KJÆRE NAV ANSATTE, SULTER DERE?

Jeg vil ta dere med flere år tilbake i tid. Tilbake til den tiden der jeg hadde det som verst økonomisk, ved å være under nav. Mer eksakt, under sosialen og med en helse på bunnen!

La oss spole tiden tilbake! Vi snakker nokk ca om hvert fall 4 år tilbake i min fortid. Det var en tid der solen skinte, mens sorgen blomstret i en fortvilelse og sult. Sulten ble min beste venn, og penger ble min fiende. Metthetsfølelse ble mer å mer ukjent, og sulten ble en større realitet. Tårene ble min faste nattasang, som ufrivillig kom hver natt. Matbutikk ble mer å mer til en ukjent plass, for når møllen var det eneste som fantes i både lommebok å kjøleskap, blir sengen å sofaen det største opphold steder i hverdagen.

Jeg prøvde å være sosial. Jeg prøvde å skule realiteten, men bak de vasstrukne øynene som ble mer å mer fult av tomhet, så de nærmeste realiteten bedre enn meg selv. Tabu i samfunnet å det jeg ble sett på var en snylter ifra systemet NAV! Som en jente på rundt 20 årene, skulle jeg være ute i arbeid. Ha fast lønn og være selvhjulpen og sterk for samfunnet i jobb sammenheng. Men den gang ei.. Ting er ikke så A4 som vi vil ha de til. Realiteten i samfunnet og landet vårt er ikke topp. Noen mennesker har ikke valgt selv, noen har bare vert mer uheldig enn andre og ent opp uten de største valgene.

Vi i Norge skal vell juble, hoppe og danse. Vi har jo et penge system som passer på at vi ikke havner på gata. Ja vell fikk jeg tak over hode som ble dekket, og varme i leiligheten.. Men mat på bordet? Den ble til luft og kjærlighet, eller skal jeg si luft og sult?.. Penger fikk jeg inn på konto ved å sende meldekort, som er de klassiske tingene en “naver” må gjøre. Og ja, jeg prøvde meg i jobb yrket, men ente opp sengeliggende og måtte ha hjelp av min beste venninne for å klare meg i hverdagen. Hadde det ikke vert for hun, hadde jeg ikke hatt rene klær, ikke klart å vaske leiligheten, ikke klart og lage mat av de få restene som lå i kjøleskapet i nye og ne, etter tårevåte Tlf samtaler med mine foreldre som overrasket meg med å sette over uventede penger så jeg hadde til litt mat. Jeg hadde vert ingenting uten henne, og hennes fantastiske hjelp. Og jeg hadde vert totalt ødelagt inni meg, hadde det ikke vert for mine foreldre som leser meg som en åpen bok, og valgte å overraske meg med penger når det var på det verste. Ikke forventet jeg overraskende mat penger, eller noe hjelp. Ja di er mine foreldre, men de hadde sin hverdag som også skulle gå rundt økonomisk. Jeg har aldri hatt forventninger til andre ved hjelp for min del. Jeg har alltid satt høye krav til meg selv om å klare meg selv. Men nå så vi hvordan det gikk..

Hullene på klærne ble større å større. Toppene ble dratt lengre å lengre ned når jeg klarte å vie stroppene på toppene lange nokk til å dekke nye hull. Skoene ble brukt med poser oppi, i håp om å holde meg tørr på bena, til tross for hullene som stadig dukket opp i de fillene som var på bena mine. Og sulten, ja den ble mer å mer realitet enn hva den burde ha vert.

 

“NAV FORVERRET EN SPISEFORSTYRRELSE”

 

Jeg var den jenta som slet med kroppen min. Ønsket om å bli tynn ble plutselig en uønsket realitet som jeg ikke jobbet for selv. Jeg fikk inn penger, men på sosialen lever du ut ifra satser som er faste og bestemt ut ifra de laveste satsene som en person trenger. I den tiden tror jeg det var på ca rundt 5000 kr (+/-). 5000 kr er mye penger, men hvor mye penger det er når enn skal betalte regninger, husholdnings ting, mat, klær, og alt til livsopphold, da flyr plutselig pengene. Jeg levde på totalt lavbudsjett på det strammeste måtene som var mulig. Men som vi alle er fult klar over, er regninger noe som stjeler mye av pengene som enn har. Med de 5000 kr (+/-) skulle jeg betale som sakt det som har med et livsopphold å gjøre, uten om leiligheten å strøm. Heldig var jeg som fikk det dekket, men satsene som var satt var for lave.

Jeg hadde ikke penger til nye klær, matpenger holdt ikke til neste utbetaling, betaling av alle regningene gikk opp i opp når jeg var heldig.. Det var ikke et liv!

 

“Uteliggerne har det bedre enn navere!”

 

Kjære du på nav, du som har jobben fordi vi er flere som trenger penger for å leve, men har en helse som vi har vert uheldig med. Vi er ikke under nav fordi vi ønsker, men fordi vi ikke har et valg. Vi er jo faktisk bare noen brikker som dere spiller med, og glemmer når dere går hjem ifra jobb. Når dere sitter å spiser middag, satt jeg å telte kronestykker å håpte å få mulighet til å få meg et måltid den dagen. Når dere la dere om kvelden, gode og Mette med et smil rundt munnen, lå jeg i sengen med tårefylte øyner, og en sulten mage. Når dere kjørte til jobb, gode å varme. Satt jeg å klemte på magen som nærmest gikk inn over av sult. Lette fortvilet etter klær for å holde varmen, og ikke bli latterliggjort på gaten når jeg endelig klarte å komme meg ut av leiligheten. Når dere fikk lønning, og jeg fikk lønning satt jeg å skrev budsjett, telte på regninger og penger. Satt med eg håp om at ting skulle gå rundt. Er det slik et liv skal være? Når jeg til slutt klarte å komme meg ned til deres kontor, ble jeg satt på vent i evigheter, og når det endelig var min tur fikk jeg ut noen ord om hvor tomt kjøleskapet mitt var. Et resultat som ble hele 100 kr ekstra pr.dag til lønningen kom på ny. Aldri har jeg satt så stor pris på 100 kr, muligheten til å gå sulten i en butikk å få med meg et brød og noe billig pålegg.

Nå når jeg ser tilbake på dette i ettertid, så har jeg noe jeg vil si! SKAM DERE! Vell er jeg enda under nav, men ikke under sosialen. Jeg kjemper enda for mine rettigheter å muligheten til få å en helse som kan yte bedre. Men det livet jeg hadde for ca 4 år tilbake eller litt mer, det var ikke noe liv! Til å med de stakkaren som bor ute å tigger etter penger har det bedre. De har en dusj å gå til, de har organisasjoner som gir dem mat, de har hjelpeorganisasjoner som de kan komme i kontakt med når de er klar. De kjemper for sitt liv, men det livet jeg hadde tilbake i tid var totalt sulting på et høyt nivå. Vi er ikke alle i samme båt, og flere der ute klarer ikke å forstå hvordan det var, men en ting vil jeg dere alle skal tenke over.

Nå som påsken har kommet, en av flere høytider som vi har, er det mange som sitter å sulter i stillhet. Mange har ikke penger til å kjøpe inn mat for flere dager, fylle opp kjøleskapet for å klare seg i en uke. Det er mange “navere” som er på sosialen og andre tiltak som blir totalt knust av nav systemet. Mens de som jobber der sitter hjemme og koser seg, sitter flere “navere” å griner, burer seg inne, og har nedtelling til lønningen kommer igjen for da er det muligheter til å få mat. Flere sitter å fryster, fordi de ikke har hele klær lengre som varmer. De som virker til å ha det bra rundt oss og som smilet og hjelper andre, kan faktisk være de som trenger hjelp selv. Så tenk over hva du sier om de som er under nav, de såkalte “naverne” som blir latterliggjort, for de fortjener respekt for at de klarer kampen om livet og overlevelses instinktet som de har i seg. Det er de menneskene som virkelig vet hva livet vil si. Det er ikke de som sitter med lommeboken fulle av penger som har mest å si, for hva vet de om å kjempe og hvordan det er å leve et slikt liv?!

Jeg er heldigvis ikke lengre der som jeg var da. Jeg bor ikke i samme kommune lengre, og har kommet lengre i livet mitt nå. Jeg har en mye bedre økonomi nå, og har et godt liv. Men jeg ønsket å dele dette ifra flere år tilbake, i håp om at det kan vekke realiteten litt i flere sine øyner. Jeg håper det en dag kan bli en endring på at de som er under sosialen og lever slik som jeg gjorde før, kan få skikkelig hjelp. At de som jobber på nav, skam få kjenne hvordan de under nav systemet har det for å ha en forståelse som er skikkelig og ikke tillaget.

 

// DET ER FULT LÅV Å DELE DETTE INNLEGGET VIDERE!//

 

11 thoughts on “KJÆRE NAV ANSATTE, SULTER DERE?

  1. “Det er ikke de som sitter med lommeboken fulle av penger som har mest å si, for hva vet de om å kjempe og hvordan det er å leve et slikt liv?!”. Du sier at folk må slutte å dømme andre mennesker ut i fra om de går på NAV, men snur man rundt på det så gjør du det samme selv. Hvorfor skal du dømme mennesker som står på, sliter seg ut og som går på skole for å sørge for egen fremtid? Pengene mine har jeg fortjent! Jeg har tatt en 5-årig utdannelse til tross for sykdom og smertefulle familieproblemer. Jeg sier ikke at det er din feil at du har mottatt midler gjennom NAV, men det betyr heller ikle at det er mer synd på deg.
    Kommentaren om uteliggerne kunne du spart deg for, hadde det vært realiteten så hadde du vel droppet midlene du fikk å heller flyttet på gata?! Jeg håper det blir bedre for deg og datteren din, men vær grei å bli litt mer kritisk til hva du selv skriver.

  2. før jeg fikk aap på grunn av sykdom så levde jeg på 3500kr å merka da at det ikke var lett å leve ordentlig da. hadde ikke råd til sund mat så måtte leve på firstprice å billig mat, ikke penger til lege timer/ medisiner eller klær. kun mat og regninger -.- syns de som har laga reglene til nav kan prøve å leve en måned på den summen å se at det ikke går an å bli motivert/ frisk av å leve sånn.

  3. Når jeg leser dette får jeg litt inntrykket av at det er skrevet for å oppå oppmerksomhet istedet for å trekke fram en viktig sak. Måten du ordlegger deg på og eksemplene du bruker er jo på grensen til latterlig. Tror du virkelig at det er de ansatte på NAV som lager disse reglene, eller at det blir bestemt fra person til person? Vet hvordan det er å klare seg på lite, men det er ikke så mye mindre det du fikk enn det folk som studerer får fra staten. Sier ikke jeg ikke tror på at du hadde det vanskelig, for det hadde du nok og håper du har det bedre nå, men om du virkelig vil nå fram med et problem du har hatt på denne måten, altså skrive et blogginnlegg, bør du nok lære deg og ordlegge deg bedre og komme med mer realistiske eksempler.

  4. Jobber som en gal for at det skal vær nok pengene i Kassen til dem som får pengene fra NAV. Jeg har ikke råd til egen gård, hest, hund, ny hårfrage annen hver uke…..
    Tenkte deg litt om før du skriver.

  5. Helt ærlig synes jeg du fremstår som heller ganske sutrete her.
    Fem tusen i mnd ETTER at strøm og husleie er betalt er faktisk en veldig pen sum. Jeg skulle gjerne hatt fem tusen etter det var betalt,.for å si det slik.
    Om man ikke klarer å porsjonere ut de fem tusen til skikkelig mat og klær når det trengs, er man rett og slett økonomisk uforsvarlig.
    Jeg synes mye på denne bloggen vitner om et ungt menneske med dårlige samfunnskunnskaper. Du vet, slike man får av følge med på nyhetene sånn innimellom.
    Hadde du gjort det, hadde du fått med deg at det absolutt ikke er bedre å være uteligger enn å få fem lapper rett i neven av nav.
    Systemet i norge er tuftet på tillit. Dvs at man setter sin lit til at hvert enkelt menneske jobber det h*n kan, og får litt hjelp til resten. Det skal ikke være attraktivt å gå på sosialen eller å nave. Det skal være attraktivt å jobbe og forsørge seg selv!

  6. Lurer oft på om folk som går på NAV vet hvor pengene kommer fra??? Her sitter vi som jobber for disse pengene og ser på at du bruker dem til botox i lippene, tatoveringer og frisør.

  7. 5000 og dekket leilighet og strøm? Jeg må ha en større forklaring for hvordan dette ikke gikk opp… Som student hadde jeg litt over 6000 kr, og det skulle dekke leilighet og strøm også (3250 kr). Skjønner at det var en vanskelig tid I livet for deg, men tror det må ha skyldtes andre ting enn utbetalingene, for jeg og mine medstudenter klarte oss helt ok på 3000 kr (til mat og regninger). Måtte bare kutte ned på utgiftspostene slik at de pengene gikk til minimalt med bensin, forsikring og mat.
    Da jeg fikk kreft hadde jeg ikke råd til psykolog en gang og måtte slite med min egen dødsangst alene! Å vente på å få tildelt psykolog tok hele 7 måneder. Jeg gikk mange tusen I minus hver måned I medisiner en ikke fikk på blå resept, eller dekning av overnatting o.l I Trondheim, fordi jeg var for dårlig til å reise hjem etter cellegiftbehandling, slik som HELFO forventet.
    Jeg håper du skammer deg langt ned I skoene over dette innlegget! Jeg er helt sjokkert og koker! Håper du får oppleve livet som uteligger for en helg! Fy flate for en grufull blogger! Denne vitner bare om en bortskjemt jentunge med et skrikende behov for oppmerksomhet og ikke noe mer enn det.
    5000 I mnd til å bruke på seg selv? Pøh, den dagen jeg har det skal jeg juble høyt! Og aldri, aldri kan jeg se for meg livet som uteligger. Organisasjoner kan du faen det oppsøke selv om du går på sosialen og ikke sover ute.
    Håper ingen det virkelig er synd I der ute leser dette her. Det er regelrett å spytte på dem.
    Hest, hund, hår og sminke… Jommen sa jeg stakkars!
    Håper du prioriterer psykolog I budsjettet ditt, for som jeg sier: “du hadde det nok tøft I denne tiden, men det skyldtes ihvertfall ikke utbetalingene dine.

  8. Dette er skremmende, 5000,- etter leilighet og strøm er luksus for de aller aller fleste, det gjør hvertfall ikke at du ikke har råd til mat! Tenk på alle som ikke har nåla i veggen også klager du over detta?! Det er helt skremmende at det går an og at du sammenligner dette med å være uteligger får jeg lyst til å fike til deg for. Våkne opp og se verden rundt deg – kanskje det ikke er så synd på deg som du skal ha det til?
    Veldig enig med “Sjokka” over her…

  9. Uff.. er dette en satire? Hvis det er fakta så er det absolutt ingenting å være misfornøyd over. Tenk deg heller senariet om vi fjerner nav, sosialen og støtteordninger vi er privilegiert å ha i dette landet. Uff.. velkommen til voksenlivet.

  10. Enkelte skjønner ikke at dette er fortid og ikke nåtid, og jeg leser at de aller fleste henger seg opp i dette eksemplet med uteligger.
    Selv vil jeg heller legge fokus på hvor godt du har klart deg etter den tiden du har skrevet om! Du skal være stolt over deg selv, og du har fått en helt fantastisk datter noen år etter den tiden bloggen handler om <3 noen kommentarer er ikke publisert, og takk Gud for det.. Folk burde rett å slett skamme seg over hva de skriver! De som skriver som anonym og ikke tørr stå frem med navn, viser bare hvor feige de er. Nettroll kaker man slike personer. Det er så altfor lett å sitte skjult bak et tastatur og skrive negative og direkte fæle kommentarer. Jeg skjønner godt de ikke blir godtatt..
    Ja man burde nok ha klart seg helt fint på litt over kr.4000,- som du fikk pr mnd. Men folk aner ikke at du faktisk hadde utgifter som tok så å si hver eneste krone av de pengene! Utgifter som var klinka nødt til å betales av de pengene, om helse og Alt skulle fungere.
    Dette varni line øyne en flott blogg, som jeg håper at kam hjelpe andre i den situasjonen som du var i i den tiden. For se bare hva du har oppnådd,- ditt helt eget småbruk, du eier verdens skjønneste islandshest og både din datter og du har mat og klær <3 det viser bare at det er mulig å klare å stable seg på bena og komme seg videre. Og det tror jeg at andre kan få motivasjon av å lese 🙂 du er en fighter, Michelle! Tomler opp for deg, vennen!! Stå på videre, og forsøk å hev deg over de folkene som står opp om morgenen og er så negativt ladet at de må spy ut eder og galle for å forsøke å dra andre ned i sin negative møkk!
    Stå på, du er flink!! <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top