ME – FANGET I MØRKE

 

Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!

Solen skinner og varmer både ute å inne. Gleden er stor for finværet som endelig har kommet, men frustrasjonen er større enn noen gang! Jeg legger meg snart ned å hyler, skriker, banner høyt og håper at ingen hører meg!..

 

Døren er lukket, vinduet er åpent, fossen renner og lager beroligende stemning. Rommet er mørkt, og sengen er inntatt ufrivillig. Planen for dagen har mildt sakt blitt dratt ned i dass og ent i kloakken. ME er navnet og realiteten som har tatt over dagen min i dag. Forbanna som jeg er over det, ligger jeg her hjelpesløs og fanget i min egen kropp. Jeg er fanget i min kropp, som fungerer dårligere enn en 50 år gammel person. En kropp som har elektrisk lyn og torden i seg, og som gir smerter som du skulle ligge under stener ifra et stein ras. Men så er det bare dynen som ligger over meg. Jeg skriker høyt, men det er et skrik uten at noen kan høre. Det er skriket av fortvilelse, tristhet av meg som er fanget i et mørkt sted inni kroppen min. Et sted der drømmer forblir drømmer, og ikke realitet. Et sted der jeg står å hopper i vannet som er dannet ifra de usynlige tårene som har bygget seg opp. Energien er inni dette rommet, i meg som er skult der inni, men samtidig forblir der når resten av skalle av en kropp som sier stopp.

 

Tiden tikker å suser forbi, dager blir ikke lengre dager. De blir duset ut til et sted og en tid som stopper opp. Men heldigvis lukker øynene seg, og jeg kan reise til drømmeland. Håpe at når jeg kommer tilbake der ifra er det den indre meg som kan få ta over kroppen igjen.

 

EASTER MODE & CANDY EGG

Solen skinner og varmen har virkelig begynt å sette sitt preg på dagene. Endelig har vår følelsen inntruffet meg, men jeg har nå ikke blitt truffet av den vårkåte følelsen som våren er kjent for. Der imot har påske moduset inntruffet meg, og gul er fargen som har tatt over noe av dekurasjonen i huset. Gul fargen i seg selv er for meg en sommer farge, og jeg er mer glad i den pastell gule fargen. Hvorfor ikke da la påsken bli preget av ikke bare gul, men av herlige å muntre pastell farger? 

Påsken i seg selv er gul, og er i bunn og grunn egentlig en religiøs tid som mange dessverre glemmer bort. Mange der ute forbinner påsken med snop, hytte tur opp i fjellene med snø og morsomheter, påske egg, trilling av egg, og påske haren. Det jeg selv synes er domt er at mange barn ikke forbinner påsken med den kristne fortellingen, som er årsaken til av vi feirer påske. Hvordan de håppene harene og eggene kom inn i påske relaterte sammenheng, lurer jeg fælt på. Hvordan kan påske hare, kyllinger, egg, osv, få tilknytning til den gamle kristne historien som er selve grunnlaget for påsken? Påsken i seg selv blir jo feiret som en hyllest til jesus lidelse, død og oppstandelse. Men husker vi på å snakke om den religionen og det store grunnlaget for påske feiringen til våre barn? Husker vi på hva som egentlig er historien til hvorfor vi feirer påske, enn å bare tenke det er en liten ferie der vi kan trykke i tryne med masse snop uten å tenke oss om. Der vi kan reise på hytta i fjellet, og stå på ski og kose oss. For var du klar over at påsken faktisk var den første kristne høytiden? 

Det er nokk mye enn glemmer ifra den religionen som vi har i norge, og det er nokk mange høytider, feiringer, osv som faller bort med den grunnleggende læren som er årsaken til de høytidene vi har. Vi er jo et land som har endel feiringer og tradisjoner, men ofte har jeg et inntrykk av at historiene bak de feiringene og høytidene som vi har faller bort og blir mer å mer glemt, og mindre å mindre i fokus. 

Norge består ikke lengre av bare nordmenn og er ikke lengre et land som bærer stolt preg av den kristne religionen våres. Vi har mer å mer blitt til et folk som er godt blandet, som nidar sin godt blandet pose. Vi er flere folkeslag, flere med forskjellig religion som bort i vårt land, og som blir akseptert, men skal det være et grunnlag for at vi skal glemme vår bakgrunn og grunnlag for våre høytider? Det synes ikke jeg. 

Vi er ingen feilfrie, og jeg er ikke den personen som sitter å leser i bibelen hele tiden, og kan alt om den kristne historien. Jeg lærer hele tiden, og det er mye ifra vår religion som jeg ikke kan. Jeg har en tro og den holder jeg på, og jeg akseptere alle andre sin tros retning, men jeg synes selv at barn skal få være barn og skal få leve i barnetroen på at de er trygge og har en gud som passer på dem. Jeg synes det er viktig og lære barna om den kristne troen, og gi dem et valg. Jeg synes det å lære barna om historien til høytidene er viktig, slik at de lærer både det som er grunnlaget for høytidene og samtidig kan huske den videre med de andre innvirkningene som kommer inn i høytidene. Selvfølgelig triller vi påske egg, har påske egg som er fylt med gotteri, osv. Men jeg forteller M.A om hva høytidenes historie bak alt egentlig er, slik at hun får lære det. Jeg legger fokus på det. Hva andre velger å gjøre er ut ifra hva som er rett for dem, det finnes ingen fasitt, men jeg håper det er bevist og tenkt igjennom valgene som andre tar rundt hvordan enn velger å huske høytidene som og hvordan enn velger å fremlegge det for sine barn. 

Men nokk om den religiøse siden, og over til den tullete delen og den delen mange liker best. Snop og egget som er fult med snop! Det er jo pris krig på gotteri nå, og smågodt hyllene er bundskapt. Jeg var i går og prøvde å finne noe påske gotter, for å fylle opp egget til M.A, vell å merke i hemmelighet for hun. M.A var i barnehagen og ante ingenting, og enda aner hun ikke noe! Med butikker som har minimalt med snop nå, ente jeg opp på europris, og fant et vakkert egg til hun. Der fant jeg også litt gotteri som jeg har nå lagt oppi egget hennes. Hun la merke til egget med en gang hun kom hjem, men heldigvis klarte jeg å avlede hun, slik at det ikke enda har blitt åpnet. Vi fant derfor frem påske pynten våres, og M.A deltok aktiv på å pynte til påske. Nå bærer både stua og kjøkkene et lite påske preg, som virkelig ble aldeles nydelig. M.A hadde også laget et vakkert påske egg i barnehagen, som hun stolt kom hjem med i går. Jeg kjente jeg boblet nesten over selv at stolthet når jeg så hva hun hadde klart å lage selv. Det var det nydeligste påske egget som jeg noen gang hadde sett. Så bilde av det kommer om litt i eget innlegg. 

Nå er det snart helg, og solen skinner så flott i dag også. Det er nesten tragisk å si dette, men jeg skal faktisk sette meg ned å sy i dag, ettersom sy gleden har begynt å boble litt frem igjen. Det har vert et lengre opphål med syingen, så jeg får åpne opp vinduene og lufte godt ut i huset, mens jeg sitter å syr litt. Slikking av sol får jeg ta etterpå. 

– Har du kommet i påske modus?
– Har du handlet inn påske pynt eller påske egg og fylt det?
– Hva skal du gjøre i påsken?
– Husker du på hva påsken egentlig handler om ifra historien? 

 

OPPUSSING PÅ LAVBUDSJETT


Hvordan skal enn klare å pusse opp en av de to dyreste rommene i huset, når enn må pusse opp på nesten loft og kjærlighet? Når enn lever med et budsjett, og samtidig er alene mamma. Pengene sier nei mens huset sier ja! Velkommen til min verden med oppussing på lavbudsjett, og kreative løsninger! 

Det er ikke til legge skul på at når enn har kjøpt et gammelt hus, som også er et oppussings prosjekt så må enn belage seg på nemlig oppussing! Oppussing er ikke den billigste tingen å gjøre. men det mange ikke kommer på og glemmer litt i den store verden av materialer, interiør, osv, er at det kan faktisk løses på et lavbudsjett også, selv om det faktisk er et av de dyreste rommene som er i et hus, nemlig kjøkkene!

Kjøkken og bad er jo det som er kjent for å være de to dyreste rommene å pusse opp. Her i hus skrer vell egentlig alle rom etter en fornying inn til det århundre vi lever i nå. Mange liker retro stil, og vell kan det være tøft og rett å slett flott! Men i mitt tilfelle ønsket jeg ikke å kjøre retro stil i huset, jeg trenger lyse rom som virker større enn hva de er. Jeg liker en liten blanding av minimalistisk og samtidig en stil som viser at det bor folk i huset og ikke er helt minimalt med alt. Og derfor hvet jeg ikke hva jeg skal kalle den stilen som jeg har ent opp med, men den er lys og har preg av endel bling bling. 

Kjøkkene vårt var lite, og er enda lite. Det føltes som et gigantisk kjøkken når vi flyttet inn, men å gå ifra et hyttekjøkken så vil vell det meste føles stort?! Samme sommeren som vi flyttet inn, var jeg mye å så på finn.no. Jeg så faktisk mest på ting som skulle gis bort, enn ting som skulle selges. Når enn nettopp har kjøpt et hus og brukt flere hundre tusenlapper, er det ikke høyest på listen å klare å ha en drøss av penger å bruke samtidig på å starte å fikse opp huset. 

Finn.no er en fantastisk plass, og vell finnes det fantastiske mennesker der som ønsker å gi bort ting. Alt ifra små til større interiør ting, og til å med kjøkken! Kjøkken inredningen som vi nå har i hus var.. Hold deg fast!.. Er du klar?? Det var gratis! Jepp, du hørte rett. Vi fikk tak i gratis kjøkken inredning, som noen ifra sørlandet skulle ha bort. Det lå ute på finn.no og jeg føler meg uendelig heldig som fikk tak i dette. Om jeg skal si det selv, det er nydelig! 

Tiden gikk og kjøkkene ble oppbevart på loven over lengre tid, men når vinteren var over og varmen begynte å komme tilbake, da startet vi å rive ut det gamle kjøkkene, og startet litt etter litt å få inn det nye kjøkkene der som vi fikk revet ut det den gamle kjøkken inredningen. Vi fikk fantastisk hjelp av min helt unike Morfar. Hadde det ikke vert for han, tror jeg ikke vi hadde klart å få revet ut og satt inn kjøkkene alene! Rommet er mindre enn hva innredningen til kjøkkene i utgangspunktet passet til, så her måtte reativiteten få slippe seg løs. Etter flere måneders arbeid og mye tenking, måling, kapping, så klarte vi å til slutt få kjøkkene til å passe etter vårt bruksbehov. Oppbevarings plass klarte vi å få mye av, og løsningen er en flott løsning som utnytter den plassen vi har på kjøkkene til det fulle. Vi kunne valgt å blenne et vindu og en dør, osv. Men her snakker vi om oppussing på lavbudsjett! Så de valgene ble raskt lagt til sides, og utnyttingen av plassen som var ble brukt. 

Kjøkken inredningen er av tre farge, og benkeplaten er laget til med å få plater ifra monter. Det er ubehandlet plater, som vi skal lakke og male! Ergo, en billig løsning når benkeplaten som følgte med ikke passet til vårt kjøkken pga størrelsen og hvordan det ble satt inn. Selve kjøkkenskapene og det som er tre farget, skal også males når annledningen og sparingen har økt til det kan utføres. Veggene på kjøkkene var dekket av en gammel tapet, og ikke en tapet som jeg klarte å få sansen for. Jeg har hele tiden vert opptatt av å kjøpe store 10l spann med maling, når jeg har malt andre rom i huset, og dermed hadde masse maling igjen. Jeg kjøpte 10l maling til kr. 599, som var den billigste malingen, og en maling som jeg har vert strålende fornøyd med så langt i oppussingen min på lavbudsjett. Malingen har sittet godt å tålt utrolig mye frem til nå, noe jeg ikke hadde trodd men som jeg håpte. Jeg har faktisk brukt denne malingen som er av fargen eggehvit på både veggene på kjøkkene, stuen, gangen, soverom, lekerom. Det vil altså si at denne malingen har jeg kunnet brukt på så å si alle rommene i huset, samtidig som jeg ikke har måttet kjøpe så mange spann med maling heller! På selve kjøkkene har jeg ikke brukt et halvt spann med maling en gang. Men ser på veggene at det trengs et strøk til. Jeg har til nå malt det med 2 strøk. Jeg har ikke fått malt lister å tak enda, men det skal også gjøres. 

Så dette dyre kjøkkenet som skal være en av de dyreste rommene i huset å pusse opp, har jeg klart å pusse opp til ca kr 2 000,- (eller litt under ca 2 000 kr) Det er jo helt sykt! Jeg har selvfølgelig brukt utdannede folk til det arbeidet som enn måtte bruke det til, så det er ikke lagt inn i denne summen, ettersom vi måtte skifte ut sikringsskapet i juletiden og det samtidig da ble brukt disse utdannede arbeids folkene til å gjøre det som måttes på kjøkkene for at det skulle være etter lovelige grenser. Kjøkken innredningen var gratis, komfyren fikk vi også tak i gratis, så det eneste jeg har måttet betale for og som jeg har reknet sånn ca på er malingen og benkeplaten. Maling av kjøkken inredningen og benkeplaten kommer i tilegg, når jeg kommer så langt. Samt også gjenstår det også å feste på lister nede på kjøkken inredningen, fjerning av de grønne flisene ved vasken, og slike småting. Dette er noe som blir tatt litt etter litt, men jeg er alt i alt strålende fornøyd med resultatet.  

Jeg er så stolt over hvordan jeg har klart å snu et av de to dyre rommene å pusse opp, til at det går ann å pusse det opp på et lavbudsjett. Jeg håper dette tipset og måten jeg har gjort det på kan være en inspirasjon og en motivasjon for andre og se, og samtidig vise at alt er mulig så lenge enn bare står på. Det er mulig å klare å fiske opp med et lavbudsjett, og oppgradere rommene ved en senere annledning og når enn har mulighet til det (altså har fått spart opp nokk penger til det). Det er ikke pengene som enn bruker på å pusse opp et rom eller et hus, som har noe å si om det er flott eller ikke, det er om du selv er fornøyd og trives ved det. 

 

 

RADIO INTERVJUET AV MEG – ER HER NÅ!


Gikk du glipp av radio intervjuet? ikke fortvil, her får du muligheten til å høre det så mange ganger du ønsker! 

Morgenen startet tidliger her i hus, og jeg sprang om kapp med klokken igjen. Det begynner vell å bli en kjent ting for meg snart. I dag var det barnehage dag igjen for M.A og jeg hadde store planer om å klare å være hjemme igjen til å nå radioen der jeg selv skulle på. Tenk for første gang skulle jeg på radio, og dette kunne jeg bare ikke gå glipp av.. Det er jo i seg selv veldig typisk at når enn skal nå noe, så rekker enn det ikke. Men i dag klarte jeg det som i mitt tilfelle ofte er det umulige. Jeg klarte å få M.A i barnehagen før klokken var 8, og på en slik dag som dette er det jo typisk at leveringen pleier å ikke gå på skinner, men tvert imot i dag gikk faktisk alt på skinner. Hun ga meg både kyss og klem, og sprang inn til de andre i barnehagen og var i tipp topp humør. Jeg fikk komme meg hjem i tide, og nådde radioen. Aldri i mitt liv har jeg sittet så tolmodig noen gang, men i dag klarte jeg til å med det også.

De førte timene på morgenkvisten ble brukt til å sitte ute i låven over stallen, og høre på radioen. Pc en ville ikke sammarbeide og det samme ville ikke radioen inne i huset, så takk og lov for at vi har radio på låven også. Der satt både jeg og min mor tålmodig og hørte på radieon til jeg kom på. Det å høre på radioen var de første sekundene veldig snålt, og jeg tenkte at nå kom himmelen til å falle i hode på meg, og at jeg kom til å drite meg ut på en eller annen måte. Intervjuet fortsatte og etter bare noen sekunder var det ikke så ille alikevell å høre meg selv på radioen, ikke at det ble normalt i mine ører, men det var faktisk kjekt å høre hvordan jeg hadde klart å svare på spørsmålene. Spørsmålene var jeg ikke klar over på fårhånd og tok derfor svarene og alt på sparket. Det er jo ingen hemmelighet at jeg synes det er lettere å skrive enn å snakke, men jeg føler selv at det gikk faktisk overraskende bra. Jeg er fornøyd med hvordan jeg klarte å svare utfyllende og i mine ører godt på spørsmålene jeg fikk. Jeg var erlig med alt jeg sa, og filteret hadde jeg lagt så langt bort som det gikk ann. Så no filter folkens! 

Jeg håper det er mange som fikk det med seg av de som ønsket det, men samtidig vet jeg at sendingen når jeg var på radioen var på et tidspunkt der mange er på jobb. Så fikk du det ikke med deg, eller ikke har den radiokanalen i det området som du bor på, eller at pcen ikke ville sammarbeide slik at du fikk høre intervjuet, så ikke fortvil! Jeg har nemlig tatt opp intervjuet når det gikk på radioen, slik at alle som ønsker kan få muligheten til å høre det. 
 

Ovenfor kan dere høre hele intervjuet som ble gjort av meg på radio Kvinesdal. Jeg håper dere likte det, og at dere også følte at mine svar på spørsmålene var utfyllende og gode til å være første gangen. 

Vil også minne dere om at det kommer også et intervju av meg med bloggen min i avisen agder. Der vil det komme mer om det som ble spurt om på intervuet på radioen, og det vil bli enda mer detaljert og jeg tror jeg kan si at det blir et veldig personlig og dypt intervju enn de jeg har gjort før. Mer om dette kommer jeg tilbake til, når jeg vet mer om når det kommer på trykk. 

// Jeg blir veldig glad om dere ønsker å dele dette blogginnlegget videre! // 
Du kan enten linke til det på facebook eller andre plasser.
Eller du kan trykke på den blå liker knappen på bunnen av innlegget. 

 

 

KJØLESKAP TYV & RADIO LYD

For en flott dag, men fy så mye som har skjedd på en dag! Vi våknet til en heidundrende morgen, med et syn som lignet på en real kjøleskap tyv som hadde invadert kjøkkenet og kjøleskapet. Plutselig var store deler av kjøleskapet strødd ut over kjøkkengulvet, og en eggerøre av rå knekket egg rekvirerte gulvet.

 

En liten jente sto der så overrasket av synet som måtte oss, men var ikke klar for å innrømme skylden for dette. Den som fikk skylden og som fortvilet ikke kunne forsvare seg, var en av våre flotte hunder.. Meg og min mamma ble deretter liggende på alle fire å både rydde og vaske.

Klokken fløy videre å hadde ingen planer om å roe seg, og når klokken tikker over til sen formiddag ventet avtale med intervju for både avis og radio. Det var stort å bli intervjuet for hele to ting på en dag, og er virkelig ikke hverdags kost for min del. Det er første gangen i år at vi er å se i avisen igjen, og jeg er spent på å lese resultatet av intervjuet. Selv sitter jeg igjen med en god følelse etter intervjuet og tror det blir veldig bra.

 

Skal holde dere oppdatert ang når intervjuet kommer på trykk i avisen. Det kommer i Agder avisen, men bilder av selve intervjuet på trykk kommer på bloggen når det er ute i butikken.

 

Det var første gang jeg ble intervjuet for radio, og det sier seg vell da selv at det blir første gang jeg er å høre på radioen. Det blir spennende, samtidig som jeg også er nervøs. Håper på det beste, og håper virkelig at jeg ikke legger merke til noe jeg sa som ikke burde sies. Nesten som jeg blir nervøs for resultatet, men heldigvis eg det ikke lenge jeg trenger å vente. Allerede i morgen mellom kl. 08.00 – 10.00 en gang er jeg å høre på radio Kvinesdal. Dere som ikke bor i området kan høre intervjuet på radiokvinesdal.no sin nettside.

Videre i dag har vi storkost oss ute i finværet. Vi har vert i sentrum og labber litt rundt, matet endene og storkost oss. Vi har brukt store deler av dagen ute, og for første gang i år ble jakken kastet bort! Varmen fikk vi endelig en liten smakebit på, og det ga en skikkelig vår følelse.

 

Håper dere alle har hatt en flott dag, og husk å få med deg intervjuet på radio Kvinesdal i morgen! Som sakt kommer det på en gang imellom kl. 08.00 – 10.00! Og det kan også høres på radio Kvinesdal sin nettside www.radiokvinesdal.no

 

10:2 POSITIVE & NEGATIVE TING OM MEG SOM MAMMA

 

Vi har alle våre positive og negative sider av oss selv i de fleste settinger. Det store spørsmålet er vell mer hvor mange av oss som tørr å tenke igjennom dem å vise de frem, og som tørr å stå for dem. Jeg er ikke stolt av mine punkter som jeg nå har valgt å dele, men jeg er et menneske på lik linje som alle andre. Jeg har mine feil, mine ting jeg er dårlig på og som jeg kan bli bedre på. Ingen er perfekte, noe som er veldig bra!

 

Det å være mamma er en stor oppgave, og alle ønsker å være en god mamma. Vi er alle gode mamma og gode foreldre på hver vår måte. Det har ikke noe fasit og derfor en stor oppgave i livet som vi aldri kan bli utlærte på. Vi prøver å feiler hele tiden, men samtidig kommer det mest godt ut av det meste. Feil som skjer kan rettes opp i, og her er både 5 positive punkter og 5 negative punker om meg som mamma. Jeg ønsker å ta fatt i de negative punktene og få dem bort ifra der, men samtidig vil det alltid være noe enn kan bli flinkere på. Vi er jo bare mennesker å så lenge enn gjør så godt enn kan, er det mer enn godt nokk.

5 positive ting om meg som mamma:

 

– jeg viser stor kjærlighet, trygghet og omsorg

– jeg prioriterer alltid min datter først, uansett hva!

– lek og aktivitet som er kjekt for min datter er nr 1

– jeg teller heller til 10 inni meg enn å bli sinna å heve stemmen

– høflighet, takknemlighet og alt som viser glede og respekt blir lagt mye vekt på

 

 

 

5 negative ting om meg som mamma:

 

 

– jeg kan bli flinkere på å sette grenser

– jeg gjør for mye rent, rydder og lager mat.

– må bli flinkere til å vaske klær enn å bare kjøpe nye

– må klare å skule snopeskuffen bedre på kjøkkene å holde snop til lørdager

– bli flinkere med rutiner som blir holdt i hverdagen

Kjære lesere:

 

Kan du nevne minst en positiv og negativ ting om deg? Uansett om du er mamma eller ikke.

 

Er jo eg viktig og god egenskap å kunne klare å være bevist på ting, for da kan enn gjøre noe med det.

 

LYKKERUS

De siste dagene har vert dånd i bøtta. Jeg har følt meg totalt ubrukelig og sengen har vert det som har blitt min nye venn når M.A er i barnehagen. Vell å merke har sengen blitt en ufrivillig venn nå den siste uken, men satser på at jeg snart er oppe å går som vanlig igjen. Merkelig nokk tok vist Oslo turen mer på denne gangen enn jeg hadde trodd. Men slik er det, og jeg må bare se frem over å ta en dag om gangen. 

En ting jeg har blitt flinkere på den siste tiden, spesielt den siste uken, er å sette pris på de små tingene jeg klarer å gjøre på en dag. Jeg har ikke energi nivået tilbake til normalt igjen enda, og derfor er det minimalt med gjøremål som jeg mestrer. Tårer har falt flere ganger hos meg i ren fortvilelse og sinne for at kroppen min har vert som den har den siste uken. Jeg har vert direkte fly forbanna over å føle meg fanget i min egen kropp. Men i dag klarte jeg å mestre en ny ting som jeg ikke har klart på en god stund! I dag var dagen kommet at jeg klarte å komme meg ut av rommet, ut av sengen og ut i god frisk luft. 

Min kjære vakre ponny, sto så tolmodig å ventet da jeg kom i stallen i dag tidlig for å gi dem frokost etter M.A var levert i barnehagen. Jeg klarte å gjøre rent i boksen hans, og vi fikk litt koselig tid på morgenen sammen. Jeg merket hvordan det var godt å klare å gjøre litt stallarbeid i dag tidlig og det gledet meg mye. Jeg kjente i flere timer etterpå hvordan lysten tok over til at jeg ikke klarte å høre etter på kroppen min. Jeg ville så gjerne komme meg ut å trene Dropi (som hesten/ponnyen min heter). Som jeg har skrevet om tidligere er han enda under innridning. Jeg har ikke ridd han på en god stund, og jeg har følt meg helt forferdelig pga dette, men i dag var endelig dagen kommet. 

Etter flere timer inne i sengen, klarte jeg og komme meg opp! Jeg dro med meg min kjære mamma ut, og sammen salte vi opp hver vår hest, og tok avsted på en flott og helt fantastisk ridetur! Det var vår første ridetur sammen der vi var bare oss to. Jeg skal innrømme jeg var temmelig nervøs der jeg satt med en rakett under meg. Samtidig som jeg hadde i bakhode at den lille raketten under meg var ikke helt innridd heller. Han var som en typisk lastebil etter en følgebil. Han diltet etter den vakre og elegante araberen til min mamma, og sannelig er jeg glad han ikke sparker, for da hadde vi ligget der begge to av sjokk. I utgangspunktet var planen min bare en bitte liten tur, men den bitte lille turen ble til en litt lengre tur, der vi fikk sprunget litt og fikk møte på litt trafikk. 

Det var en herlig og helt fantastisk tur. Dropi var godt fornøyd og han oppførte seg helt suverent. Jeg sitter stadig igjen å lurer på når dagen skal komme der vi møte på noe som han viser at han virkelig ikke mestrer og som vi må øve mye på. Dagen har ikke enda kommet, og jeg føler meg heldig som har fått en så flott og snill hest som det Dropi er. Han aksepterer alt, samtidig som han er en liten ulv i forkledning. 

Jeg kjenner jeg er veldig glad for å ha klart å kommet meg ut på en ridetur igjen, og det ga meg veldig mye uansett om jeg akuratt nå er liggende i sengen igjen. Snart kommer M.A hjem ifra barnehagen, og vi får koselig familie besøk. Og humøret, ja det er virkelig helt på topp! Fuck sengen, fuck ME, jeg klarte å utføre noe jeg ikke har klart på lenge! JIPPI! 

 

1 ÅR – 3 DAGER – 24 SIDER

// REKLAME // 

Minner kan bli lagret på mange måter! Noen av oss og sikkert det mest vanlige er å bevare minenne i hode og knipse et bilde av å til i hendelser som skaper minner. Nå som teknologien har utviklet seg så mye som den har ifra da jeg var liten, merker jeg at det å fremkalle bilder og bevare minenne på en måte som foreviger dem, er noe jeg er dårlig på.

Jeg husker enda tilbake ifra når jeg gikk gravid og alle de planene jeg hadde om at alt skulle dokumenteres og minner ifra hver tid skulle foreviges med å lage en bok som jeg fremkalte bilder å limte inn i. Det å sitte å skrive for hånd som dyslektiker og adhd person, samt også når enn er lane mor er ikke så lett som jeg hadde sett for meg. Jeg kjøpte en bok som jeg skulle bruke, startet med å fremkalle flere hundre bilder og dette ble gjort da jeg enda lå på sykehuset etter jeg hadde født M.A. Jeg hadde tid der jeg fikk komme meg ut litt og fikk litt frisk luft, og det var da jeg benyttet tiden på å fremkalle allerede bare på noen dager over flere hundre bilder. 

Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle være flink og ta bilder, fremkalle dem, sette dem inn i denne boken og skrive til hvert bilde for hånd. Da jeg for snart 3 år siden skulle starte, sa det stopp! Jeg var ikke fornøyd med kvaliteten og fargene i bildene. Jeg hadde vert dom og lagt på at fremkallings maskinen skulle få fikse på fargenen selv, og ente opp med et resultat av at flere hundre bilder ble direkte søppel material. Nå sitter jeg her og ikke har fått fremkalt de bildene på ny, jeg har fremkalt andre bilder, men jeg har ikke den dag i dag klart å fått satt meg ned å starte på boken. 

Etter flere tusen bilder ifra snart 3 år med heidundrende opplevelser, minner, forandringer, kjærlighet, opp å nedturer, osv, sitter jeg her og bare har en liten brøkdel av det i papir form og enn bare på pc og ekstren hardisk. Det er direkte tragisk og virkelig til å skjemmest over. Jeg som hadde de store planene og har sett på barne bilder og baby bilder ifra når jeg selv var liten, har ikke klart å få tid til å lage til det samme til M.A. Bare en så liten ting får meg til å føle meg som et vrak. Minner ifra henenes første år, er minner som skal bevares og som vil bli kjempe kjekt for hun å se tilbake på, men heldigvis er det ikke for sent. 

Jeg har nå klart å funnet det som har passet meg perfekt for å bevare disse minenne, skrive til bildene og gjøre det personlig på en flott måte. Jeg er en person som liker å lage ting, jeg liker å ta bilder og få bildenen i en bok, samtidig som jeg ønsker at det skal være personlig preg og vakkert. Jeg fikk derfor en mail med tilbud i starten av året og blant annet var det en mail med tilbuds kode med rabatter til kunder hos Photobox. Dette var en mail som alle kunder hos Photobox får, og ikke noe mail pga jeg er blogger. Så kast bort de tankene. Dette innlegget er ikke sponset på noe sett å vis. De er betalt med flere hundre kroner av min egen lommebok, eller det var ikke helt sant. De er betalt med visa korte mitt som ikke ligger i en lommebok, men i mobil dekselet mitt! Der kom ble sannheten rettet opp i, så dere slipper å spekulere. Men tilbake til poenget. 

Jeg klikket meg fort inn og kom over disse flotte år bokene med årstatt på fermsiden. Der ente jeg først opp med å lage til en årbok for året som nettopp hadde fløyet forbi, året 2015. Etter ca 3 dager med arbeid med denne boken, fant jeg ut at jeg måtte jo ha en bok ifra året 2014 også. Når de først hadde slike år bok med både 2014 og 2015 på fremme på framsiden, måtte jeg kline til med å få laget begge deler, slik at det passet sammen. På bok nr 2 brukte jeg litt mindre tid, ca 2 dager tror jeg. Jeg hadde allerede fått satt meg litt inn i det, og fått funnet ut litt hvordan jeg ønsket å ha bøkene. Så etter ca 5 dager var bøkene ferdig og klikket hjem. 

Jeg følte jeg ventet i en evighet på disse bøkene men slik er det når enn venter på noe enn gleder seg til. Jeg tror ikke det i realiteten tok så lang tid før jeg fikk bøkene, det klarer jeg faktisk ikke å ta igjen i farten. Men da bøkene kom hjem var jeg i ekstrase. Det var to fantastiske foto bøker som jeg hadde klart å samle alle de store og mindre opplevelsenne og minenne ifra årene som hadde godt på bare 24 sider pr.bok. Jeg kunne velge å ha flere sider, men jeg klarte meg på de sidene. Jeg fikk skrive personlige ting til hver side og hadde alle mulighetene og ønskene som jeg trengte på å lage denne boken til en minnerik og flott bok som varer i alle år. Det å bevare minner på pc eller på ekstern hardisk, kan være risikabelt ettersom enn ikke vet hvor mange år det vil holde eller om pc en kresjer osv. Så det var en lettelse å få lage disse bøkene, og se at jeg hadde tid og alt som måtte til for å klare å endelig lage år bøker med minner ifra M.A sine første år. Det å sitte å lime inn et å et bilde, skrive til, osv, det er noe jeg har sett at jeg ikke har tid til å klare nå. Dermed ble redningen for meg disse fotobøkene ifra Photobox. De var lette bøker å lage, det krevde tid ettersom jeg er veldig prefeksjonist med hvordan jeg ønsker å ha ting, men samtidig fikk jeg alle mulighetene som jeg ønsket ved å lage en slik bok. Bildene kan ikke få riper i seg, og de er godt bevart på en flott måte. Kvaliteten og fargene på bildene er helt fantastiske! Endelig har jeg bilder som jeg er fornøyd med når de har kommet på ark, og ikke missfornøyd. Jeg valgte å gjøre alt selv, og ikke legge på noe som helst med fargejusteringer, osv. Jeg tok ikke sjangsen, men kan godt være det hadde blitt nydelig om jeg hadde tatt de valgene å benyttet meg av det også. 

Nå som jeg har for året 2014 og året 2015, sier det seg jo selv at jeg mangler ifra året hun ble født, nemlig året 2013. Den boken har jeg allerde planlagt hvordan skal være, men det er fremdeles bare i hode mitt. Så jeg må derfor snart sette meg ned å få lagt den siste boken. 

Det å lage slike bøker har jeg lagt merke til at andre også setter pris på. Det er flotte gaver til venner og familie, og det viser at enn har brukt tid på å lage noe til dem. Vell er det digitalt men det er en fasinerende fotobok som andre ser er personlig laget. Selv liker jeg dem veldig godt og er glad jeg har begynt å bruke denne metoden på å bevare bilder på. Jeg fremkaller enda bilder og setter inn i fotoalbum, men det blir så mange hundre bilder så det er godt å ha en bok der jeg samler utvalgte bilder ifra hele året ned til 24 sider. 


 

Er du også som meg og ikke har tid eller at hode blit tomt når enn prøver å sette seg ned å lage fotobøker med å lime inn egne bilder, skrive tekst til hvert bilde for hånd, osv, da vil jeg anbefale deg å prøve ut slike fotobøker. Enn kan lage fotobøker som dette på mange forskjellige nettsteder som har med foto og gjøre, men selv har jeg ikke prøvd ut selve fotoboken på så mange steder, og derfor kan jeg bare gå god for Photobox sin fotobok, ettersom det er den jeg har prøvd og er strålende fornøyd med. 
 


Klikk HER (Direkte link), Hvis du vil også vil lage en slik bok, eller ønsker å se på de andre tøffe foto produktene som de også har. 

Jeg vil også informere om at de har nå flotte tilbuder som enn kan benytte seg av, samt også er de flinke med å legge ut tilbuder som vi kunder kan bruke. Jeg er hvertfall overlykkelig for tilbud, det er noe jeg virkelig elsker! 


 

SPRØSMÅLSRUNDE

Nå har flere ting skjedd den siste tiden, og det begynner å bli en stund siden jeg hadde spørsmålsrunde sist. Jeg ønsker derfor å åpne for at dere lesere kan stille spørsmål, og som jeg svarer på i eget innlegg. Jeg kommer til å svare når det minimum er 10 spr. Dere kan spørre om det dere ønsker, så skal jeg prøve å svare på dem på best mulig måte. Jeg ønsker å ha denne spørsmåls runden nå, siden det sikkert er noen av dere lesere som har noen spørsmål med tanke på noen av tinene jeg har delt i det siste, f.eks ang min ME- diagnose, oppussingen, overgang ifra sprinkel seng til junior seng, oslo turen som vi var på, operasjonene jeg har hatt, mobbingen jeg gikk igjennom, livet og hverdagen, osv. Jeg lar dere nå få muligheten til å spørre om det som jeg kanskje ikke har svart nokk på i blogginnlegger tidligere, eller andre ting som jeg kanskje ikke har skrevet om men som er relatert til innholdet som jeg deler her. 

Håper dere vil legge inn en eller flere kommentar nedenfor, med deres spørsmål!

Og husk, ingen spørsmål er domme eller noe, alle sprøsmål blir tatt på lik linje og jeg skal prøve å besvare dem på best mulig måte. Somsakt så kommer jeg til å lage et eget innlegg med svar når det er minimum 10 spr. Dere kan også stille spr på facebook siden til bloggen, enten på PM der eller under dette blogginnlegget på facebook siden til bloggen. 

Håper dere alle får en flott dag, og husk å legg igjen kommentar med ditt spørsmål. 
 

 

EN BYRDE FOR SAMFUNNET

En ny uke har startet og er allerede over i andre dagen i uka, og det er nå 1 uke siden vi var i Oslo. Det har vert en uke som har vert utfordrende og samtidig bydd på endel som skulle tas inn og aksepteres. Jeg vil ikke påstå på noen måter at alt som plutselig ble realitet på bare noen få min, har blitt akseptert helt. Jeg har innsett at jeg trenger tid før jeg klarer å akseptere det, og godta det. Slik at jeg klarer å ikke jobbe imot det, men sammen med det. Det er bare en diagnose, samtidig som det ikke er bare to bokstaver og heller ikke bare en diagnose. Uansett hvor mye jeg vil påstå at det BARE er en diagnose, får jeg hver gang et kraftig slag i hode. 

Hver gang jeg ikke klarer å jobbe på lag, får jeg slag og en straff. Nå vet jeg endelig hva som er grunnlaget for det, men samtidig klarer jeg ikke å akseptere det helt enda. Jeg vet jeg trenger tid, men samtidig er den tiden noe jeg egentlig ønsker så mye mer å bruke på noe annet enn å lære meg å akseptere min kropp og helse pr.dags dato. Jeg vil heller leve livet som en normal 24 åring, eller kanskje jeg ikke kan bruke ordet normal. For hva er egentlig normalt for forskjellige aldere i det århundre vi lever i. Jeg merker at det er uendelig mye som har forandret seg til jeg var liten, og siden mine foreldre var små. Det er jo ikke noe er en a-fire normalitet lengre. Det som er normalt er så forskjellig ifra folk til folk. 

Jeg prøver å være positiv til den store forandringen som ble rett å slett kastet i hode på meg. Jeg prøver å holde motet oppe til å klare å vise det som teknisk sett ble sakt i mitt tilfelle var umulig. Jeg lever med et håp, et håp om at jeg med min viljestyrke skal klare å motbevise andre sin «dåm» om min helse. Jeg vil så gjerne bevise at jeg klarer så mye mer enn jeg gjør den dag i dag, og så mye mer enn hva jeg har klart de siste ca 4-5 årene. Jeg prøver hele tiden å nå mine mål, men jeg må jo snart bare innse at tiden for å nå mine mål er ikke inne enda. Jeg har en lengre sti og fare på, før tiden er inne. Jeg har mange steiner som jeg skal lære meg og komme over, med å håndtere måten jeg opper over den på eller klatrer over den. Vell kan jeg tenke hvordan jeg skal utføre det, men handlingen i seg selv er en annen. 

Jeg er stolt over at jeg klarer min hverdag, og aldri har det vert et tema om å ikke klare den. Men jeg merker hvordan jeg sliter meg selv ut og trykker meg selv ned med å hele tiden søke etter det jeg ikke klarer nå. Jeg setter høyere hverdags mål enn hva jeg kan klare, i håp om at i dag er dagen der jeg klarer det umulige og litt til. Jeg ser andre på min alder, og hva de klarer. Dermed vil jeg også klare det, men ender opp i å gråte inni meg av å se hvordan jeg ikke klarer det samme som andre på min alder. Jeg klarer det viktigste av alt, være en mamma og ikke nokk med det men en god mamma. Jeg er stolt over den jobben og det livet jeg har og klarer å at jeg samtidig klarer å leve det i en stor glede. men jeg er trist og lei meg for at jeg ikke klarer å være til nytte for samfunnet rundt. Jeg blir trist når jeg merker at jeg kan ende opp med å være senge liggende når min datter er i barnehagen bare pga jeg selv har gått over min grense av hva kroppen min klarer. Jeg blir trist når jeg ikke klarer å gå tur hver dag, ut å ri, støvsuge hver dag, osv. Ikke nokk med det, men den største byrden som henger over meg, jeg blir trist når jeg ser hvordan jeg ikke klarer å ha en jobb å gå til i hverdagen. Jeg ønsker så gjerne å ha en jobb, klare å yte nokk og ha nokk overskudd til å klare å gå på jobb og ha en fast jobb, samt også få fagbrevet. Jeg føler meg som en latter blant andre, og en person som er så lite verdt enn de som klarer å få inntekt ved å jobbe. Jeg har en jobb å det er min hverdag, jeg elsker så mye med min hverdag, men samtidig er jeg så skuffet over at jeg som bare 24 år, skal føle at jeg er en burde for samfunnet. 

Det er mange tanker som sviver rundt i hode mitt, og mye som skal tas inn. Jeg vet hva jeg må gjøre, jeg vet at for å bli bedre og komme meg som jeg nå har fått muligheten til, ettersom jeg har et navn som forklarer min helse, må jeg ta fatt i den og jobbe på lag. Jeg vet jeg må sette pris på at jeg klarer å stå opp, leke, være en god mamma, lage mat og servere middag hver dag, rydde og gjøre de hverdagslige tingene. Jeg må være stolt! For det er ikke alle i mitt tilfelle som klare det en gang. Ingen er like og dermed er ME diagnosen også forskjellig ifra person til person. Jeg vet at for hver dag som går er jeg et skritt nærmere målet mitt. 

Noe som jeg er veldig glad for å det er at jeg klarer å sette pris på de små tingene, og gjøre dem store i hverdagen. Jeg klare å mestre min hverdag og mitt liv på en god og flott måte. Jeg vet mange der ute har gjort seg opp sine tanker og meninger om min hele situasjon og hverdag, men samtidig vet jeg at det er ingen andre eg jeg som kan klare mitt liv på den gode måten som jeg klarer, for ingen andre har det helt likt meg. Mange kan ha store deler som kan minnes om min hverdag og det jeg deler her, men samtidig er det ingenting som er på prikken det samme og helt likt. Derfor er jeg unik på lik linje som andre er unike for hver sin hverdag og liv. 

Jeg holder enda på å komme meg etter Oslo turen, og merker at det går rette veien hvert fall. I går hadde vi en flott dag og vi fikk tapetsert ferdig lekerommet til M.A. Hun har fått heste tapet på leke rommet sitt, og det var en fryd å se hvor glad hun ble av å endelig se heste tapeten på veggen. Ikke nokk med det men vi var også i sentrum og ga endene mat, noe som M.A synes er utrolig kjekt. Det var veldig koselig å komme seg ut litt, og se den store gleden som det ga av å sitte ved vannet og hive ut mat til endene sammen med M.A. Hun er jo så flink til å mate dem, samt også tror jeg det var godt for både meg og hun, og får et lite avbrekk ifra oppussingen hjemme på lekerommet. 

I dag har vi ikke store planer, ettersom M.A er i barnehagen. Jeg har valgt å ta dagen som den kommer, men ønsker å gjøre den så fin som over hode mulig. 
 

Jeg har også tenkt i løpet av dagen eller noe, å hive ut en spørsmålsrunde. Jeg tenker der kanskje kan være greit for dere lesere og ha mulighet til å stille spørsmål som jeg svarer på i eget innlegg, men mer om det kommer om litt. 

// Ønsker også å takke så mye for alle flotte og motiverende kommentarer, meldinger, pm, osv, som har kommet den siste uken. Jeg skal svare dere, det tar bare litt tid, desverre. Håper dere har forståelse for det, og dere skal vite at jeg setter uendelig stor pris på alle deres kommentarer, meldinger, pm, osv! // 

Håper dere alle får en flott dag! 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top