Denne helgen har jeg virkelig gledet meg til. Det blir helt herlig og komme seg litt ut med venner og fantastiske folk. Vi skal nemlig til dyreparken i morgen og tilbringe dagen der. Jeg gleder meg som en liten unge selv og har hatt nedtelling til i morgen. Det er noen som vi har blitt kjent med og kjent over en liten stund nå her på Birkeland som vi skal tilbringe dagen der sammen med. Det er en søt og fantastisk familie som jeg nesten vil si er blitt en del av min familie selv om vi ikke er i slekt med dem. Jeg har virkelig fått lært over en lengre tid nå at det å ha mennesker rundt seg som en familie trenger ikke alltid å handle om at enn må være i slekt med dem, det handler om hva som er inni hjerte til dem og hvordan de er imot andre.
De har noen herlige barn som også skal være med, så Mina Adeline har noen søte og herlige barn å leke med der borte. Større er de jo enn hva Mina Adeline er, men kjekt har de det uansett ( Selvfølgelig kommer jeg også til å være like mye med på ting som alle de andre og de herlige barna og min datter). De har over en litt lengre periode lekt litt sammen og Mina Adeline har også vert hos de noen få timer av å til etter jeg oppererte. De er virkelig fantastiske mennesker og jeg er uendelig glad for at jeg har vert så heldig å møte de.
De har også to søte tvillinger som virkelig har kapret mitt hjerte, og jeg nyter tiden sammen med de når de er hos oss å får ridetimer, også når de er hos oss skjennerelt. De er de kuleste og søteste tvillingenen jeg noen gang har opplevd. Hver sin personlighet men samtidig så sammkjørte. Enn merker godt at det er to forskjellige individer men samtidig merker enn også at de har en helt spesiel måte å kominisere på, jeg har hvertfall lagt merke til det. Når de diskuterer så går det så raskt at jeg klarer ikke å følge med å like fort som de starter diskusjoner er de ferdige og helt enige om resultatet av diskusjonen (hvertfall når jeg har vert rundt de og hørt). Jeg blir somregel stående å flire for meg selv, for det er så søtt å morsomt å høre hvordan to forskellige personer kan være så enige på så kort tid.
Noen av dere har kanskje hørt om det porgrammet som nå går på tv 2 på lørdager. Det heter Sommer i dyreparken. Det er nemlig dette vi også skal på i morgen når vi er i dyreparken. Det blir veldig kjekt og jeg gleder meg utrolig mye til det. Innspillingen som er i morgen kommer på tv2 21.Juni kl 20.00. Det er første gang vi skal gå å se på et sånn program og som er et program som også blir vist på tv. Så blir veldig spennende og kjekt å se hvordan det er med innspilling av et tv program å hvordan det er å være publikum på et sånt arangemang.
Jeg kommet til å ta endel bilder som blir lagt ut på bloggen etterhvert.
Men en annen ting jeg også ønsker å fortelle. Endel av dere kjenner nokk til Jollyroom.no og noen av dere følger dem nokk på facebook siden deres. Jeg sente inn bilde av Mina Adeline for en liten stund siden ettersom vi som ønsket å sende inn bilde for å ha barnet våres på headeren til jollyroom.no sin facebook side kunne få mulighet til det. Et lite kjendis øyeblikk for små nydelige barn. Så for et par dager siden ja jeg merke til en ny status ifra jollyroom.no sin facebook side, men det jeg la ekstra godt merke til var at jeg plutselig så min datter som facebook profil bildet til jollyroom.no! Jeg ble så glad å trykket meg inn med en gang å så. Smilet gikk nesten rundt av stålthet og glede. At min datter hadde muligheten til å komme som header på facebook siden deres viste jeg, og bare det var uendelig stort, men at de valgte å ha min datter som profil bilde, toppet virkelig alt! 🙂 For en stor opplevelse at en så stor nettbutikk med barne utstyr har valgt å ha bilde av min nydelige datter, er virkelig stort for meg. Jeg smiler enda å er så utrolig glad for det. Det er jo på en måte et lite (eller det er ikke så lite for meg, for meg er det stort!) rampelys øyeblikk, så for meg er det virkelig stort og ubeskrivelig kjekt å se. Små ting for andre gleder iallefall meg stort!
Videre ut over kvelden er det avslapning med film ( Fast five ) og hjemmelaget pizza som står på menyen. Det har vert en lag dag med endel pakking allerede. Mina Adeline har vert aktiv med å hjelpe meg å pakke, og hun lærer virkelig fort. Herlig å ha en liten solstråle som er så flink til å være med å hjelpe med pakkingen. Smilet er virkelig stort rundt munnen våres hele tiden, og kjedelig sekunder eller minutter finnes ikke i våres hverdag 🙂
Mye har skjedd på kort tid, som har gitt et resultat i en utrolig spennende tid som nå er igang. Mye har skjedd og fylt opp dagene mine og jeg har flere innlegger jeg har tenkt på at jeg må få skrive, der iblant dette. Noen er allerede skrevet men har ikke enda fått publisert dem. Så det er virkelig endel som fyller våres dager og mye spennende som vi har i vente. Det har vert en travel men samtidig avslappende og herlig tid etter operasjonen som jeg har hatt for å komme meg på. Men å sitte stille er en vanlig ting for meg å gjøre. Så hode har jobbet på spreng når jeg ikke har sovet, ligge på sofaen har ikke fungert (uten om når ubehaget etter operasjonen og kroppen har sakt “stopp, nå må du slappe av” siden jeg ikke er helt på topp enda etter operasjonen pga sår ikke har fått lukket seg helt enda). Men på de ukene som nå har rast avgårde i det siste er det spesielt en stor ting som har skjedd.
Over lengre tid når jeg har flyttet og bosatt meg noen plass, har jeg aldri kjøpt mitt eget men bare leiet plass å bo. Drømmen min har hele tiden vert å få kjøpe meg et småbruk der jeg kan ha dyrene og der jeg kan få ha min lille familie. Nå når jeg har fått min lille familie er det mye som har forandret seg i hode mitt. Jeg har fått et enda større behov (følelses messig), med å få kjøpe mitt eget småbruk å få gjort dette til en realitet. Dette fordi jeg ønsker å sikre fremtiden våres med å ha en fast plass å bo. Jeg ønsker å ha en kommende arv til min nydelige datter og til å faktisk få bosette meg en plass og eie mitt eget. Sparet har jeg gjort for å en dag få muligheten til å realisere denne store drømmen, men den perfekte anledningen og muligheten har ikke meldt sin rette tid før plutselig nå!
Ja dere leste rett, endelig meldte denne store drømmen sin rette anledning og drømmen min har nå blitt oppfylt. Jeg er stolt førstegangs eier av mitt første bolig kjøp som er ikke en leilighet! Nei, her satser jeg stort og får for å realisere drømmen min med mitt første boligkjøp. Jeg har derfor fått den store muligheten og den flotte gleden av å nå være stolt eier av mitt nydelige småbruk som vi snart skal flytte inn i. Det er helt uvirkelig for meg å helt fantastisk. Tenk jeg er bare 22 år gammel og nå eier et småbruk. Jeg har fått sikret min og min fantastiske datter sin fremtid, jeg har en arv å gi til hun når jeg blir gammel og jeg har sikret oss en fermtid på en plass. Nå er det virkelig slutt på å leie og det er virkelig slutt på å betale til andre mennesker for å ha en plass å bo. Nå har mitt eget.
Jeg er helt i hundre å føler jeg lever i en drøm. Jeg har vert så heldig å få bli mamma til den mest fantastiske datteren jeg noen gang kunne fått, jeg er blitt en sterkere person etter jeg ble mamma for første gang (som snart er 1 år siden, skremmende hvor fort tiden flyt), jeg har fått lært mye dette året og under graviditeten jeg gikk igjennom, jeg har fått blitt en sterkere og mer kreativ person som alene mamma, jeg har fått sett at det å være alene mamma går kjempe bra, ja faktisk synes jeg at min livssituasjon er fantastisk. Det er noe jeg har låv til å synes og føle, for hvis jeg hadde gått å vert missfornøyd med min livs situasjon, hadde det jo virkelig vert noe galt. Jeg har også oplevd så utrolig mye flott dette året og er så takknemlig for alt og alle de flotte menneskenne som er rundt meg og ikke minst familien min. Jeg føler jeg lever i en drøm som bare er fantastisk. Selvfølgelig har det sine opp å nedturer, men alt i alt er det mest fantastisk. Av alt jeg har opplevd dette året er det uvirkelig og nå være stolt førstegangs eier av et nydelig småbruk. Det topper virkelig alt, og alt på min store ønskeliste som jeg har drømt om over lenge tid. Dette er virkelig det beste som kunne skje for oss <3 Jeg er strålende fornøyd og ubeskrivelig glad.
Jeg kommer ikke til å gå ut med hvor jeg har kjøpt småbruk henn, ettersom det ikke er noe som faller naturlig for meg og eventuelt gå ut med det enda. Jeg kommer nokk til å avsølre det etterhvert, så lenge det faller naturlig for meg å gå ut med det. Vi skal flytte om kort tid, så allerede har vi begynt å pakke å gjøre oss klar til å flytte. Det blir utrolig kjekt og veldig spesiel følelse når vi har kommet oss inn og begynt å fikse til i huset våres og fikset til i stallen og rundt på plassen våres til dyrene som vi har. Det er oppussing som står nå på listen frem igjennom, så det kommer nokk til å komme litt bilder igjennom den prosessen også av å til, men oppussing er ikke noe som er gjort på 1,2,3 så det er en prosess og kjekt prosjekt som blir tatt litt etter litt. Men spenneingen er stor og gleden er ubeskrivelig.
Det å flytte ifra Birkeland er faktisk tyngre enn jeg hadde trodd. Vi har truffet venner for livet, som jeg faktisk tar meg den friheten til å nesten kunne kalle familie. de har satt dype spor i oss og det er noen flotte og fantastiske mennesker som vi alltid kommer til å hålde kontakten med. Plassen har jeg også blitt utrolig glad i. Det er mange gode minner her ifra og det har vert et spesielt og flott år, ja rett å slett et magisk år. Jeg er veldig sikker på at jeg en dag kommer til å kjøpe meg hytte på birkeland, fordi jeg har blitt så glad i birkeland. Det er en flott komune, flotte mennsker og herlige omgivelser. Men når jeg nå fikk mulighet til å kjøpe mitt eget, var det ingen tvil om at jeg måtte gripe denne store muligheten. Venner for livet vil altid være der, uansett hvor enn bor. Men usikkerheten rundt det å leie noe blir herlig og nå være ferdig med. Tenk vi skal pusse opp, vi kan fikse og male og gjøre hva vi enn vil. Gjøre hvert et rom til akuratt sånn som vi ønsker osv. Dette er bare ubeskrivelig og fantastisk. Jeg gleder meg og er enda overlykkelig.
Mange ser på mennesker på forskjellige måter, alle snakker men noen taler ut en dom om hva de ser. Domen er ikke alltid bare positiv men bakgrunnen bak andre mennesker sin historie vet vi alle lite om.
Den jenta du ser, som sitter sminket på skoleplassen. Lite vet andre om at hun har brukt 2 timer før skolen startet til å sminke seg. Kvelden før plukket hun ut et antrekk å ha på seg på skolen, etter flere timer å for å finne det hun kanskje trodde kunne være det rett. Frokost fikk hun aldri tid til fordi sminken, håret og antrekket var viktigere enn mat.
Bak smilet som alle så, skjulte det seg en lang historie. En historie som ingen ønsket å se, høre eller lytte til. En historie som andre la ferm som løgn og bedrag, ingen har jo aldri hatt det vont eller noe i livet. For det er tabu og legge frem.
Bak smilende øyner, som var lært opp til å virke glade og smilende skulte det seg en sorg. En uovervinnelig smerte som ingen kjente til og som ingen så. Øyner som var overfylt med tårer. Som var inntørket av redsel for at andre skulle se realiteten. Men tårer som fylte opp det innvendige som var igjen i denne jenta.
Ansiktet var en opplært maske som var klistret på hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. Masken var selvlært etter mange timers øving hver dag, men masken ble et levende ansikt som alle trodde var ekte.
Denne jenta ble sett av alle men samtidig var det ingen som så hun. En liten å tynn jente som var for tykk i andre sine øyner. Sannheten var aldri at hun var for tykk, hun var for tynn! En spiseforstyrrelse hadde tatt over ifra en alder av 8 år, men var nå en realitet som var blitt hennes hverdag. Andre så men ingen sa, det som ble sakt var det som gjor alt galt. Det var ord, hendelser, situasjoner som preget hvordan hennes hverdag kom til å bli den dagen.
Bak en tynn kropp, en maske av et ansikt som var sminket og stelt i fra topp til tå, var det feil som andre så. Jenta som satt på skoleplassen satt alltid alene. Hun så alltid alle andre som smilte, ledde og hadde venner. De som var hennes nermeste venner, var hennes største fiende, de var hennes mareritt. De nermeste vennene var de som laget den ekte historien som aldri be fortalt, til den usanne historien som alltid ble fortalt.
Det skulte som du aldri så var en jente som satt på skoleplassen med tårevåte øyner, et smil som aldri var rundt munnen. Et sminket ansikt som var brukt 2 timer på men som sminken var allerede ødelagt på. Et hjerte som var knust. En selvtillit som var knekket. Hun var et mobbeoffer. 10 år som mobbeoffer, både fysisk og psykisk. Flere opplevelser med å bli slått, trykt ned med ord, truet med kniv av en gjeng med mobbere, som kom hjem på eiendommen der hun bodde og truet hun og familien hennes med kniv. Ord ut ifra mobbingen som hadde satt sine store spor og forandret hennes liv. Mobbet for utseende, interesser, klær, kroppen, familie og alt som var inn under hennes liv og omstendigheter.
Skolen var hennes faste plass om dagen, men hennes største mareritt. Hendelser der hun låste seg inne på utedo men skolevakter låste hun ut igjen der hun ble kastet rett i åpningen på skoleplassen for mobbegjengen. Falske venner som innhentet informasjon og ga en falsk trygghet om ekte vennskap, snudde ryggen til hun og ble en av mobberenne imot hun. Barndoms venner ble hennes verste mareritt.
Den jenta som ingen så, med en mobbe historie så sterk men som aldri ble hørt. Var den jenta som med lykke lever i dag. Synlig arr på kroppen, etter innvendig sår som andre skapte i hun. En kamp har hun gått igjennom, rykter har hun kjempet om å skape til sannhet. En kamp har hun gått igjennom, en livs kamp klarte hun å overvinne.
Den jenta du ser som sitter på skoleplassen, er den samme jenta som satt der for over 8 år siden. Mange ser hun, men lite vet de, om den kampen hun har vert igjennom. Skjulte sår, har nå fått arr. En kamp om livet, har nå blitt en seier stor. En lykkelig slutt, med en styrke som nå er stor. Lite vet de, men en dag skal alle få høre. Den ekte historien som skuler seg bak det smilende ansiktet med skulte arr.
Sterk har hun nå blitt! Og et lykkelig liv har hun nå fått. En karriere i livet, en familie, eier sin egen plass å bo. Ikke er hun avhengig av andre, hun har lært seg å klare seg selv. Men en ting hun har, det er en kjærlighet så stor for det kjæreste hun har, nemlig hennes barn.
Et lykkelig liv har denne jenta nå fått, men lite vet vi mennesker om de vi dømmer. Mye snakker vi, og sår skaper vi. Men ta et valg om du ønsker å påføre andre en smerte så stor, for du vet aldri om nemlig den personen du står å dømmer neste gang, har en historie så sterk. Tenk deg flere ganger om, før du velger å dømme. For du vet aldri, om du er den personen som sitter der en gang.
3 år er godt siden jeg lagte bloggen min for første gang, men det er ikke før det siste året at bloggen har kommet seg opp å frem. Den har blant annet ligget på topp200 norge listen, for hele blogg.no opp til flere ganger. Den har ligget på alle de andre listene også som er på fremsiden til blogg.no opp til flere ganger. Bloggen har vert i lokal avisen, ligget som mest populære mamma blogger over lengre tid på en nettside og en av blogginnleggene mine har ligget på side2/familie sin nettside. Lesertallet har både vokst å sunket litt å selvfølgelig stabilt. ja jeg har over 600 følgere på blogg siden min på facebook, osv. Men uansett så vil jeg vil ikke si at jeg er noe kjent blogger, men noen kjenner til bloggen min uansett. Opp å ferm har jeg iallefall kommet meg å flere å flere har lagt mer merke til bloggen min, å andre igjen har aldri sett bloggen.
Uansett om jeg er i starten av å få bloggen opp å frem å har noen sammarbeids partnere å har blitt sponset av produkter som blir skrevet om på bloggen (kommer snart ut et sponset innlegg), så er jeg enda i start fasen. Hvor lenge enn er i startfasen varierer jo ifra blogg til blogg å personer til personer. Jeg føler i allefall at jeg er i start fasen enda.
Noe jeg har lagt merke til å allerede opplevd er hvordan folk forholder seg til meg pga bloggen, hvordan noen faktisk er på en måte falske imot meg. Grunnen til at jeg sier det er pga bloggen er fordi dette er blogglesere som jeg har på bloggen som har gjort dette imot meg, opp til flere ganger. Dumsnill kan enn godt kalle meg, men hva med de som faktisk klarer å gjøre dette.. Det jeg har opplevd er jeg uheldigvis ikke alene om å oppleve, nemlig at folk går hen å utgir seg for å ønske å bli kjent med meg men etter får ganger har de bare trukket seg bort. De har snakt om bloggen å hatt den en del i fokus når jeg har vert med de. Ikke har jeg sett imellom linjene at dette ikke er meg som person de ønsker å bli kjent med, men at det er pga bloggen å pga den har begynt å komme seg opp å frem som gjør at de faktisk tar kontakt med meg å gir utrykk for å ønske å bli kjent med meg.
Dette er ingen god opplevelse å mer eller mindre sårende å oppleve. Derfor har jeg tenkt over en stund å skrive dette innlegget for å få tankene utrykt i ord, det er noe jeg har tenkt litt på å synes er trist å oppleve å at andre opplever dette.
Etter jeg nå har opplevd dette noen ganger, føler jeg aldri meg trygg på nye mennesker. Jeg bruker lengre tid på å bli kjent med eventuelt nye mennesker å klarer ikke å åpne meg på den måten som mange andre klarer raskt til nye folk. Jeg passer meg for hva jeg sier og hvordan holdningen min er. Det er ikke noe kjekt å føle at jeg ikke kan være meg selv på den måten jeg skulle ønske, dette er fordi andre mennesker og som er blogg lesere eller kjenner til bloggen min har gjort dette noen ganger imot meg.
Uheldigvis finnes det ingen fasit på hva jeg kan gjøre for å prøve å slippe slike opplevelser flere ganger, men mer påpasselig er jeg nå. Og en kjip situasjon er det, ettersom det finnes så mange fantastiske mennesker som ikke er sånn på denne måten som noen har vert imot meg.
Skriver ikke dette for å få sympati men skriver det fordi jeg vet det er flere som opplever dette. Å kanskje noen av de som har opplevd dette har noen tips til hva de har gjort ut av slike opplevelser og situasjoner? I så fall tar jeg godt imot tips å råd ang dette.
Er du på leting etter ny jobb eller ønsker to jobber? SE HER!
Du trenger ingen utdanning men du må være fleksibel! Du må kunne jobbe 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Du må kunne jobbe dag å natt og ikke minst helligdager. Dette er en jobb der du ikke får betalt, ja du jobber gratis!
Det er ingen fagbrev innen denne jobben, men det er et pluss om du kan dette: Våkne til faste tider, være rutinert, matlaging, husarbeid, servitør, lærer, sykepleier, dommer, sikkerhets vakt, fotograf, planlegger for tilstelninger, og at du kan skremme bort skumle ting!
Ønsker du denne jobben så inngår det i kontrakten at du aldri kan slutte i jobben, og jobber livet ut!
Er du klar for denne jobben og ønsker å søke denne stillingen?
Mest sannsynlig tenker du over at denne jobben er ingen reel jobb. Du tenker nokk mest sannsynlig at det er bare oppskrytt og idioti, men nei! Det er virkelighet! Denne jobben som jeg har beskrevet som en ledig stilling ovenfor er virkelig en jobb som utrolig mange har!
Vet du hvem som har denne jobben?
Din mamma! Alle mødre rundt i verden har denne jobben.
Flere mennesker og yngre folk tenker ikke over det, men mange ønsker seg et barn. Kanskje du er en av de som ønsker seg barn men ikke har tenkt over det på den måten enn virkelig burde og tenke over hva det faktisk innebærer. Kanskje du er en av de som ikke respektere din egen mor eller andre mødre på den måten du egentlig burde? Kanskje du er en av de som har lett for å si til din mor eller andre mødre ?Du er BARE en mamma?, ?Du er så urettferdig?, ?Jeg hater deg?, ?Kan du bare stikke og la meg være i ferd!?, osv. Alt du kan tenke deg av negative ord og setninger som kommer ut av en ungdom sin munn til sin mamma eller andre mødre.
Du tenker ikke over det på de måtene enn faktisk burde. Du tenker ikke over hvor mye din mor har gjort for deg i alle år og at hadde det ikke vert for din mor så hadde du ikke vert født. Du hadde ikke hatt den tryggheten å gå til, som skal godta det meste som kommer ut av din munn men som til syvende og sist holde rundt deg å være der for deg uansett.
Det en mor gjør blir ikke satt pris på den måten det ofte burde, og en tenker ikke over hvor mye en mor og din mor faktisk gjør for deg. Hadde det ikke vert for hun, hadde du ikke vert i denne verden og du hadde ikke vert den du er!
Har du lett for å si ?Du er BARE en mamma?! Da burde du kanskje tenke over dette litt!
Jeg er en mamma, og jeg er stolt av det! Om du vil si at jeg er BARE en mamma, så husk å tenke over det som mødre gjør, den jobben de har resten av sitt liv. De kan ikke slutte i jobben sin og de kan ikke legge seg ned en dag og si ?Jeg orker ikke mer?! Det at jeg er en mamma gjør meg blant annet til en alarm klokke, kokk, hushjelp, servitør, lærer, sykepleier, veileder, handyman, sikkerhets vakt, fotograf, rådgiver, anlednings planlegger, frisør og jeg skremmer bort skumle spøkelser.
Jeg får ikke betalt eller fri på helligdager, når jeg er syk eller fri dager skjener elt. Jeg jobber både dag og natt og er tilgjengelig 24/7 for resten av mitt liv!
Dette er det som er å BARE VÆRE EN MAMMA! For andre kan jeg bety lite, men jeg er alt for noen. Jeg er alt for mitt barn!
Personlig har jeg ikke noe sans for de som uttaler seg nedverdigende over for mødre, ikke respekterer mødrene eller sin egen mor. Ikke takker i slutten av dagen til sin mor over hvilken jobb hun faktisk gjør og har gjort. Ja, jeg er en mamma men jeg er også i den situasjonen med at jeg er alene mamma til min datter! Jeg er stolt av at jeg er mamma og jeg er stolt over at jeg klare det å være alene mor så bra at enn skulle trodd jeg ikke hadde gjort noe annet i mitt liv!
Tenk over dette før du uttaler deg nedverdigende over for din mor og andre mødre, sett pris på de og vis at du faktisk gir noe tilbake for alt de har gjort frivillig for deg. Og husk, vi mødre får ikke betalt, men betalingen er nokk med å bare få høre at barne våres er glad i oss, eller å se barne våres glad og smilende.
For en liten stund siden delte mennesker på facebook rundt en film der en bedrift hadde laget til en falsk jobb stilling som søkte etter mennesker. Der de hadde i baktanke rundt hva det innebærer og være en mamma, der de ønsket å se hvor mange som faktisk kom til å søke på denne stillingen. De fikk overraskende inne søknadder og det ble et intervju over skype. Dette har blitt filmet somsakt, og filmen kan dere ser rett under her. Den har jeg funnet nå igjen på youtube, og synes den er en film så får de fleste til å tenke over hva det innebærer å være en mor. Ta en titt på filmen, å se hvilken tanker du får etter å ha sett den.
– Hva tenker du etter du har lest dette og sett filmen? – Setter du pris på din mor og viser det? – Fikk dette deg til å tenke over dette på en litt annen måte?
Er du fornøyd med kroppen din? Det er det nokk få som er. Blant annet jeg! Jeg er stolt av kroppen min som har båret frem et barn og født et barn, men ja jeg har ting jeg ønsker å fikse på. Hvorfor skal jeg gå rundt i hverdagen å være plaget av min egen kropp når jeg kan gjøre noe med det? Ikke alt kan trenes bort, og ikke alt kan du fikse helt selv. Av å til trenger du litt hjelp av noen som jobber med akkurat dette.
Kjærer kirurger, dere blir ikke arbeids ledige med det første! Bedre sakt, kirurger er ment for å brukes! Når du ikke kan gjøre noe med det selv, spar opp penger å problemet er løst. Ja du må jo selvfølgelig kvitte deg med de pengene da, men hvem gjør vell ikke det når det er noe de virkelig ønsker å fikse på?!
Penger koster det, å billig er det ikke. Det er ikke som å gå på europris å si, jeg ønsker meg større bryster, mindre lår, større rumpe, tynnere armer, større lår eller mindre mage og får en totalt pris på kr 2,50,- NEI! Dette koster, men for de som virkelig trenger å gjøre det for at hverdagen skal bli lettere betaler for dette uten å stå med en gapende munn ned i bakken, over at det ikke er noe europris eller Nille priser. Bedre sakt, du får hva du betaler for!
Som jeg tidligere har nevnt har jeg hatt store plager med brystene mine over lengre tid. Hvert fall godt over 1 år har jeg fått med smerter pga sår som er under brystene mine. Som jeg har skrevet og forklart i et tidligere innlegg på bloggen så skyldes dette at det ble så utrolig store forandringer på kroppen min da jeg ble gravid. De faste brystene som en gang satt på ?rett? plass, har nå blitt som om jeg skulle være 50 år! Jeg sier ikke at alle som er 50 år eller eldre har bryster som ikke står på ?rett? plass. Men når du tenker det at du har noen bryster som har en ok størrelse som plutselig blir en sprett ball som bare faller men mister spretten, ja da er det plutselig blitt en slapp vann ballong med vannet nederst!
Heisekran søkes til bruk 24/7!
Etter et utfordrende og tøft svangerskap der kroppen fikk sine tydelige forandringer som ente opp med å gi meg smerter er det for meg naturlig at jeg ønsker å gå å kjøpe meg de ønskene for min kropp som jeg føler behov for! Det vil si at ja jeg skal gå å kjøpe nye bryster for å si det på den måten. Jeg skal legge meg under kniven å la de plassere brystene mine på ?rett? plass. Vann ballongene skal bli til luft ballonger som er på rett plass, eller om du vil sammenligne de med mandariner, vannmeloner, så gjør gjerne det. Det er opp til hver enkelt hvilken sammenligning de ønsker å bruke.
INGEN DÅRLIG MOR! IKKE ET DÅRLIG FORBILDE! Mye snakk har det vert rundt i blogg verden ang vi mødre som legger oss under kniven og passer godt på at kirurgene ikke blir arbeidsledige. Men det mange ikke tenker over er at vi er gode mennesker og like mennesker som alle andre uansett om vi velger å gjøre dette. Ettersom det er tydeligvis endel mødre som står frem og velger å gjøre forandringer med kroppen har kanskje en grunn! Vi har båret frem et barn i 9 måneder, ja noen har fått barne før termin og ikke gått i fult 9 måneder, men det spiller da ingen rolle! Vi har født barnet og kroppen har hatt en utrolig stor påkjenning der mange får store og noen får mindre forandringer. Noen får større plager enn andre med disse kropps forandringene og derfor velger å gjøre noe med det. Men vi er virkelig ikke noe dårligere forbilde eller mødre av den grunn!
Det er ikke hva vi gjør med kroppen våres som skal dømmes, men det er våres væremåte og personlighet som har noe å si! Andre har ikke rett til å dømme andre i det hele tatt, og ingen er feilfrie. Så synes andre mennesker burde feie for sin egen dørmatte før de prøver å feie for andre sin!
Jeg kommer aldri til å oppfordre min datter til å operere kroppen sin men jeg kommer heller aldri til å nekte hun når hun blir stor å kan ta valg over sin kropp. Jeg kommer til å være åpen med hun hvis hun lurer på hvorfor jeg har valgt å operere men jeg kommer også til å være like ærlig med hun om hva som er grunnen for at jeg gjorde det, alså de store forandringene etter graviditeten som ente opp med blant annet sår og smerter under brystene mine.
Jeg er på ingen måte noe dårlig forbilde eller noe pga dette valget og jeg står for det! Jeg ønsker ikke å gå rundt med smerter bare fordi noen mener at det er til å synke lavt å operere kroppen sin og mener at enn blir et dårlig forbilde når enn er mor og velger å operere kroppen. Jeg lever ikke etter andre og andres meninger, jeg er voksen person som tar egne valg og er like mye den samme som både før og etter enn har vert hos kirurg. Jeg er like mye en god mor og et godt forbilde. Det har noe med helheten og gjøre og ikke spesifikk en ting.
Så de som ikke liker det eller har noe negativt å si om det, kan spare seg for det. Jeg står for det jeg gjør, å jeg har ikke planer om å gjøre kirurgene arbeidsledige med det første!
Påsken er nå over å besøket som har vert hos oss denne helgen, har nå reist hjem. Helgen har gått alt for fort og tiden har igjen vert fort alt for kort. Uansett hvor mye jeg skulle ønske at helgen og tiden var lengre, er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Heldigvis sitter vi alle igjen med minner for livet, og en fantastisk påske feiring å se tilbake på. Minner ble skapt og opplevelsenne av denne påsken vil for alltid være med oss alle. Både dyr og vi mennesker har kost oss, og ingen har blitt glemt. Hestene har blitt trænt, hundene har fått tur og de andre dyrene har også fått sin dose med oppmerksomhet og kos. Vi mennesker har fått gjort alt vi ønsket og mere til, men det er aldri stopp på å ønske mer tid i sammen med fantastiske venner/beste venner. Mina Adeline har fått oppmerksomhet og vært midt punktet hele tiden igjennom hele helgen. Alle har vert like mye engasjert med hun og hun har virkelig hatt det helt topp. Den første påsken hennes ble bedre enn jeg noen gang hadde fårestilt meg. Ikke hadde jeg noen forventninger, men uansett om jeg hadde hatt det, så toppet denne helgen og feiringen av påsken alt i sammen (på en positiv måte).
På lørdag startet dagen tidlig, men lite søvn kvelden før men humøret til oss alle var på topp uansett. Smågrente trodde vi at vi kom til å bli, men overraskende nokk var det ingen som var det. Hele dagen gikk i å være ute, ettersom det var et nydelig vær som bringte frem sommer følelsen.
Flere turer iløpet av dagen ble det, og herlig var det! Soling på tarassen i noen timer og trening av hestene ble det også. Og når ettermiddagen kom og vi hadde fått fylt opp alle sine ønsker og mye var blitt gjort var det på tide å ta ut på en litt lengre tur! Det var på tide med en grill tur i naturens vakre omgivelser og påske stemningen i vår idyllet som fikk sommerfølelsen frem. Grillmat var pakket og vognen var full av mat til oss alle, kamera og ved. Humøret var på topp og vi var klare for tur.
ikke trenger vi å reise noe avgårde for å ta ut på tur i naturens vakre omgivelser, vi kan bare gå rett utenfor å begynne å gå ettersom vi bor mitt i naturens idyll. Solen skinte og hudene sprang avgårde med oss hengende etter. Etter en liten stund kom vi frem ved en fiskehytte og der hadde vi planer om å grille. Mina Adeline sov godt i vognen sin og vi alle fant hver våres ting og gjøre. Noen tok bilder, andre grillet mat og min vakre datter sov i vognen sin.
// Et bilde kan si mer enn turen ord! //
Bilder var tatt og hundene hadde fått lekt og badet, var det på tide med litt mat. Grillmaten var kjempe god og vi gjor det beste ut av alt! Ikke hadde vi med talerkner så vi brukte folie som vi hadde pakket maten i til talerken, noe som fungerte kjempe bra! Kniv og gaffel hadde vi med oss, men å spise med hendene var også like greit. Når enn er på tur så er enn på tur, da er det ingenting som heter å være fisefin (ikke at noen av vi er det da). Etter vi alle hadde fått spist grill maten og var gode og mette hadde også min søte lille datter også fått i seg mat og var god og mett hun også. Så da var det å pakke i sammen alt igjen å sette nesene hjem over. Deilig var det og bevege seg etter enn hadde spist så maten fikk synke ned og enn slapp og komme hjem å være overfylt med mat i kroppen.
Hundene var trøtte og hestene var klar for å komme inn for kvelden og vi var nokk like trøtte alle i sammen, ja både mennesker og dyr! Mina Adeline fikk lagt seg for kvelden og ikke nokk med det men smart som jeg er, skulle jeg bare ligge i sengen min å høre på min datter når hun snakket og laget kose lyder til hun sovnet. Kort tid etter jeg hadde lagt meg i sengen og lå der med smilet rundt munnen ettersom ingenting er bedre enn å høre den herlige stemmen hennes snakke, så sovnet jeg også.
Dagen etter var jeg uthvilt og klar for en ny og herlig dag. De andre hadde også sovnet tidlig og jeg hadde ikke gått glipp av noe! Solen skinte og dagen var allerede helt nydelig! Etter morgen stelle var gjort og vi alle hadde fått i oss mat, var det ut å nye været og slappe av å få litt farge på kroppen. Hestene ble også trænt og vi fikk utnyttet tiden godt før besøket skulle reise. Helgen hadde gått alt for fort og tiden hadde fløyet. Skulle virkelig ønske at de kunne være mye lengre, og at tiden og dagene kunne gått mye senere enn hva de gjor og gjør! Heldigvis sitter vi alle igjen med minner for livet og en påske som for meg var den kjekkeste påsken jeg noen gang har hatt!
Minner for livet og fantastisk påske! Mina Adeline sin første påske ble helt perfekt!
Hvordan var deres påske? Hvor var du å feiret påsken?
I den siste tiden har jeg følt meg veldig alene. Alene i en stor verden, der jeg egentlig har flere herlige og fantastiske mennesker rundt meg. De stiller opp å hjelper meg med det de kan hjelpe med. Komme med innspel og tanker rundt ting i hverdagen og livet mitt. Men til syvende og sist, er det jeg som tar beslytningene, jeg som tar valgene og bestemmer. Jeg har gått med en stor følelse av å være alene. Ingen forstår min situasjon og hendelser i livet eksakt. Mange forstår den litt, og ganske mye, men ingen forstår den helt ettersom ingen andre enn jeg lever mitt liv.
Jeg har et fantastisk liv som jeg elsker over alt på denne jord! Aldri har jeg hatt det så bra og godt, men samtidig også tøft og utfordrende pga situasjoner og hendelser som skjer. Mye er igang og som skal skje, men samtidig er det hendelser som jeg også gleder meg til. Jeg kommer til å skrive om dem etterhvert, bedre sakt når tiden er inne for det.
De siste dagene har jeg somsakt gått med en følese av å stå alene. tøffe valg og beslutninger, etterfølgt av situasjoner og hendelser som skjer og som kommer. Det er ikke altlid like lett å hvite hva som er rett og hva som er galt, men jeg velger å tro at jeg nå har tatt det rette valget for meg om min situasjon. Ettersom hode jobbet på spreng og tenker og følelser var det som sto på spill i hode, valgte jeg å ta meg noen dager til å prøve å sortere litt etter litt, å få hode til å jobbe mer som normalt igjen før jeg var klar for å prøve å sette litt ord på ting.
Dagene uten blogging har gått i å være sammen med min herligste datter, Mina Adeline. Vi har vert ute og kost oss i finværet, hatt besøk, vert i stallen og kost oss og ikke minst slappet av! Det har vert herlig å det har gjort veldig godt å få de dagene til å bare koble helt av. Ikke har jeg stort vert på mail, facebook siden til bloggen eller noe. Jeg føler jeg nå har fått roet hode mitt og klarer å sette litt mer ord på ting ferm igjennom. Rett å slett få til å skrive i det hele.
I mellomtiden når jeg har hatt disse “fri” dagene, har min herlige datter hatt 9 måneders dag. Dette ble en herlig dag, som jeg kommer til å skrive om å legge ut noen bilder. Så om dere vil lese om hennes 9 måneders dag, så kommer den ut om ikke så lenge 🙂
Nå er påsken igang og jeg vil derfor ønske dere alle fantastiske og herlige folk en riktig god påske!
Helgen gikk i et! Timene fløy av gårde og savnet etter flere timer i et døgn og flere dager i en helg, ble godt lagt merke til!
Som tidligere nevnt har jeg og Mina Adeline vert bortreist denne helgen, som nylig er over. Vi tok toget alene på fredag, og det gikk kjempe bra! Jeg merket fort at min datter var full av energi, ettersom hun både var høyt og lavt etter kort tid imellom. Alt skulles ta på og helst smakest på. Snakke og sitte selv i eget sete, var også tingen. Søvn var virkelig oppskrutt, men heldivis inntraff søvnen øynene hennes og hun ble rolig helt på slutten av tog turen. Rolig var hun jo egentlig, med tanke på at hun bare hadde det veldig kjekt og ikke gren noe! Så det gikk mye bedre enn forventet!
Da vi kom til egersund ble vi hentet av min pappa. Han hadde fått lånt barnesette og fikset en bil så vi hadde plass til vognen og bagasjen. Han har egentlig bare en to seter, så derfor måtte han få låne en bil. Jeg var utrolig glad for at han også hadde fikset et barnesete, så jeg slapp å ha med eget barnesete. Bagasje var det nokk av ettersom det er ikke lite som trengs å ha med når en reiser med et lite barn. Men dette gikk bra å vi fikk plass til alt! 🙂
Før vi kjørte hjem var vi innom en butikk å kjøpe madrass til Adeline, så hun kunne ha i Hello Kitty reisesengen sin, etterfølgt av at vi var å handlet mat til oss alle. Det var utrolig koselig å starte helgen med å gjøre dette før vi kjørte hjem til Sokndal.
Da vi kom hjem til Sokndal ble jeg tatt godt i mot av min snille vennine som også er min 3 menning. Dette var utrolig koselig, og hun var der med en gang jeg kom hjem til barndomshjemme mitt. En koseligere velkomst med å se at jeg hadde noen igjen på hjemplassen min, gledet meg utrolig mye. Selvfølgelig har jeg alltid familien min der men venner, er noe annet igjen. Det er ikke alle som alltid er der lenger, men ekte venner er der. Noe jeg ble veldig glad for å se.
Videre ut over kvelden var det til å sette igang med kvelds stellet for Adeline og kveld mat, før det var tid for hun å legge seg. Jeg fikk kjempe koselig besøk videre ut over kvelder og hadde en herlig kveld sammen med to gode venniner.
Da lørdagen sto for tur, var det den dagen vi skulle reise bort å bli sminket og tatt bilde av. Spent var jeg og jeg gledet meg veldig til å slippe å sminke meg selv! Det var noe som mange nokk kjenner til, det heter Model lab. Det var utrolig kjekt å få være med på å til å kunne få noen bilder av meg, adeline og pappa sammen og til å få noen enkelt bilder og to å to bilder av oss. Forskellige bakgrunner og gode resultater som jeg bare ikke kunne gå ifra ble resultatet. Så en stort smil rundt munnen min var det da vi gikk der ifra å hadde med oss alle bildene.
Mina Adeline var jeg utrolig stolt over! Hun hadde vert super flink og ikke minst hatt en fantastisk tolmodighet til å holde humøret oppe å være med på dette.
Dagen videre på lørdag, ble til å gå på middag til mine fantastiske besteforeldre og slappe av der før det var kveld. Vi alle storkoste oss! Adeline fikk bade, smake gele og vanilje saus for første gang, leke masse og fikk kvelds maten der også før vi måtte hjem. Det var fantastisk å være på middag hos de igjen å få tilbringe noen timer sammen med de igjen.
Lørdagskveld ble der imot litt annerledes. Mina Adeline ønsket ikke å legge seg som vanlig. Trøtt var hun men urolig også etter lite og opphakket søvn på dagen. Dette ga resultat i en litt mer hektisk kveld som ble tilbrakt hjemme i barndoms hjemme mitt hos pappa. Adeline sov av å på å våknet ofte ut over hele natten. Lite søvn ble det, men humøret var uansett på topp hele tiden hos meg.
Søndagen kom overraskende for raskt! Timene hadde fløyet og dagene fant jeg fort ut var for korte og for få dager i en helg. Jeg hadde storkost meg sammen med alle, og dagene hadde vert helt perfekte! Jeg kjente på den at jeg hadde lyst til å være mye lengre å få tilbrakt enda mer tid sammen med de rundt meg der borte.
Før vi reiste ifra sokndal, ettersom min fantastiske pappa hadde valgt å ville kjøre oss hjem ijen (så jeg slapp å ta toget). Tok vi først en tur ut til noen venner av han så også har en datter som er bare noen få måneder større enn Mina Adeline. Sovnede var de begge små da vi kom der, men da di våknet ble det lek, latter og morro. Adeline syntes dette var litt uvanlig og ble reservert for høye lyder og felte noen tårer ettersom dette var veldig uvant. Hun er en jente som ikke er glad i høye og sterke lyder, hun liker at det er rolig rundt henne. Men det kom seg etter kort tid, å de to herlige små prinsessene ble sittende på gulvet og leke sammen med lekene til hun andre jenta som vi var på besøk hos. De var flinke til å dele på lekene og det ble ikke noe grining eller noe med tanke på at de byttet på leken de lekte med. De delte fint på dem og det ble en utrolig koselig og morsom tid før vi skulle reise.
Mina Adeline hadde det utrolig kjekt og det hadde vi andre også. Det var så koselig og se hun leke med en annen jente som var rundt hennes alder. Uansett om hun er noen måneder eldre enn Mina Adeline så spiller det ingen rolle, de koste seg kjempe mye å hadde en egen måte å snakke og komunisere på. Både jeg og foreldrene til den andre lille prinsessa var på gulvet og koste oss like mye sammen med de to små, som de gjor mens de lekte. Det var første gang de traff hverandre så blir veldig spennende neste gang de treffest igjen å skal leke sammen.
Hjemreisen gikk utrolig bra! Mina Adeline sov store deler av turen hjem og jeg og min fantastiske pappa fikk snakket og hadde en veldig koselig kjøretur hjem til Birkeland. Jeg er veldig glad for at han valgte å ville kjøre oss hjem så vi slapp å ta toget, ettersom vi hadde fått utrolig masse klær og leker, ja mye mer! Det var rene julaften å mere til med tanke på alt Mina Adeline hadde fått og etter en så koselig og fantastisk helg kunne det ikke bli annet enn helt perfekt!
Min pappa har venner som har valgt å gi klær, leker og mye mer til Mina Adeline. Dette er noe jeg er evig takknemlig for. Det er jo ingen billig ting å ha et barn. Barnetøy, leker, og alt koster. Det er høye priser på store deler av tingene så jeg er veldig glad for alt jeg har fått til hun. Siden hun vokser så fort å klærne forsvinner i fleng siden hun vokser ut av de, så var det helt perfekt å få 4 kasser og en pose med klær! Det var påde ute og inneklær. En større pose med masse leker, sko, leketeppe, gå leke (sånn som hun holder seg i å kan gå med, hvet ikke hva det heter. men det var uansett noe Mina Adeline elsket!) og sykkel. Ja det var utrolig masse hun fikk. Så nå er kleskapet hennes fylt opp med masse gode og nye klær. Det er nye klær for meg, uansett om de er pent brukt tidligere av andre barn. Noen av klærne hadde enda prislapp på seg, så jeg ble helt sjokert. Hun trenger jo alltid flere klær, men alt hjelper så er så utrolig takknemlig for at det finnes så snille og herlige mennesker som ønsker å gi andre klær på den måten. Det hjelper både meg og min datter, ettersom hun vokser så mye og snart må over i et større barnesete som ikke er noe billig og kjøpe! Så ble utrolig glad når Mina Adeline fikk alt dette, så jeg kan spare litt penger å heller legge de pengene i det barnesete som hun snart på over i (der et et barnesete som er større en det første som de har når de er nyfødte og babyer, hvet ikke hva de kaller de barnesetene som er etter de minste barnesete, men håper dere skjønner hva jeg mener).
Helgen var helt fantastisk! Det er en helg jeg aldri kommer til å glemme og det var utrolig godt å reise hjem til hjemplassen min å tilbringe noen dager sammen med familien og vennene mine. Jeg gleder meg allerede til nestegang vi reiser bort, å håper det blir veldig kort tid til neste gang. Ble veldig glad for alt som skjedde i helgen, velkomsten av venner og familien, tingene Mina Adeline fikk, tiden og de herlige omgivelsenne rundt min familie, besøket der Mina Adeline fikk leke med en liten prinsesse på rundt sin egen alder, fotograferingen, bedre sakt alt! Det var helt perfekt. Det var også utrolig kjekt å tilbringen en helg sammen med min pappa igjen å se hvor stolt han er av meg som klarer tilværelsen som alene mor så bra. Han skrøydet så mye av meg, å viste tydelig at han var kjempe stolt av meg. Noe som gledet meg masse og som jeg ble litt sjokert over å høre, ettersom hverdagne min som alene mor en en selvfølge for meg med alt jeg gjør. Jeg så det ikke var en hverdag som er vanlig og en selvfølge for andre, så satt stor pris på å høre at han la merke til alt ifra de små tinge – til de større tinge som jeg gjor i hverdagen med Mina Adeline. Han viste at han og skrøydet av meg med alt jeg gjor og smilet mitt ble stort og var på rundt munnen min hele tiden. For meg er det min hverdag og naturlig, men for han så la han merke til dette og kommenterte det med positive tilbakemeldinger og gledet meg med dette.
Alt ifra måltidene, matlaging, blei skifte, lek, oppmerksomhet, lærdom, kjærligheten til barne sitt, kvelds stellet, sikkerheten i bil, ja alt! Jeg merket at jeg satte stor pris på å høre at det jeg gjor som er min vanlige hverdag var bra og at det ble lagt merke til der jeg fikk positiv tilbakemeldinger, var noe jeg satte stor pris på. Alene mor tilværelsen er tøff men samtidi fantastisk, så at pappa la merke til alt jeg gjor på en så positiv måte, fikk meg til å føle at jeg klarer dette utrolig bra å at det jeg gjør og valgene med hvordan hverdagen til min datter er og lære måten jeg har til henne/oppdragelsen, er et valg som jeg har tatt meg hvordan den skal være for hun er et valg som har vert rett å som andre legger positivt merke til.
Dette var en helg jeg kjente gjor godt for meg og min datter. Det var godt å komme rundt andre omgivelser og tenke på andre ting og få en liten fri helg ifra alt. Jeg gleder meg somsakt utrolig mye til neste tur vi skal ha bort igjen til sokndal!
Jeg hadde jo tenkt å blogge å oppdatere dere her mens jeg var der borte, men tiden gikk i et og det var for lite timer i døgnet og ja rett å slett for lite dager i en helg. Så tiden fløy av gårde så derfor kom det nå en oppdatering på helgen. Ikke den lengste oppdateringen men dere får hvertfall et innblikk i hvordan helgen min har vert. Jeg legger ved en liten smakebit av noen av bildene ifra fotograferingen på lørdag, flere kommer i eget innlegg 🙂
Håper dere alle har hatt en flott helg!
Hvordan har fin helg vert? Har du vert å blitt fotografert hos model lab? Har du fått barneklær og leker av andre til barne ditt?
Vårlukten er kommet. solen skinner, og en blå skyfri himmel er det som er å se ute. Endelig er vinteren over og klokken ble i helgen stilt over til sommertid. Ikke at hode mitt enda er stilt over til sommertid! To trøtte mårenen var det som ble resultatet i å forandre på timene. Min datter merket også forandringen av å stile klokken, men det er noe vi fort venner oss til. Herlig er det iallefall å ha lyse kvelder nå!
Nå når vinteren er over, og våren er her. Fulene kvitrer sin vakre mellodi, varmen kommer mer å mer i luften og solen står høyt oppe på himmelen. Noe regn er det selvfølgelig også, men nyter solskinsdagene til det fulle her. Dagene og tiden våres er ikke mindre rolig nå som våren er kommet. Planer etter planer er det som kommer. Planlegging av 1 års dag, skal også snart igang. Jeg er jo en person som liker å gjøre litt ekstra med sånne anledninger, og har allerede store planer for Mina Adeline sin første bursdag. Tiden flyr og derfor tenker jeg å starte med planleggingen litt tidlig, ettersom jeg la godt merke til at dåps planleggingen fikk plutselig dårlig tid så ønsker jeg å ha god tid med bursdags planleggingn.
Nå til helgen som kommer, skal meg og Mina Adeline ut å reise. Det er noe vi gleder oss veldig til. Det skal bli kjekt med litt forandringer og litt andre inntrykk. Videre så er det virkelig ikke mindre ting som skjer ettersom at sommeren nermer seg, 17.mai nermer seg, og endel andre ting. Det er flere ting jeg ser veldig frem til. Satser også på å få ta noen små turer og oppleve litt ting sammen med min datter nå som sommeren nermer seg og været er så utrolig mye bedre enn hva det var i vinter.
Vi har også vert i lekeland. Det var Mina Adeline sin første gang og det var utrolig kjekt. Jeg fikk tatt noen bilder og filmet, så skal prøve å få lagt ut dette om ikke så lenge. Det var meg, mamma (Mina Adeline sin momma) og min bestevennine (En av 3 som er faddere til Mina Adeline). Alle hadde en utrolig morsom og kjekk tid. Uansett om det var ting som var i beregnet til små barn, så var det like gøy for oss andre også, ettersom vi alle liker å være litt barnslige iblant. Noe som de fleste nokk kjenner til, etter de har fått barn. Enn må jo nesten være med å gjøre ting selv for at barne sitt skal få ha det kjekt på sånne plasser.
Noen av planen jeg allerde har er bl.a dyreparken, kångeparken, turer til rogaland. Har flere planer men ønsker å undersøke mer og planlegge det enda bedre før jeg skriver noe om resten av mine planer. men små turer er noe jeg synes er veldig kjekt.
Hele dette året ser ut til å være fylt med masse kjekke ting og hendelser. Så har mye å se frem til sammen med min datter.
Håper dere alle får en flott dag og god start på uka.
Har du masse planer for året? Har du noen reise planer?
