En vakker dag er over for denne gang. Helgen står nå for tur, og det med litt av en uvær i vente. Det er ingen tvil om at det tyder på en skikkelig innedag i morgen. Jeg blir overrasket om det ikke er en liten solstråle som nesten springer å finner skoene sine, for å ikke gå på veggen. Hun er en jente som elsker å være ute, og skikkelige inne dager, er ikke det hun liker best. Heldigvis er hestene tatt inn for kvelden, første kvelden på lenge! Dette på grunn av uværet, så noe ut må vi hvert fall, og godt er det.
I dag der imot har vi hatt solskinn, varme, men også litt vind. Det har vert en strålende vakker dag, som har vert full av masse morsomheter og sprell. Barnehagen var stengt i dag pga planleggings dag, så da var det bare å finne turskoene frem og komme seg ut på tur. Badetøyet var også pakket og klart, men siden tiden fløy og mørke skyer kom seilende inn over når vi var ferdige med turen så fikk vi ikke badet i dag. Der imot så fikk vi hvert fall en kjempe kjekk blåbær tur i skogen. En full bøtte + litt til, var det vi reiste godt fornøyd med hjem over med. Bena var godt brukt og trettheten senket seg godt i bilen hjem over.
Da vi var ute på turen, ergo blåbær turen våres. Fikk jeg filmet litt. Det ble en kort men tydelig film om hva Mina Adeline lette etter i skogen. Det var selvfølgelig blåbær, men mest av alt hest. Hun snakket og gikk i en enorm fart rundt forbi i skogen. Både opp å ned bakker, over trær og stener, ja over alt! Bare for hun skulle finne hest. Etter mye leting og masse forklaring ang hvor hestene var, kunne vi gå tilbake til blåbærene og plukke oss ferdige. Mens vi gikk og lette etter hester, fikk jeg som sakt filmet litt. Så snur film, og kos dere med en liten morsom og koselig film av to blåbær troll i skogen 🙂
Håper dere alle har hatt en strålende vakker dag!
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!
Vannet tikker og drypper. Ballongen er overfylt og på kanten til å sprekke. Du prøver å prøver å fylle den litt til, men må bare innse at nokk var vist nokk. Den hadde et stoppe punkt, et punkt du bare ikke klarte å gå over. Før jeg viste ord av det, slo karma tilbake! – ballongen smalt mitt i hode mitt. Full av vann, med rennende sminke, et hår som så ut som en drukna katt, og en kveld som var direkte spylt over av vann. Kvelden var gått i grus, sammen med restene av den store blå vann ballongen min.
Noen kvelder kan tankene ta over, følelsene svinger seg i en samlet dans og fyrer full fest. Den eneste gjesten som ikke var invitert, men som under tvang ble en del av det, jo det er meg. Jeg har egentlig bare ønsket og gå i dvale i kveld. Da en flott dag var over, med masse lek, bading, og morro. En dag der smilet mitt har stått høyt rundt munnen min, og mitt hjerte har kjent på en varme ifra min datter som alltid gjør så godt. Den ekte mor og datter varmen, ifra den uendelige kjærligheten våres. Den har reddet dagen min og sammen med smilet og gleden som min datter viser, har dagen min vert topp!
– til kvelden kom.. Da mørket senket seg over det vakre småbruket på klevemonen, og min datter var i seng. Ble det stille i huset. En stillhet som jeg vanligvis slapper av til, men som i dag ble for stille for min del. Sliten var og er jeg etter en lang dag ute i solen, og som var full av masse lek, badetur og morro. Hvem er vell ikke sliten etter en veldig aktiv og morsom dag? Jeg tror egentlig de fleste er det.
Men kvelden i dag, ble en kveld som bare kan beskrives med to ord fuckt up. Jeg hadde hode fult av tanker, som festet i fyr og flammer i hode mitt. Det var ikke noe snakk om at festen i hode mitt hadde tenkt å svinge seg i takt med hva jeg ønsket og trengte. Ergo, jeg trengte ro!
Etter litt klarte jeg å kjenne etter på noen av følelsenne mine, operasjonen! Ja operasjonen som skal bli gjennomført om kort tid. mer bestemt, 31.August. bare ved tanken på at jeg skal igjennom full bukplastikk operasjon igjen (korrigerings operasjon) skremmer meg. Jeg husker så godt hvordan det ble, ettersom jeg fikk infeksjon i såret osv sist. Minnene etter hva som skjedde sist, skremmer meg meget mye nå på den neste operasjonen.. det skremmer meg litt for mye! Jeg skulle egentlig ønsket at jeg kunne godt i dvale ifra nå og våknet opp etter operasjonen var gjort og jeg hadde kommet meg etter den. Det hadde passet meg veldig bra, men et tomt ønske som er så langt ifra realitet så det går an å forbli.
Ikke nokk med det, men jeg merker jeg blir mer tenke person når det blir tidlig kveld. Jeg vil bare legge meg og sove, sove, og atter sove. Jeg vil sove å våkne igjen når Mina Adeline våkner. Det er hun som er mitt lyspunkt i livet, det er hun som er mitt liv. Hun er den personen i mitt liv som aldri svikter meg, og som jeg aldri svikter. Hun er mitt hjerte som jeg bærer i mine armer, og som jeg beskytter bedre enn vakthunder beskytter ekte gull.
Jeg har kjent på følelsene i det siste at jeg føler meg alene. Alene men samtidig omringet av masse flotte mennesker. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, som på kort tid har satt positive spor i meg. Mennesker som jeg virkelig ønsker å ha i mitt liv. Men det er jo egentlig slik, gode mennesker ønsker alle å spare på. Der igjen dårlige mennesker ønsker ingen å spare på, ettersom det ikke er noe å samle på. Men når jeg får flere mennesker inn i min hverdag, mitt liv, så blir jeg usikker. Ikke usikker på de andre rundt meg så er så fantastiske og flotte. men jeg blir usikker på meg selv. Jeg er så vant til at gode mennesker kommer inn i mitt liv, men forsvinner igjen like raskt som dråpene faller ifra himmelen, når det reiner. Jeg har prøvd å legge bort redselen ved å miste flere rundt meg, men i kveld kom redselen mer tilbake igjen. Det handler mye om at følelsenne mine kødde til alt. Jeg tenker for mye, blir for usikker og urolig i meg, og derfor ødelegger jeg bare for meg selv, fordi jeg trykker meg selv ned. Det er ingen god vei, samt også en veldig smal kjære vei, men jeg vet at en dag blir veien min større. Kanskje like stor som en motorvei, men hvert fall rett størrelse.
Det å klare å skrive ned å forklare mine merkelige følelser og tanker som fester vilt, er ingen lett ting å gjøre. Så det blir vell mer rot enn oversikt og lett leselig. Men fuck det, sånn får det bare bli nå. En plass må jeg jo få være meg, bare meg og prøve å få ut hva hode mitt tuller rundt med i stormen, eller om jeg skal kalle det tanke fest.
Denne vann ballongen! Den store blå vann ballongen, ja den sprakk. Slik sprakk det i hode mitt, tårene bare strømmet på og tanke festen, ble over til fossefall av tårer. Det å grine er ikke noe jeg ser på som negativt, det er egentlig bare noe som viser at vi alle trenger å vise følelser og trenger å få ut følelser. Følelser er viktige og vise over for deg selv, og av å til for andre. For det kan forklare så uendelig mye, uten at ord trengs å bli brukt.
Her jeg står med bare ben, ute på grusen med min blå ballong som sprakk over hode på meg. Ja her står jeg og dabber i restene ifra vannet som drypper ifra håret mitt. Det er litt godt å stå slikt, fordi det symboliserer at jeg får ut mine tanker, mine følelser. Det viser at jeg er et menneske med et stort hjerte. Jeg innrømmer mine svakheter, jeg er fult klar over hva jeg synes er vanskelig, men samtidig jobber jeg med det. Jeg står med rak rygg, hode hevet og smilet prøver jeg å ha på plass. Jeg ser frem over på kjerreveien min, og leter etter den store motorveien, jeg leter etter å klare å finne den, for jeg vet alt blir bra. Jeg vet alt blir bra til slutt, noen ting tar bare litt tid før det kommer opp ifra grøften og kan være med på veien min. Slik at to smale veier kan bli til en større. Jeg vet at en dag blir det to veier som møter hverandre og går en lykkelig og god vei frem igjennom. En vei som symboliserer en stor og evig lykke. Men noen ganger blir det hull i veien som en må gå igjennom, men samtidig holder jeg fast på det som er lykken i live mitt, og det får smilet mitt til å gå rundt.
// Dette innlegget ble skrevet i går, men siden jeg sovnet fikk jeg ikke publisert det før nå. //
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!
Det er nokk mange delte meninger og tanker rundt hva det vil si å ha barnefri noen timer. Samtidig som det også selvfølgelig er forskjell på hva vi mødre faktisk “må” gjøre, under de timene som enn noen ganger har litt “fri”. Alle mødre og foreldre, trenger litt “fri” iblant, uansett hvor kort eller lang tid de har den lille fri tiden, så trenger vi alle den. Den tiden der en kan bare være seg selv, og ikke være 100% i mamma/foreldre rollen. De som har barn og er foreldre selv, forstår nokk best hva jeg snakker om.
Noen kan nokk lett tro at den tiden når enn har barnefri i noen timer, legger vi foreldre oss ned å ligger helt slaktet på sofaen. Helst bare har et langt sugerør til koppen våres, så vi slipper å reise oss noe for å få drikke. Men beklager, jeg må skuffe dere! Det er langt ifra realiteten!
Jeg hadde barnefri i noen timer i sist uke, og ved den anledningen filmet jeg under tiden min da jeg var bare meg. Dette fordi jeg ønsker å vise realiteten. Realiteten som mange faktisk ikke lar komme ferm i lyset. Realiteten av hvordan huset faktisk ser ut, uten at enn har plassert tingene ifra et hjørne over i det andre, for å ta bilder. Uten å sette på et “filter” for å skule realiteten. Her er alt på film, og nå får dere se den! Jeg delte den på facebook siden til bloggen min i sist uke, og det er overraskende allerede 5,1K som har sett den. For meg er det veldig stort at så mange har hatt gleden av å se filmen bak realiteten med noen timer barnefri.
Så sett dere godt tilrette i stolen/sofaen. Len deg tilbake og få en overraskelse av realiteten. Er du klar? Her er den!
*DEL GJEREN DETTE BLOGGINNLEGGET VIDERE ELLER FILMEN SOM LIGGER PÅ FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN MIN!*
Jeg ønsker også å opplyse om at nominasjonen til årets vixen blog awards er igang. Jeg hadde blitt kjempe glad om dere flotte lesere hadde ønsket å ta dere noen få minutter, og nominert bloggen min! Dere må selvfølgelig se hvilken tittel dere føler passer best til min blogg, men selv føler jeg at disse passer: Årets livsstilblogg, årets gullpenn, årets blogger, eller den store æren av å bli nominert til folkets favuritt. Uansett hvilken kategori som dere føler passer best, blir jeg evig takknemlig!
ENDELIG! Vi er samlet igjen. team galskap kompaniet er komplett.
Litt over en uke har godt siden vi hadde koselig besøk av min beste venninne, som også er dadda til Mina Adeline. Det føles som en evighet siden hun var sist, og sannelig har hun vert savnet. I går hentet vi henne endelig hjem igjen til oss. Det er ikke til å legge skjul på at jeg egentlig bare synes at hun kan flytte in til oss, for hun er min beste venninne som vi alle stortrivest og ha rundt oss. Om vi skal gjøre noe som egentlig ikke er så utrolig kjekt, så blir det alltid morsomheter som dukker opp! latterbåndene får virkelig god trening.
Nå har hun endelig ferie og vi har vert så heldige og få kapret hun på ubestemt tid, noe vi gleder oss stort over. Mina Adeline fikk være med i går å hente hun, og hun snakket om dadda hele kjøreturen, samt også ble kjempe glad når vi var fremme og hun endelig fikk se dadda igjen. Kjøreturen gikk unna, samt også timene før kvelden var kommet. Mina Adeline hadde ikke mye lyst å legge seg, siden dadda endelig var kommet tilbake på besøk. Men når dadda kunne være med når hun skulle legge seg, og hun forsto at dadda skal være her lenge, da kunne hun legge seg til å sove.
Solen skinner endelig igjen i dag, og vi har allerede hatt masse lek og morro inne, før vi gikk ut på tur. Morgen timene fløy som vanlig avgårde, og nå ligge min lille solstråle og sover litt. En spennende dag er dette, siden det kommer 2 nye kaniner til gården. To belgiske kjemper skal nå flytte inn på gården våres, og vi er veldig spente på å få møte dem. Det virker som å være noen rolige og kjekke kaniner, men kaniner i seg selv er jo så herlige og koselige dyr. Mina Adeline synes også det er veldig morro med alle dyrene vi har. Hun er flink til å være med å plukke gras, gi dem mat, kose med dem, osv. Så det er ingen tvil om at hun lærer tidlig!
Noen ganger kan enn spørre se selv, hvor mye må enn gå igjennom for å få ting på rett vei. For å få noe positivt og godt tilbake? Svaret er defust , men jeg har fått masse lærdom,positivitet og styrke! Og ikke minst, nå har jeg og vi fått en minnerik dag som alltid vil bli tatt godt vare på!
Hele livet mitt har vert en stor lærdom, enda er det masse mer lærdom som kommer og som holder på å komme. Jeg lærer hele tiden, og forstår ting på et helt annet perspektiv. Jeg er den jenta andre mennesker aldri har lagt merke til. jeg er den jenta om satt fremst på skolebenken, virket som et skolelys med sitteplassen, men holdt hode akkurat over vannet. Jeg er den jenta som har så mange skulte arr, som har vert åpne sår, men sydd igjen med lærdom. Jeg er den jenta som har gått min egen sti igjennom livet, og fått min dose utfordringer på veien. MEN! Jeg er den jenta som den dag i dag står med rett rygg, og er stolt av alt jeg har kommet meg igjennom, og stolt av den jeg er i dag!
Fra jeg var liten av vokste jeg opp flere år uten en pappa. Jeg opplevde ting som et lite barn aldri i sitt mareritt skal oppleve en gang. Jeg husker små episoder som demrer i hode, som en film som suser i bakgrunden. Stemmer, lukt, farger og alt. Det er som jeg den dag i dag, kan kjenne hvordan putene på bilstolen min kjentes ut, hvordan håndtaket på ytterdøren var å ta i, og hvordan lyset var gulaktig i taket og ikke sterkt lys som nesten gjorde vondt i øynene. Mest av alt husker jeg følelsen av å være et lite barn som kjente på den følelsen av å ikke være hel. Av å være ulik alle andre, men en uendelig uro inni meg som aldri tok slutt. Hvordan læreren kjeftet på meg, for at jeg ikke var klassens skolelys, men satt med blyanten i handen og tegnet. Jeg husker hvordan jeg følte noe var annerledes, uten å hvite hva det ville si og ha det som manglet. Ikke kunne jeg sette skikkelig ord på det, men nå kan jeg!
Flere år har godt, og jeg er nå voksen. Jeg har prøvd ut mange veier igjennom livet mitt, før jeg fant den rette veien uten blindspor. Etter flere år ved å bare kjenne den ene delen av min familie, bli adoptert inn i en annen flott familie, men være full av spørsmål og ikke føle at jeg passer inn, kan jeg nå si. Jeg passer inn! Jeg fikk for noen få år siden bli kjent med min andre del av familien min. En flott og stor familie som tok meg inn i varmen, med åpne armer! Jeg vet det ikke bare har vert en lett tur for dem, fordi utfordringer kommer for alle å en hver, men jeg tror vi alle får brakt med oss lærdom fra det meste. Jeg kjenner oppi alt at jeg er evig takknemlig. Jeg er evig takknemlig for at jeg endelig får være hel. Endelig vet jeg at jeg passer inn, hvor jeg kommer ifra og hvordan flotte og fantastiske personer som faktisk er i hele familien min. JA endelig kan jeg si, JEG KJENNER HELE FAMILIEN MIN. Hele å hele, var nokk å ta litt godt i , men jeg kjenner mange av dem. Jeg trenger ikke å kjenne alle, for jeg har fått besvart mine spørsmål, jeg endelig fått kjenne på hvordan jeg er elsket i denne verden av begge sidene på min familie. Jeg har endelig fått den flotte gaven av å kjenne på at ikke bare den ene av familien min er takknemlig for at jeg er på denne jorden, men jeg har nå fått kjenne i noen år på hvordan jeg er ønsket til denne verden av hele familien min. I flere år følte jeg at jeg var en feil, at jeg ikke skulle ha vert på denne jorden, kommet til dette livet. Men hele livet har utvalgte veier, men fartshumper som skal styrke deg selv på livsveien som enn skal finne frem på. Endelig var og er det min tur og kjenne på hvordan jeg aldri var noe feil til dette liv, hvordan jeg blir satt pris på den jeg er. Jeg blir godtatt for den jeg er, jeg er mer enn god nokk.
Det å kjenne på det av den andre siden av min familie, er helt fantastisk. Jeg har hele tiden vert omringet av en flott og stor familie, men det har vert på den ene siden av min familie. Nå har jeg begge sidene, ja rett å slett en stor glad og flott familie. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å endelig få bli kjent med resten av min familie, endelig få kjenne følelsen av å være hel.
Selv er jeg alene mamma, men jeg vet hva det vil si det min datter kanskje kan oppleve å kjenne på når hun blir større. Jeg kan forstå og snakke med hun om alt hun kanskje kan føle og tenke. Jeg vet det er mange barn og voksne som har opplevd det jeg har opplev, men enn skal fare på livets sti, til tiden er inne for at flere ting skal bli fult ut. Tiden må være inne, der må være rett anledning og tidspunkt. Alle parter må være klar for det, og ikke minst du selv som opplever det må være klar. Andre som står rundt kan stå å pisse i havet, det spiller ingen rolle om du selv som står oppi det. Du som står imellom to deler av deg selv, du må selv være klar for at det skal bli en god følelse ut av alt. Det tok meg litt over 20 år, før tiden var inne for meg, men endelig var tiden inne og jeg er evig takknemlig for det. Det er aldri for sent, enn må bare ta tiden til hjelp.
Enn kan sitte med en følelse at enn har mange år tapt, men enn kan ikke leve i fortiden av slikt. Enn må se frem over, og heller glede seg over nåtiden og det som skjer frem igjennom. Enn kan aldri gjøre noe med fortiden, men enn kan velge hvordan enn ønsker fremtiden skal bli. Jeg har tatt mitt valg, og jeg er uendelig takknemlig for det, men samtidig er det aldri noen som kunne ta det valget for meg. Aldri er det noen andre enn meg selv som kunne kjenne når tiden var inne for meg. Og det er noe jeg alltid kommer til å ta med meg. Jeg vet aldri om min datter kommer til å kjenne på noen av de følelsene jeg gjorde, men om hun en gang gjør det. Skal jeg alltid stå å beskytte hun, jeg skal alltid stå foran hun og bane veien for hun som et skjold som beskytter hun mot alt. Jeg skal støtte og og hjelpe hun igjennom isåfall alt jeg kan. Men en viktig ting jeg alltid kommer til å være klar på, det er min datter som vet best. Hun vet når hun blir eldre hva som er hennes følelser, hva som er det hun føler er rett for hun, hun vet når hennes tid eventuelt er inne for å finne sine svar på sine spørsmål som hun kanskje har. Det er aldri noe jeg kan verken forutsi nå om hun noen gang kommer til å kjenne på det samme som jeg kjente på. En ting vet jeg hvert fall, jeg ønsker henne aldri å kjenne på de følelsene og ubesvarte spørsmål som jeg kjente på, men jeg ønsker alle de gode følelsene som de kjenner når de føler seg hele.
Vi har i dag hatt en flott feiring av 2 års dagen til Mina Adeline. Jeg hadde min flotte familie samlet. Mina Adeline fikk leke med barn som er i familien våres, og hun fikk kjenne på en uendelig stor kjærlighet som fylte rommet, samt også en uendelig stor glede ifra alle som var her. Det var en flott dag, og aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd 2 års dagen kom til å bli så flott! Når jeg så hvordan 1 års dagen var, kom redselen for 2 års dagen. Jeg er glad jeg klarte å ta meg i nakken og heise meg opp, et år hadde godt, og mye har skjedd på det året. Huset har vert fult av flotte og fantastiske mennesker to dager denne uken. Mange gaver har kommet og gikk Mina Adeline en stor glede, men mest av alt kjærligheten. Det at så mange valgte å samtidig hadde anledning til å delta på å feire min vakre datter sin 2 års dag, har jeg ikke ord på. Det er så stort for meg, og gleder meg så uendelig mye. Vi har alle fått kjent på en umenneskelig stor glede, og vi har nå begynt på det nye neste året som nå suser videre. Et år går utrolig raskt, og jeg kan nesten ikke tro at 2 år er allerede godt. Min lille datter er plutselig ikke liten lengre. Hun er blitt hele 2 år, og nå har vi som sakt startet på år nr 3. Det skremmer meg nesten å skrive det. Det er skremmende å tenke på at 2 år nå har fløyet avgårde og nå er det bare 1 år til hun er 3 år. Off, tiden må gå litt senere nå.. Dette neste året må være så snill å gå litt senere. Jeg vil så hjerne ha enda mer tid enn bare 365 dager i et år. Det er faktisk for lite dager.. men det er vell slikt det blir når livet som enn lever blir komplett, med et fantastisk barn og en flott familie. Det er vell faktisk slik det skal være.
Nå er kvelden senket seg, Mina Adeline er i seng. Jeg prøver å få bearbeide denne flotte dagen, alle nydelige inntrykk og herlige følelser. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med disse to dagene med feiring av bursdagen til Mina Adeline. Det har vert over all forventning, det har vert perfekt! Jeg vil igjen takke alle som kom i selskapet både i dag og på onsdag. Dere er fantastiske hele gjengen, og har gitt oss alle en minnerik dag som er en stor glede og se tilbake på. Jeg skulle ønske jeg hadde hele familien rundt meg hver dag, for det har vert så godt å ha dem rundt oss i dag. jeg har ikke ord, det har vert helt perfekt!
Nå kjenner jeg hode går rundt og tanker og glede, så jeg tror bare jeg kryper godt under dynene, med et stort smil rundt munnen. I morgen er det en ny og flott dag som står for tur. 3 ukers ferien ifra barnehagen har også startet for Mina Adeline, så nå er det bare å for meg å sette meg ned å koke hode mitt i sammen og finne på noen kjekke påfunn for min aktive solstråle som allerede er 2 år.
Håper dere alle har hatt en flott dag, og helg. for det har hvert fall vi!
Jeg må også bare få tilføye igjen, tusen takk alle sammen for at dere har gjort feiringene til Mina Adeline perfekt, og tusen takk til dere som også har hjulpet med kake og dekorasjon. Det har vert helt supert.
* Dette innlegget ble skrevet i går, når jeg skulle legge meg. Men søvnen tok meg før jeg fikk publisert det!*
God kveld alle dere flotte lesere! En sen kvelds oppdatering ble det vist i dag. Men siden det ikke blir sol på noen dager, benyttet vi dagen til å stille opp å hjelpe naboene med å male og pusse litt. Det var utrolig koselig og en fantastisk følese å kjenne på, ved å hjelpe de. Det å hjelpe andre gir en så utrolig god følelse. En kan legge seg med en kjempe god samvitighet og med et smil. Det å vite at enn har kunnet vert til hjelp for noen en dag, er så positivt og flott! Samtidig som det gleder flere enn bare deg selv.
I dag var det også siste dagen i barnehagen for Mina Adeline. Nå er det 3 uker med ferie og sommerkos, så nå må finværet og varmen venligst være på golaget å komme for fult! Ingenting er som flotte solskins dager med god temperatur. Det å kunne springe rundt ute sammen med Mina Adeline og leke, fikse i hagen å rundt dyrene er så kjekt og noe Mina Adeline også liker utrolig godt. Hun er virkelig en jente som elsker å være ute.
Jeg kjenner jeg er spent på hvordan hun reagerer den første uken med ferie. Plutselig skal hun ikke få gå i barnehagen å leke med alle de herlige barna der, på noen uker. Hun vet hun nå har ferie, men en ting er å få høre det, det blir noe annet når hun merker det mer til uken. Jeg håper hvertfall på å kunne finne på noen kjekke ting i ferien hennes. Jeg har hatt utrolig lyst å reise på en weekend på ferie, men hva det blir til får vi se det litt ann. Nå er det først å fremst familie selskapet som står for tur denne helgen.
Mina Adeline virker super klar for familieselskapet, for ved middags bordet i dag gikk det i bursdags sang og kronen måtte også på hode ijen. Her er det tydligvis en liten prinsesse som vil ha bursdag flere dager på rad. Det viser hvertfall at feiringen på dagen hennes ble en suksess for hun! Så nå håper jeg familieselskapet kan bli en like så god suksess så selskapet vi hadde på bursdags dagen hennes. Men med den flotte og herlige familien min, så jeg er så heldig å har, kan det bare bli en stor sukse. Jeg føler meg så heldig som har en så stor og flott familie!
I morgen blir det bursdags tilberedelser igjen. Kaken er heldigvis bakt, men dekurasjon og to glasurer står for tur ved å lage. Helgen har også allerede kommet, så rutinen må også gjennomføres, som er helgvask av huset. Flere ting skal gjøres og fikses før alt er klart til selskal nr 2, nå i helgen. Men jeg gleder meg til alt er klart og jeg kan senke skuldrene og bare nyte feiringen for min vakre datter som nå er 2 år.
Stille i sommer stormen med vekslet regne, sol og temperatur!
Flere spør nokk seg selv, er bloggen død? Er bloggen lagt ned? Men nei! Bloggen lever i skjønneste orden, og jeg har alle planer om at den skal vare lenge! Men ting har seg slik at det til tider en mer hektisk. Noen ganger må jeg velge å prioritere noen ting og sette andre ting litt mer til side.
Det har vert travelt den siste tiden. Oppussing av stuen, med masse ny lærdom! Det har vert utrolig!! Mye planlegging ved bursdagen som nermer deg med stormskritt. Ikke nokk med det, men dagene har mest av alt vert fult opp med lek og morro, masse lek og morro! Når solen har stått på, er det lek og morsomheter ute, og når solstrålen min har sovet eller vert i barnehagen har ute tid stått for tur. Et småbruk på sommersdager har sine ting som må gjøres. Det har vert fult opp med masse å gjøre og finne på både på solskins dager, samt også regnværs dager.
Når solen har valgt å gå i dvale for en dag, har malerkosten kommet frem ifra hjemmestedet og lurt seg i bruk. Tiden har fløyet og bloggingen har derfor ikke fått sin vanlige oppdatering og oppmerksomhet.
Jeg har masse på hjerte som jeg ønsker å få ut i ord, utrykke og få skrevet. Men når 24 timer i døgnet ikke har vert nokk den siste tiden, har fokuset vert en annen plass en her. Noen dager legger enn faktisk bort pc, mobil og alle slike elektroniske dupiditter. Tro det eller ei!
Men vi kommer sterkere tilbake om kort tid, med masse sprell, oppdateringer og nyheter! Så følg med alle sammen, for det er litt av hvert i vente.
Som musikk i mine ører, idyll og glede. Barnelatter og lek. Ja dette er livet, dette er sommer!
I går hadde vi en fantastisk dag. Først med den flotte morgen turen som jeg nevnte i sist innlegg, og deretter en varm og herlig sommerdag. Vi hadde kattungene ute for første gang, noe som virkelig falt godt i smak hos Mina Adeline. Hun lekte og koste seg sammen med dem, mens jeg kunne slappe av litt i solen. Den herlige varmen hadde virkelig kommet, og endelig kunne vi få nyte en sommer dag ute, i den vakre idyllen som plassen våres har. Det er vår andre sommer her, siden vi flyttet bort sist sommer. Det er helt sprøtt å tenke på at vi snart har bodd her allerede i 1 år. Det er skremmende hvor fort tiden går. Da vi flyttet bort her, kunne ikke Mina Adeline gå. Hun kunne ikke snakke eller noe. Hun kunne si mamma, og lage noen dyrelyder, men de var det. Nå bare på dette året har det skjedd så utrolig mye. Hun kan gå, springe, hoppe, danse, snakke, osv. Hun er ikke lengre en liten baby, men en liten jente som er selvstendig og har egne meninger. Hun er en jente som viser tydelig at hun vil klare seg litt på egen hånd, med å ønske å leke litt alene ute (der jeg sitter litt i bakgrunnen og ser på/passer på), hun vil klare å gå i trapp alene, og sier nei når jeg spør om å hjelpe hun. Det er bare litt av den store forandringen som har skjedd på dette året. skoene, ja skoene! De tar hun på og av selv, ikke at det blir helt riktig med høyre og venstre for, men hun står på sitt og prøver hele tiden å få det riktig.
For bare et år siden når vi kom å så på dette flotte småbruket, glemmer jeg aldri det første møte med plassen! Vi var for sene bort hit, men vi var de eneste som hadde finansieringen i boks. Mina Adeline måtte bare rett inn i huset og skifte bleie, etter å presset bleien full! Da bleien skulle skiftes klarte det også å komme litt på gulvet, men når jeg tenker tilbake på det. Var det som hun merket huset med at det var våres. Det var som om hun viste før oss at dette ble våres plass, vårt småbruk og vårt hus. Det er litt spesielt å tenke på, og sikkert ekkelt for noen. Men som småbarns mamma er det utrolig hva som blir vanlig hverdags snakk og ting.
Den flotte dagen i går fikk meg virkelig til å komme i sommer stemningen. Sommerklærne kom på ut over dagen, etter gradene virkelig hadde overbevist meg om at de hadde kommet for å bli den dagen. Mina Adeline lekte og storkoste seg ute, og jeg fikk endelig klippet store deler av den store plenen våres. Det var som musikk i mine ører å få gå med gressklipperen, kjenne solen skinne på kroppen min, og kjenne den herlige lukten som kommer ifra ny klippet gress. Det var balsam for øynene mine og få se den store gleden Mina Adeline viste med å få springe rundt å leke og kose seg med ute lekene sine.
Mamma og vår fantastiske nabo var snille og hjalp meg med å holde et øye til Mina Adeline, siden jeg holdt på å klippe gresset. De hadde hun også med å plantet noen planter og plukket gress til hestene. Vi alle storkoser oss når vi får tilbringe tid med den herlige naboen våres! Jeg som ønsket meg naboer, men hadde ikke i min villeste fantasi noen ideer om at vi kom til å ende opp med så flotte og fantastiske mennesker til naboer. Det er faktisk en drømme situasjon som er virkelighet, det går faktisk ann å få gode naboer som er gull verdt.
Etter flere timer ute i solen, tikket klokken over til middags tid. Mina Adeline slappet godt av i sofaen imens jeg laget middag, men så fort middagen var spist måtte vi ut igjen. Det var nesten galskap å sitte inne i så flott vær! Så vi var raske med å komme oss ut og leke og ha det utrolig kjekt, helt til klokken tikket over til kveldingen og Mina Adeline skulle legge seg.
Det er lenge siden det har gått så fort å legge hun, der hun har sovnet med en gang. Det var herlig og en god følelse å høre at det var helt stille på max 5 min ifra soverommet hennes. Det viser bare at hun har hatt en flott dag, og fått brukt kroppen sin bra.
I dag var det tid for barnehagen igjen. Mina Adeline våknet fint og humøret var helt på topp. Hun viste tydelig at hun gledet seg til å gå i barnehagen og treffe igjen barna der. Hun snakket mye om den helt ifra hun sto opp. Vi måtte finne ferm sommerklær og koste oss med frokosten ute, før det var tid for å komme seg bort i barnehagen. Det var en herlig start på en fin dag! Nå sitter jeg bare å tripper for å komme meg ut igjen, og avsted for å kjøpe maling. Vi har planer om å få malt stuen før neste måned, så er greit å få malingen i hus, så enn kan starte. Men når været og temperaturen er på topp, blir det nokk mest tid ute.
Håper dere alle får en strålende dag, og at dere også har kommet i sommerstemning og fått hentet frem sommerklærne. Bedre at sommeren endelig kan komme nå, enn at vi ikke får noe sommer i år.
