MAMMA HJERTE I TUSEN BITER

En mamma ønsker alltid barne sitt det beste, det er de kjæreste og det mest verdifulle enn har i livet. Det å se barne sitt sykt eller å ha noen plager som enn ikke kan fikse på null komma niks er forferdelig. Enn ønsker hele tiden å kunne ta over smerter å plager som barne sitt har, over til seg selv. Enn ønsker alltid barne sitt det beste!

Refluks, astma eller allergi er ikke ukjente navn i vår hverdag! Jeg vet ikke om jeg skal kalle det sykdommer eller hvilket ord jeg skal bruke på det, men det får gå under definisjonen plager. For det er en pest å en plage for min datter! Samt også det er hjerte skjærende for meg som mamma å høre og se hvor mye det plager min datter, og hvor mye det påvirker hennes hverdag! Dagene går i bølger, og noen dager er bedre enn andre. Bedre å dårligere perioder! Når periodene og dagene er bedre, er det ikke så mye annet enn medisinen som gjør at vi husker på disse sykdommene/plagene. MEN! Når periodene og dagene er verre og det blir en allergisk reaksjon og det jeg vil si et anfall, er det rene marerittet i levende tilværelse! 

Og det er den verre perioden vi er inni nå! 

Det er ikke rosenrødt og flott alle dagene, perioder er vanskeligere, byr på utfordringer og ikke alle dager er like. Det er jo ikke et ukjent fakta for noen. Jeg har tidligere skrevet om plagene som Mina Adeline har, samt også skrevet litt mer utfyllende ang refluks. Vi kjempet over lengre periode før vi klarte å få et svar på alt som vi opplevde, men vi er virkelig takknemlige for at svarene en dag kom og vi endelig fikk hjelp. Som jeg også har skrevet tidligere er puste stoppene som Mina Adeline hadde når hun var mindre. Det var mitt verste mareritt, og det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg har aldri vert så redd noen gang før! Det å sitte langt oppi skogen på et småbruk, nesten uten dekning på mobilen, ingen fast telefon, osv, og plutselig oppleve sitt eget barn stoppe å puste flere ganger, da handler enn raskt og redselen kommer! Da jeg opplevde dette var Mina Adeline veldig liten, og hun kunne ikke snakke og fortelle, men hun kjente mine følelser og alt! Jeg klarte og holde meg så rolig som enn kan i en slik situasjon, og heldigvis var jeg ikke alene når det skjedde. Jeg bodde da også sammen med min mamma, og er uendelig glad for at jeg ikke bodde alene når dette skjedde. 

Meg og Mina Adeline måtte være over en natt på sykehuset da dette skjedde, men ente opp med utskrivelse uten noen svar. Det bygget seg opp en frykt og redsel inni meg, og etter det har jeg sovet på nåler. Jeg sjekker at hun puster flere ganger om kvelden og natten, og det har blitt en fast rutine for å være på den sikre siden. Nå i år fikk vi endelig svar, og det viste seg at det er refluks som ligger til grunn for den hendelsen. Det er refluks som har plaget hun over lengre tid, samt også at hun enten har astma eller allergi. Det er enda under arbeid for å komme til bunn ang det, men noe er det! 

Som nevnt ovenfor er det opp å nedturer med disse plagene eller om jeg skal kalle det sykdommene. Og det er ikke til å legge skjul på at vi er i en verre periode nå. På tirsdag var vi en tur hos legen, ettersom Mina Adeline hoster uten stopp. Øynene er små og røde, renner ifra nesen, feber varme kommer av å på, hoster i det uendelige og til tider hoster til hun kaster opp slim. Vell er det bra slimet kommer opp, men at mitt barn skal måtte oppleve slike perioder er grusomme! Mamma hjerte mitt blør og blir revet i tusen biter. Små røde prikker/ut slett kommer, men heldigvis klør de ikke. Vell venter jeg på vannkoppene, men samtidig er det godt de ikke har kommet enda når hun er i denne perioden som er verre. 

I slike verre perioder er det vanskelig, det er grusomt. Jeg ønsker så mye heller å ta over for Mina Adeline, slik at hun kan slippe å plages med det. Jeg ønsker aldri å se min datter være syk eller ha plager, jeg vil heller ta det for hun, men dessverre er ikke realiteten så lett. Mange telefoner er tatt, legebesøk er tatt, og sykehus besøk står for tur i morgen for å ta bilde av lungene hennes. Det å se Mina Adeline måtte gjøre så mye å hvor mange tårer som blir felt under disse undersøkelsene er hjerteskjærende for min del. Jeg prøver å trøste og gjøre så godt jeg kan for hun, og det hjelper for hun men det hjelper ikke mitt mamma hjerte. Jeg tror ikke det hadde hjulpet noen andre sitt mamma hjerte i en slik situasjon, jeg tror alle mødre der ute hadde hatt det like grusomt i sitt hjerte under slike omstendigheter og perioder. Jeg prøver hele tiden å holde fast på at det er lys i enden av tunnelen, og en dag vil de dårlige periodene bli visnet ut og de gode periodene er de som vil forbli. Jeg vet at vi må igjennom dette sammen, og det er en selvfølge! Og jeg vet at det vil bli bedre. Vi har heldigvis en fantastisk lege som ser å forstår oss, en super flink spesialist som gjør en fantastisk jobb og forstår Mina Adeline og hennes plager. Samt også får vi gode undersøkelser for å komme til bunns i dette, for å at hun skal få best mulig hjelp for å bli bedre. 

November ble en måned som det har skjedd og skjer mye i, lege besøk på legebesøk, sykehus besøk for undersøkelse av lungene, spesialist besøk, osv. Det er virkelig en måned som har bydd på en dårligere periode for de plagene Mina Adeline har, men heldigvis er det lys i enden av tunellen og det vil heldigvis bli bedre snart. Jeg kjenner at det kommer glede inni meg ved tanke på den gode hjelpen Mina Adeline får og jeg kjenner glede inni meg ved tanke på hun snart skal forhåpentligvis slippe disse dårlige periodene og få den gode søvnene og alt tilbake. Kveldene den siste uken har blitt lange og vert preget med lite søvn, men som mamma er det ingen problem med perioder med lite søvn, men det er grusomt å se sitt eget barn ha slike plager som påvirker hennes hverdag. 

Det er skremmende når det blir slike perioder, det er skremmende og grusomt å se barne sitt hoste til det kommer opp oppkast/slim, men samtidig vet jeg at det må opp for at det skal bli bedre. Men at det skal måtte bli slike perioder og allergiske reaksjoner osv, det er grusomt å se mitt eget barn oppleve. Samt også er det veldig skremmende og vondt å høre den grusomme hosten som holer på i nesten det uendelige. 

Det er dessverre ikke det mest positive og gode følelser som jeg deler med dere i dag, men ikke alle dager er topp, og da går det ikke ann å bare dele gode ting. Slik er det å leve.

Nå ser jeg bare frem til i morgen når vi skal på sykehuset og få sjekket lungene hennes, ettersom legen hørte det var veldig mye slim i dem. Jeg ser frem til å få flere svar, så Mina Adeline kan få det bedre uten å bli så preget i slike perioder med sine sykdommer/plager. Det er godt å ha gode og flinke mennesker rundt som hjelper, men jeg skulle ønske det fantes en bryter der jeg kunne skrue av plagene for hun, slik at hun hadde sluppet det. 

Tanker om at Mina Adeline ble født som prematur har også kommet, jeg har kjent på følelsen over at det er min feil at hun ble født prematur og at det er min feil at hun har disse plagene. Men jeg tror alle mødre har lett til å legge på seg slike ting, uansett om realiteten er noe annet. Jeg vet at det er ikke min feil. Jeg vet at det er ingenting jeg kunne gjort for at Mina Adeline ikke skulle bli født som prematur. Jeg kunne ikke styre at jeg ikke skulle bli alvorlig syk og ende opp på fødestuen i uke 35. Jeg gjorde så godt jeg bare kunne, og gjør så godt jeg bare kan hver eneste dag. Slik som alle mødre og foreldre gjør for sine barn. Enn kan ikke styre hva som skjer, det eneste enn kan gjøre er å prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg vet ikke om grunnen for at Mina Adeline har Refluks, astma/ allergi er pga hun ble født prematur og for tidlig, men jeg vet at jeg kan ikke tillate meg selv og falle tilbake i slike tanker og legge en skyld over på meg selv som ikke er min skyld. Jeg kan ikke se tilbake på fortid som jeg ikke kan gjøre noe med, jeg må se frem over å gjøre det beste jeg kan, slik som jeg gjør. For sammen er vi sterke!