God morgen eller bedre sakt god formiddag alle sammen. Solen skinner og en vakker dag står for tur. Jeg har allerede vert våken i flere timer, og Mina Adeline er i barnehagen og storkoser seg der. Jeg har vert så heldig og fått koselig besøk av min beste vennine, men nå som hun ligger å sover benytter jeg annledningen til å skrive litt.
Hjemmelaget klær er noe jeg elsker! Om det er sydd eller strikket, så elsker jeg det! Det har et spesielt preg over seg og enn hvet at det er brukt masse tid på og lagt ned mye kjærlighet i det som er laget. Det er ikke som å gå på butikken å kjøpe noe som er masse produsert, og laget med maskiner, osv. Det å få hjemmelaget klær eller å lage hjemmelaget klær er det noe helt spesielt med. Selv er jeg ikke den flinkeste til å strikke. Jeg har ikke den største dosen med tolmodighet til å klare å sitte ned med strikkepinner i hennene og strikke en å en maske. Jeg er blitt mer glad i å sy og sy klær, ettersom det er noe som går mye raskere enn å strikke. Det er mange der ute som strikker fort og kan lage bukser, gensere på rekord tid, samtidig som det er lagt uendelig mye arbeid og kjærlighet ned i det. Det er ikke tidsperspektivet som avgjører hvor mye arbeid som er lagt ned i det, det er tanken bak at noen ønsker å bruke tid på å lage slike ting som viser all den kjærligheten og det store med at noen har tenkt på deg og ville bruke så mye tid på å lage noe for hånd. Det er faktisk veldig stort og uendelig snilt av folk.
Jeg er heldig og har en mamma som elsker å strikke. Hun er kjempe flink og hun har funnet stor kjærlighet i å ha strikke prosjekter på pinnene. Det har vert en stor inspirasjon å se de flotte ferdig produktene som hun tryller frem med strikkepinner og garn. Det har faktisk inspirert meg så mye at jeg har klart å sette meg ned å prøve å strikke noe selv til Mina Adeline og ikke nokk med det, men jeg strikket faktisk julegaver i fjord!
Jeg har aldri klart å fullføre et strikke prosjekt før. Ikke har jeg store kunskaper om å strikke, og aldri hadde jeg verken nålefiltet, tovet eller strikket mønster før. Men jeg av alle klarte å strikke min første marius genser til min datter, jeg klarte å strikke mønsteret, maskesy, og feste tråder. Jeg fikk hjelp til å feste noen tråder, ettersom alt var helt nytt for meg. Det å se genseren ferdig, og selvfølgelig ferdig med små feil, ble jeg uansett så fornøyd. Det å se Mina Adeline ta på seg genseren å springe rundt med den var så stort! Hun hadde plutselig en genser som jeg hadde strikket, som jeg hadde laget med mine hender. Jeg hadde lagt ned uendelig med arbeid for å klare å få denne genseren ferdig og klare å fullføre den. Det var virkelig kjærlighet i hver å en maske på den genseren. Det er nokk ikke stort for alle å klare å strikke en genser, men for meg som aldri har gjort det før, og som ikke har klart å fullføre strikke prosjekter tidligere, var det uendelige stort å klare dette. Selvføgelig er det småfeil og farge forskjeller på genseren. Det er ikke en marius genser som er på prikken riktig, men den har et preg på den som jeg har klart å skape selv. Den er unik på de måtene av at jeg har klart å få det til å bli en genser og ikke bare en hullete fille.
Jeg ble litt bitt av basillen når jeg klarte dette, og jeg ente faktisk opp med å hjelpe min mamma med å strikke julegaver. Det var ikke de største gavenen, men de var hjemmelaget. De var laget for hånd og de bar masse kjærlighet i seg. Jeg strikket og tover sitteunderlag til flere i familien og venner. Jeg prøvde meg også på nålefilting, som igjen var helt nytt! Nåler på nåler ble knekt, men til slutt ble det et brukbart resultat, og et resultat som jeg var fornøyd med og turte og gi ifra meg i gave til andre. Det store med dette var når jeg så at gavene som var hjemmelaget ble åpnet. Det ble virkelig satt pris på, og gleden var stor. Det å se hvordan de andre satte pris på dette og ble overrasket over hvilket motiver som var nålefiltet på, ga meg en god følelse. At jeg var og er nybegynner på dette spilte plutselig ikke noe rolle, for resultatet ble brukbart og det ble et resultat som både familie og venner også likte. Noe som også ga enda mer motivasjon til å ikke gi opp. Jeg har derfor klart å prøve meg på nytt trikke prosjekt, nemlig en refleks lue til Mina Adeline. Denne luen har vert på pinnene i en evighet, men en dag skal jeg klare å fulføre den. Jeg må bare klare å fullføre den før den blir for liten.
Men dere lurer sikkert på hvordan denne genseren og sitte underlagene så ut. Så her kommer bilder av dem. Somsakt de er ikke feilfrie, men hver å en maske er fult med kjærlighet. Det er brukt tid på dette og jeg har laget hver å en ting med tanke på de som skulle få det. Det var gjennomtenkt og planlagt hvem jeg laget hver ting til. Men når noe er hjemmelaget, skal det kanskje ikke være feilfritt. Det er vell tanken og slutt resultatet som teller. Jeg håper hvertfall dette kan være en inpirasjon til dere andre der ute som kanskje også ønsker så gjerne å få til å strikke og lage noe ferdig. For klarer jeg det, så klarer alle det!
Jeg håper dette kan være litt inspirerende for dere andre flotte lesere og se. Jeg håper dette kan inspirere dere til å prøve dere på det dere ønsker å lage. For det er ingen andre enn deg selv som kan stoppe deg. Alle kan klare dette, det tar bare litt tid. Men slutt resultatet gir enn så mye glede og stolthet at det er vert det, samt også å se det som enn har lagt så mye kjærlighet ned i blir brukt er virkelig en motivasjon som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det er så uendelig kjekt, enn må bare aldri gi opp.
Hva synes du om mine fullførte strikke prosjekter?
Har du strikket noe før?
Hva har du strikket?
Liker du hjemmelaget klær?
