle selv. Jeg synes det er en helt super førstegangs sykkel, som jeg allerede trykt vil anbefale videre!
Dere får kjøpt de flotte Pinepeak Springsykkel på jollyroom.no (.se .dk, om noen av dere flotte lesere bor i sverige eller i danmark) sin nettside.
Om dere ønsker Pinepeak Springsykkel 10″ i Rosa, slik som vi har, Så kan dere trykke * HER (DIREKTELINK) *.
Dere finner også mange flotte hjelmer til barna på jollyroom.no, samt også mange andre flotte produkter. Men når enn kjøper seg en slik flott springsykkel til barna, så er det ingenting som er bedre enn å anskaffe seg en hjelm med på kjøpet. Da er plutselig alt klart til bruk, når pakken ankommer 🙂
OPS! Pinepeak springsykkel er nå satt ned, så benytt dere av sjangsen til å spare noen penger på å kjøre en fantastisk sykkel til barne ditt nå!
*Ønsker å opplyse om at dette innlegget er skrevet i sammarbeid med jollyroom.no (DIREKTELINK), men innlegget er skrevet med egne tanker og meninger. Alt er ærlig skrevet, ettersom ingenting får igjen av å ikke snakke sant.*
En vellykket 17.Mai feiring, med masse flotte bilder, minner og opplevelser. Det var fantastisk å få tilbringe denne dagen sammen med litt av familien min. Mina Adeline storkoste seg, og jeg tror det var vellykket dag for både store og små. Det var også vår første 17.mai feiring i Kvinesdal, samt det var også den første 17.Mai feiringen der Mina Adeline var stor nokk til å få gå i toget. Noe hun virkelig likte. Både oppmerksomheten og det å få gå samlet med alle de flotte barna.
Jeg fikk i tide sydd til bunaden min, og alt ble klart i siste liten. Mina Adeline fikk bruke bunaden sin igjen, for andre gangen. Hun stortrives i bunaden, svanser rundt og jeg merker at hun er kjempe stolt når hun får ha den på. Hun er en liten prinsesse som elsker å få pynte seg.
I morgen er det tid for å pynte seg igjen, ettersom vi skal i bursdags selskap. Det blir utrolig koselig å få treffe den andre siden av familien min igjen. Jeg skal ærlig innrømme, jeg gleder meg til det! Tror det blir kjekt for alle og treffe hverandre igjen, og Adeline blir nokk helt i hundre når hun skal få pynte seg litt igjen.
Håper dere alle hadde en flott 17.Mai feiring, og at dere fikk mange flotte minner ut av dagen som dere alle kan se tilbake på med glede.
Fanget i mørke, lukket område. En sperre, en hindring. Svevende ord, forfølgelse av mange spørsmål. Vil du egentlig høre svar? eller har du dømt på forhånd?
Mørket senker seg, lukker seg rundt deg. En forfølgelse av fortidens mørke. En skrikende fortvilelse, men ord blir stumme. Uønsket realitet for andre, men en realitet for meg. Fortiden er fortid, men den mørke grufulle skyen forfølger meg. Valget har jeg tatt for lenge siden, men andre skytter mørkets grufulle sky videre etter meg. Jeg har lukket lysets dør opp, ifra det grufulle mørke området. Når skal jeg få velge selv, når skal jeg få bli respektert. Når skal jeg få stå for mine valg, når skal jeg bli lyttet til. Fortidens forfølgelse føres på av andre.
Enn kan aldri velge hvilken bagasje enn skal ha med seg i livs sekken, men enn kan velge hvordan det skal bli sett på i senere tid. Enn har alltid et valg! Enn kan velge å bære med en tung forfølgelse av fortiden, eller enn kan velge å legge det bak seg. Velge at fortiden er fortid, samtidig som enn kan velge å ta lærdom av det. Bli en sterkere person, eller bare ligge videre i grøften som andre gravde opp til deg.
Jeg har selv hatt en fortid med en stor tursekk, samt flere enn meg har en slik livs tursekk som er større enn andre sin. Størrelsen er basert på hvor mye som er valgt at en trenger av lærdom for å bli til den enn skal i livet. Fortiden former alle på hver sin måte, etter hvilke valg enn har tatt. Selv har jeg tatt et valg. Jeg har lagt fortiden bak meg, bearbeidet det og tatt lærdom av det. Det har kommet såpass langt at jeg er stolt av å være den personen jeg i dag er, jeg er sterk, jeg har livserfaringer som mange ikke har. Jeg har kommet styrket ut ifra et smerte helvete med mobbing, samt blitt en jente som kan ha forståelse for mange hendelser rundt andre. Jeg kan forstå flere livs opplevelser. Jeg håper jeg en dag kan hjelpe andre med min bagasje med lærdom som jeg har fått i livs praksis.
Jeg er en mamma, men jeg er også Xtine Michelle. Jeg også bare meg til tider. Jeg må av å til sette meg ned å bare få tenke på meg og mitt, ikke alt annet. Jeg tenker samtidig 95% av tiden min bare på min datter, men jeg må tvinge meg selv til å bruke 5% til å tenke på meg i løpet av en dag. Det er en menneskelig ting som alle må. Flere klarer ikke forstå hvordan jeg kan ha en slik fortid som mobbe offer, adoptert av min pappa, osv, og samtidig legge det bak meg. Bearbeide det og gå videre med lærdom av slike opplevelser.
Fortidens forfølgelse prøver andre å påføre meg, jeg har tatt et valg. La meg få stå for mitt valg, la meg få være stolt av å være den jeg er. Ikke prøv å hiv meg i grøften når jeg har kommet meg opp. Jeg er et menneske, jeg er meg, samtidig som jeg er en god mamma. Jeg har en fantastisk datter, som er hele live mitt. Det er ingenting jeg ville forandret på, fordi jeg er takknemlig for den jeg har blitt. Jeg er fornøyd med mitt liv, fordi det hjelper ikke å leve i en negativ boble. Enn må se frem over, la fortiden være fortid, og respektere andre sine valg. Klarer du det?
De fleste liker å fremstille bare det rosenrøde og flotte i hverdagen. Men realiteten er ikke alltid bare rosenrødt og flott. Hva når enn faktisk får motgang, av små søte barn? da kan det faktisk by på noen utfordringer. Nemlig uenighet!
Enn kan lett tro at små barn ikke har sterke meninger, fordi de er så små og søte. De gjør jo aldri noe galt, og bare sier masse morsomme ting. Det vi ofte tror er ikke alltid det som er faktumet. Små barn er utspekulerte og forstår fort når de ser en utvei til å hjemme seg bak noe, vi andre tror. Det er jo ikke for ingenting at barn går ifra den ene til den andre, helt til de får det svaret som de ønsker. Derfor er det litt greit å snakke med de som er rundt i hverdagen, slik at enn kan prøve å stå på samme svar. For små glipp, det blir husket av småtroll som sjarmerer alle i senk.
Her i huset har søvnen stått litt på prøve. Den søte lille sjarmør prinsessen min, er faktisk allerede litt utspekulert. Hun har kommet i trass alderen og flere utfordringer som blir til lærdom, står for tur hver dag. Dette er endel av utviklingen både for meg som mamma og min datter. Jeg liker å si at vi lærer og utvikler oss sammen. Fordi vi begge går igjennom nye stadier som vi aldri har møtt på før. Sammen blir vi sterke og sammen lærer vi hele tiden. Hver dag er en ny og spennende dag, fordi det er så mye nytt som skjer hver dag nå. Hun har kommet i et stadie der det er utrolig mye som skjer. Helt siden hun ble født har tiden fløyet. Det har vert mye som har skjedd helt siden da, og samtidig er det mye som skjer enda under utviklingen. Hun har gått ifra å ligge i armen min og være totalt av hengi av meg, til å bli en jente som kan lett vinke hade til meg, og springe og leke der hun ønsker. For de som lurer, ja jeg blir hengende på slep etter i smug for å passe på. Samtidig som hun får kjenne på å være mer selvstendig og føle at hun er litt mer på egenhånd. Men! Enn skal alltid huske på, en mamma har øynene åpne og får med seg alt (vi liker hvert fall å leve i troen på det, og samtidig la våres barn tro det).
De siste 2 ukene har vert litt mer utfordrende på nattesøvnen. Leggetiden har blitt en seier når søvnen har kommet snikende til Mina Adeline, på leggetiden om kvelden. Flere kvelder har blitt til sene netter, og i dag var det tid for familie møte. Forklaringen skulle frem, slik at Mina Adeline skulle få en god forståelse på hvorfor det ikke er mørkt ute lengre når hun legger seg. Mange kan tro at hun ikke forstår så mye som jeg skal ha det til, ettersom hun er liten. Men da har jeg en ting å si, TRO OM IGJEN! Små barn forstår mer enn vi faktisk vil ha det til. Familie møte ente med sterke uenigheter blant oss, som viser en realitet av sannheten bak. Små barn har egne meninger, samtidig som de har sterke meninger. De er ærlige tvers igjennom, å samtidig legger de ikke skul på noe.
Her får dere se selv, realiteten flere ikke ønsker å vise. Her er film ifra våres familie møte i kveld!
OPS! Mina Adeline har funnet frem vann støvlene sine selv (Som er helt rene), og tatt dem på. Hun er for tiden veldig opptatt av sko og plukker ferm sko hele tiden som hun vil ha på seg. Hun er også veldig glad i å prøve å ta på sko selv for tiden.
17.mai er over for denne gang, noe jeg er litt glad for. Det er en flott dag og flotte tilstelninger som blir satt igang, for å hedre den store dagen og alle menneskene som kjempet får vårt land. Det er en flott markering, og virkelig en dag der barna skal få ha det kjekt.
Dager som denne er dager som byr på en liten utfordring for min del.. Folkemengder! Det er en ny plass, masse mennesker som jeg ikke kjenner til, en plass som vi er relativt nye tilflyttere på. Vi stortrives her, men på større dager som f.eks 17.mai, jobber jeg litt ekstra med meg selv. Det var en selvfølge at Mina Adeline skulle gå i tog, ha en koselig dag med masse flotte inntrykk. Men det ingen så, bak smile mitt og stoltheten av å vise min flotte datter frem i toget, samt å feire den store dagen med en synlig glede, var hvordan jeg følte det inni meg. Mange hundre mennesker samlet på en plass, som du er en av mange i en stor maurtue (og jeg er redd maur), var slik det føltes. Jeg synes det er veldig ukomfortabelt å være i store folkemengder, men prøver aldri å la det vises. Jeg legger meg selv til side hver gang med slike tilstelninger, fordi jeg vil ikke la det påvirke noe av ønskene våres til å delta på ting.
Jeg var veldig letter og glad da toget var ferdig, og vi hadde gått i det. Det var en fantastisk følelse å kjenne på at jeg hadde klart det, se at min datter var fornøyd med den nye opplevelsen av å gå i tog. Se hun stråle av å se både sin momma å våres naboer da vi gikk i toget. Det å se hvor mye det ga hun og den å la hun få den opplevelsen hvert år på 17.mai er viktig for meg. Det er i mine øyner viktig for hun som barn til å få den spenningen og iveren som barn får av å gå i tog. Så lenge hun selv ønsker å gå i toget, skal hun alltid få delta på det. Noe som er utrolig stas å få se dem delta i.
Etter toget var fullført, var Mina Adeline utrolig trett. Sove tiden var dratt ut, men inntraff for fult. Vi fikk bare satt oss inn i bilen, før det var gått 2 minutter, sov hun. Mange flotte inntrykk og nye opplevelser, samt forsinket sovetid, ja det tar på for både små og store.
Når enn bor på småbruk og har dyr, så er det aldri et arbeid som kan bli satt på vent. Finstasen var på, men høy måtte hestene ha. I min vakre rogalands bunad, spaserte jeg bort til hestene og jobbet med høy for å gi dem mat. Mange ville nokk tatt det av seg før se jobbet med dette. Men jeg årket ikke å styre med å få av meg en bunad for så å ta den på igjen. Det er ikke noe å anbefale andre, men heldigvis gikk det bra. Litt høy kom flyvende på bunaden, men det ble børstet bort like fort som det kom på.
Vi tilbringte resten av feiringen av den store dagen, sammen med min flotte familie i barndoms bygda mi. Herlig mat og dessert ble inntatt og magene våres var nesten i overkant fulle av herlig mat. Heldigvis er det ikke hver dag enn har så herlig mat på bordet, for da er jeg redd jeg hadde trillet rundt på gården.
Mina Adeline var en solstråle hele dagen, til tross for søvnen som ble litt opphakket og mindre enn vanlig. Vi svanset rundt i flotte bunader begge to, og sitter igjen med flotte minner fra hennes andre 17.mai.
Alt skal gjøres i siste liten, helst nesten det siste minuttet før tiden har rent helt ut.. Det føles hvertfall slik før større annledninger!
Jeg har aldri vert en person som kan ta ting på sparket. Alt på planlegges og gjøres helt klart helt i litt god tid, men nå.. Nei nå er det stig motsatt! Noe av det som gjør det tror jeg er, nå er det ikke bare meg lengre. Jeg skal gjøre alt klart for to nå. Planlegge, legge klart alt og ha alt klart for to. Det høres ikke mye ut, men til tider kan det faktisk være litt mer hektisk enn hva enn i utgangspunktet tror.
I dag har det vert en rolig og avslappende dag, helt til kvelden kom. Ja da var det frem meg bunaden og stormen i huset var i gang. For ca 2 uker siden fant jeg ut at bunaden virkelig ikke passet lengre. Den måtte sys ut, ettersom jeg har gått ifrå å være en 15 år gammel komformant for flere år siden som var et bein rangel, til å nå være en sunn jente som er 23 år.. Kroppen har forandret seg utrolig mye og vekten sin sprett forandring har virkelig vært en forskjell ifra år til år i tennårings tidene mine. I fjord la jeg inn silikon, og tanken slo meg aldri før det var litt for sent. Brystene mine er jo større, bunaden min vil nokk ikke like dette..
Det viste seg tydelig i bilen, på vei i dåp for 2 uker siden.. De større forandringene ifra de årene viste sin reslitet. Silikon og bunad er ingen god kombinasjon, uten å gjøre noen justeringer. I en dåp med andre med samme bunad som meg, prøvde jeg fortvilet å skule feilene etter provusoriske løsninger på min bunad.
Takket være en ubeskrivelig fantastisk nabo, har jeg fått en fantastisk hjelp med den umennesklige kamp bunaden. To ganger har hun vert så snill å stilt opp for meg med å hjelpe meg med bunaden. En hjelp som har vert så stor for meg, og som har hjulpet så mye at jeg har fått sovet de nettene også. Jeg er henne så ubeskrivelig takknemlig og tørr nesten ikke tenke på hvor jeg hadde stått henn nå med bunaden.
Jeg fikk tatt meg til mot dagen før dagen, sydd ut bunaden og endelig passer den bra igjen! Til tross for krops forandringene og silikon, måtte jeg bare innse at slaget var tapt, bunaden måtte sys ut.
Så nå er det endelig kveld. Bunadsjortene er strøket, bunaden min har jeg fått sydd ferdig (mangler bare trykk knappene nå, som får vente til i morgen tidlig), kamera er på lading og flagget ligger klart til å henges opp. nå håper jeg bare på et større under skal skje, med at Mina Adeline er bedre iformen i morgen enn hva det har hørt ut som i kveld. 3 lange kvelder/netter med et barn som ikke har klart og sove, ja da blinker varsel lampen med at noe er i ferd med å utvikle seg. Som det nå har gjort. Men takket være denne flotte og fantastiske naboen våres, er såpass klart at jeg nå kan få noen timer på øye, før 17.mai festen braker løst. Håper bare formen til Mina Adeline, tilsier at vi kan få feiret dagen slik vi ønsker.
Og til dere alle, bunad og silikon er en dårlig kombinasjon. Enn må bare belage seg på flere timers arbeid for å sy den om.
Ellers vil jeg ønske dere alle en strålende flott 17.mai!
