Morsomheter blir det ikke lite av her i huset, og det blir aldri kjekkere enn hva enn gjør det til selv. Det er så koselig å se hvordan Mina Adeline tar etter og lærer seg ting å gjøre. Det får frem både smilet og latteren hos meg, samt også hos hun. Her er en liten film som jeg filmet i går. Da vi hadde en koselig kosestund med flere morsomheter på lur! 🙂
Mennesker kan være din verste fiende og din beste venn. Dritt kan bli slengt rett i tryne mitt, og samtidig kan jeg akseptere det til et vist nivå. men! det er en grense. IKKE bland inn min datter, og sleng dritt om meg som mor. Der har ingen noe å komme med som er realistisk.
For en liten stund siden fikk jeg en kommentar som var så langt på kanten som den kunne komme. Jeg har skrevet om den tidligere, samt gikk til politiet ang den. Enn kan legge mye til sides, men når det går langt over min og de fleste sin grense da må noe gjøres! Samtidig som dette skjedde har jeg over det siste året fått litt kommentarer som har hatt en liten rød trå gjennom alt. Mine plastikk operasjoner!
Først og fremst må andre respektere mine valg, hvert fall prøve å ikke henge seg opp i det.. når det faktisk ikke er noe som rammer noen andre enn meg. Andre kan påstå at det rammer min datter, men hun blir ikke rammet av det på noen måter. Det har blitt mer å mer vanlig at flere tar plastikk operasjoner på en eller annen måte. Det skader ingen på noen måter, om enn er foreldre så skader det ikke barna. De blir ingen lidende part uansett om noen mødre velger å legge seg under kniven for å få en lettere hverdag med sin egen kropp. Barna blir mer enn lidende part, om dem ser sin egen mor ha smerter pga sin engen kropp. Som der igjen rammer hverdagen med å ikke klare å involvere seg ved alle slags sprell og aktiviteter.
Plastikk operasjoner har sin pris. Det er ingen nille pris, som til tide er på tilbud. Nei det har sin pris som samtidig er bra, ettersom enn da må tenke seg flere ganger om før enn drar kortet å legger seg under kniven. Jeg selv har faktisk spart over lengre tid for å kunne gjøre slike operasjoner som jeg har gjort. Jeg har fått slengt i tryne at jeg er egositisk som har brukt noen penger på slike operasjoner, men noen velger å kjøpe dyre merkeklær, vesker, sko, osv. Jeg har valgt å ikke gjøre det, men bruke buksene mine til hullene er så store at jeg ikke kan bevege meg ut døren, før jeg har gått på cubus for å finne en ny billig bukse. Jeg har brukt penger på skikkelige klær til min datter, men jeg selv har ikke hatt behov for klær som har hatt en bedre kvalitet over seg. Klærne mine har ikke den lengste levetiden, ettersom ADHD en spiller litt inn med hvor lenge f.eks en brukse varer. Jeg har valgt å spare penger for å kunne ha råd til å gi meg selv noe jeg hadde behov for, som der igjen var de plastikk operasjonene jeg har valgt å ta. Ingen har noen rett til å prøve å sette meg i et dårlig lys som jeg ikke fortjener å bli utsatt for at andre skal prøve å sette meg i. Jeg har verken gjort noe for å bli satt i dritt lys, eller gjort noe for å bli satt der. Ingen har lidd eller blitt rammet av min sparing for å ta disse operasjonen.
Flere mennesker vil nokk påstå at jeg ikke har en naturlig kropp lengre. Der imot vil jeg si at jeg har en naturlig kropp, på en unormal måte. Unormal på det viset at jeg har fått litt hjelp med å slippe å ha to beverhaler som bryster, som ga meg både smerter og sår. Jeg fikk hjelp til å få satt dem på rett plass, og samtidig få størrelsen tilbake på dem. Brystløft og silikon, er faktisk mer vanlig nå for tiden, det er bare faktisk ikke alle som er åpen om alt. At jeg fikk fikset magen min, vil jeg heller ikke påstå at jeg har en unormal mage. Jeg har en vanlig mage som har et større arr som mennesker kan se nå hvis jeg går i bikini. dette pga komplikasjonen som oppsto, men som skal bli fikset etter sommeren. Alle operasjonene har vert nødvendig for å slippe smerter å sår hver dag. Dette er jo gammelt nytt, siden jeg har skrevet om dette tidligere med grunnlaget for operasjonene mine. Men ønsker å sette en stopper på dritt sleng ifra andre rundt, og derfor skriver jeg dette. Jeg har ingen behov for å prøve å gi meg selv et beroligende grunnlag for operasjonen mine, men jeg har et behov for å slippe å få flere haters kommentarer på det unødvendige grunnlaget.
Er det ikke best at andre feier for sin egen dør, og pusser bort dritten som de har selv på matten, før dem prøver å ta litt foran andre sin dør? passe litt bedre på sine egne saker, før dem prøver å trykke andre ned i en opplaget dritt som er som ild i bløtt gras? det har ingen gro grunnlag.
Jeg hvet jeg er en god mor, jeg hvet jeg er et godt forbilde for min datter. Barn speiler sinne foreldre. De er det som taler sannheten på realiteten, uten å finpusse på noe. De er det ingen spørsmål, enn må bare åpne opp øynene og se realiteten. Min datter har det fantastisk, og jeg er en kjempe god mamma for min datter. Jeg har et grunnlag for mine operasjoner som er realistiske. Jeg har ikke lagt meg under kniven for gøy, jeg har lagt meg under kniven for å få en lettere og smertefri hverdag med min kropp. Respekter det, eller la oss være i fred!
Med en sy maskin, nål, tråd og litt stoff, er det utrolig hva enn kan skape selv. Enn kan faktisk lage nesten alt enn trenger og ønsker selv. Noe som jeg personlig synes er utrolig kjekt! .. Og ikke minst, billigere enn å kjøpe alt på en butikk. Enn kan samtidig også lage det til sitt eget, og legge personlig preg på det enn lager selv.
Gamle sy mønster har jeg fått stor sans for. Jeg var så heldig og fikk en større eske full av mønster på masse forskjellig klær, av min momma. Det var alt ifra kjoler, bukser, genser, ytterklær, osv. Jeg er enda helt i ekstase over at jeg har fått dette.
Etter lengre tid med en stor lyst til å prøve meg på ytterklær, har jeg tatt motet til meg og prøvd. Det er den andre jakken og ytterklær jeg lager. Etter flere timer og noen dager, var det plutselig blitt en ny vårkåpe til Mina Adeline. Jeg har tatta utgangspunktet i et gamelt mønster, og gjort det til mitt eget.
Jeg er super fornøyd så langt, samt en liten prinsesse som svanset runt og var glad for den nye kåpen sin.
Det sies at enn skal aldri frykte! Men hvordan kan enn lavere å frykte når enn har opplevd sitt verste mareritt?
Frykt er min verste fiende. Frykt er ikke en god følelse, og det er det jeg vil si en negativ følelse. Grunnen for jeg vil påstå at det er en negativ følelse er fordi, frykt skaper ikke noe god balanse i kroppen og følelsemessig blir det uroligheter. Ergo, frykt er ingen god følelse!
Jeg er kanskje en smule overbeskyttende på noen felter. Der igjen vil jeg nå heller påstå at jeg er en god mor som heller passer på en gang for mye, enn en gang for lite. Det at jeg er overbeskyttende er mest av alt på en og alene et grunnlag og ting! Søvn..
Etter det grufulle marerittet som ble realitet. Jeg snakker om da Mina Adeline stoppet 3 ganger å puste som spedbarn. Det var en opplevelse som preget meg stort og som satte opp en overbeskyttende ramme over for meg med å sjekke mange ganger når Mina Adeline sover. Jeg vet det er ikke bare jeg som har opplevd slikt, samt får et slikt resultat av overbeskyttende i ettertid for mitt barn, når enn opplever slikt. En hver mor tror jeg hadde reagert og at de hadde gjort noe med alle som har barn.
Når klokken tikker over til leggetid, og nattasangen til gud er sunget, ja da kommer frykten snikende ferm i meg. Det skaper ferm en overbeskyttende mamma i meg! Jeg går flere ganger å sjekker at hun puster, ligger greit og legger over dynen på hun igjen så hun ikke skal fryse. Jeg lytter med en liten glipe i døren inn på soverommet hennes, opp til flere ganger i løpet av kvelden og natten. Bare for jeg trenger å høre den syngende og vakre pusten hennes, som gir meg en bekreftelse på at alt er bra. Det gir meg fred og ro da jeg hver kveld hører den, når jeg sjekker til hun. Jeg må alltid dobbelsjekke før jeg kan legge meg, uten noe frykt.
Noen ganger blir frykten større, da står jeg rolig å ser på min vakre datter som sover så nydelig i sengen sin. Hører den herlige pusten hennes, som gir meg fred og ro i kroppen. Samt blir fylt av en stor takknemlighet for at jeg er så heldig og har min datter i mitt liv. Det å være mamma til hun, det er den største gaven jeg noen gang har fått. Men det å være mamma er for alle en jobb som får frem mange følelser og bekymringer. Enn har plutselig hjerte sitt uten for sin kropp. Enn har plutselig det mest verdifulle enn kan ha, og som enn elsker over alt. Det er overraskende og kjenne noen av alle de følelsene som kan komme i løpet av en dag, samt den uendelig store kjærligheten.
Da jeg opplevde puste stoppene til Mina Adeline, var det som livet mitt hadde falt i grus. Jeg var liv redd, men prøvde å holde meg så rolig som overhode mulig og hjelpe Mina Adeline så raskt og på best måte som jeg kunne. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke var alene da dette skjedde. Jeg var heldig og hadde min mamma til stede, og hun var rask med å hjelpe meg. Jeg har aldri kjent en så stor redsel og frykt før, det var tross alt min datter som kunne dø. Det var et levende mareritt, som jeg aldri kommer til å glemme. Samtidig som vi ente opp uten noen svar og ble gående i det uvisse over lengre tid, i etterkant. Det var utrolig skremmende!
Jeg tror det er mye av det som har gjort meg så overbeskyttende når det kommer til søvn, med å sjekke at hun puster. Uansett om vi nå har fått svar på hva som var grunnen for puste stoppene, så har det ikke fått frykten bort i meg. Det har ikke klart å fjerne den overbeskyttelsen som er der når hun sover. Dette fordi hun har refluks, som jeg har forklart i sist innlegg hva var for noe. Det at den magesyren kan gå over i lungene, skremmer meg over om det skamme kan skje igjen. Hun har hatt mye hoste, som skylles at det går over i lungene, men heldigvis har medisinene hjulpet ubeskrivelig godt! Så roen over det vi opplevde, håper jeg kommer etterhvert. Om roen noen gang klarer å komme for fult, det vil bare tiden vise. Men jeg er sikker på at det å beskytte sitt barn, og til tider være litt overbeskyttende er også en mamma ting.
Enn ønsker alltid å gjøre det beste for sitt barn, og passe på det på best mulig måte. Så om jeg går å sjekker 20 ganger på en kveld til Mina Adeline når hun sover, legger ikke hun merke til. Det er bekreftelsen på at alt er bra og roen som jeg får av det. Så lenge det roer meg, å jeg får passet ekstra på min datter å være på vakt med at alt er bra, så er det de viktigste.
Dialekt på små barn, er like sjarmerende å høre hele tiden. Alle dialekter får plutselig en sjarm over seg, når det kommer ifra små barn som utaler den.
Nå som Adeline har begynt mer å mer med å utale flere ord, prøver å snakke og gjøre seg forstått med utalelser, trer dialekten mer å mer frem. Min dialekt er jo ikke den dialekten som de har her. Jeg bruker mer o’er i endinger i ord, mens her blir ikke o’endingene brukt på så høyt nivå som i min dialekt. Når Adeline ikke er fult i barnehagen, skulle enn jo tro at min dialekt kommer mer frem i måten hun utaler ord. Men den gang ei. Her er det en søt blanding av flere dialekter å utalelser. Hun sier både mer “pene ord” enn de “tykke” ordene som vi ofte sier. Hun utaler ordet “denne” isteden for “den” som jeg sier, men der igjen sier hun “solo” isteden for “sola” eller “solen” som di sier mer på den “pene” dialekten. Det nye ordet som har tredd mer frem er “fua” som jeg ikke utaler med a på slutten, men med o (fua/fuo er rumpa). Jeg merker stadig at dialekten ikke er den typiske “sokndals dialekten, men mer en søt blanding av flere ord ifra forskjellige dialekter.
Spenningen stiger derfor stadig, på hvordan dialekten kommer til å bli. Det blir selvfølgelig ingen sjokk bølge om det blir mer “kvinesdals dialekt” enn min “sokndals dialekt”. Det er jo tross alt ikke i sokndal vi bor, og hun har faktisk ikke bod noe i sokndal. Hun hører bare min dialekt, samt der igjen hører dialekten til her som vi bor.
Dialekten trer stadig mer å mer frem, og spenningen.. Ja den vil fortsette å være der med hvordan dialekten hennes blir. Det er jo så spennende tid, med mange søte og herlige ord som trer frem. Alle tider har sin flotte sjarm!
En mors verste mareritt, ble opplevd for ca 1,5 år siden. Da Mina Adeline fikk pustestopp. Ikke bare en gang men 3 ganger. Sykehus opphold over natten, men vi måtte leve i det uvisse om grunnlaget. Redselen har etter det tatt over. Frykten for å oppleve det igjen har inntatt sin plass hos meg. Det var et mareritt, som ble realitet!
Det har over en lengre tid vert et stort spørsmål om hvorfor min datter har hatt en grusom hoste, samt virket syk når hun ikke har vert syk. Hun har hatt hoste anfall, som resulterte i dårlig nattesøvn, en seng full av oppkast, samt også flere plasser i huset som har vert blitt fulle av oppkast pga hoste anfall. Hun har til tider nektet å spise forskjellig mat (hun er en jente som har godt næringsvett og er glad i mat), og fortvilelsen tok over hos meg. Hva skjer med barne mitt? Noe må gjøres, og det kjapt!
En ting er at jeg får til tider dårlig søvn, fordi det er lange netter som noen ganger finner sin plass. Det er noe jeg fint klarer, men jeg synes ingenting om at Mina Adeline skal få dårlig nattesøvn pga store plager med hoste som ikke stopper, og som holder på i ett uten stopp. Jeg var ofte i kontakt med legen og flere astma medisiner ble prøvd ut. Dosen ble økt og en liten fremgang møtte oss endelig. Men i perioder ble det verre.
Roen falt ikke på plass hos meg! Jeg kunne ikke få i det uvisse. Jeg kunne ikke la min datter ha det slik. Noe måtte gjøres, å det så raskt som mulig!
For ca 1,5 år siden opplevde jeg at Mina Adeline stoppet å puste. Heldigvis lå hun på siden av meg å sov i stuen. Noe som gjorde at jeg oppdaget dette raskt! Dette skjedde hele 3 ganger, og vi fikk kommet oss raskt inn til sykehuset. Det ble et opphold der over natten, men puste stoppene ble et ubesvart spørsmål. Redselen tok over hos meg, og jeg har etter det og før dette skjedde, sjekket opp til flere ganger i løpet av en natt, at Mina Adeline puster og ligger greit når hun sover.
Når dette utviklet seg og flere spørsmål ble ubesvart, samt det også gikk ut over flere ting i hverdagen for hun. Kjente jeg at min hjerte gråt blod. Jeg kunne ikke se min datter ha det slik. Noen svar måtte snart komme, noe hjelp måtte det vell være å få noen plass. Et barn skal ikke ha det på den måten.
Etter noen måneder med mye prøving frem og tilbake, satte jeg foten ned og ba om henvisning til spesialist. Noe som hun heldigvis fikk komme til fort! Vi fikk en lenge reise på 3 timer (en vei), men endelig ble det ukjente besvart. Endelig fikk vi svar på hva som var grunnlaget for disse opplevelsene som har skjedd og preget min datter over tiden.
Mina Adeline ble testet for flere ting, med stikk i armen samt etter det fikk vi komme inn til en flink lege som jobbet der. Han er spesialist på slike ting som min datter plages med, samt også flere ting. Etter mye tester fikk vi endelig svar!
Grunnen for disse plagene som hun har hatt, har rett å slett vert for hun har refluks. Det er dårlig lukkemekanisme i overgangen mellom spiserør og magesekken. Det er noe som kan være forbigående, men det vet jeg ikke noe om enda. Hun har også litt astma eller allergi, det får jeg mer svar i slutten av mai. Det kom frem noen allergier, men det ønsker jeg ikke å skrive noe om før jeg vet eksakt hvilken allergier.
Endelig fikk vi svar på hva som forårsaket pustes toppene, hva som gir hun den veldige hosten, oppkast/gulp, og flere plager som hun har. Dette er også grunnen for at hun har vert vanskelig til å få til å spise noe mat til tider. Men nå har jeg fått hvite hva hun kan spise som ikke gir hun plager og smerter. Så nå går maten ned på høykant og apetitten er endelig tilbake for fult. Hosteanfall har hun ikke hatt siden hun begynte med di nye medisinene. Endelig begynner ting å gå mye bedre, og nattesøvn har vi mer som normalt nå.
Jeg er så lettet for at vi endelig har fått svar på det ukjente, at ting endelig har fått lys i tunellen og at ting nå er bra for Mina Adeline. Det er en så god følelse å endelig få finne ut av hva som har vert årsaken til dette, og de plagene hun har hatt. Det er en lettelse!
Nå får vi enda flere svar i slutten av Mai, noe jeg ser veldig frem til.
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
