“FUA” – DIALEKTEN TRER FREM

Dialekt på små barn, er like sjarmerende å høre hele tiden. Alle dialekter får plutselig en sjarm over seg, når det kommer ifra små barn som utaler den.

Nå som Adeline har begynt mer å mer med å utale flere ord, prøver å snakke og gjøre seg forstått med utalelser, trer dialekten mer å mer frem. Min dialekt er jo ikke den dialekten som de har her. Jeg bruker mer o’er i endinger i ord, mens her blir ikke o’endingene brukt på så høyt nivå som i min dialekt. Når Adeline ikke er fult i barnehagen, skulle enn jo tro at min dialekt kommer mer frem i måten hun utaler ord. Men den gang ei. Her er det en søt blanding av flere dialekter å utalelser. Hun sier både mer “pene ord” enn de “tykke” ordene som vi ofte sier. Hun utaler ordet “denne” isteden for “den” som jeg sier, men der igjen sier hun “solo” isteden for “sola” eller “solen” som di sier mer på den “pene” dialekten. Det nye ordet som har tredd mer frem er “fua” som jeg ikke utaler med a på slutten, men med o (fua/fuo er rumpa). Jeg merker stadig at dialekten ikke er den typiske “sokndals dialekten, men mer en søt blanding av flere ord ifra forskjellige dialekter.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Spenningen stiger derfor stadig, på hvordan dialekten kommer til å bli. Det blir selvfølgelig ingen sjokk bølge om det blir mer “kvinesdals dialekt” enn min “sokndals dialekt”. Det er jo tross alt ikke i sokndal vi bor, og hun har faktisk ikke bod noe i sokndal. Hun hører bare min dialekt, samt der igjen hører dialekten til her som vi bor.

Dialekten trer stadig mer å mer frem, og spenningen.. Ja den vil fortsette å være der med hvordan dialekten hennes blir. Det er jo så spennende tid, med mange søte og herlige ord som trer frem. Alle tider har sin flotte sjarm!