… Hvor skal jeg begynne? Jo! Jeg elsker ting som er billig, samtidig som det holder godt. Det sies at enn betaler for kvalitet, å vell skal jeg ikke si meg uendlig i det. Når det kommer til å handle i utlandet er summene av ting enn annen, samt som igjen kan bli billig til tider.
For noen uker siden ble jeg mer aktiv på Ebay, og sannelig kom jeg over ting vi trengte og som var til en grei og billig peng. Jeg har hele tiden hatt i bakhode at kvaliteten kan være dårlig, men jeg har blitt positivt overasket. Kvaliteten til nå på det jeg har kjøpt har vært overraskende bra!
I dag kjente jeg at jeg var utrolig spent på når den røde bilen full av post, skulle annkomme tunet vårt. Jeg var veldig sikker på at i dag kommer det pakke. Noe det faktisk gjor! Pakken med noen søte rosa (etterligning av uggs), var det som skulte seg i postkassen i dag.
Jeg er så fornøyd så langt, og gleder meg til Mina Adeline våkner ifra luren sin. Slik at vi kan få prøve skoene. De virker varme og gode, og jeg er sikker på de kommer til å falle godt i smak hos min lille prinsesse 🙂
De fleste blogg innlegger mange skriver er hvor fint og flott alt er, mange skjuler en realitet som de ikke ønsker å vise og noen har faktisk fine og flotte dager sånn som de skriver. Jeg deler både gode å mindre gode dager, prøver å være åpen slik at dere skal få ta del i store deler av hverdagen våres. Noen ting holder jeg selvfølgelig for meg selv, men det er ting som er veldig personlig og som jeg ikke ønsker å dele med andre. Jeg deler mye, men helheten er vanskelig for alle å en hver å få inntrykk av ut ifra å skrive.
Nå er det noen få dager siden jeg har skrevet og delt noe. Jeg har flere ting på listen jeg ønsker å dele, men etter fullpakket dager med to dager på rad der det har vært flytting av ting fra min barndomshjem. Har dette tatt knekken på nakken min, ettersom jeg har nakkeskade. Jeg har derfor ikke hatt hode til å tenke å klare å få ned noen ord. Jeg har vært sliten ifra turen til Arendal og etter disse dagene med ting som har kommer bort til oss ifra barndomshjemmet mitt.
Vi har også oppi alt dette har koselig besøk ifra familien min, der vi har jobbet videre med å sette inn det “nye” kjøkkene. Et brukt kjøkken vi har fått gratis! Noe som passer oss helt perfekt 🙂
Som dere forstår, det har vært mye på gjøre over flere dager. Så de dagene Adeline har vært i barnehagen, har tiden gått i et. Det er en god følelse å få gjort endel når hun er i barnehagen og har det kjekt, slik at jeg kan bruke tiden 100% sammen med hun når hun kommer hjem ifra barnehagen. den tiden av døgnet som jeg elsker over alt, er den tiden Adeline er våken og hjemme ifra barnehagen. Hun sprer så mye glede og positivitet. Uansett om jeg eller hun er sliten etter en dag i barnehagen så kan vi være slitne i sammen og slappe av å kose når hun kommer hjem ifra barnehagen. For det er så høyt aktivitets nivå og mye de gjør i barnehagen, så jeg merker at hun er tidlig trett de dagene.
Siden jeg ikke er i den beste formen i dag, pga nakkesmerter, kan jeg ikke si noe annet enn jeg kommer snart sterkere tilbake! Jeg har endelig funnet ut hva som er galt ned min datter og hva som er årsaken til hosten, pustestoppene hun hadde for en stund siden,osv. Noe jeg skal skrive i eget innlegg. Jeg er utrolig glad for å endelig få svar på ting, og komme til en konkret begrunnelse ifra spesialist. Det gir en god forståelse, forklaring og en bedre trygghet på alt.
… Etter en LANG dag, har det endelig blitt kveld og vi er hjemme!… Mye bilkjøring, siden vi har vert i Arendal på Arendal spesialist senter i dag. Vi er alle super trette, og sengen har stått å ropt på oss med høy stemme for å la kroppene til oss alle få lade opp til en ny og vakker dag i morgen ijen. Pga en så lang dag, med mange times kjøring å mye på bena er det ikke så mye mer å si en…
Solen skinner og måleståkken trekker nye tall for temperaturen i dag. En herlig får/snart sommer følelse inntreffer. Det er nå enn merker at en liten shopping tur for innkjøp av blomster, virkelig er perfekt.
Vi var derfor på en koselig shopping tur med den herlige nabodamen våres i går. En fantastisk dag som jeg virkelig ikke ønsket skulle ta kveld. Masse herlige blomster å dufter (det lille jeg kjente ogs tett neste grunnet forkjølelse), men uendelig koselig var det! Masse flotte ute gjenstander sto sammen med masse blomster, og jeg ble helt i hundre å ønsket egentlig å kjøpe med halve butikken, noe som jeg bare måtte slå av meg for det hadde aldri vert reelt en gang.
Vi fikk kjøpt med oss noen flotte blomster å potter/ute ting. Det var så kjekt å få piffet det opp litt her hjemme. Samt forsterke vår/den begynnende sommerfølelsen. Sommerblomstene var for tidlig å kjøpe enda, siden frosten ikke har reist helt bort om natten. Men litt herlige blomster som tåler det er bedre enn ingen!
Siden jeg hadde store smerter ogsa magesåret som jeg har, klarte jeg ikke samle hode for å skrive om den flotte turen våres i går. Smertene var så intense og store, at det var rett å slett umulig å prøve å få ned noen ord. I dag er heldigvis smertene litt mer dempet, men skulle virkelig ønske jeg ikke hadde magesår, men det kommer seg nokk med litt tid 🙂 jeg velger hvertfall å håpe på det.
I dag blir det også en koselig ute dag, noe vi allerede har hatt i dag og skal ha videre i dag. Slikt vakkert vær, så går det ikke ann å sitte inne. Flere blomster skal plantes og med 12 mål rundt eiendommen er det nokk å pusle med ute, noe som er utrolig kjekt. Samt også med dyr som skal ha stell og mat. Bedre sakt, koselig ting er det alltid å gjøre her! 🙂
Håper alle får en strålende helg og at god været også har kommet til dere.
Hver gang du tråkker rundt i sand, lager vi alle hver våres spor. Vi etterlater spor ned egne følelser, tanker å erfaringer. Ingen spor er like, men dype kan dem være uansett. Men betyr det at vi alle skal lære ifra andre sine fotspor i sandne, og unlate oss å lage egne?
Vi er alle mennesker. Mennesker som er forskjellige, ingen er like men flere kan ha ting til felles. Samtidig som vi er forskjellige mennesker, har vi alle forskjellige meninger, ønsker, tanker og erfaringer. Et liv blir bygget opp på opplevelser som der igjen skaper erfaringer. Til å med små barn lager egne erfaringer, for foreldre kan ikke springe etter dem å si “ikke gå der, for da detter du” for hva gjør barne da? Jo det går faktisk akkuratt der du sa det ikke sko det, for det fungerer ikke slik at de bygger sine erfaringer på hva som er dine egne. De må falle på den plassen, for å forstå at der faktisk var tilfelle. Det var selvfølgelig ikke et tilfelle som vi foreldre gjorspå at skal skje. Vi flytter selvfølgelig barnet bort ifra en slik situasjon, om vi ser den komme. Men dere forstår poenget!
Slik er mitt liv også. Min tilværelse som alene mamma, kan ikke bygges på andre sine erfaringer. Det kan bygges på hva min magefølelse sier å hva erfaringene som blir bygget opp hele tiden som den mammaen jeg er. Vi er alle forskjellige foreldre, fordi vi er forskjellige mennesker. Der igjen vi kan ikke bygge våres meninger å følelser ut ifra hva andre mener, ønsker å føler. Desverre er det ofte der det skaper komflikter å vanskeligheter. Det er vanskelig for alle å akseptere noe vi ikke ønsker selv, gagner oss på de måtene vi selv ønsker eller som vi er enig i. Det er vanskelig å innfinne oss etter noe som går imot oss selv. Der igjen er det også viktig og se ut ifra alle situasjoner om hvem som faktisk kan bestemme ut ifra forskjellige situasjoner, og prøve å komme til en enighet. Desverre opplever jeg mange ganger at slike ting blir vanskelig for andre. Men vi alle må gjøre det som vi føler er rett for oss og de viktige som vi har rundt oss, nemlig de dyrebare barna våres! Vi må prøve å tenke igjennom hva som føles rett ut ifra dem, hvilke situasjoner som passer barna vi har ut ifra stadiet som de er på. Ingen kan presse små uskyldige barn til noe som ikke er rett for dem, og som vil gi dem en påvirkning som skaper usikkerhet.
Dette er det jeg hele tiden tenker på. Jeg lager mine egne spor i sanden, sammen med min datter! Mange spor fyller sanden, men det er spor ifra andre med andre sine erfaringer å liv. Jeg kan prøve å tråkke i dem, men det passer ikke mine sko, pga alle sine spor er forskjellige.
Ofte når jeg skriver innlegg på bloggen, om mine tanker, følelser og meninger, tar andre mennesker det til seg på en negativ måte å tro at det handler om dem. Men er det slik at jeg alltid må ha noen i tankene mine, når jeg skriver? er det slik at jeg alltid må ha innleggene mine rettet imot noen? Det er faktisk ikje slik det fungerer for meg. Jeg bruker verken bloggen min til å henge ut mennesker, eller skrive negative ting om andre for å trykke noen ned. Jeg kan ikke styre om noen velger å ta seg nær av noe av det jeg skriver, da synes jeg heller de menneskene burde tenke over om det er noe de heller burde forandre på. Ettersom de føler seg truffet av noen av mine innlegg.
Hadde jeg skrevet innlegger for å henge ut mennesker, hadde jeg virkelig hatt lite å funnet på. Jeg hadde miss brukt bruken av internett og bloggen min, hvertfall i mine øyner hadde jeg det. Der imot at jeg skriver mine meninger, er på ingen måte en type å trykke ned andre på. Fordi jeg er et levende menneske, med tanker å meninger, slik som alle på denne gjorden har. Jeg har like mye rett til å uttale meg, uttrykke meg, osv. Det står ikke skrevet noen plass at noen skal ta det opp negativt å tro at det omhandler andre. Det kan ha en felles begrunnelse på at jeg føler ting slik som jeg føler det. Hadde jeg skrevet noen innlegg som var rettet til noe (noe jeg ikke gjør), kunne jeg like så greit skrevet navn. Først og fremst er det ikke lov å gjøre slikt, men der igjen så har enn sunket så lavt ved å skrive på nett for å henge ut andre, at jeg synes selv en bryter en stor grense allerede da.
Jeg skriver dette for jeg er direkte oppgitt og lei av å bli kontaktet for andre føler seg truffen av det jeg skriver, som om jeg skriver om noen direkte personen. Jeg ønsker å få stoppet det, for hva andre mener, tenker og føler kan jeg ikke styre. Jeg kan styre hva jeg tenker, føler og mener, samt også hva jeg velger å skrive om på bloggen. Der igjen jeg kan ikke styre om noen velger å ta seg nær av det jeg skriver, men jeg kan ved sikkerhet bekrefte at jeg skriver ingenting for at andre skal ta det til seg negativt. Om noen som sakt gjør det, er det tydeligvis noe de bør tenke igjennom og kanskje gjøre noe annerledes i livet sitt.
Det er nokk flere nå som føler at jeg snakker direkte om noen spesielle ved dette jeg til å med nå skriver, men for å avkrefte det! Jeg skriver generelt, fordi flere har kontaktet med over lengre tid å trodd at jeg har skrevet om spesifikk personer i noen av mine innlegg, der jeg har utrykket mine tanker og føleler.
La meg å være meg, ha mine tanker, mine følelser, mine meninger. La meg få ha mitt liv, gjøre mine ting, valg og handliger. For jeg står for hver enkel ting jeg gjør, jeg står for alle valg, alt jeg skriver og alt jeg sier. Hvis ikke kunne jeg ikke ha utført noe av det.
Håper jeg får slutt på spekulasjonen blant flere mennesker om mine innlegger, en gang for alle!
Over lengre tid har jeg ønsket å få bunad til Mina Adeline, og endelig er den i hus! Nå som det nermer deg både dåp og 17.mai, er det perfekt å ha antrekket klart. Et antrekk som passer til begge anledninger og som jeg synes er utrolig vakkert. Selv har jeg også bunad, men den trenger noen små justeringer. Noe jeg håper blir ferdig til den skal brukes. Er jo så koselig og flott når både mor og barn kan gå i bunad. Selv har jeg rød vest på min bunad, så valget om farge på vesten til Mina Adeline var ikke så veldig vanskelig. Jeg likte utrolig godt blå vest også, men ettersom jeg har rød selv, ble det rød til hun også.
Nå gleder jeg meg utrolig mye til min bunad sine små justeringer kan være i boks, slik at vi begge er klar for anledningene. Det er hvertfall en stor lettelse å ha en bunad klar enn ingen 🙂
I dag har vert en mindre god dag. Årstiden for å bli kraftig forkjølet, kan jeg lett krysse av for har kommet! Etter en lengre og kjempe koselig sykkel og ridetur i går. Der Mina Adeline var heldig og fikk være med sin momma å ri, og jeg syklet med vognen på siden (i tilfelle hun ville av). Det var kjempe koselig, til tross for regnet som dalte kraftig ned. Dårlig hadde jeg kledd meg, så takken kan jeg gi meg selv for en mindre god dag i dag.. Men det var vell vert det! Vi storkoste oss på tur i går. Mina Adeline sang, ledde og strålte som en sol, der hun satt i en og en halv time på ryggen til Etanec (hesten av min mamma). Hun skulle så avsolutt ikke av hesten og ned i sykkelvognen. Så en tom sykkelvogn var det jeg ble syklende rundt med.
I dag der imot fikk jeg svi for at jeg syklet med joggebukse, tynn genser og tynn jakke. Alt var dass bløtt og regnet hadde virkelig gjort klærne mine noen kilo tyngre som lå godt og kaldt intil kroppen min. Siden Mina Adeline alltid kommer først, var hun godt kledd (ja jeg er super flink til å kle hun godt etter hvordan vær det er, men super dårlig til å kle meg etter været som er) og da vi kom inn etter å møkket ut av boksene å lekt litt ute i regnet, måtte vi lese litt bøker. Etter dette kunne jeg skifte til tørre klær. Selvfølgelig kan jeg springe å skifte med en gang, men jeg vil heller at Mina Adeline skal ha det koselig å få lese litt, enn at jeg skal fyke avsted i huset for å skifte klær. Det er jo mye mer koselig å slappe av med en kjekk bok som er full av flotte dyr, å høre Mina Adeline leve seg godt inn i boken. Så da blir jeg til å prioritere meg selv etterpå, noe som føltes rett å andreprioritere meg med tørre klær.
I dag har jeg kjent veldig på hvor godt det er å ha eb snill datter som har forstått at jeg er dårlig. Vi har slappet av i kosekroken på romet hennes med mange flotte bøker. Hvis noen lurer, ja det er dyrebøker og Frozen det går i av bøker å leker. Deretter jeg også fått kjenne på hvor godt det har vert å ha god hjelp av min mamma i dag, ettersom jeg ikke er i form. På slike dager som sykdom kikker inn, er det fantastisk å ha en snill og omtenksom datter, og en snill mamma som stiller opp og hjelper meg når sykdom kikker inn å reduserer meg. Vi har derfor vert alle 3 generasjoner i dag på kjøkkene å laget middag, noe som var veldig godt å fantastisk hjelp! Samt også min mamma har hjulpet med med Mina Adeline også og hjulpet meg med stall arbeidet. Så i kveld har jeg krøpet godt under dynen tidlig! Noe som er veldig godt på slike teite dager med sykdom.
Håper virkelig at jeg får sovet av meg denne syken som har preget dagen, slik at jeg er mye bedre i morgen 🙂
for det er nokk en ting vi mødre har til felles: “det passer aldri å være syk!”
Samvitigheten sier en ting, men magefølelsen sier noe helt annet! Hva skal enn lytte til?
Jeg har alltid vært en person som liker å glede andre. Jeg har ofte satt meg selv til side, og prøvd å gjøre det som gleder å gir andre noe positivt. Om det ikke har vert til min fordel, så har jeg uansett prøvd å gjøre det for å glede andre!
Etter flere år med å bare lytte til samvittigheten men ikke magefølelsen, har jeg lært. Men det store spørsmålet er når skal jeg realisere den lærdommen og ikke sjyve den til sides?
Jeg har over lengre tid, bare lyttet til samvitigheten og vert klar over hva magefølelsen har sakt, men prøvd å glede andre å sittet igjen med dårlig følelse for meg og mine. Der imot har andre fått glede og vært fornøyde. Slik skal det ikke være, og jeg er direkte oppgitt og lei. Hvordan kan andre mennesker være fornøyde når ting og hendelser blir på deres premisser, men ikke gir noe positivt og bra over for de som gir? Hvordan kan andre mennesker være så kort tenkte, ikke vise takknemlighet, glede, osv. Hvorfor må andre prøvde å ta hele handen og helst begge, når du gir dem lille fingeren? Kan det ikke heller være mer takknemlighet enn å prøve å få mer.. Det er faktisk bra å få litt, enn ingenting. Men dessverre glemmer flere den viktigheten..
Det er flere ganger jeg har sittet å felt tårer pga andre mennesker som ikke kan være takknemlige. Som ikke kan være fornøyde og hele tiden skal prøve å tøye strikken lengre. Samt også komme med negativitet som går ut over meg og mine. Det er ikke noe som er akseptabelt! Nokk må jo snart være nokk..
Jeg har de siste dagene tenkt mye! Nå er det på tide å sette foten min ned. Det er på tide å være god nokk med å bare være den jeg og mine rundt meg er. Meg og min datter er mer enn gode nokk, fordi vi er oss selv! jeg hvet at jeg er en god mamma, godt forbilde, osv. Dette pga barn speiler sine foreldre og jeg har en datter som stråler av glede og lykke. Jeg tenkter alltid på min datter i alt jeg gjør og med alt. Så ingen har rett til å prøve å tøye grensene mine, dra strikken lengre enn hva som er nødvendig, og får noen lillefingeren så er det heller takknemlighet som bør komme ifra andre enn å prøve å ta hele handen x2..
Nokk er nokk! Samvitigheten er der, men magefølelsen skal også bli lyttet til og få stå frem i lyset. Er magefølelsen dårlig for noe, så skal det ikke utføres. Jeg og min datter får ikke noe bra tilbake av å hele tiden bare glede andre med sine ønsker, det må faktisk gi oss også noe positivt, ikke bli bygget på negativitet som vi får tilbake ifra andre. Det er så viktig at vi begge har det godt i alle situasjoner, og at vi får positivitet tilbake!
Det skal ikke gå på andre sine premisser, men meg og min datter sine premisser!
I flere dager har vi jobbet ute med den nye uteplassen våres. Vi har klippet og revet opp små trær, raket bort løv, sådd gras, flyttet på stener, osv. Ikke nokk med det, vi har også laget til en liten sandstrand. Tenk så herlig, nå har vi en liten og koselig sandstrand hjemme. Der mina adeline kan duppe bena sine i når sommeren kommer. Det er lite vann der, noe jeg synes er veldig greit. Hun er allerede fult klar over at hun får ikke gå bort til bekken alene, samtidig som hun har stor respekt for bekken.
Da mina adeline så det ferdige resultatet med sanden, stolene og alt ble hun helt i hundre. Hun ble utrolig glad! Hun var selvfølgelig klar over hva vi laget til siden hun har vert med ute, men da hun kom hjem ifra barnehagen nå i uken, og fikk se sand på stranden hennes og helheten, var gleden stor. Det er så kjekt å se en slik glede, det gir så mye tilbake etter mye arbeid.
Nå er det bare å vente på at graset skal vokse opp, slik at det blir grønt å fint. Samtidig som vi venter i spenning på at sommeren skal komme, så vi kan kose oss på vår egen strand 🙂
