En mors verste mareritt, ble opplevd for ca 1,5 år siden. Da Mina Adeline fikk pustestopp. Ikke bare en gang men 3 ganger. Sykehus opphold over natten, men vi måtte leve i det uvisse om grunnlaget. Redselen har etter det tatt over. Frykten for å oppleve det igjen har inntatt sin plass hos meg. Det var et mareritt, som ble realitet!
Det har over en lengre tid vert et stort spørsmål om hvorfor min datter har hatt en grusom hoste, samt virket syk når hun ikke har vert syk. Hun har hatt hoste anfall, som resulterte i dårlig nattesøvn, en seng full av oppkast, samt også flere plasser i huset som har vert blitt fulle av oppkast pga hoste anfall. Hun har til tider nektet å spise forskjellig mat (hun er en jente som har godt næringsvett og er glad i mat), og fortvilelsen tok over hos meg. Hva skjer med barne mitt? Noe må gjøres, og det kjapt!
En ting er at jeg får til tider dårlig søvn, fordi det er lange netter som noen ganger finner sin plass. Det er noe jeg fint klarer, men jeg synes ingenting om at Mina Adeline skal få dårlig nattesøvn pga store plager med hoste som ikke stopper, og som holder på i ett uten stopp. Jeg var ofte i kontakt med legen og flere astma medisiner ble prøvd ut. Dosen ble økt og en liten fremgang møtte oss endelig. Men i perioder ble det verre.
Roen falt ikke på plass hos meg! Jeg kunne ikke få i det uvisse. Jeg kunne ikke la min datter ha det slik. Noe måtte gjøres, å det så raskt som mulig!
For ca 1,5 år siden opplevde jeg at Mina Adeline stoppet å puste. Heldigvis lå hun på siden av meg å sov i stuen. Noe som gjorde at jeg oppdaget dette raskt! Dette skjedde hele 3 ganger, og vi fikk kommet oss raskt inn til sykehuset. Det ble et opphold der over natten, men puste stoppene ble et ubesvart spørsmål. Redselen tok over hos meg, og jeg har etter det og før dette skjedde, sjekket opp til flere ganger i løpet av en natt, at Mina Adeline puster og ligger greit når hun sover.
Når dette utviklet seg og flere spørsmål ble ubesvart, samt det også gikk ut over flere ting i hverdagen for hun. Kjente jeg at min hjerte gråt blod. Jeg kunne ikke se min datter ha det slik. Noen svar måtte snart komme, noe hjelp måtte det vell være å få noen plass. Et barn skal ikke ha det på den måten.
Etter noen måneder med mye prøving frem og tilbake, satte jeg foten ned og ba om henvisning til spesialist. Noe som hun heldigvis fikk komme til fort! Vi fikk en lenge reise på 3 timer (en vei), men endelig ble det ukjente besvart. Endelig fikk vi svar på hva som var grunnlaget for disse opplevelsene som har skjedd og preget min datter over tiden.
Mina Adeline ble testet for flere ting, med stikk i armen samt etter det fikk vi komme inn til en flink lege som jobbet der. Han er spesialist på slike ting som min datter plages med, samt også flere ting. Etter mye tester fikk vi endelig svar!
Grunnen for disse plagene som hun har hatt, har rett å slett vert for hun har refluks. Det er dårlig lukkemekanisme i overgangen mellom spiserør og magesekken. Det er noe som kan være forbigående, men det vet jeg ikke noe om enda. Hun har også litt astma eller allergi, det får jeg mer svar i slutten av mai. Det kom frem noen allergier, men det ønsker jeg ikke å skrive noe om før jeg vet eksakt hvilken allergier.
Endelig fikk vi svar på hva som forårsaket pustes toppene, hva som gir hun den veldige hosten, oppkast/gulp, og flere plager som hun har. Dette er også grunnen for at hun har vert vanskelig til å få til å spise noe mat til tider. Men nå har jeg fått hvite hva hun kan spise som ikke gir hun plager og smerter. Så nå går maten ned på høykant og apetitten er endelig tilbake for fult. Hosteanfall har hun ikke hatt siden hun begynte med di nye medisinene. Endelig begynner ting å gå mye bedre, og nattesøvn har vi mer som normalt nå.
Jeg er så lettet for at vi endelig har fått svar på det ukjente, at ting endelig har fått lys i tunellen og at ting nå er bra for Mina Adeline. Det er en så god følelse å endelig få finne ut av hva som har vert årsaken til dette, og de plagene hun har hatt. Det er en lettelse!
Nå får vi enda flere svar i slutten av Mai, noe jeg ser veldig frem til.
