Del 1: Alene, men det går bra!

Det var aldri en tanke som slo meg at dette kunne skje. Det skulle være en glede som skulle deles som en fremtidig familie, ikke noe en skulle gå igjennom alene. Ting kan bli snudd på hode før en vet ord av det! Velkommen til blogg innlegget som forteller noen av mine tanker rundt å gå igjennom en graviditet som førstegangs fødende alene og kommende alene mamma.


Jeg fikk oppleve i fjor den gleden av å få en positiv graviditets test som deretter forandret min hverdag og mitt liv. Jeg var forlovet og i et stabilt forhold, så tanken rundt å ende opp som førstegangs fødende alene var aldri en tanke som streifet hode mitt. Ting ble brått forandret på nyåret
(jeg ønsker IKKE å utdype det på noe slags måte. Det er en tid som jeg velger å legge bak meg, å heller se framover. Kommer dessverre ikke til å svare på spørsmål heller ang det) og er nå alene i mitt første svangerskap å er kommende alene mamma.


Jeg vet jeg ikke er alene i å gå igjennom svangerskap alene og heller ikke i og bli kommende alene mamma, og ingen sin situasjon med dette er likt. Men jeg tror det er tøft på hver sin måte uansett hvem som går igjennom det. Graviditeten i seg selv er jo en stor glede og en gave til å få oppleve, men drømmen er jo alltid å få dele denne gleden og gaven sammen med noen som en familie eller kommende familie som noen nok vil kalle det. Helt siden jeg var liten har jeg alltid satt familie veldig høyt. Familien jeg er vokst opp i har alltid betydd mye for meg og deretter høytider også. Så jeg så alltid for meg at når den tiden kom der jeg skulle få min første unge så skulle dette bli min start på å få min egen familie. Men er jo ikke alltid at det enn ønsker kan bli sånn som en vil. Enn kan jo si mange ganger, ?hadde enn fått tiden om igjen kunne det blitt annerledes og blitt jort annerledes.? men samtidig så hadde det ikke blitt noe forskjell uansett, den kan ikke gå tilbake i tid og gjøre noe annerledes når det allerede har blitt jort. Det hadde dessverre nok blitt på samme måte. Vi er bare mennesker vi alle, og ingen kan forutse hvordan situasjoner vil bli. Derfor har jeg valgt å ikke se tilbake på tiden jeg har hatt med sorg, jeg ser heller fram over å gleder meg over det jeg nå har og min fantastiske prinsesse som ligger i magen min og som kommer til verden i August. Jeg vet jeg har en fantastisk tid i vente og jeg gleder meg til den. Føler det er viktig å se fram over med en positiv holdning, for negativitet kommer enn ikke langt med her i livet.

 

Følelsen og tankene min rundt det å gå igjennom det første svangerskapet alene.
Jeg skal aldri si at det er noe lett ting å gå igjennom alene. Alle sitt svangerskap er jo forskjellig og jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli frem igjennom i svangerskapet, jeg vet bare hvordan det har vert fram til nå. Manger er dårlige i svangerskapet og mange har det helt fint og er ikke så dårlige. Svangerskapet mitt til nå har vert opp å ned. Jeg har vert veldig dårlig (kvalm, vont i hode, slapp osv). Jeg fikk også bekken plager veldig tidlig og sliter enda med dette, men jeg lar ikke noe av det trykke meg ned. Jeg står på så godt jeg kan men samtidig med begrensning. Ente på krykker for noen uker siden ettersom jeg har store vansker med å gå til tider pga bekken plagene. Men jeg har en fantastisk mor som hjelper meg mye og stiller kjempe bra opp for meg. Hun har hjulpet veldig mye og hjulpet meg rundt når jeg ikke har klart å gått selv (der hun har støttet meg osv). 

Jeg forstår jo ikke alt som skjer med kroppen min ettersom alt dette er nytt for meg. Ble til å med overrasket når jeg kjente at magen min var hard der jenta mi ligger inni magen. Jeg viste ikke en gang at magen ble hardere der (høres nok kjempe teit ut, men det sier bare sitt med hvor lite jeg vet om dette). Føler jeg blir rikere på nye opplevelser med hva som skjer i graviditeten nesten hver dag. Er aldri noe som ikke er spennende.

Jeg leser jo mye, og prøver å forstå bedre ut ifra det med hva som skjer i kroppen min og hvordan utviklingen til ungen min er osv. Det har hjulpet meg en godt del, og helsesøster har også vert til god hjelp med å fortelle så jeg kan forstå det bedre. Så jeg lærer underveis.

 Gleden er der hver dag!
Det går ikke en dag uten at jeg gleder meg over hun lille i magen min. Det er ubeskrivelig hver gang jeg kjenner liv i magen, hører hjertelyden hennes, ser henne på ultralyd og ser magen vokse. Jeg kunne aldri bedt om en mer fantastisk opplevelse enn dette. Hun er alt for meg allerede og jeg gleder meg mer enn ord kan beskrive når jeg kan sitte og se på henne og nyte det fantastiske synet av hun og kjenne den ubeskrivelige følelsen av å være så heldig og være hennes mamma. Jeg gleder meg så utrolig mye at jeg kan nesten ikke vente, hehe. Jeg vet at hverdagen min og live mitt kommer til å bli helt forandret når hun er født, men samtidig er de forandringene så fantastiske at jeg gleder meg bare, uansett hvor lite jeg vet om hvordan det blir og hva jeg har i vente. Jeg vet bare at det er en ubeskrivelig positivitet hun vil la meg oppleve, og jeg vil gjøre alt for at hun skal ha det best mulig. Hun er som sakt alt for meg allerede.

Tøft alene.
Generelt har ting bydd på en utfordring allerede, og jeg skulle ønske jeg ikke var alene. Jeg er heldig som har en fantastisk mor og venner som stiller opp og som jeg kan dele hvordan svangerskapet mitt er allerede og andre ting innen det. Jeg vet det hadde vert enda tøffere hadde jeg ikke hatt det. Jeg har en mor som gir meg pågangsmot og styrke og hun støtter meg uansett og det er jeg utrolig glad for. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det ikke var for hun.

Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at jeg hadde en mann som hadde stått med min side igjennom dette og gledet seg med meg på den måten som en kommende ny familie ville gjort. Men nå er ikke situasjonen sånn, så jeg er takknemlig for det jeg har av folk som gleder seg på mine vegne og som er der for meg. Om jeg ikke har den kommende familie med en mann også som går igjennom dette sammen med meg, så har jeg jenta mi og sammen vil vi to få en nydelig liten familie sammen og selvfølgelig har jeg dyrene mine som også er alt for meg så alt i alt en nydelig familie.

  

Klage, nei takk!
Jeg er ikke ute etter å klage, jeg bare forteller mine tanker og opplevelser så langt oppi alt med graviditeten min og tankene fram over. Jeg har det fint og jeg har mye og glede meg til frem over. Ting som har vert en liten utfordring i svangerskapet så langt, ser jeg på som normalt å gå igjennom i et svangerskap og jeg er ikke alene som går igjennom mye av dette. Jeg får jo tross alt noe helt fantastisk tilbake for de smertene, kvalmen, hodeverket osv som et svangerskap kan by på.


Det er mye tanker rundt alt i et svangerskap og med alle forandringer som skjer i kroppen og fysiske forandringer som skjer med kroppen. Å akseptere dette kan være lett for noen og litt vanskeligere for andre. Jeg kommer ti å skrive etter hvert om hvordan det er for meg å akseptere disse forandringene og tankene rundt alt som følger i et svangerskap og generelt. Så om du ønsker å vite mer om hvordan jeg håndterer dette så er det bare å følge med videre. Hvis noen lurer på hvordan jeg håndterer noe i svangerskapet mitt så er det bare å spørre.

Xoxo,
Xtine Michelle 

7 thoughts on “Del 1: Alene, men det går bra!

  1. Huff, det er leit å høre. Men jeg vet at du kommer til å klare deg kjempefint. 🙂 du er sterk, og man klarer det man vil og må klare. Og så er det godt du har din mor i ryggen. Hun er jo også kjempesterk og bare så god og snill. 🙂 hilsen Annettn 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top