Vi smiler sammen, ler sammen, tilbringer både opp å nedturer i sammen. Vi bygger et sterkt bånd, og vi skaper minner i sammen. – Kjærlighet er det sterkeste som finnes!
Jeg har ofte fått høre at andre der ute har reagert på at jeg som 24 åring og alene mamma, bor under samme tak som min egen mamma. Det er mange som tenker at jeg har flyttet hjem til min mamma igjen, etter å bodd i egen leilighet tidligere. Men sannheten er vell den at jeg har ikke flyttet hjem til min mamma igjen, bedre sakt så har vi valgt å være der for hverandre og har valgt å bo under samme tak for en periode. Barndomshjemmet mitt er i mine minner, det er blitt store forandringer på plassen som jeg vokste opp på, og mitt barndomshjem vil aldri være det samme med de store forandringene. Jeg har med tiden klart å komme dit hen i tankene mine at et barndomshjem vil alltid være i minnene og tankene, men det virkelige hjemmet som enn alltid hører hjemme og som alltid vil være hver enkelt sitt hjem, er der kjærligheten er. Det er mange der ute som er skilsmisse barn, og jeg er vell en av dem som ikke har klart å håndtere kanter og følelser på den beste måten, og det har jeg meg selv å takke for. Jeg stengte inne følelser, la dem på hyllen og ville rett å slett ikke tillate meg å kjenne etter på dem. Jeg tenkte veldig A4, og klarte ikke å se et større perspektiv ut av ting. Men nå som jeg har fått tid på meg så føler jeg at jeg klarer det bedre. Livet går videre, og det viktigste er at alle har det bra og er lykkelig. Jeg kan ikke si at jeg ikke har et barndomshjem, for det har jeg. Jeg har det ikke i det perspektivet at jeg kan reise “hjem” til mitt barndomshjem i fysisk tilstand, men jeg har uansett er barndomshjem. Jeg har et barndomshjem i mine tanker og minner, som jeg alltid kan reise tilbake til når jeg ønsker. Samtidig har jeg faktisk mange hjem, fordi der familien min er, er det stor kjærlighet som skaper et hjem. Jeg trenger ikke et barndomshjem som skal ha et rom klart til meg, jeg trenger faktisk familien min. Jeg trenger min mamma og min pappa, som elsker meg over alt på denne jord! Jeg trenger ikke et hus å flykte til som jeg må ha vokst opp i og tilbrakt alle mine år i, jeg trenger åpne armer ifra mine foreldre og min familie som jeg kan springe i og kjenne en varm og god kjærlighet som de gir meg. Jeg trenger en god klem og omtanke og kjærlighet ifra mine foreldre, for det er det som skaper et hjem og en trygghet. Noe jeg er heldig og får. Samtidig er jeg heldig og har to flotte foreldre som er lykkelige. De har tatt hver sin vei i livet, men samtidig er de lykkelige og de er venner. Noe som for meg betyr utrolig mye. Det som gleder meg er å se mine foreldre lykkelig og glade, noe de begge er. For er de lykkelige så er jeg lykkelig, jeg trengte bare litt tid før jeg klarte å innse det.
Men samtidig er jeg også heldig og har kjøpt mitt eget småbruk sammen med min mamma. Det er ikke snakk om at jeg har flyttet hjem til min mamma, vi har valgt å bo sammen for en periode. Det er jeg faktisk veldig glad for, ettersom det å ha en slik støtte i hverdagen er veldig godt. Jeg vet at jeg hadde nokk enda bodd i en leilighet og ikke kunnet eie noe selv, om det ikke var for at vi var to om å kjøpe dette småbruket og to om å pusse opp, og hjelpe til. Jeg er alene mamma uansett om jeg bor sammen med min mamma, fordi det er jeg som har ansvaret og alt for min datter. Min mamma er M.A sin bestemor og hun har bestemor rollen, samtidig som hun er i hverdagen våres hver dag. Men det betyr ikke at hun har et ansvar og forpliktelser over for M.A, for hun har ikke noe annet enn en bestemor og la meg si det ligger i ordet “Beste” “mor” folle for henne. Hun er den som må delta på å forholde seg til min grensesetting, samtidig som hun også elsker å ta hun med på småturer der hun er en typisk bestemor, som barn alltid elsker å få tilbringe tid med. Bestemødre er jo alltid “snillere” enn mødrene, ettersom de ikke trenger å ha samme grensene, osv. Bare her i hus må hun forholde seg til mine valg av grenser men samtidig så er det jeg som er mammaen til M.A og har hele og fulle ansvaret, forpliktelser og gjøremål som jeg skal gjøre selv. Jeg er heldig og får hjelp uten at jeg spør, fordi M.A sin bestemor ønsker å gjøre ting sammen med M.A hun også. Så de som tror jeg er bortskjemt å ikke klarer mamma rollen selv, de tar dessverre feil. Mener ikke å skuffe dere med hva dere har valgt å tro, men sannheten er nå kommet frem ifra den rette munnen som er min munn!
Med tanke på at jeg er heldig og bor under samme tak som min mamma, og at vi faktisk er 3 generasjoner under et tak er veldig flott. Jeg har nokk litt lettere med tanke på at jeg kan kjøre å handle og kan spørre min mamma om hun kan passe M.A imens, og jeg kan kjøre på butikken etter M.A har lagt seg om det er noe jeg har glømt å kjøpe. Men samtidig er jeg ikke den som spør hun om barnepass mye. Jeg har vert ute 3 ganger på over 3 år, og det vil si at jeg har spørt hun om barnepass disse 3 gangene. Bedre sakt, min mamma har direkte jublet når hun endelig har klart å få meg ut av huset der hun kan få sitte barnevakt for M.A. Jeg har også vert så heldig at jeg har min pappa også, som stiller opp å hjelper så godt han bare kan. Samt også hans nye familie! Jeg har aldri spurt dem om barnepass, men jeg har blitt overrasket med tlf der de har spurt meg om å få ha M.A på overnatting, slik at jeg fikk en kveld og natt med barnefri. Jeg fikk også tlf en morgen da jeg var syk, der de ønsket å få låne M.A den dagen slik at jeg kunne få slappe av og prøve å bli frisk. De gangene de har gjort dette har jeg blitt så overrasket og glad, og samtidig må jeg også legge ved at den dagen M.A var på besøk der alene og jeg var syk. Fikk jeg servert middag da de kom å leverte hun på kvelden igjen. Det kaller jeg luksus! Meg og M.A har også vert på helge besøk hos min pappa og hans nye familie. Det har vert ubeskrivelig herlig å komme seg litt bort å få en forandring, for de herlige barna som damen til pappa har, elsker å leke sammen med M.A (og M.A elsker virkelig å leke sammen med de også. Tror nesten hun ser opp til dem, for hun snakker om de hele tiden!). Jeg merker at en helg av å til borte på besøk hos min pappa gjør veldig godt. Det er koselig å få tid sammen med han og han sin nye familie som vi også har blitt en del av. Det er herlig å få la M.A leke sammen med andre barn, der jeg også får litt mer fri til å kunne bruke tid sammen med pappa.
Jeg føler meg heldig som har to flotte foreldre som viser at dem elsker meg over alt på denne jorden. Og jeg må også legge ved at for noe tolmodige foreldre jeg har. Ikke har jeg vert den letteste over for dem, men kjærligheten er den største av alt og den har de alltid hatt til meg og jeg har hatt den til dem. Uansett hvor mye vanskelig som har dukket opp og som jeg har gjort til et stort baluba, så har dem alltid vist at de har elsket meg. Tror ikke hvem som helst hadde holdt ut og vert der når stormen hadde roet seg, men sannelig har mine foreldre klart det. Noe jeg beundrer dem for. Jeg vet jeg har mye å lære og jeg vet jeg har taklet ting på en kjip måte og som ikke har vert den mest fornuftige og beste måten, men til slutt har ting blitt bra og det er jeg evig takknemlig for.
Jeg er glad for å se at mine foreldre er lykkelige og jeg er glad for at jeg har dem begge to veldig nær meg. Vi er 3 generasjoner under samme tak, og jeg har bare en kort kjøretur så er jeg hos min pappa. Jeg er lykkelig og er heldig! De er kjempet mange kamper for meg, noe som jeg vet ikke har vert lett for dem. Men jeg er glad for at de begge er mine foreldre, og at jeg har vert heldig og få min pappa til min pappa. At han valgte å adoptere meg når jeg var liten, har betydd mye for meg og det har gitt meg den store gaven med å få ha et pappa. Det er ikke alle barn som er så heldig og får en pappa uansett om en mann kommer inn i en mamma sin hverdag, men jeg var heldig og fikk en pappa som elsker meg for den jeg er og stiller opp for meg uansett hvilken storm som står på. Og jeg er heldig som har en mamma som har kjempet med alt hun har og grenet bod i skul for meg, da jeg var liten. Samtidig som jeg tror de begge har grenet bod inni seg i årene som har godt og i alle de kampene de har kjempet sammen med meg og med meg. Sammen har vi sannelig blitt sterke og kjærligheten er sterkere enn noe annet!
Tusen takk mamma og pappa for at dere er mine foreldre, jeg er evig takknemlig for at dere har kjempet og stått på for meg og med meg. Beklager samtidig for at jeg ikke har alltid vert så lett, men sammen har vi klart å finne ut av ting og vi har vist for både oss selv og alle at kjærligheten er sterkere enn noe annet. Jeg elsker dere og det gjør meg lykkelig å se mine foreldre lykkelig. Dere er mitt hjem!
