De e utruli kå mye enn kan jør for ein person, de e utruli k mye enn ska konna tåla pga ein person, å kå mange tåre enn ska konna fella før enn får nåkk. Ofte sidde eg å tenke øve kå ti eg ska få nåkk å sedda foden ner, men samtidi så tenke eg: «eg he allti ønska å behandla andre bra, for enn veid aldri ke lenge enn får ha dei, å ke ti den siste dagen for dei he komme». Men eg blir sjokerte øve kos andre kan behandla andre med menneska når någen bare prøve å vera snille..
Så mitt spr te dåkke:
– E dåkke fornøyde me kos dåkke behandle dåkka venna å medmenneska?
– føle dåkke at dåkke blir behandla godt å sånn så dåkke ønske å bli behandla av dei?
~° xoxo °~
Mjaa, er ikke ufornøyd, men klart jeg har gjort mine feil, og jeg angrer jo på de. Mener jeg behandlet folk mye verre før, når jeg var mindre, enn hva jeg gjør nå.. Håper andre er enige med meg, da..! 😉