LILLE MEG & EN BLOGGER AWARDS

Jeg hopper, jeg jubler! Jeg synger og jeg danser. Vet du hvorfor? 

Lille meg som kommer ifra en liten bygd. Har aldri vert noe stort, aldri vert en populær person og heller aldri hatt venner i fleng. Jeg har aldri bedd om disse tingene, men lært meg å sette pris på små ting og gjøre dem store. Jeg har levd et utfordrende liv som mobbeoffer, osv. Jeg har levd et liv som jeg har fått mye lærdom ut ifra, og som har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er ikke stolt av mitt liv, men jeg er stolt over at jeg klarer i dag å stå med rak rygg og være en person som har valgt å gjøre vonde hendelser i fortiden om til lærdom og stryke. 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Jeg driver bloggen min, som er en offentlig dagbok om min alene mamma tilværelse. Jeg lar ukjente mennesker få et og samtidig større innblikk i mitt liv, eller vårt liv om jeg helle skal si det. Jeg deler store og små personlige hendelser i både fortid og nå tid. Jeg skriver ifra hjerte og det jeg føler for å skrive om. Jeg skriver og håper at min hverdag, mitt liv og mine erfaringer kan være til hjelp for hvert fall en person der ute. Jeg har fått mye negativt på veien opp å frem, men samtidig har jeg også fått så mye positivt å støtte. Noe som dekker opp for alt det negative som har kommet på blogg veien min. Jeg har fått alt ifra ukjente biler hjem i tunet for å se etter meg, meldinger om ønske at jeg skulle dø, nedverdigende meldinger om meg som mamma, bare for dette er det folk tror er det som sårer. Selvfølgelig er slike ting sårende, men samtidig er det mer sårende å se at andre mennesker kan ha slik negativitet i seg og ønske å usanne ting og nedverdigende ord om andre. Men mange vil nokk tenke at jeg bare burde slutte med bloggen når jeg får slike kommentarer, osv. Men det er bare en liten del av det som kommer! Jeg får også så mye positive tilbakemeldinger, positive og hyggelige kommentarer, meldinger av andre mennesker som leser her. Det er de som gir meg pågangsmot og styrke til å fortsette. Samtidig som bloggen er min dagbok, ja vell å merke en offentlig dagbok. Bloggen er som en terapi for meg, der jeg får uttrykke ting i form av å skrive enn å snakke. Det er godt å ha en plass der jeg kan være bare meg. Samtidig som jeg ønsker å hjelpe andre. Jeg ønsker å vise andre at jeg er en god mor, jeg klarer alene mamma tilværelsen bra. Jeg ønsker å vise andre at de er ikke alene om å være alene foreldre, alene med å ha dager som er tøffere og mer utfordrende enn andre, og at vi alle har en fortid som ikke har vert rosen rød. Men samtidig ønsker jeg å vise andre at vi kan snu der rundt og ta lærdom av det, få styrke av det, og hjelpe andre. Bare det at jeg deler min/vår hverdag og andre ting kan være en hjelp og støtte for andre som sitter å er fortvilet over å bare tro at alle andre har det helt supert og at en hverdag ikke byr på utfordrende situasjoner. Ja jeg har selv sittet der, og det er nå i senere tid når jeg faktisk snakker med andre om hverdagen med barn, at jeg både får se og høre at jeg er ikke alene som f.eks ikke klarer å være på tiden, ikke får legge barne mitt når kl f.eks er 7, ikke får barne mitt til å høre etter når jeg vil det, og ikke får tid til alt som jeg vil på en dag. Dette er bare litt av alt som skjer i en hverdag, men jeg ser nå i senere tid at jeg er faktisk ikke alene. Her har jeg sittet å delt uendelig med hendelser, hverdags situasjoner, osv, men samtidig har jeg følt meg ofte alene om en slik hverdag og til tider kviet meg for å si f.eks “Denne dagen har virkelig vert en tøff og utfordrende dag med stor velkomst av trassalderen”. Men nå vet jeg og har fått sett selv at jeg er ikke alene om slike dager. Jeg har bare ikke turt å snakke åpent om det på den måten som jeg gjør nå.

Jeg har drevet bloggen min i flere år nå, og i år ble jeg nominert til Saleduck sin mom & dag blogger awards. Det har vert en stor ære og være nominert til dette, og det var min første gang! Ikke hadde jeg noe mulighet selv til å nominere meg, jeg fikk bare plutselig en overraskende og koselig mail om at jeg var plukket ut til å være en av de nominerte. Jeg kjente en stor spenneing, jubel og glede når jeg mottok denne mailen, og når tiden var inne for at folk kunne stemme hadde jeg nedtelling til dagen var her om at stemmene skulle bli telt opp. 

Sist uke var dagen kommet, stemmene var telt opp. Solen lyste å varmet soverommet og huset. Det var en vakker og kald dag. Jeg satt og sminket meg og gjorde meg klar for å komme meg avsted til en time jeg hadde hos legen. Som vanlig måtte jeg inn å sjekke mailen, jeg hadde i bakhode at i dag var dagen der stemmene hadde blitt telt opp og vinnerne skulle offentliggjøres. Plutselig så jeg at en mail ifra Saleduck hadde kommet. Jeg trakk pusten dypt, kjente hvordan spenningen steg inni meg. Jeg åpnet mailen, men turte nesten ikke lese. Det var som det lille barne kom frem i meg, og jeg klarte ikke bestemme meg om jeg skulle starte å lese ellar om jeg bare skulle lukke øynene og vente litt til. Tolmodighet er noe jeg ikke har så jeg klarte ikke vente, øynene startet å lese! Så kom setningen.. ” Vi kan med glede foretelle deg at du har stukket av med andreplassen!”. Hode mitt stopte, alt stopte! Jeg leste deg gang på gang, sikkert opp til 10 ganger, før det gikk opp for meg. Hærregud lille meg har vunnet 2.plass i mom & dad blogger awards! Er det virkelig mulig. Jeg hoppet, danset, jublet og trallet. Jeg var så glad at jeg viste ikke hvilken fot jeg skulle stå på, derfor ble jeg bare stående å hoppe. 

// Beklager dårlig bilde, men det er tatt med mobil ifra saleduck sin internett side // 

Etter en liten stund i all gledes jubelen min, gikk jeg ned til min mamma. Jeg holdt meg helt alvorlig og prøvde å holde inn den store gleden. Jeg sa med en gang jeg kom ned at jeg så gjerne trengte en klem. Det var ingen spørsmål, hun kom med en gang og klemte meg godt, og mens vi sto der å jeg fikk en god klem spurte jeg om hun lurte på hvorfor jeg trengte en god klem. Mamma sto der og klemte meg å viste ikke noe om hvorfor. Det var ikke lenge jeg klarte å skule det, for så fort jeg begynte å fortelle steg gleden mer å mer og plups sa det nesten, så bare fløy ordene ut av meg “Jeg har vunnet andre plass i blogger awardsen til saleduck!”. Det var så godt å ha mamma der å få dele denne store gleden med noen. Det å se hvordan hun ble rørt og stolt av meg, satte så endelig store spor i meg. Det var stort å se at min mamma ble så stolt av glad på mine vegne. Men endelig hadde hennes datter oppnådd noe hun virkelig har jobbet hardt for, endelig! Jeg vil tro det ikke har vert helt lett å være mammaen min, som det lille anti skolelyset som jeg har vert, med karakterer som har holdt rett over stryk grensa, den urolige jenta som ble satt på første rad i klasserommet og som i all hemmelighet ble kastet ut ifra timer og skolen. Og samtidig være mamma til den jenta som ble mobbet i så stor grad både fysisk og psykisk, og som foreldre til meg ble mine foreldre og utsatt for mobbe hendelser. Etter så mange år med utfordringer og alt, var det stort å fortelle min mamma at jeg, lille meg har klart noe så stort. Tenk nå var det endelig min tur. Det var endelig min tur til å klare å oppnå noe som jeg har jobbet mye for. Vell har jeg oppnådd mye i livet mitt, men det på helt andre plan enn dette her. 

Jeg vil til slutt takke dere alle lesere og nære og fjerne som har stemt på meg, og min blogg. Dere alle er gull verdt og helt unike. Hver å en stemme har betydd uendelig stort, og det er takket være dere at jeg i dag sitter som andreplass vinner av saleduck sin mom & dad blogger awards 2016. Dette er sykt, og jeg kunne aldri fått denne gode plasseringen uten deres flotte å fantastiske hjelp med å ville stemme på meg/oss. Så tusen hjertelig mange takk alle sammen. Dette er helt vilt!