Søvn? jeg vil nesten påstå at søvn er noe som er oppskrytt, nå som sykdom har meldt sin annkomst igjen her i huset. Liten søvn og lange dager er det som fyller hverdagen nå. Mina Adeline har blitt syk igjen om ikke nokk med det, men nå har vi alle ent opp syke.
To dager på rad har det blitt legevakt besøk, og en temperatur på nesten 40 i feber er det min datter har slitt med de siste dagene. Heldigvis har feberen nå valgt og trekke seg i en lavere temperatur.
Som ny barnehage barn er det vanlig med mye sykdom i starten av barnehage start, så det var ikke noe som overrasker meg. Men at det skulle bli i det meste laget, var noe som jeg ikke så komme. Etter to dager på legevakten ble det et overrasket resultat. Min datter hadde en høyere CRP som tyder på en infeksjon i kroppen. Ikke nokk med det men hun har også øye, øre og hals betennelse. Behandlingen på øyebetenelsen er allerede blitt startet, så jeg håper det kommer seg om kort tid.
Først ble min datter syk, men så ente jeg opp syk jeg også. Jeg skal ikke prøve å skryte på meg det beste imunforsvaret, så at jeg skulle ende opp syk selv også. ble ikke en overraskelse. Men det som overrasket meg litt mer er at jeg har også ent opp med øyebetennelse. Men jeg krysser fingrende og håper at vi blir fort bedre.
Ettersom vi har ent opp syke har jeg ikke hatt overskydd til å klare å skrive så mye og oppdatere her, for dagene går i ett. Behandling av øyebetennelsen er en krevsom behandling som virkelig tar på og går ut over søvnen og alt. Om dagen er det å dryppe øyenne hver 2 time og hver 4 time om natten. Så om du regner seg på det, så blir det ikke skikkelig søvn på verken meg eller Mina Adeline. Så når min datter sover om dagen, sover jeg selv også.
Sofaen og sengen har blitt min datter og min beste venn nå om dagene. Mina Adeline har jo blitt så mye mer kosete og skal ligge inntil meg nå som hun er syk. Hun skal helst ligge så ner til meg som hun bare kan og på dagene når vi slapper av, ligger vi begge to under teppe og små sover. Det er herlige dager, men samtidig er det ikke greit å være syk.
Jeg håper vi snart blir friske igjen og at hverdagen kan bli mer som den pleier. Jeg har så mye jeg ønsker å få gjøre, men når verken tiden og kroppen strekker til er det ikke så mye å gjøre enn å vente til vi er friske alle sammen 🙂
Mange kjenner til vippeextension og mange har det selv. Mange tror at det er typisk de som er toppblogger som har vippeextension, men ja endel har det og endel har det ikke. Men en ting kanskje ikke alle tenker igjennom er at det er jo faktisk helt genialt og ha! Hvertfall for en alene mamma, der sminke tid ikke alltid strekker til.
For en liten stundt siden begynte jeg selv og bruke vippeextension, og det var virkelig noe jeg trivdes med. Jeg kunne plutselig stå opp om morgenen og føle meg vell. Jeg kunne slippe og se ut som et vandrende takras som kom gående ut blant mennesker, fordi jeg ikke hadde hatt mulighet å gjøre noe annet enn å sette opp håret i en strikk. Nå kan jeg plutselig se litt mer sminket ut og føle meg mer komfortabel, fordi jeg har vippeextension og dermed ikke trenger å gjøre så mye mer enn ta på meg maskara. Bedre sakt, plutselig har jeg tid til å ta meg 2-5 min om morgenen til å sette håret i strikk eller lage til en flette og hive på noe maskara på vippene nede på øynene mine. Det er virkelig helt fantastisk!
Jeg har tidligere hatt vanlig vippeextension men da jeg oppdaget 3D vippene og alle de andre fantastiske efektene som vipper kan gi, ønsket jeg å prøve ut dette. Jeg har derfor valgt å prøve ut Million lashes vippene. Det er vipper som gir en enda større efekt med flere vipper som blir satt på.
På før bildene hadde jeg ikke vippeextension på, da var det mine naturlige vipper. Så her ser dere virkelig hvor stor forskjell det faktisk ble. Jeg er selv super fornøyd og elsker den fantastiske efekten som million lashes ga.
Mange lurer nokk på, hvordan ser det da ut med vanlig vippeextension iforholt til million lashes. Men det skal dere nå få se. Jeg har tatt bilde som dere kan se hvordan det var på meg med vanlig vippeextension og hvordan det ble med million lashes på meg. Selv ser jeg stor forandring og et resultat jeg trivest mye bedre med selv. Men smak og behag er det, så det er kanskje forskjellige hvilke ønsker vi alle har. Men million lashes er den mest populære metoden som nå blir brukt med vippeextension. Selv forstår jeg det veldig godt ettersom det gir et fantastisk flott resultat!
På bilde til venstre har jeg vanlig vippeextension og på bildet til høyre har jeg million lashes. Jeg har som dere ser ikke tatt på maskara på de vippene under på dette bilde, men det er ikke det som er fokuset med dette, det er resultatet og forskjellen på disse typene vippeextension.
Jeg er selv utrolig fornøyd å elsker de nye vippene mine! Det er en type vippeextension jeg virkelig ønsker å fortsette med. Etter jeg fikk vippeextension og spesielt denne typen, har det gjort morgen timene mine mye lettere. Jeg kan levere min datter i barnehagen uten å føle meg som et vandrende takras, jeg kan gå på butikken og ut skjennerelt uten og måtte bruke så mye tid på å sminke meg osv, ettersom jeg nå har vipper som er flotte uansett. Litt maskara som tar noen sekunder å ta på, på de vippene under og børste over håret eller ta det opp i en strikk er alt jeg trenger å gjøre. Noe jeg faktisk klarer å ha tid til å gjøre før jeg vekker min datter. Så alt i alt, jeg er super fornøyd og anbefaler virkelig Million lashes og vippeextension videre til andre! Ikke minst så er jeg super fornøyd med resultatet som jeg fikk etter jeg var hos Icône! Koselig samtaler og et flott resultat. Bedre enn det, kan det jo ikke bli! 🙂
Salongen jeg har vert og satt på million lashes heter Icône,
hjemmesiden finner dere –> Her!
Og facebook siden finner dere –> Her!
Mange mødre har nokk hørt mye rare ting, fått mange spørsmål. Noen som skiller seg mer ut en andre og noen som faktisk kan gå litt innpå seg selv. Forskjellige er vi alle, men etter over 1 år som mamma, har erfaringene begynt å komme og minner har blitt skapt. Flere hendelser, spørsmål, setninger osv har kommet for både mine øyner og mine ører og noen av ordene og setningene er virkelig ikke noe som er like kjekt for en mamma.
Jeg har samlet sammen noen punkter som jeg tenkte å dele med dere, noen setninger som virkelig ikke er det kjekkeste for alle mødre å høre. Kanskje noen kjenner seg igjen, og kanskje noen ikke kjenner seg igjen. Men heldigvis er vi alle forskjellige.
1. ?Er det to inni der? Mange opplever nokk å få kommentarer på den gravide magen. Alle kommende mødre er som oftest stolte av den gravide magen. Men å få kommentarer på den med at magen enten er ekstremt liten eller at den er utrolig stor, er ikke noe som alltid faller i smak i den hormonfylte hverdagen.
2. ?Så søt han er? Noen ganger kan enn begynne å lure om flere mennesker der ute trenger å få seg briller. Opp til flere ganger har jeg opplevd at mennesker tar feil av kjønnet til min datter. Når hun sitter søtt med rosa klær, sløyfe i håret og flere hører en stemme som sier et jente navn, og samtidig klarer de og kommentere feil kjønn. Kanskje på tide og sjekke synet? 🙂
3. ?jeg hadde vert falu var det mitt barn? Grinende på butikk gulvet, med sterke meninger som små barnekropper har. Et stort ønske og få alt på butikken, slår reaksjonene inn hos små barn. Uvitende og at leker hver dag til 200 kr, bli mange leker etter kort tid, osv. Realiteten er ikke så lett for barn å se til en hver tid. Men når voksne mennesker går forbi med en kommentar ?Jeg er glad det er ikke er mitt barn, da hadde jeg skjemmes!?. Da kan enn virkelig begynne å lure på om andre har glemt hvordan de kanskje var til tider når de var små barn?
4. ?har vaskemaskinen gått i stykker, siden du har så ofte flekker og skitne klær??
Som småbarns mødre er det ofte en hektisk hverdag, fult med rutiner av amming, bleieskift, soving osv. Når enn skal på butikken og akkurat har kommet ut døren. Så skjer det som ikke er uvanlig, barnet ditt gulper på deg. Den første tanken som slår deg i hode er ikke å springe inn å skifte klær for så å sette på klesvasken med dem. Nei, den første tanken er å tørke det bort og komme seg til butikken. Bli ferdig med handleturen som kanskje ikke passet helt inn i rutine skjemaet ditt akkurat den dagen. En flekk her å der er ikke uvanlig og ha på klærne som småbarns mor! Vaskemaskinen går i ett, om du fremdeles lurer?!
5. ?Fy får en lukt!? En drittbleie melder sin ankomst i det offentlige, og noen ganger er duften sterkere og mer fremtreende enn andre ganger. Men når drittbleien så hvitt er startet på og andre kommenterer lukten av drittbleien, kan enn ofte bli irritert. Skal ikke små barn få gjøre seg ferdige med drite jobben sin, slik som litt eldre barn, ungdommer og voksne folk får gjøre bare de benytter seg av et toalett? Små barn har ikke anledning til å si ifra om slike jobber, og derfor er det noe som heter bleier som blir brukt!
6. ?Er du bare hjemmeværende med barnet ditt? Bare hjemmeværende? Vet du hva du utaler deg om?! Det å være hjemmeværende med et eller flere barn, er en heldags jobb. Det er en jobb som pågår ifra morgen til kveld og til å med natt. Det er en jobb uten å ha noe fri, uten noen pauser. Enn rydder, vasker på gulver og klær, gjør vanlig husarbeid nesten hver dag, steller med barnet eller barna sine, leker med dem, trøster dem når de trenger det, lager mat, osv osv. Det er et heltids program uten stopp! Men en jobb som er uten noen lønninger, det er noe som er mye bedre enn det. Betalingen er de vakre smilene, gleden, letteren og den uendelige kjærligheten som barna gir til oss. Så sier du enda ?Bare hjemmeværende??
7. ?Så tykk barnet ditt er? Hva sa du? Slik uttalelser er noe som er uhørt! Å bedømme om et barn er tykt er virkelig ikke rett. En kurve er noe som virkelig kan gå til håves på enkelt mennesker, men en kurve er bare et utgangspunkt ut ifra så å så mange barn som enn har tatt i betraktning på hvor mange som er like på det punktet. Om et barn er på samme kurve og lik linje som andre barn har ikke noe å si. Hva gjør du om barnet blir sykt? Jo da trenger det faktisk å ikke være for tynt. For et barn er ikke overvektig om det ikke holder seg eksakt på kurven som en større prosent av andre barn gjør. Alle er forskjellige, inkludert barn også. Hadde du likt og blitt dømt av andre om du var for tykk uten og ha bedd om det? Nei det tror jeg ikke, så en advarsel, ikke døm barnet da!
8. ?Så sen barnet ditt er i utviklingen? Er det plutselig noe konkurranse på hvor raskt barnet skal være i utviklingen? Skal ikke alle barn få den tiden de trenger til å få utvikle seg slik som er rett for dem? Og lese ut ifra en bok om hvor langt et barn skal komme i utviklingen etter så å så lang tid, er virkelig noe av det snåleste jeg har opplevd. Skal vi ikke sette pris på de tingene som skjer i den store prosessen under all utvikling til hvert enkelt barn? Skal det virkelig være en pekepinn på hver eneste ting som skjer… Nei, jeg setter heller pris på hver ting som skjer, å den boken med ?fasiten? kan du bare kaste for min del.
9. ?Har hallo Ween kommet tidlig, du ser jo ikke ut? Sminken har fått støv på seg, dusjen kan max ta 5 min, og søvn ja hva er det? Det har jeg når jeg får tid. Forventer du virkelig at jeg skal se ut som den nye miss Norway, når jeg har et lite barn som jeg trenger meg 24/7? Jeg er heldig hver gang jeg får en hel natt med søvn, hver gang jeg får springe igjennom dusjen som max kan ta 5 min. Og luksus er det hvis jeg faktisk får børstet støvet av sminkevesken og tatt på meg noe maskara og kanskje vis jeg er ekstra heldig noe mer sminke, men da er det rene julaften! Og håret, ja det henger der i en hestehale!
10. ?Det kommer til å ta lang tid før??
Hva tror du at du kan spå fremtiden? Slike setninger som begynner med ?Det kommer til å ta lang tid før? er setninger som får ørene mine til å lukke seg. Hvem har bedd andre om å sette i gang en uvitende tale om hvor lang tid det kommer til å ta før barnet gjør det å det, osv. Nei ingen penger får noen på et dårlig sjakktrekk som å prøve å spå fremtiden om tidsperspektivet for mitt barn!
11. ?Sjokolade, nei du må gi økologisk mat!?
Hva i alle dager, skal ikke små barn en liten sjokolade og noen skruer til lørdagssnop når helgen kommer? Det er jo ikke at barnet får det hver dag. Økologisk mat, nei off.. Prøver noen å bestemme hvilken mat og kosthold jeg selv og mitt barn skal ha, da forsvinner jeg inn i min egen verden å ørene er igjen lukket! Vell passer jeg på å ha et bra kosthold for meg selv og mitt barn. Men det betyr ikke at det er økologisk mat og slikt tull som absolutt er det som er rett for oss. Jeg skal ikke si at økologisk mat er noe tull og svada piss, jeg skal ikke dømme det. Men da skal ikke andre dømme kostholdet som vi velger å holde, når det er et sunt kosthold. For synt og bra kosthold kan enn faktisk ha uten og ha et økologisk kosthold.
12. ?Er det gutt eller jenter, du må jo være langt på vei? Kredit til de som tørr å spørre en jente/dame om det, for det er virkelig ikke et spørsmål enn burde spørre om. Magen blir ikke vaskebrett mage med en gang etter enn har født og kommet ut ifra sykehuset. Det er en prosess som tar tid. Men stolte nybakte mødre skal ikke måtte hjemme seg i et vandrende telt for å slippe slike spørsmål. Det er faktisk litt sårende også, om noen lurte!
13. ?Så utskjemt barnet ditt er?
Utskjemt? Hem, hvor, hva? Mitt barn er ikke utskjemt, det går faktisk ikke ann å bli utskjemt på kjærlighet!
14. ?Sover barnet i din seng, da har du gjort det store no,no!? Hva så om barnet sover i sengen min de første månedene. Det å faktisk ha barnet nært seg og få sjekke at alt er bra med det, at det puster og ja at alt er som det skal til en hver tid, det er faktisk en omsorg full ting som er bra. Det er ikke en fasit på at det er helt feil for noen barn og sove i sengen sammen med sin mor eller sine foreldre i starten av. Det er opp til hver enkelt å bedømme selv, så den pekefingeren mot meg kan du stappe opp en annen plass istedenfor å peke den mot meg! Du kjenner ikke mitt barn bedre enn jeg som mor gjør..
Flere punkter kunne jeg virkelig skrevet. Det er så mye enn opplever selv, hører og får med seg ifra andre mødre som gjør at reaksjoner kommer og rett å galt bli egentlig helt diffust og individuelt for hver enkelt om sitt barn. Det at andre skal kunne bedømme rett å galt for hvert enkelt barn eller tar flere barn under et er noe som virkelig kan skape reaksjoner ut ifra foreldre og mødre. For husk, ingen kjenner ditt barn bedre enn hva du selv gjør. Det som er rett for deg å barne ditt, er kanskje ikke rett for nabo familien, men det betyr ikke at det er feil uansett.
Noen bilder sier mer enn 1000 ord kan, og noen morsomme og typiske bilder som kan beskrive noen av hverdags hendelser som oppstår i min mamma hverdag har jeg klart å fått bilder av. Her kan dere se selv, for første gang deler jeg noen av de her på bloggen.
// Når mamma lager middag, leker jeg i skuffen! Mamma kaller det roting eller å rydde ut, men jeg kaller det en god gjerning //
// Jeg har sett at alle ser bak på filmene, ikke skjønner jeg hvorfor men tydeligvis er det slik det skal gjøres //
Smerter har florert i kroppen min den siste uken etter operasjonen. Det har vert en tøffere og mer utfordrende operasjon å gå igjennom etter at operasjonen var gjennomført enn jeg hadde trodd.
For rett over en uke siden hadde jeg min siste operasjon som var planlagt av de 3 operasjonene som jeg har hatt. De tidligere operasjonene jeg har hatt (som mange allerede kjenner til) er brustløft og full buk plastikk. Så nå på den siste operasjonen var det silikon som stod for tur.
Etter jeg gikk gravid og fikk de store forandringene på kroppen, ble det store forandringer på brustene mine også. Jeg har alltid vert en jente som har hatt litt bruster, men etter svangerskapet og amming mistet jeg størrelsen og de begynte å henge mer. Jeg fikk derfor store plager med åpne sår og smerter pga dette, og derfor tok jeg brustløft som den første operasjonen min. Jeg hadde allerede ifra starten av et ønske om og legge inn silikon også, men ettersom jeg ble rådet til å ta det over to operasjoner for å få best resultat, valgte jeg å gjøre det. Jeg ønsket også å se etter mage operasjonen om jeg følte behov for å legge inn silikon eller ikke, ettersom jeg hadde blitt rådet til og også vente å se etter de to operasjonene var gjort å ta et valgt da.
Nå i ettertid etter de operasjonen merket jeg på meg selv at det var det rette og legge inn silikon, og derfor ble valget avgjort helt da. Jeg hadde hele tiden vurdert det og ønsket meg det, men jeg holdt det åpent for å se resultatet og behovet for hva jeg følte for.
På Mandag 1.september var operasjons dagen og silikon ble lagt inn. Jeg valgte å legge silikonen under muskelen og er virkelig fornøyd med det så langt. Smertemessig hørte jeg at det skulle være mer smertefult og legge det under muskene enn å legge det over muskelen, og det stemmer!
Jeg valgte å legge silikonen under muskenen ettersom kirurgen mente jeg kom til å få større glede av resultatet over en lengre tid med å gjøre det, enn å legge det over. Og ettersom jeg kunne risikere at brustene min kunne begynne å henge igjen så valgte jeg derfor å legge den under muskelen.
Til nå er jeg super fornøyd med dette valget, men på en smerte skala er det virkelig på en høy skala! Det er virkelig store smerter som kommer etter operasjonen, og enn føler nesten som melkespreng igjen bare med smerter. Vell kan melkespreng gjøre vondt men denne måten med smerter var enn helt annen følelse og smertemessig.
I den siste uken har det vert mye smerter som har fult mine dager. Humøret har vert sjonglerende pga smertene og jeg har kjent at 3 operasjoner på 5 måneder har virkelig tatt på kroppen min. Det å legge seg i narkose 3 ganger på relativt kort tid, fikk jeg kjenne på kroppen på den siste operasjonen som jeg nå hadde. Jeg er super fornøyd med resultatet men samtidig er jeg mer nedfor og litt deprimert. Jeg vet kroppen min trenger tid til å komme seg, og at det er det som er grunnen for det, men når det står på er det litt hardt.
Jeg har vert heldig og får kjempe god hjelp av min kjære mamma og en fantastisk passepike som jeg har til min datter, ettersom jeg ikke kan løfte hun nå på 5 uker og enda har en del smerter i brustene etter operasjonen. Noen dager er bedre enn andre, men smerter og ubehag er det enda.
Nå den siste uken når smerter har florert og styrt i kroppen min har jeg virkelig merket meg en ting. Sosialiteten min har ikke vert den beste men samtidig skulle det nesten vert forbutt og være sosial i det hele tatt når enn har smerter. Jeg har merket meg at jeg tolker ting på en annen måte og har lettere for å ta ting innpå meg enn hva jeg ellers gjør. Små ting og samtaler kan bli større pga jeg tolker det på en ?feil? måte eller henger meg opp i små ting. Idioti spør du meg, så sosialiteten min burde jeg egentlig holdt forbytt den siste uken som har vert etter operasjonen, men det har jeg uheldigvis ikke innsett før nå (noe som er litt sent å innse nå). Men slik er det nokk for alle som har nylig gått igjennom en operasjon og har smerter etter den.
Som tidligere med operasjonene mine har jeg tatt før og etterbilde. Jeg er kjempe fornøyd med resultatet så langt og er spent på å se hvordan resultatet også er når hevelsen har gått ned.
Ettersom jeg har valgt å være så åpen om mine operasjoner her, så velger jeg og fortsette å dele før og etter bilder med dere. Så her får dere se bilde før jeg tok silikon, men hadde tatt brustløft da og etter bilde nå når jeg har tatt silikon. Før bildet er tatt på operasjons dagen, før jeg reiste inn og etterbilde er tatt noen få dager etter operasjonen.
Somsakt så er jeg hoven nå på etterbildene, men er veldig spent på å se hvordan resultatet blir når hevelsen har gått ned. Jeg gleder meg også til å finne ut hvilken bh størrelse som jeg nå må bruke og hvilken klær og kjoler som jeg nå må kvitte meg med, ettersom de ikke kommer til å passe.
Håper dere alle får en flott dag videre!
// Mer om selve operasjonen kommer i eget innlegg etterhvert. //
En koselig dag med mange intrykk og masse herlige minner er det vi har hatt i dag. En fantastisk søndag, er vel det rette ordet og bruke. Ettersom dyrskue har vert denne helgen i Lyngdal, fant vi ut at vi ikke kunne la dette morsomme arangemanget gå ifra oss. Med en datter som elsker dyr og med meg og hennes momma som også elsker dyr, var dyrskue det rette å tilbringe tiden på denne søndagen. Vi har hatt en fantastsik dag og utrolig mange minner har vi skapt. Det er en dag jeg kommer til å leve lenge på!
Helgen skjennerelt har vert en fantastisk helg. Vi har hatt koselig besøk ifra familien våres, og hatt det helt topp. God mat, minner, glede, latter og noen uskyldige tårer er det som har fylt helgen våres. Ingenting vondt på noen måter har fått kommet inn og sløst bort vår energi denne helgen, men masse glede og bare vellstand er det tiden våres har blitt brukt på. Positivitet er vell det rette ordet, og det jeg vil si er den rette bruken av engeri, noe hele helgen våres har vert fult opp med. Så tusen takk til dere alle som har bidratt til at denne helgen har blitt helt TOPP!
I dag når vi har vert på dyrskue har min datter ikke sover mye! Hun har vert fult opptatt med og se og ta på de flotte dyrene som har vert der. Bena henens har fått rakett fart og spankulert rundt sammen med en pekende finger og et herlig ord som “Se” er det vi har hørt mye i dag med den myntre barnestemmen til min datter. Smilene til oss alle har nesten gått rundt og stillesittende tid er noe vi virkelig ikke har hatt noe kjennskap til i dag. Om jeg har brent av noen kalurier på denne dagen hadde ikke sjokert meg. Ettersom det bare er 6 dager siden jeg den siste operasjonen min, er det begrenset med hvor mye jeg kunne gjøre selv. Derfor hadde jeg flott og god hjelp av to herlige jenter og min kjære mamma. De har hjulpet meg til å bære på Mina Adeline og de har hjulpet og trille vognen osv. Det har vert en fantastisk hjelp, siden dagene mine enda er fult med endel smerter.
På dyrskue var det selvfølgelig mange flotte og spennende dyr, men ikke var det bare dyr. Det var mange flotte og spennede boder, tivoli og ja alt enn nesten kan tenke seg. Det var ikke en tilstelning som bare var for de som elsker dyr, men egnetlig for alle. Både store og små, gutter og jenter, ja alle. Det er en flott tilstelning som ifra nå av blir en fast plass og arangemang vi skal på, HVERT år!
Da vi var rundt og så på de flotte bodene kom vi ikke tomhente hjem. Jeg fant noen flotte klær og småting til barnehage starten som var for ikke lenge siden, en flott sekk til å ha i barnehagen og noen andre søte småting. Min datter vant også bamse som hun selv kjempet hardt for å få. Hun dro kraftig i et tau og trullet frem en bamse som hjemte seg i enden av det kraftige tauet som hun trakk i med de små søte hendene hennes. Men trøtt som hun var, var det ingen lett oppgave og vise den største gleden bak den flotte bamsen. I bunn og grunn trakk hun opp en svart bamse, men dette var ikke noe som falt helt i smak for hun. Den snille damen som sto i boden på tivoliet fant derfor frem to søte rosa bamser som min datter kunne velge i, slik at hun kunne bli fornøyd med sin flotte premie. Jeg er virkelig takknemlig og glad for den flotte innsatsen hun gjor for å gi min datter en flott bamse som hun virkelig kunne like.
Etter flere timer på dyrskuet, var Mina Adeline virkelig trøtt og sliten. klokken tikket raskt og det nermet seg legge tid, for hun og tiden nermet seg også for at vi måtte reise hjem igjen. Vognen var full av en halv sovende prinsesse og masse flotte klær og ting som vi hadde kjøpt der + en mobil som virkelig var full av bilder og film. Ettersom YouTube ikke er helt på godfoten med meg i dag, og bruker evigheter på å laste opp filmene mine, så får jeg desverre ikke lagt ved noe film nå ifra denne flotte dagen. Men mange flotte bilder har dere fått sett, ikke at bildene er av den beste kvaliteten ettersom det bare er mobil bilder, men det for gå denne gangen.
Jeg kjenner jeg gleder meg utrolig mye til neste år, når vi skal på dyrskue igjen. Håper dere alle har hatt en flott helg og en nydelig søndag. Må starten på den nye uken bli fantastisk for dere alle.
Noen har kanskje merket jeg har blitt mørkhåret på de siste bildene som har kommet ut på bloggen?
Forandring fryder, pleier vi si. Men sannelig gjør det virkelig godt med en forandring! Både store og små forandringer har jeg gjort de siste 5 månedenne, og etter 5 måneder med operasjoner følte jeg det var på tide og friske opp håret mitt litt også. Etter så mange store forandringer og store påkjenninger på kroppen, syntes jeg det var på tide med en forandring som ikke gikk påførte kroppen min noen smerter eller noe. Jeg tok meg nemlig en vell fortjent tur til frisøren min!
Etter år og dag å vell som det, har jeg bare valset runt i de samme traktene og den samme frisyren på håre mitt. Jeg er ikke en person som liker og ha håret i samme hårfarge over lengre tid. Egentlig kan jeg vell si som det er, jeg elsker å farge håret mitt og jeg elsker å ha det litt annerledes enn alle de andre som spankulerer rundt i gaten og byen rundt meg. Vell har jeg håret “vanlig” også i fargen til tider, men det og finne på noe nytt og noe som ikke alle andre har det er noe av det jeg synes er kjekkest.
Dagene går i et og timene hadde jeg virkelig betalt mye for at de kunne gått litt senere eller at vi kunne fått flere timer i et døgn, 24 timer er liksom for lite synes jeg. Men oppi den travle hverdagen min og alle rutiner, klarte jeg å få presset tid til en frisør time og en time til å virkelig bare være meg selv. Timen var bestilt i god til, og til å med flyttet på ettersom barnehage starten havnet mitt i den tiden jeg hadde fått time hos frisøren min. Men som førstegangs mamma og førstegang ved å ha et barn i barnehage er det ikke alltid like godt å planlegge alt i god til i forveien. Derfor måtte jeg flytte på frisør timen.
Da dagen endelig var kommet og min datter var levert i barnehagen, sto bare en ting i vente. Kjøretur og flere timer hos frisør, for å ha en nesten “bli ny dag”. Over lengre tid hadde jeg vert blondine og nå var jeg lei av å bare være den “uskyldige jenta som ikke kan noe”, som mange går under når de er blondinger. det er virkelig merkelig å høre og legge merke til hvilket stempel mange får som lyshåret, ikke at stempelet har noe betydning og at det stemmer noe, Men slikt er det bare. Jeg var klar for en forandring og jeg ønsket er større forandring enn bare noen striper i håret. Jeg var klar for å bli mørkhåret!
Jeg skulle ikke ha det ensarget mørkt, men jeg skulle også ha noe lyst i håret. Et lite prosjekt ble det, men resultatet ble jeg strålende fornøyd med. Litt lengre hår fikk jeg også fikset. Etter en lengre periode uten noe extension var det på tide å få i litt lenger hår og dermed satte jeg i litt extension i håret mitt. Jeg har en fast frisør som jeg går til og som jeg setter i extension hos. Jeg er strålende fornøyd med hun og jeg kommer aldri til å gå til noen andre for å gjøre det! Kvaliteten på håret er kjempe bra og det holder lenge! Ja jeg er kjempe fornøyd med alt og dermed er det den rette frisøren for meg å gå til. Frisør salongen som jeg går til holder til på en liten plass mellom Flekkefjord og Moi, nemlig en liten plass som heter Sira, og frisørsalongen heter Bliss Frisør ( dere finner facebook siden deres –> HER! ).
Etter flere timer i stolen hos frisøren, med farge og påsetting av extension var jeg ferdig. Håret var ikke lengre blondt, nå var det mørkt! En stor forandring var nå blitt gjort og jeg var super fornøyd.
Jeg gikk der ifra med et stort smil rundt munnen, etter koselige samtaler under forandringen på håret og super kundebehandling. Jeg var så fornøyd med håret mitt og jeg fikk det akuratt slik jeg ønsket. Ingenting er bedre enn å kunne være super fornøyd etter enn har vert hos frisøren. Men spenningen steg utrolig mye med tanke på min kjære datter som ventet hjemme og skulle se meg for første gang med mørkt hår.
Da jeg kom hjem var jeg faktisk litt smånervøs. Noen barn reagerer på både små og store forandringer som vi mennesker gjør og spesielt når det er foreldrene til barna som gjør forandringer på håret. Tanker svev igjennom hode mitt, og nervøsiteten steg litt før jeg kom hjem. “Tenk om hun blir redd meg, tenk om hun ikke vil komme bort til meg, tenk om hun ikke kjenner igjen sin egen mamma”, var bare noen av tankene som kom i det sprengtenkte hode mitt. Jeg kjente at nervøsiteten forsvant mer da jeg kom hjem, og resultatet med reaksjon fikk vi på film. Jeg holder på å laste opp filmen nå på YouTube, men ettersom det virkelig tar lang tid så kan jeg ikke legge ved filmen nå. Så avsløringen med hvordan hun reagerte når hun så meg første gang som brunette, kommer i eget innlegg.
Håper dere alle har hatt en flott helg så langt og får en fortsatt fin helg.
I mange år har jeg hatt et stort ønske. Et ønske jeg har følt et stort behov for å en dag kunne oppfylle. Jeg har siden jeg var ganske tidlig i ungdomstiden min snakket om at jeg ønsket og få fyldigere lepper og få mine lepper litt større.
I familien min har de alltid hatt fyldige lepper og ikke vert de som har hatt små lepper som ikke har vert fyldige. Jeg der imot fikk ikke dette. Av alle ting som jeg virkelig ønsket meg, så fikk jeg ikke de fyldige leppene som ligger i familien min. I mange år har det vert noe som virkelig har plaget meg. Jeg har prøvd mange måter å sminke meg på for å få leppene mine til å virke mer fyldigere og større, men uten noe godt resultat.
Ønsket om å ta restylane begynte som sakt da jeg var ganske tidlig i ungdomstiden min, og jeg husker som det var i går da jeg fortalte det til min mamma og mormor for første gang at jeg ønsket å fikse leppene mine. Vi var på shopping og satt og hadde en liten pause med kaffi og kake. Det var en stander rutine som vi alltid gjorde da vi var ute og shoppet i sammen. Da jeg forsiktig prøvde å få frem mitt store ønske om leppene mine, skulle enn virkelig trodd at kjøpesenteret holdt på å falle i hode på dem. Du kan si det på en fin måte, de ble litt overrasket og trengte litt tid for å ta dette inn over seg. Det å være så ung og ha et så stort ønske om å fikse på noe, er nokk ikke hverdags kost.
Årene gikk og min mamma respekterte mitt store ønske, hun hadde full forståelse for meg og mitt ønske om fyldigere og større lepper. Hun så hvordan det gnaget på meg og hvordan det faktisk påvirket min hverdag. Det å gå rundt og ikke være fornøyd med noe som er så fremtredende i ansiktet er virkelig ikke det kjekkeste. Det å prøve på alle måter å få leppene fyldigere og større med sminke, osv er ikke alltid det letteste.
Årene gikk og ønsket mitt forsvant ikke! Sprøyteskrekk hadde jeg og jeg var fult klar over at hvis jeg skulle ta restylane, måtte jeg igjennom nåle stikk ifra sprøyte. Men ønsket mitt var for stort, og sprøyteskrekken ble litt satt på vendt og frykten for stikkene var det på tide og komme seg igjennom!
Jeg var lei av og ikke få ha de leppene jeg ønsket, jeg var lei av å føle meg så missfornøyd med noe på min kropp som jeg kunne få slik jeg ønsket på en rask måte. Jeg var lei av at sprøyteskrekken skulle spille noe rolle, for om jeg skulle ta restylane eller ikke. Jeg hoppet like så greit bare rett i det.
Etter mange mange år, ja godt over 5-7 år har jeg gått og ønsket å ta Restylane og fikse leppene mine. I en alder av 22 år har jeg endelig fått oppfylt mitt store ønske! Jeg har nå tatt restylane, og jeg er super fornøyd! Stikkene ifra sprøyten var ikke noe å grue seg til, for gleden med å endelig få leppene slik jeg ønsket de var så mye større at skrekken ble satt på sidelinjen.
Jeg tok ikke restylane for å få noen kjempe store lepper, jeg tok restylane for å få leppene mine litt større og fyldigere. Jeg tok restylane for å få oppfylle mitt store ønske ifra mine tidligere ungdomsår. Jeg var ikke ute etter å overdrive med leppene mine, jeg var bare ute etter å få det ønskede resultatet som jeg følte for selv. Og det har jeg fått nå!
Endelig føler jeg meg vell med leppene mine, endelig har jeg lepper som jeg virkelig liker og som jeg ønsker å fremheve! Endelig har jeg fått drømmen min oppfylt, jeg har lepper som er lik familien min enn hva jeg noen gang har hatt. Jeg har fyldigere lepper! Jeg er strålende fornøyd.
Jeg har tatt et før og etter bilde, slik at dere kan få se hvordan leppene mine var før jeg tok restylane og hvordan de nå har blitt i ettertid.
Restylane og bruken av restylane er så forskjellige ifra folk til folk, men jeg har selv vert på Teres i Kristiansand og tatt restylane og jeg er super fornøyd. Hun gjør er fantastisk jobb, og hun er rolig og flink til å forklare hva hun skal gjøre og setter restylanen fort og effektivt. Enn får ikke tid til å bli mer redd i mens hun gjør det eller noe. Selv var jeg avslappet (i alle fall så godt som jeg kunne klare å være) og jeg kunne virkelig ikke vert mer fornøyd etter timen for å sette i restylane. Jeg gikk ut ifra Teres med et stort smil rundt munnen og strålte. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vert så glad og strålt så mye noen gang, men det å få oppfylle min drøm og leppene mine, gjorde så uendelig mye for meg!
Restylane er noe jeg kommer til å fortsette å ta, men dette er fordi jeg har personlige grunner som gjør at det å ha leppene mine slik jeg nå har de betyr uendelig mye for meg. Jeg ønsker ikke å gå i noen mer detaljer nå om hvorfor dette har virket så mye inn på selvtilliten min og utstrålingen min med å få være fornøyd med leppene mine, men det har gjort mer med meg enn jeg hadde trodd.
Jeg er bare en 22 år gammel jente. De siste 5 månedene har dere fått følge meg igjennom 2 operasjoner som jeg nå har hatt. Ikke nokk med det, men jeg har nå hatt 3 operasjoner! Jeg hadde for 2 dager siden den siste operasjonen som jeg hadde planlagt at jeg skulle ha (et konkret blogginnlegg om den siste operasjonen kommer).
På bare 5 måneder har jeg gått igjennom hele 3 operasjoner, kroppen min har vert igjennom store smerter, 3 narkoser og 3 penselinkurer, og mye mer. Mange vil si at jeg har meg selv og takke, og jeg skal ikke benekte det. Operasjonene har jeg fult og helt valgt selv! Men tanken slo meg aldri at det kom til å bli tøft for kroppen min å gå igjennom alt dette.
Tanken slo meg aldri med å gå igjennom 3 narkoser, 3 forskjellige operasjoner, og i tillegg risikere å få komplikasjoner, skulle være utfordrende å ta på for kroppen min. Jeg trodde aldri jeg skulle være den som nå etter siste operasjonen og skulle sitte å felle tårer pga jeg ser nedfor og deprimert. Men jo, jeg er den personen!
Jeg er ikke deprimert eller nedfor pga selve operasjonen og resultatet, nei langt der ifra! Jeg er så strålende fornøyd med resultatene og at jeg har klart å gå igjennom disse operasjonene som jeg selv har valgt. At jeg har klart alle de smertene som spesielt de to siste operasjonene har medført rett etter jeg var ny operert. Jeg vil faktisk si at jeg er stolt av meg selv og min kropp som har klart all den påkjenningen som det faktisk er med å gå igjennom slike operasjoner. Uansett om vi mennesker velger slike operasjoner selv, så vet vi aldri hvordan kroppen våres reagerer på narkose osv.
De siste 5 månedene har det blitt gjort mye! Det har vert hektiske måneder for meg og ikke minst for kroppen min. Jeg har gått igjennom 3 operasjoner, brust løft, full buk plastikk og tatt silikon. Samtidig har jeg valgt å ta restylane og vippe extensions, ja jeg har fått oppfølgt mine store ønsker om utseende mitt. Ikke har jeg gjort det for andre sin del eller for at jeg skal prøve å være ?perfekt? i andre sine øyner, men jeg har gjort det for min egne del! Jeg ønsker å føle meg vell og komfortabel i min egen kropp.
Samtidig som jeg har gått igjennom alle disse operasjonene har jeg også stått oppi flytting, og bare kort tid etter den andre operasjonen var det i gang med flytting.
Hardt? Ja, helt ærlig så var det sin sykt hardt! Jeg er så takknemlig for at en uendelig god kompis av meg, stilte opp å hjalp oss når vi virkelig trengte hjelp igjennom flytte perioden. Uten den store og fantastiske hjelpen han ga oss da, vet jeg faktisk ikke hvordan vi skulle klart det. Han er fult klar over at jeg er han evig takknemlig for den hjelpen han ga oss da og har gitt meg i ettertid!
Men alt har ikke bare vert tøft di siste 5 månedene, mye fantastisk og helt magiske ting har skjedd i løpet av denne tiden også. Men når enn sitter ny operert for 2 dager siden, med store smerter og en kropp som er sliten og trenger å komme seg etter 3. Operasjonen, har enn lov å kjenne at enn faktisk er nedfor og deprimert. Det er ikke at det er noe galt med meg, men kroppen min har gått igjennom store forandringer og mye smerter på relativt kort tid. Jeg har meg selv og takke, men jeg tenkte aldri så langt at det kom til å ta slik på.
Smilet mitt kommer på om dagen, og min datter muntrer meg opp. Får latteren min frem og gjør dagen lys og fin, men når kvelden kommer å hun sover, da presser tårene på og små ting blir plutselig store, ute av ingenting. Det blir som min kropp og smerter blir min verste fiende og en stor kamp. Sier noen ?Bø? til meg da, ja da blir det også plutselig galt. Tårene kan trille ut av ingenting og tidlig kveld har det blitt etter siste operasjon, om jeg ikke får sove med en gang så er det å bare hvile og slappe av godt nokk i seg selv.
Alle har sine dager og små tider der de har gått igjennom en del og noen dager er tøffere og enn kan være litt nedfor å deprimert, men snart er jeg tilbake på toppen og snart er hverdagen og alt tilbake slik som før. Ingenting blir mer fantastisk enn det. Og endelig kan jeg si med et stort smil rundt munnen og stor fornøyd med resultatene: jeg er ferdig med de 3 planlagte operasjonene som jeg skulle ha, jeg er ferdig operert!
Over en lengre periode har jeg virkelig blitt overrasket og oppgitt av flere mennesker sin oppførsel som de viser og utfører over for andre mennesker. Ord kan bli like skarpe som kniv og de kan lage like dype psykiske hull i et menneske som en kniv kan gjøre bare med en fysisk handling. Om det er hull som andre kan se eller ikke, spiller ingen rolle! Det er faktisk den menneskelige respekten og menneskeligheten over for andre mennesker som har mye å si.
Har folk virkelig glemt å tenke igjennom handlinger som de gjør og ord som blir sakt og brukt over for andre, kan raskt speile igjen i hvordan andre mennesker gjør tilbake mot de. Det er noe som heter ?Du får som du gir!?, og det er noe som kalles ?karma?. Kanskje noe som virkelig noen mennesker der ute bak tastaturet burde tenke over.
En ting er i alle fall sikkert! INGEN kommer til meg og prøver å bestemme over meg, ingen kommer å påstår hva jeg tenker når de ikke har den villeste ideen engang om hva jeg virkelig tenker. Hvis andre mennesker tror de kjenner meg så mye bedre enn jeg kjenner meg selv, så må de virkelig sette seg ned å tenke igjennom noen få ting en gang til. Har ikke andre mennesker nokk med å passe på seg selv, eller har de virkelig så lite å gjøre at de må prøve å leve et annet sitt menneske sitt liv også, med å komme å påstå tankegang, handlinger osv. Vi alle er hvert enkelt individ. Vi gjør forskjellige handlinger, og handlinger som vi selv står for. Hvorfor skal andre da komme å tro de kan dømme andre om det er rett eller galt ut ifra et annet menneske sin handling? INGEN kan gjøre det, fordi de lever ikke det livet til det andre menneske. Hvorfor ikke heller konsentrere seg om seg selv og sine handlinger?
Jeg har virkelig fått en del pes og peke fingere med ord over tastaturet etter jeg bestemte meg for å ta de operasjonene jeg har tatt. Jeg står for hver enkelt operasjon som jeg SELV har valgt. Jeg har selv brukt lengre tid på å bestemme meg for hver enkelt operasjon, og jeg har gjort det for min egen del. Etter å ha gått igjennom et tøft svangerskap og et tøft liv, som har bydd på sine utfordringer syntes jeg at jeg kunne være såpass egoistisk om andre ønsker å kalle det de, og ta de operasjonene som jeg nå har gjort.
Mange kan påstå forskjellige ting, men det er jeg som kjenner min kropp, det er jeg som ser hvor store forandringer min kropp har fått etter svangerskapet jeg gikk igjennom, det er jeg som skal leve å kunne føle meg vell i min kropp resten av mitt liv. Om jeg vil bruke penger på å operere for å få min livs situasjon bedre over med hvordan jeg føler ang min kropp, så er det mitt valg. Andre har faktisk ingen rett til å komme å tro de er så mye bedre enn meg fordi de ikke har tatt operasjon, eller kanskje ikke har muligheten til det. At jeg hadde muligheten til å ta de operasjonen jeg nå har tatt, har virkelig vert en lang sparings prosess for meg, jeg har gått flere runder med meg selv før jeg valgte å legge meg under kniven og få fikse på de tingene på min kropp som jeg følte behov for å rette på etter store forandringer. Og ikke minst, den største grunnen for at jeg har tatt disse operasjonene var for å slippe å gå med konstante smerter, åpne sår, fukt, osv under overflødig hud, bruster som hang osv. Er ikke det rett at jeg skal få ta det valget selv uten at andre skal måtte bruke noe energi på å prøve å trykke meg ned å fortelle meg at jeg hadde det å det, og ikke hadde behov for noen av operasjonene. Er ikke det opp til meg å bedømme?
For å være helt erlig, jeg er dritt lei av å føle jeg må forsvare meg selv over for hvorfor jeg har tatt disse operasjonene. Jeg er lei av mennesker som må si og gjøre ting imot andre over et helsikkens tastatur for å føle seg så mye bedre etterpå. Hvorfor? Hva er galt med denne verden som resulterer i at andre mennesker virkelig må gjøre slikt. Hvorfor kan ikke andre passe på seg selv og sitt liv, tenke over sin egen karma å hvordan de ønsker andre mennesker skal behandle de. Kan de ikke bare respektere at noen tar slike valg og hvis de ikke kan respektere det, så kan de klikke seg bort å ikke la fingrene gå løpsk på tastaturet og påføre andre til tider sårende ord. Hvilken positiv ting kommer det ut av slikt? INGEN TING BRA!
Jeg er virkelig lei av dette, jeg er lei av at andre skal ?angripe? meg over både blogg og facebook. Jeg er lei av at andre skal tro de har så mye mer å stille opp med å at andre skal måtte utrykke seg med ord på nettet for å tro at de fremstiller seg så mye bedre enn meg. Kan ikke jeg bare få være meg, å om andre ikke kan respektere det, så la meg være. Ja jeg har en offentlig blogg, ja jeg har facebook å er på slike nettsider, men jeg sier ikke at det er okei at andre skal ha rett til å prøve å trykke meg ned uansett. Det står ingen plass at det er okei å slenge med upassende kommentarer og sårende ord, der jeg blir fermstilt som jeg må forsvare meg selv og mine valg. Hvorfor skal jeg forsvare meg som person, kan jeg ikke bare få være meg selv uten at andre skal ha en lang forklaring på alt og ingenting.
Dette er mitt liv, mine valg, mine tanker, mine handlinger og min kropp! Aksepter det eller still deg nøytral å la meg være. Jeg er lei og ferdig med å forklare meg selv og mine operasjoner osv. Har du som sitter å leser dette ikke noe positivt eller okei å skrive, men negativiteten eller sjalusien tar over for at jeg har hatt muligheten til å ta restilane, silikon, full bukplastikk og brustløft. Så sett deg heller på fingrene dine og la tastaturet få hvile, for du gjør ikke noe godt for andre med å skrive negative ord og setninger.
Ja kjære haters, dere får deres oppmerksomhet som dere mest sansynlig ønsket. Men jeg skriver ikke dette innlegget for dere, jeg skriver det fordi jeg er lei av all den dritten. Jeg er lei av å måtte forklare meg selv veldig ofte. At jeg skriver offentlig, gir dere dessverre ikke noe mer rett på å skrive upassende ting. For hvordan hadde du følt deg om du satt som meg å fikk slengt mye negativt og upassende ord og setninger imot deg, hvordan hadde du følt om du satt å hørte andre bestemte hva du selv tenkte og mente, når andre ikke hadde noen ide på hva du egentlig tenkte osv? Hvordan hadde du følt om andre skulle fremlegge det som at dine valg var feil og ikke klarte å respektere deg for den du er, eller i så fall stille seg nøytral til deg å la deg være? Du hadde mest sannsynlig ikke følt det så bra.
