Sparket i hode av hest!

En dramatisk start på dagen, tirsdags morgen har gjort til at jeg ikke har klart å bloggen skikkelig de 2 siste dagene. Her forteller jeg hva som skjedde!

?Michelle du må våkne! Du må komme å hjelpe meg!? Var ordene jeg våknet til Tirsdags morgen. Klokken var ikke pasert 8 enda, før jeg hørte en fortvilet mamma som ropte på meg. Det var ikke vanlig roping! Stemmen var fult med fortvilelse, redsel, gråt. Det var en stemme jeg nesten aldri har hørt ifra min kjære mor før! Aldri har jeg vert så rask opp av sengen før. Adeline sov heldigvis så det var bare for meg å komme med ned i gangen så fort som over hode mulig. Noe var galt meg jeg viste ikke hva!

Mens jeg sprang ifra 2. Etasje i huset å var klar over at noe var virkelig galt. Jeg viste noe hadde skjedd men viste ikke hva det var.. Mens jeg sprang ropte jeg til mamma ?Mamma, hva har skjedd?.. Går alt bra?? Jeg fikk ikke en eneste klar setning tilbake, hun var så opprørt å redd. Det eneste jeg fikk til svar var ?Kiwi, Kiwi, kiwi? Hun er sparket.. Hun ble sparket.. I hode..? Jeg ble helt satt ut, redd å viste ikke hva som kom til å vente meg av syn da jeg kom ned.. Mamma klarte også å få frem at det var den ny hesten som kom til stallen våres for en kort stund siden. Det var ikke våres hest, men en venninne sin hest som kjente min mor igjennom hennes blogg. Vi hadde prøvd å hjelpe med midlertidig stallplass hos oss så hesten ikke skulle bli slaktet, men nå sto livet til våres fantastiske hund. Våres dyrebare samojed i fare..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mens jeg sprang ned trappen var det eneste jeg fikk sakt om å om igjen ned over trappen til mamma ?Ring dyrlegen, Ring dyrlegen, MAMMA RING DYRLEGEN NÅ!?.. En svak å tårevåt stemme ifra mamma svarte meg at hun skulle ut å ringe med en gang. Jeg kom ned trappen å så mamma holde kiwi, hun sto på bena men hun ristet at sjokk, smerte og redsel. Aldri har jeg sett våres dyrebare hund ha så vont før og være så redd. Sjokket for kiwi var allerede inntruffet å det var bare å handle fort for å hjelpe hun på best mulig måte. Det var heldigvis ikke mye blod å se, men det var litt blod i det nydelige ansiktet hennes på hun.. Jeg satte meg ned med en gang, holt tårene mine tilbake å prøvde å forholde meg rolig for mamma å kiwi sin del. Jeg måtte prøve å ikke knekke helt i hop så jeg kunne hjelpe å få roet mamma ned å ikke minst kiwi. Mamma holt rundt kiwi med de våteste øynene jeg har sett på all den tid på mamma. Å se mamma være så redd å lei seg er helt grusomt. Ingen ønsker å se noen som enn er uendelig glad i være så lei seg, redd å fortvilet. Jeg sente mamma ut med en gang til å ringe til dyrlegen der jeg satte meg ned med kiwi med en gang å snakket med en rolig stemme. Jeg begynte raskt å masere øre tuppene hennes, for å prøve å hjelpe for sjokket hun allerede hadde kommet i.

Jeg kunne høre mamma sin stemme utenfor døren. Hun gren å gren i telefonen. Hun var livredd for livet til vår kjære hund, kiwi. Hun kom raskt inn igjen å da var det bare å komme seg opp til min fantastiske datter Adeline, som lå å sov. Få vekket hun å ammet hun å gjort morgen stellet for så å komme seg av gåre til dyrlegen. Mens jeg ammet å gjord Adeline klar så vi kunne komme oss fort til dyrlegen passet mamma på kiwi å gjor alt klart så vi bare kunne komme oss i bilen å kjøre med en gang etterpå.

Aldri har vi klart å gjøre ting så raskt å effektivt før når vi skal av sted, men dette var virkelig nødstilfelle! Kiwi blødde å hadde et sår litt ovenfor øyet på Høyre siden. Det kom også blod ifra nesen på hun. Jeg har aldri sett en hund blø ifra nesen før, men viste at det var ikke bra. Kiwi var på bena, å det er jo bra. Men om hvordan skaden inni hode hennes var, hadde vi ingen anelse om.

Da vi alle hadde kommet oss i bilen å Adeline satt å var godt fornøyd i bilsete sitt begynte vi å kjøre. Mens vi kjørte klarte mamma å fortelle meg mer ifra hendelsen.

Mamma hadde vert ute på ridetur den morgenen med den ene av de vakre araberne som hun har. Hun driver med Distanseridning med han å trener han jevnlig for å holde han i god trening til en ny sesong som snart er i gang. Da hun hadde kommet hjem hadde hun sluppet ut hundene som vanlig så de kunne gå være ute å kose seg, noe de får gjøre hver dag her. Etter hun hadde salt av hesten sin å skulle slippe de ut på gjorde hadde hun leiet en å en hest ut. Dette er vanlig rutine om morgenen. Da hun skulle slippe ut den nye hesten som står her midlertidig skulle hun bare bøye seg ned litt å gi den ene av hundene våres en godbit (en tibbe som vi har som heter Brumle), i det hun bøyer seg ned sparker hesten til å hun viste at kiwi sto litt lengre bak og derfor var den som ble i faresonen. Hun hører plutselig en knekkelyd, lyden av at noe blir brekt i det hesten sparker etterfylt av et høyt smertefylt skrik av hunden våres kiwi. Mamma skrek av redsel, fortvilet å tårene rant som en foss med en gang. Kiwi hadde blitt truffet av sparket som hesten hadde gjort helt uten videre. Kiwi hadde ikke vert borti hesten ettersom hun alltid holder avstand ifra hestene. Hun er aldri oppi bena på de eller noe..

Kiwi hadde blitt truffet i hode å knekkelyden mamma hadde hørt var hode til kiwi.. Kiwi hadde ikke stått oppi hesten, derfor hadde hun fått full kraft av sparket rett i hode. Noe som gjør at et spark er mye kraftigere om enn står litt ifra enn nerme i et spark fra en hest. Mamma hadde ikke noe annet valg enn å måtte leie hesten videre å slippe den ut før hun kunne få kommet seg rett bort til kiwi å hjelpe hun. Kiwi latt mamma komme bort til hun med en gang å skalv at sjokk, redsel å smerter. Mamma var rask inn å hadde sett blodet av kiwi å viste at noe måtte gjøres raskt.

Da vi kom til dyrlegen var møtte vi en god venninne av mamma som var kommet for å hjelpe å støtte oss i denne grusomme hendelsen. Vi viste ikke noe om skadene, om vi kom til å miste kiwi eller hva. Alt var uvisst å følelsene var store. Venninnen av mamma bar kiwi inn hos dyrlegen der hun fikk komme inn på et kontor for å bli undersøkt. Kiwi kunne ikke bli lagt i narkose eller få tatt noe CT scanning, røntgen, elle noe. Grunnen for dette var fordi hun hadde kommet i sjokk å var påvirket av dette. Derfor ville det være en risiko å legge hun i narkose same dag som dette hadde skjedd. Ettersom hun var på bena fikk hun smertestillende og penselin i sprøyte form. Vi fikk ny time dagen etterpå å skulle da komme inn i fra morgenen av for å ta full undersøkelse av Kiwi. Vi skulle passe på kiwi å følge godt med på hun til dagen etterpå å vi fikk nummeret til dyrlegen så vi kunne ringe om noe ble verre.

Her på bilde kan man se hvor hoven hun er over neseborene.
Hun har ikke den pene “stoppen” i overgangen mellom snute og øyne. Noe som hun har til vanlig!

Og her på bilde ser dere høydeforskjellen oppe på hode hennes.
Det mørke med øyet på venstre side på bilde er blod ifra såret som hun har.

Dagen var lang og timene enda lengre. Redselen stor og mye følelser inni bildet. Påkjenningen tok på, for det var en grusom hendelse. Ja rett å slett et mareritt for oss. Dyrene våre har en helt spesiell betydning for oss, noe ikke alle kanskje forstår. Men sånn er det for noen. Ingen er like med hva dyrene betyr for enn hver. Men for oss har de en hel spesiell betydning å de er akkurat som et familie medlem.

Kiwi blødde ifra nesen lenge den dagen og hun var ikke alene et sekund!

Da Onsdag morgen endelig var kommet var det på tide å reise inn igjen til dyrlegen. Det var tidlig opp å av sted. Adeline var veldig trøtt da vi skulle av sted igjen så hun sovnet å sov godt i bilsete sitt i bilen mens vi kjørte ned til dyrlegen. I dag var også den gode venninnen av mamma med oss til dyrlegen for å støtte å hjelpe oss. Noe vi var uendelig glad for. Kiwi ble raskt lagt i narkose og fikk intravenøst i foten sin. Hun skulle nemlig i CT scanning for det var det dyrlegene rådet oss til siden vi fikk best resultat å kunne se bedre hva som hadde skjedd å hvordan skadene i hode hennes var. Selvfølgelig var det håp om at hun ikke hadde fått noe skade.. Håpet var der, men det var lite etter den knekkelyden mamma hadde hørt da dette skjedde.

De jobbet å undersøkte kiwi i 1 til 2 timer å vi fikk ikke være der mens hun var på CT scanning og ble undersøkt.. derfor gikk turen i mellomtiden hjem til venninnen av mamma for å prøve å slappe av litt i ventetiden. Adeline koste seg utrolig mye. Hun lekte og snakket da vi var der og fikk også et godt måltid med middag. Smilet var så stort å det var virkelig godt å se den gleden som hun gir. Hun fikk smilet mitt til å komme frem oppi alle bekymringene, redselen og fortvilelsen over for Kiwi. Adeline er virkeli verdens beste datter.

Etter tiden hadde gått å vi endelig skulle få komme tilbake til kiwi var det mye følelse i sving. Nå skulle vi få resultatet om hvilke skader hun hadde fått da hun ble sparket.

Etter de hadde sett på CT bildene ble det bekreftet flere små brudd mellom øynene hennes, et brudd på tvers over neseborene, et brudd som stikker inn i den høyre bihulen og noen små brudd som stikker inn mot det høyre øyet. Siden det ligger ca 1 cm med fett rundt øyet så hadde det ikke gått ut over øye og synet til Kiwi. Det ble tatt hele 840 bilder under undersøkelsen.

Lettelsen var stor da vi fikk beskjed om at hjernen var uberørt og det var ingen fare om livet hennes nå. Men følelser var det ikke lite av i denne grusomme hendelsen som skjedde Kiwi. Glade er vi for at hun overlevde å jeg vil påstå å si at hun hadde virkelig englevakt!

Mange tusen fløy ut men selvfølgelig er det ikke pengene det står på. For oss er det naturlig og aldri tenke penger når det kommer til våre kjære dyr.. Men er utrolig kjipt når enn vil være snill å hjelpe andre og så skjer sånn så dette. Men vi er evig takknemlige for at kiwi overlevde å klarte seg oppi denne dramatiske hendelsen. Nå er det å gi dette tid å bruke god tid på å la kiwi bli frisk igjen etter skadene hun fikk.

 Dette har tatt på veldig for meg, å vert tøft å det har vert utrolig mye følelser inni bildet nå de siste dagene. Derfor har jeg ikke klart å blogge i går å skrev bare en kort å enkel blogg på Tirsdag. Jeg klarte ikke sitte stille å gikk rundt i huset å vasket og styrte å stelte, ikke at det var skittent eller noe. Jeg måtte bare være i aktivitet for å prøve å roe tankene mine å få de over på noe annet når Adeline sov. Når Adeline var våken brukte jeg tiden min på hun. Vi lekte, snakket å hadde det utrolig kjekt å hun får alltid tanken mine til å roe seg å smilet mitt til å komme frem. Hun er helt fantastisk!