Nye klær har inntatt garderoben til både meg og Mina Adeline, nå som hun er godt på vei over i ny størrelse! Jeg der imot har gitt bort mye av klærne mine, siden de har blitt for store og endelig fått kjøpt meg noen nye klær som er mindre i str og som passer.
Det var virkelig fantastisk å få kjøpt inn noen nye klær til Mina Adeline å til meg selv. Så i går hadde vi på oss et søtt antrekk, som var så å si like. Jeg synes det er så kjekt å finne klær til oss begge som er litt like.
Klærne mine er kjøpt på H&M og Mina Adeline sine klær er kjøpt på H&M og Lindex!
– Hva synes du om klærne? – Hvis du har barn, liker du og kjøpe noen klær som dere har som er litt like? #mammablogg #ungmor #alenemor #antrekk #klær #bilde #barn #datter #H&M #lindex #foreldreogbarn #familieogbarn #familie #foreldre #kvinesdal
Ja, så var denne helgen også på vei over. Tenk det, allerede har 2 helger fløyet forbi, og en ny uke står for tur. Dagene flyr forbi, og snart er vi halveis i januar. Jeg synes det er sprøtt og litt synn at tiden går så fort. Jeg skulle ønske dagene var litt lengre, å at vi hadde flere timer i døgnet. Slik at jeg kunne fått kost meg enda mer med hver dag og fått gjort enda mer iløpet av en dag. Ikke minst å få skape flere minner og opplevelser som skapes hele tiden.
Denne helgen har vi hatt koselig besøk og fått noen spennende pakker i posten. Det har vert en flott helg og herlig å ha besøg av en sprudlende og glad vennine. Det å ha litt andre rundt seg av å til og få en liten forandring i hverdagen, gjør utrolig godt til tider. Enn får plutselig litt andre inntrykk og omgivelser, med å ha noen andre også litt rundt seg.
Nå som søndag går mot slytten, skal jeg ikke legge skul på at jeg har hatt en dåven søndag. Jeg har ikke klart å yte og gjøre så mye som jeg hadde ønsket og planlagt, men det å klare å gjøre litt av planene enn hadde er bedre enn å ikke klare å gjøre noen. Jeg har også hatt en dag der hode har ver tlitt overfult. Det har vert en typisk dag i hode mitt der ADHDén min har kikket inn. Tankekjør og baluba i hode, som ikke har hatt noen planer om å ta hensyn til meg er det jeg har gått med i dag. Jeg har nokk ikke vert det største selskapet for de få som har vert rundt meg, men selskap har det hvertfall vert i meg når Mina Adeline har vert våken. Men når en liten og søt prinsesse sprader rundt og leker, snakker, danser, smiler og ler, blir det selskap i alle å en hver. Da går det ikke ann å være noe dårlig selskap. Men når hun la seg for kvelden har jeg kjent, jeg egnetlig like så godt kunne gravd meg dypt ned i sengen.
Tankene tok over i hode, og ikke kan jeg si spesifikt “ja det er det å det å de, jeg tenker på og som plager meg”, nei… Slik funker det ikke. Sier noen “Bø” til meg i slike situasjoner der tankekjøret er til stede, kan jeg raskt ende opp i tårer pga følelsenne mine er så langt ute på tur. Jeg blir aldri sinna når jeg har tankekjør, jeg blir mer “inni meg selv” for å si det på en merkelig måte, som mest sansynligvis veldig få av dere skjønner. Det er på slike stunder det er godt å ha noen rundt seg som bare kan gi deg en god klem, eller dra deg med ut å tvinge deg til å gjøre noe. Det er som hode til tider kødder med meg, og finner på masse ting å tenke på men samtidig klarer jeg ikke gripe fatt i det og samtidig så er det som det blir så mye følelser inni meg at jeg bare blir nedfor av mye. Samtidig så noe inni meg innbiller seg at det er mye som er galt rundt seg og at enn bare føler seg totalt forlatt og alene. Sannheten i slike stunder er den, jeg er ikke forlatt og alene. Jeg har gode venner rundt meg, ikke den største mengden av mennesker som er gode venner for meg, men samtidig er det få og fantastisk gode venner som jeg er heldig og har rundt meg. Sannheten er også den i slike stunder at det er aldri noe som egentlig er galt, det er bare hode og følelsenne mine som kødde der til, fordi jeg mest sansynlig er sliten. Men alle blir slitne iblant, og da er det utrolig hvilken måter kroppen kan gi beskjed om at enn er sliten på.
Nokk mas og fjas ang tanke kjør, alle har det iblant og de fleste der ute kjenner til det. Ingen dager er like, men alle dager kan enn gjøre til en flott dag. Det handler bare om å gripe fast i det som er positivt og som enn har fått glede ut ifra iløpet av den dagen, så har enn skapet en flott dag.
Somsakt har det vert en daffe søndag, vi har ikke gjort det største. Men siden jeg har ent opp med både bihule betenelse og brannkopper, og har fått et evig apotek med medisiner for dette som jeg må ta.. Så er det nokk en påkjenning i seg selv for kroppen min. Heldigvis går det over, å allerede er jeg på bedringens vei. Så nå har jeg bare nedtelling til penselin kuren er over, slik at jeg kan få være oppe å gå igjen å slippe det evige medisin apoteket som jeg har måttet innta hele 4 ganger til dagen.
Jepp, det er spørtt hvor mye tull enn må stappe i seg til tider, bare for å bli frisk ifra unødvendige baselusker som herjer i kroppen. Heldigvis blir de snart kastet ut for godt, ettersom min kropp ikke er en ledig leilighet for baselusker.
Jeg håper dere alle har hatt en flott helg, og får en fantastisk uke som nå står for tur!
Og at dere andre er heldige å er friske og ikke har noen uønskede innflyttere av baselusker som har overtatt kroppen for en kort periode.
Over lengre tid har jeg ønsket å dra på krus, men hvorfor jeg har ønsket å dra på noe slikt er vell en smule spesielt i seg selv. Det er jo litt av en spesiel glede vi folk får bare for noen slikt. Noen velger å dra på krus en hel helg, men det vil jeg kalle tidsfordriv på lavt nivå. Noen betaler mye for slikt, så om enn er i penge knipe er dette virkelig tingen å kjøre på med. Billig er det, og egentlig gratis. Men mange betaler mye for å oppleve det. Så hvis noen trenger penger, prøvd å legg ut anonse om din krus helg, så vil nok pengene tikke inn, en etter en. For folk er spesielle på hver sin flotte måte.
Nå i dag, valgte jeg derfor å endelig få oppleve dette selv. Det som så mange gleder seg til og som mange har store ønsker om å gjøre, har jeg også hatt stort ønske om å få realisere det. Nå er det gjort. I dag var det endelig min tur å få dra på krus! Jeg klarte til å med å huske å filme det, slik at dere også kunne få ta del i den store hendelsen.
Så nå folkens, spar penger å la deg selv oppleve den store hendelsen uten å hive ut mange lapper av stor verdi. Det er virkelig en stor å spennende opplevelse, som anbefales. Tenk det, nå har jeg endelig fått oppleve det! Jeg har fått dra på krus.
Den første uken i det nye året har nå startet. Det er ikke bare en ny uke med nye muligheter. Det er jo egentlig både nytt år og ny uke med mange flotte muligheter!
I dag har vert den siste dagen av den lille herlige juleferien av Mina Adeline. Hun har hatt fri ifra barnehagen, men i morgen starter den vanlige hverdagen igjen. Da er det tidlig opp, eller tidligere enn hva vi sto opp i dag. Vi benyttet nemlig den siste dagen i juleferien hennes til å sove en stund, noe både jeg og Mina Adeline satte stor pris på! Vi har hatt en koselig dag i dag, der vi har omublert hele stuen og rengjort huset igjen. Skulle nesten tro jeg hadde fått støv på gjernen, siden jeg er rundt med både vaske kluten og støvsugeren så å si hver dag nå. Men når Mina Adeline har støv allergi, er det ingenting som er bedre enn å få gjort rent huset så ofte som mulig, slik at det er best mulig for hun. Uansett om vi har omublert hele stuen og gjort rent igjen, så har vi alt i alt hatt en veldig rolig og flott dag, der vi også har hatt et koselig besøk.
Det er litt godt å ha noen roligere dager også, enn å være ute og finne på masse hele tiden.
Jeg kjenner jeg er litt spent på å se hvordan reaksjonen er i morgen, når Mina Adeline skal få gå igjen i barnehagen. Hun stortrives der, så tror hun kommer til å bli veldig glad for å endelig få leke med de andre flotte barna som er der. Ikke minst også å få tilbringe tid sammen med de koselige menneskenne som jobber der også.
Som jeg har nevnt har året 2014 vert et år fylt med latter,tårer, glede og alle de menneskelige følelsenne som vi kan ha. Hvis noen hadde sakt til meg på forhånd hvordan året mitt kom til å bli hadde jeg aldri trodd på dem. Aldri hadde jeg trodd på at noen kom til å si til meg at jeg kom til å oppleve et av de mest utfrodrende årene mine på lenge og samtidig et av de årene som kom til å ha en stor påvirkning for min og min datter sin fremtid og sikkerhet.
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle gå ann at så mye skulle kunne skje på bare et år! Men nå er det bevist for til å med lille meg, at det utrolige kan skje, det går ann å oppleve et år som kan bli totalt forandret på mange måter. Det går ann å ha 3 operasjoner og forandre på det enn trenger å føler for, det går ann å oppfylle store ønsker som enn selv har. Det går ann å gjøre det umulige til mulig. Det handler bare om å ha nok selv disiplin og stå på vilje. Ikke nok med det, men det handler også om å ha tro på seg selv og sine ønsker å drømmer, aldri la noen fortelle deg om det er mulig eller umulig, for om det kan bli noe realitet av dine egne ønsker, er det bare du som kan styre selv.
Jeg kunne skrevet i det uendelige, hvis jeg skulle oppsumert med masse bilder og skriv ifra dette magiske karusell året, som jeg vil kalle det. Så jeg har derfor laget en liten film på BARE litt over 3 min. Tenk det, kutter 364 dager ned til litt over 3 min, er litt sprøtt men ja det gikk. Det er flere øyeblikk og hendelser som ikke har kommet med i filmen, men har fått med endel. Noe av det jeg ikke har fått med i filmen er blant annet, kjøpet av småbruket som vi fikk realisert i sommer. Mitt første kjøp av hus ble et småbruk, som bare 22 åring kjøpte jeg/vi en eiendom. Jeg ga og hver dag å år gir jeg hele tiden min datter en trygg og sikker barndomshjem, som hun skal få vokse opp i og sammen skal vi skape mange flotte minner.
Det er utrolig mye mer som har skjedd på bare dette året, og gret at et år er så mye som 364 dager, men fy filler hvor fort de dagene kan gå. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne stoppe tiden og fått beundret og kjenne på de flotte følelsenne som dagene bringer, mer enn bare de 24 timene som er i et døgn. 24 timer er plutselig for lite. Men det er ikke alt vi kan forandre på, så jeg prøver å glede meg over hver dag, hver tid og hvert minutt, sekund og alt i hver dag, ja egentlig hele tiden. Jeg har oppturer og nedturer slik som alle andre, men jeg prøver å fokusere på det positive og holde fast på det.
Men nokk prat og fjas på meg. Her er filmen, folkenz. Håper dere liker den, og at dere alle hadde et flott år i 2014. Nå har år 2015 fått kommet allerede noen dager inn i året, og jeg håper virkelig det blir like mange, om ikke flere flotte og morsomme minner som skapes dette året. La 2015 bli et magisk og fantastisk flott år!
Er det nå vi skal hyle ut, YEY endelig helg? Vell, helt erlig så merker jeg ikke den store forskjellen på helg og ukedag nå som julen har vert og det har vert så mange fridager/hellidager. Mina Adeline har hatt fri ifra barnehagen og hatt en liten juleferie. Noe som har vert herlig, siden jeg har fått hatt hun rundt meg hele tiden. Vi har hatt koselig besøg av en av mine beste venniner, som var med å feiret nyttår med oss. Så vi hadde en koselig liten nyttårsfeiring.
De to siste dagene har ikke formen min vert helt på topp. Mina Adeline ble litt småsyk for noen dager siden, men nå som formen hennes har kommet seg, var det plutselig min tur å bli litt små dårlig i formen. Heldigvis kommer det seg nokk fort! Vi har tatt det rolig både i går å i frem til i dag, slik at formen min kan få komme seg raskt. Vi har lekt og tullet i sofaen, der hun har virkelig kost seg med å fikse meg på håret, sitte oppå meg, tulle med meg osv. Bedre sakt, skikkelig mamma å datter kosetid. ikke nokk med det, men hun har vert kjempe flink til å være med å vaske i huset. Det er så herlig å få god hjelp til husarbeid, og samtidig gjøre husarbeid til en morsom lek.
Til uken starter barnehage dagene til Mina Adeline igjen, og jeg tror nokk hun gleder seg veldig til å få leke med de herlige barna igjen. Er spent på å se hvordan hun reagerer når hun skal få gå i barnehagen igjen. Men siden hun trives så godt der, så tror jeg det blir en stor glede som vil komme frem når barnehage dagene står for tur igjen.
Tenk det, den første dagen i det nye året har allerede tikket over til dag nr 2. De første timene i den første dagen er allerede over!
Vi har hatt en koselig dag, og fått gjort mer enn forventet ut av dagen til tross for at Mina Adeline ikke er helt i form. Når formen ikke er helt på topp hos hun, er det selvfølgelig begrenset med hva jeg klarer å strøkke til iløpet av en dag. Det viktigste og første prioritert er jo selvfølgelig og være der for min datter, og som alle andre nokk kjenner til. Når enn er syk eller ikke helt i form, er det mest mamma som gjelder iløpet av dagen.
Så mye har vi sittet og slappet av i sofaen. Men ingenting er mer herlig enn å få slappe av litt iblant. Men med tanke på at min herlige prinsesse ikke har vert helt i form i dag så har jeg fått gjort endel. Vi har hatt koselig besøk i dag og jeg har enda koselig besøg av en av mine beste venninner. Jeg har fått ryddet bort julen, samtidig som snøen har regnet bort i dag.. Jeg har fått vasket klær, ryddet sammen klær som jeg skulle gi bort og lagt klærne i bokser til de som tok imot klærne. Samtidig som jeg har fått gjort endel flere ting.
Jeg merker det har gjort godt å synke ned i sofaen og slappet godt av nå i kveld, etter å ha fått gjort endel iløpet av dagen. For det å klare å sitte i ro noen timer om dagen eller kvelden, er unormalt for meg til å klare å gjøre. Men noen ganger er det godt å klare det.
Håper dere alle har hatt en flott dag og at den første dagen i det nye året har vert slik du ønsket! 🙂
År 2014 er nå over, og et nytt år har nå tredd i kraft. Tenk det vi er nå i år 2015! Det er egentlig litt sykt å tenke på.
2014 var et år som jeg vil beskrive som en berg og dalbane, med både latter, glede å tårer. Et år der de fleste følelsenne som vi mennesker kan kjenne på, har både ønsket og uønsket kommet.
Jeg håper 2015 blir et fantastisk år, som blir fylt med masse positivitet og glede! Jeg håper det blir et fantastisk år som bringer masse godt, for både meg og mine og alle dere andre.
Så folkens, riktig godt nytt år! Håper dere alle har hatt en strålende fin kveld og en flott start på det nye året 🙂 #mammablogg #ungmor #alenemor #mamma #familieogbarn #foreldre #barn #nyttår #2015 #bilder #kvinesdal
I alle år har jeg vert som en skygge for alle andre. Venner har jeg aldri hatt mange av, men verdien i og ha få men gode venner har jeg virkelig lært meg. Jeg har alltid vært enebarn, men samtidig har jeg ikke vert den typiske enebarn jenta som får alt hun peker på. Jeg har aldri vert skjemt bort med oppmerksomhet av alle rundt meg, men kjærlighet har jeg alltid fått av min familie.
Min svakeste side er tålmodighet! Etter mye opplevelser og hendelser i livet mitt, har det formet meg på både positive og negative måter. Den tingen jeg føler er mest negativ og som plager meg hver dag, er tålmodighet. Jeg eier ikke tålmodighet, eller til tider kan jeg jo selvfølgelig ha det, men når jeg trenger det mest blant andre mennesker og venner, er den borte!..
I flere år var jeg stille, jeg ble mobbet og hadde ikke mange venner. Jeg ble en skygge for alle andre, og det å bli hørt og sett var ikke mye til realitet. Dette gjorde sine ting i meg.. ting jeg skulle gjort mye for å forandre, ting som plager meg hver dag og som jeg er sikker på er tungt for andre rundt meg også.
Tålmodigheten min blir stadig satt på prøve, noen ganger går det bedre enn andre ganger. Jeg har ADHD og det har sine påvirkninger det også. Jeg har aldri fått kjenne på den følelsen av å være mer ?lik? alle andre, og det å bære på den følelsen hver dag, har vert noe som har vert tungt. Jeg har alltid slitt med å ?sluke? opp andre rundt meg. Når jeg har vert heldig og få meg noen få venner, har jeg gjort så godt jeg har kunnet for dem, realiteten er vell den at jeg har ødelagt det fordi jeg har gitt for mye av meg selv. Det samme med forhold også, jeg har gitt og gitt, og ikke hatt noe stopp. Jeg har alltid ment alt i beste mening, men jeg tror det har blitt vanskelig for andre. Jeg tror mine inn pulser har blitt for vanskelig, tålmodighet har blitt mer mas for andre enn noe positivt som jeg har ment det som, ærligheten har blitt for ærlig og meg som person har blitt for utfordrende å vanskelig for andre å klare å være rundt.
?Jeg vil bare få være normal!?
I alle år har jeg ønsket å være lik alle andre, selvfølgelig er ingen like. Men livet med ADHD er et liv der enn ikke føler seg som de andre rundt seg, uten om hvis de også har ADHD. Samtidig som jeg har levd og lever mitt liv med min ADHD, har jeg også mine opplevelser og minner ifra barndommen og livet mitt skjennerelt. Noe som har preget meg på mange måter. Mange måter jeg er glad for å ha blitt preget av det på, men samtidig noen måter som tærer på meg som person, og som gjør det vanskelig i hverdagen.
Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke ?spiste? opp andre rundt meg, der jeg kunne være lettere for andre å være rundt. At jeg kunne hatt tålmodighet til å klare å vente til min venninne eller noen i familien min har tid og anledning til å svare meg på sms, tlf, facebook, osv. Jeg skulle ønske hode mitt ikke tok overhånd og panikken kikker inn og at det plutselig er noe galt, og at jeg alltid tror jeg har sakt eller gjort noe galt. For jeg vet det er tungt for andre rundt meg til å gi meg bekreftelser mange ganger til dagen, være tilgjengelig hele tiden og samtidig være like prateserlige som det jeg er. Jeg skulle ønske jeg kunne ha ro i hode mitt, kroppen min og samtidig kunne klare å forstå ting på en lettere måte enn at hode mitt tror alt er så mye mer innviklet enn hva det egentlig er.
Jeg prøver og ønsker alltid alle andre rundt meg alt godt, men samtidig føler jeg at det ofte er jeg som gjør de store skadene. Jeg har ikke nokk selv kontroll på å klare å ha tålmodighet og ofte gir for mye av meg selv over for andre. Jeg vil så gjerne klare å gi andre rundt meg pusterom, det å la dem få tid til å tenke tanken på å ta kontakt med meg, enn at jeg alltid skal være først til å kontakte andre rundt meg. Det å kunne slippe en orkan i hode av tanker, som ofte spiller rollespill i hode og kødder til alt. Det å ikke være så usikker på seg selv, og tro at det fort er noe galt jeg har gjort og tar alt på meg uansett.
Jeg er bare meg, men samtidig skulle jeg ønske jeg kunne klare å være slik som andre rundt meg er. En lettere person å være sammen med og omgås med.
Mamma på fulltid, men jeg er også meg.. Jeg er også til tider bare Xtine Michelle..
Det å være ung og alene mamma er ikke bare en enkel drøm, det er ikke bare lett.. Men uansett hvor tøft og utfordrende de av å til kan være så er det selvfølgelig mest fantastisk. Det som ofte gjør at det er vanskelig og frustrerende til tider, er andre mennesker rundt. For det er mange som tar beslutninger og konklusjoner rundt mitt liv som alene mor. Mange tror de vet ting så mye bedre enn meg selv, uansett om det er jeg som lever mitt liv og vet hvordan MITT liv er.
Jeg har et liv jeg også, slik alle andre har. Jeg har mine plikter som skal følges og gjøres iløpet av en dag. Men jeg har også tid der jeg bare er meg. Jeg har min fritid, der jeg gjør hva jeg enn ønsker.. Der jeg ikke må følge mine plikter og gjøremål som mamma. Jeg har venner og et sosialt liv, og har muligheter til å gjøre like mye som alle andre. Det eneste som er annerledes for meg enn de som ikke har barn, jeg må planlegge. Jeg kan ikke bare lage en avtale og 5 min etterpå fly ut av huset. Jeg må passe på at jeg har barnevakt og passe på at det er tider iløpet av døgnet der det passer for andre og for min datter, at jeg kan gjøre det som bare jeg ønsker å gjøre.
Min livssituasjon er for mange skremmende, fordi jeg har en datter. En liten og søt prinsesse som snart er 1,5 år. Hun er en jente som bare har sin mamma i hverdagen sin. En liten mamma dalt, som flyr rundt bena mine. Men uansett om jeg er alene og ikke har noe mann og har hele ansvaret for min datter alene, så utgjør ikke det at andre skal ha sin rett til å lage konklusjoner om mitt liv.
Jeg er ikke den jenta som er flyfille i helgene, en jente som springer etter den første gutten som står på byen, jeg er ikke den jenta som våkner opp på siden av en ny gutt hver andre uke. Nei jeg har andre verdier i livet mitt. Jeg er fult klar over at min livs situasjon gjør at jeg ikke er den jenta som gutter ser på først, jeg er ikke den jenta som står først på ønskelisten til en gutt. Fordi det er for mange skremmende at jeg er mamma, at jeg har en søt liten prinsesse som er rundt meg 24/7. Det er for mange skremmende og utgjør at de ikke tørr og bli kjent med meg eller involvere seg i mitt liv. Jeg sier ikke at det plager meg, men jeg sier at det er på en måte kjipt men samtidig bra, fordi det utgjør at jeg slipper å brenne meg på mange forsker før jeg møter prinsen.
