En ny uke står for tur, og hva er vell ikke bedre enn å starte mandags morgen og starten på den nye uken med en koselig tur i skogen.
Endelig er formen til Mina Adeline bedre, og dagen i dag startet tidligere enn i går. Det var herlig å våkne til den mynter og glade stemmen hennes som ropte på meg halv 8 i dag. Jeg kunne høre bare på stemmen hennes at hun var bedre i formen. Jeg der imot har klart å blitt forkjølet og kjenner at formen min ikke er helt hundre. Men så lenge Mina Adeline er bedre, er det de viktigste!
Solen skinte så vakkert i dag, og varmen hadde også kommer mer. Ettersom formen til Mina Adeline har kommet seg mer i dag, pakket vi sekken og gikk ut på en koselig skogs tur. Jakken la vi igjen hjemme, noe som var herlig! Endelig en dag der vi kunne være ute uten å måtte ha på oss jakke. Endelig en smakebit igjen på sommerdag.
Mina Adeline var helt i hundre da vi skulle på tur, og hun var kjempe flink til å fote seg frem i det ujevne terrenget som vi labbet oss frem i. Vi var veldig herlig og komme ut å kjenne på de herlige omgivelsene som naturen har. Vi snakket mye om fargene vi så rundt oss, og dyrene som er rundt i naturen. Mina Adeline er så glad i grønn fargen, og snakket mye om den samt også pekte rundt på de grønne bladene, gresset osv.
Når de små søte bena begynte å bli slitne, stoppet vi og hadde en koselig pause med litt drikke og kjeks, før hjem turen sto for tur.
Det var en herlig start på dagen, og veldig godt å se at Mina Adeline sin form endelig er bedre! Nå har jeg bestemt meg for å ikke legge noen planer videre for dagen, men ta det som det kommer å se hva vi finner på.
Håper dere alle får en flott mandag, og har hatt en fin helg!
Dags luren til Mina Adeline ble ikke den lengre i dag. På under 1 time var hun våken og hadde ikke tenkt å sove noe mer. Til vanlig pleier hun å sove en god del lengre, men når enn ikke er helt i topp form, da blir det noen forandringer og ikke alltid søvnen er like lett å finne. Smågrining med noen små øyner som lyst at hun ikke var helt i form, slappet vi litt av med teppe over oss på sofaen. Når hun fikk våknet enda mer, var det på tide og lette oss fra sofaen og gjøre noe litt mer fornuftig men også kjekt for alle. Derfor ble det kake baking! Ja vi kastet oss ut i det, og sommerstemningen prøver vi virkelig å tvinge i oss nå. Vi valgte å lage det vi kaller jordbær kake. Det er en enkel kake, som enn ikke tar en evighet og lage.
Kaken består av:
Sokker brød bunn, fløte og jordbær.
Ja så lite og lett! Når sokker brød bunden er ferdig stekt deler vi kaken i to, og pisker fløten stiv. Deretter legger vi på pisket fløte og jordbær på den ene delen av kaka. Deretter legger vi over del nr 2 av kaken og hiver på mer pisket fløte og dekorerer med jordbær på toppen også. Bedre sakt, den er veldig raskt og lett å lage. Ikke nokk med det, men smaker utrolig godt. Det er en kake som får meg til å komme i sommerstemingen.
Da kaken var ferdig og vi hadde spist masse kake, labbet vi inn til kattungene en liten tur, før vi labbet over til våre herlige naboer. Til tross for at Adeline er små dårlig i formen, kan det gjøre litt godt også med litt stue forandring. Vi hadde det utrolig koselig på besøket hos våre snille naboer. Vi brakte også med bort litt kake til dem også, som falt godt i smak der å. Er så koselig å se at andre liker maten vi lager. Det gir en utrolig god følelse.
Tiden fløy i godt selskap, og plutselig var kvelden kommet snikende og leggetiden sto for tur.
Det har vert en veldig koselig dag, til tross for min lille prinsesse som ikke er i form, har vi klart å kose oss til det fulle i dag. Med først et koselig besøk og deretter gikk vi på besøk til de gode naboene våres. Kake ble baket og nesten allerede spist opp.
Planer du selv planlegger, kan være så perfekte du bare ønsker selv. Men om planene blir realitet, er som regel et større spørsmål. Du er ikke lengre sjefen i huset, det er de barne ditt som er!
Det har vert en nydelig dag i dag. Solen har stått høyt på himmelen og skint så flott så bare det. Varme har det også vert litt av, men vinden har gjort det litt kjøligere. Dagen startet ikke så tidlig som den pleier. Mina Adeline sov helt til kl 10 i dag, som nå er veldig sjeldent at hun faktisk gjør. De siste dagene har jeg merket at hun har vert hås i stemmen, hostet litt mer, samt også våknet de siste nettene med en veldig hoste og vert mer tett. Jeg har derfor de siste dagene vurdert hver morgen, hvordan tilstanden hennes har vert og om hun har vert frisk nokk til å gå i barnehagen. Overraskende har hun vert frisk nokk hver morgen i de to siste dagene til å gå i barnehagen. Formen hennes startet og bli dårligere på tirsdag, etter barnehagen. Nettene har virket mest utfordrende, da hun har våknet og ikke vert god. Så føler meg litt lurt på en måte, når natten er dårlig, men morgenen og dagen er fin. Det gir liksom ikke helt mening i mitt hode. Det pleier som regel å være morgenen og kvelden som er dårlig, og at enn er bedre midt på dagen. Det er ingen fasit når enn er i dårlig form, men det er bare en uskreven ting som de fleste merker er realitet.
I dag der imot hadde jeg store flotte planer for dagen. Solen skinte og jeg følte endelig at sommerfølelsen begynte å snike seg på. Jeg reagerte litt på at vi sov så utrolig lenge i dag, men samtidig tenkte jeg ikke det store over det. Jeg merket Mina Adeline var små forkjølet, men samtidig virket hun ganske grei i formen. Etter bare 2,5 time våken, snek trettheten seg på igjen, og hun ville legge seg. Hun sovnet på et blunk, og plutselig var 2,5 time søvn in tatt igjen hos hun. Det var da jeg reagerte mer, ettersom jeg faktisk også måtte vekke hun.
Planene mine for dagen, med en koselig ute dag i det flotte været, ble raskt dratt ned i do. Det var forferdelig å se de forandringen på 2,5 time. En trett og dårlig jente, var det som møtte meg i sengen når jeg vekket hun. Hun var svett og veldig overfølsom. Jeg viste med en gang at det ble ikke noe utedag, men en rolig kosedag under teppe. Hosten var i full gang, slim kom opp, og mer hoste. Både hoste og rennende nese. Uten tvil forkjølelse og refluks som var sterkere med plagene. Hadde jeg ikke vert såpass kjent med refluks plagene og hva refluksen gjør, hadde jeg virkelig blitt veldig bekymret og redd. Noe jeg faktisk har vert tidligere når hun har vært forkjølet. Forkjølelsene har ofte pleid å være verre for hun enn når f.eks jeg er forkjølet. Dette fordi hun har refluks problemet. Jeg har vert på legevakten opp til flere ganger når hun har vert “bare” forkjølet. Så er veldig glad for at vi nå vet hva som gjør at hun er verre enn andre som ikke har refluks problemet, når hun er små syk eller syk. Heldigvis får hun medisiner som hjelper for refluksen, så satser på at forkjølelsen kommer seg raskt.
Dagen ble derfor ikke som planlagt, og planene for dagen ble virkelig snudd på hode og trukket ned i do. Men en flott og koselig kose dag inne har vi hatt. Det er jo for gale og sitte inne på slike flotte dager, men er enn syk så er enn syk. Da er det ikke så mye å gjøre med det. Så håper dagen i morgen blir bedre for Mina Adeline, og at vi får en fin solskinsdag med god varme i morgen også. Kanskje vi da kan få den fine ute dagen, som jeg hadde håpet på i dag.
OPS! vil også minne dere på spørsmålsrunden som pågår på bloggen min. Har du noen spørsmål, klikk deg inn –>HER!
For en liten stund siden deltok jeg i en konkurranse ang bloggen. Det var en konkurranse som lekmer.no hadde, der bloggere kunne laget en collage med ønsker vi hadde ifra lekmer.no sin nettside. Jeg fant flere flotte produkter som passet perfekt til barnerommet som nå om kort tid skal gjøres om til junior rom. Spenningen med å gjøre et barnerom om til junior rom er stor. Det er en stor forandring for Mina Adeline, men samtidig også en stor forandring for meg. Tenk tiden nærmer seg for at sprinkel sengen skal bort, og en junior seng skal inn. Det er nokk den største forandringen for oss begge to. soverommet hennes vil også forandre seg, men jeg tror det er forandringen med sengen som vil by på noen utfordringer. Mina Adeline har allerede nesten klart å komme seg ut ifra sprinkel sengen en gang, og er igjen igang med å nesten komme seg ut av den igjen. Selv synes jeg det er litt skummelt at hun nesten klarer å komme seg ut av den, samtidig som det viser at tiden for den store forandringen nærmer seg med stormskritt.
Noen av de flotte produktene jeg hadde laget collage om med ønskelisten til junior rommet, er de utsolgt for. Men med så mange flotte produkter som lekmer.no har, så er det ikke mangel på flotte produkter som enn ønsker til en slik forandring på soverommet.
Til den store nyheten! Som jeg nevnte deltok jeg med bloggen min, i denne spennende konkurransen. Jeg har virkelig gledet meg til de skulle trekke vinnere, og nå har de gjort det. Jeg fikk for et par dager siden, en mail som virkelig fikk meg til å juble! Jeg vant 2.plass i konkurransen, og vant derfor et gavekort på hele 1000 kr ifra lekmer.no! Jeg er så glad, så uendelig glad. Nå er det virkelig shopping som står for tur. Jeg har sittet over lengre tid allerede og sette på mange flotte og spennende produkter, som passer perfekt til junior rommet. Mina Adeline har også fått være med å se på ting, og pekt på hva hun ønsker seg. Siden noen av de produktene jeg hadde laget i collagen er utsolgt, har jeg valgt å plukke ut litt andre ting. Jeg kommer til å vente i spenning på når de får inn de produktene som jeg ønsker som de er utsolgt for, og kjøper det etterhvert når ann ledningen er til stede.
Nå gleder jeg meg kjempe mye over 2.plassen og det flotte premien med gavekortet til hele 1000 kr. Det er mye penger som virkelig hjelper utrolig mye på den nye forandringen som skal gjøres. Så nå er tiden inne for å sette seg ned en siste gang og bestemme seg helt for innkjøpet som skal gjøres. Jeg kommer til å legge ut bilder av produktene som er kjøpt når vi får det hjem, og hvordan det blir på sove rommet hennes. Dette er en stor glede for meg, og en stor glede med å bli trukket ut som en av 3 vinnere. At jeg fikk 2.plassen, er stort for meg. Føles nesten som en drøm som jeg ikke har våknet ifra enda, å har kløpet meg i armen flere ganger for å sjekke om det er virkelighet.
Vil samtidig også gratulere de andre to som også ble trukket ut som vinnere av konkurransen! De hadde laget flotte collager med nydelige produkter!
Nå er det shopping som står for tur her, før vi skal ut og kose oss i det nydelige været! Her har virkelig solen klart å komme seg frem på himmelen, og varmen har endelig begynt å komme mer. Siden vi ikke har hatt så mye av det enda, så synes jeg det er viktig og kose seg mye de dagene det faktisk er flott vær og god varme. Endelig har sommerfølelsen begynt å komme litt, håper bare været holder seg bra, slik at sommerfølelsen kan komme for fult!
Etter en god dose prøvelse av tålmodighet, tikket klokken over i tiden der vi skulle dra til badelandet i går. Jeg er positivt overrasket hvor flink lillesøsteren til min venninne var, med å vente i mens Adeline sov på formiddagen.
Da vi ankom badelandet var gleden stor. Endelig var vi fremme, endelig skulle vi bade. Adeline gikk hele veien inn på badelandet med bare et ord som kom ut av munnen “Bade, Bade, Bade”. Hun hadde virkelig forstått hva vi skulle gjøre, og viste skikkelig at hun gledet seg. Kort tid gikk det før badetøyet var på, og vi var klar for å springe ut i de store bade bassengene. Adeline sprang ut i bassenget og enn kunne ikke se på hun at det var hennes første gang. Glede, iver og latter, var det de neste timene var fulle av. Tiden fløy av sted, og en fantastisk dag hadde vi i badelandet. Barna storkoste seg, noe vi andre også gjorde. Det var så kjekt å se hvordan glede Adeline viste for å få bade i store bassenger, og hvor godt hun kunne leke med andre barn også.
Vi hadde en fantastisk dag i badelandet, og det var ikke bare barna som var trette da vi kom hjem. Så tidlig kveld ble de på alle sammen! I dag har Adeline snakket om “bade” siden hun sto opp, så det er tydelig at hun hadde en flott dag i går. Herlig og få skape flere minner og få oppleve nye ting som vi kan gjøre mange flere ganger. Hvert fall når det var noe som falt så godt i smak! 🙂
I dag er en spennende dag! For første gang skal vi i badeland. Adeline har aldri vert i badeland før, men allerede går det i ett om å bade. Tror spenningen er stor allerede oss alle. Vi har fått koselig besøk av en kjempe godt vennine av meg og hennes herlige lille søster.
Dagen startet tidlig i dag, men hva annet kan enn forvente når små barn gleder seg til noe. Så tolmodigheten blir nå satt på prøve mens Adeline sover litt, før vi kan komme oss på badelandet.
En vellykket 17.Mai feiring, med masse flotte bilder, minner og opplevelser. Det var fantastisk å få tilbringe denne dagen sammen med litt av familien min. Mina Adeline storkoste seg, og jeg tror det var vellykket dag for både store og små. Det var også vår første 17.mai feiring i Kvinesdal, samt det var også den første 17.Mai feiringen der Mina Adeline var stor nokk til å få gå i toget. Noe hun virkelig likte. Både oppmerksomheten og det å få gå samlet med alle de flotte barna.
Jeg fikk i tide sydd til bunaden min, og alt ble klart i siste liten. Mina Adeline fikk bruke bunaden sin igjen, for andre gangen. Hun stortrives i bunaden, svanser rundt og jeg merker at hun er kjempe stolt når hun får ha den på. Hun er en liten prinsesse som elsker å få pynte seg.
I morgen er det tid for å pynte seg igjen, ettersom vi skal i bursdags selskap. Det blir utrolig koselig å få treffe den andre siden av familien min igjen. Jeg skal ærlig innrømme, jeg gleder meg til det! Tror det blir kjekt for alle og treffe hverandre igjen, og Adeline blir nokk helt i hundre når hun skal få pynte seg litt igjen.
Håper dere alle hadde en flott 17.Mai feiring, og at dere fikk mange flotte minner ut av dagen som dere alle kan se tilbake på med glede.
17.mai er over for denne gang, noe jeg er litt glad for. Det er en flott dag og flotte tilstelninger som blir satt igang, for å hedre den store dagen og alle menneskene som kjempet får vårt land. Det er en flott markering, og virkelig en dag der barna skal få ha det kjekt.
Dager som denne er dager som byr på en liten utfordring for min del.. Folkemengder! Det er en ny plass, masse mennesker som jeg ikke kjenner til, en plass som vi er relativt nye tilflyttere på. Vi stortrives her, men på større dager som f.eks 17.mai, jobber jeg litt ekstra med meg selv. Det var en selvfølge at Mina Adeline skulle gå i tog, ha en koselig dag med masse flotte inntrykk. Men det ingen så, bak smile mitt og stoltheten av å vise min flotte datter frem i toget, samt å feire den store dagen med en synlig glede, var hvordan jeg følte det inni meg. Mange hundre mennesker samlet på en plass, som du er en av mange i en stor maurtue (og jeg er redd maur), var slik det føltes. Jeg synes det er veldig ukomfortabelt å være i store folkemengder, men prøver aldri å la det vises. Jeg legger meg selv til side hver gang med slike tilstelninger, fordi jeg vil ikke la det påvirke noe av ønskene våres til å delta på ting.
Jeg var veldig letter og glad da toget var ferdig, og vi hadde gått i det. Det var en fantastisk følelse å kjenne på at jeg hadde klart det, se at min datter var fornøyd med den nye opplevelsen av å gå i tog. Se hun stråle av å se både sin momma å våres naboer da vi gikk i toget. Det å se hvor mye det ga hun og den å la hun få den opplevelsen hvert år på 17.mai er viktig for meg. Det er i mine øyner viktig for hun som barn til å få den spenningen og iveren som barn får av å gå i tog. Så lenge hun selv ønsker å gå i toget, skal hun alltid få delta på det. Noe som er utrolig stas å få se dem delta i.
Etter toget var fullført, var Mina Adeline utrolig trett. Sove tiden var dratt ut, men inntraff for fult. Vi fikk bare satt oss inn i bilen, før det var gått 2 minutter, sov hun. Mange flotte inntrykk og nye opplevelser, samt forsinket sovetid, ja det tar på for både små og store.
Når enn bor på småbruk og har dyr, så er det aldri et arbeid som kan bli satt på vent. Finstasen var på, men høy måtte hestene ha. I min vakre rogalands bunad, spaserte jeg bort til hestene og jobbet med høy for å gi dem mat. Mange ville nokk tatt det av seg før se jobbet med dette. Men jeg årket ikke å styre med å få av meg en bunad for så å ta den på igjen. Det er ikke noe å anbefale andre, men heldigvis gikk det bra. Litt høy kom flyvende på bunaden, men det ble børstet bort like fort som det kom på.
Vi tilbringte resten av feiringen av den store dagen, sammen med min flotte familie i barndoms bygda mi. Herlig mat og dessert ble inntatt og magene våres var nesten i overkant fulle av herlig mat. Heldigvis er det ikke hver dag enn har så herlig mat på bordet, for da er jeg redd jeg hadde trillet rundt på gården.
Mina Adeline var en solstråle hele dagen, til tross for søvnen som ble litt opphakket og mindre enn vanlig. Vi svanset rundt i flotte bunader begge to, og sitter igjen med flotte minner fra hennes andre 17.mai.
Alt skal gjøres i siste liten, helst nesten det siste minuttet før tiden har rent helt ut.. Det føles hvertfall slik før større annledninger!
Jeg har aldri vert en person som kan ta ting på sparket. Alt på planlegges og gjøres helt klart helt i litt god tid, men nå.. Nei nå er det stig motsatt! Noe av det som gjør det tror jeg er, nå er det ikke bare meg lengre. Jeg skal gjøre alt klart for to nå. Planlegge, legge klart alt og ha alt klart for to. Det høres ikke mye ut, men til tider kan det faktisk være litt mer hektisk enn hva enn i utgangspunktet tror.
I dag har det vert en rolig og avslappende dag, helt til kvelden kom. Ja da var det frem meg bunaden og stormen i huset var i gang. For ca 2 uker siden fant jeg ut at bunaden virkelig ikke passet lengre. Den måtte sys ut, ettersom jeg har gått ifrå å være en 15 år gammel komformant for flere år siden som var et bein rangel, til å nå være en sunn jente som er 23 år.. Kroppen har forandret seg utrolig mye og vekten sin sprett forandring har virkelig vært en forskjell ifra år til år i tennårings tidene mine. I fjord la jeg inn silikon, og tanken slo meg aldri før det var litt for sent. Brystene mine er jo større, bunaden min vil nokk ikke like dette..
Det viste seg tydelig i bilen, på vei i dåp for 2 uker siden.. De større forandringene ifra de årene viste sin reslitet. Silikon og bunad er ingen god kombinasjon, uten å gjøre noen justeringer. I en dåp med andre med samme bunad som meg, prøvde jeg fortvilet å skule feilene etter provusoriske løsninger på min bunad.
Takket være en ubeskrivelig fantastisk nabo, har jeg fått en fantastisk hjelp med den umennesklige kamp bunaden. To ganger har hun vert så snill å stilt opp for meg med å hjelpe meg med bunaden. En hjelp som har vert så stor for meg, og som har hjulpet så mye at jeg har fått sovet de nettene også. Jeg er henne så ubeskrivelig takknemlig og tørr nesten ikke tenke på hvor jeg hadde stått henn nå med bunaden.
Jeg fikk tatt meg til mot dagen før dagen, sydd ut bunaden og endelig passer den bra igjen! Til tross for krops forandringene og silikon, måtte jeg bare innse at slaget var tapt, bunaden måtte sys ut.
Så nå er det endelig kveld. Bunadsjortene er strøket, bunaden min har jeg fått sydd ferdig (mangler bare trykk knappene nå, som får vente til i morgen tidlig), kamera er på lading og flagget ligger klart til å henges opp. nå håper jeg bare på et større under skal skje, med at Mina Adeline er bedre iformen i morgen enn hva det har hørt ut som i kveld. 3 lange kvelder/netter med et barn som ikke har klart og sove, ja da blinker varsel lampen med at noe er i ferd med å utvikle seg. Som det nå har gjort. Men takket være denne flotte og fantastiske naboen våres, er såpass klart at jeg nå kan få noen timer på øye, før 17.mai festen braker løst. Håper bare formen til Mina Adeline, tilsier at vi kan få feiret dagen slik vi ønsker.
Og til dere alle, bunad og silikon er en dårlig kombinasjon. Enn må bare belage seg på flere timers arbeid for å sy den om.
Ellers vil jeg ønske dere alle en strålende flott 17.mai!
Mennesker kan være din verste fiende og din beste venn. Dritt kan bli slengt rett i tryne mitt, og samtidig kan jeg akseptere det til et vist nivå. men! det er en grense. IKKE bland inn min datter, og sleng dritt om meg som mor. Der har ingen noe å komme med som er realistisk.
For en liten stund siden fikk jeg en kommentar som var så langt på kanten som den kunne komme. Jeg har skrevet om den tidligere, samt gikk til politiet ang den. Enn kan legge mye til sides, men når det går langt over min og de fleste sin grense da må noe gjøres! Samtidig som dette skjedde har jeg over det siste året fått litt kommentarer som har hatt en liten rød trå gjennom alt. Mine plastikk operasjoner!
Først og fremst må andre respektere mine valg, hvert fall prøve å ikke henge seg opp i det.. når det faktisk ikke er noe som rammer noen andre enn meg. Andre kan påstå at det rammer min datter, men hun blir ikke rammet av det på noen måter. Det har blitt mer å mer vanlig at flere tar plastikk operasjoner på en eller annen måte. Det skader ingen på noen måter, om enn er foreldre så skader det ikke barna. De blir ingen lidende part uansett om noen mødre velger å legge seg under kniven for å få en lettere hverdag med sin egen kropp. Barna blir mer enn lidende part, om dem ser sin egen mor ha smerter pga sin engen kropp. Som der igjen rammer hverdagen med å ikke klare å involvere seg ved alle slags sprell og aktiviteter.
Plastikk operasjoner har sin pris. Det er ingen nille pris, som til tide er på tilbud. Nei det har sin pris som samtidig er bra, ettersom enn da må tenke seg flere ganger om før enn drar kortet å legger seg under kniven. Jeg selv har faktisk spart over lengre tid for å kunne gjøre slike operasjoner som jeg har gjort. Jeg har fått slengt i tryne at jeg er egositisk som har brukt noen penger på slike operasjoner, men noen velger å kjøpe dyre merkeklær, vesker, sko, osv. Jeg har valgt å ikke gjøre det, men bruke buksene mine til hullene er så store at jeg ikke kan bevege meg ut døren, før jeg har gått på cubus for å finne en ny billig bukse. Jeg har brukt penger på skikkelige klær til min datter, men jeg selv har ikke hatt behov for klær som har hatt en bedre kvalitet over seg. Klærne mine har ikke den lengste levetiden, ettersom ADHD en spiller litt inn med hvor lenge f.eks en brukse varer. Jeg har valgt å spare penger for å kunne ha råd til å gi meg selv noe jeg hadde behov for, som der igjen var de plastikk operasjonene jeg har valgt å ta. Ingen har noen rett til å prøve å sette meg i et dårlig lys som jeg ikke fortjener å bli utsatt for at andre skal prøve å sette meg i. Jeg har verken gjort noe for å bli satt i dritt lys, eller gjort noe for å bli satt der. Ingen har lidd eller blitt rammet av min sparing for å ta disse operasjonen.
Flere mennesker vil nokk påstå at jeg ikke har en naturlig kropp lengre. Der imot vil jeg si at jeg har en naturlig kropp, på en unormal måte. Unormal på det viset at jeg har fått litt hjelp med å slippe å ha to beverhaler som bryster, som ga meg både smerter og sår. Jeg fikk hjelp til å få satt dem på rett plass, og samtidig få størrelsen tilbake på dem. Brystløft og silikon, er faktisk mer vanlig nå for tiden, det er bare faktisk ikke alle som er åpen om alt. At jeg fikk fikset magen min, vil jeg heller ikke påstå at jeg har en unormal mage. Jeg har en vanlig mage som har et større arr som mennesker kan se nå hvis jeg går i bikini. dette pga komplikasjonen som oppsto, men som skal bli fikset etter sommeren. Alle operasjonene har vert nødvendig for å slippe smerter å sår hver dag. Dette er jo gammelt nytt, siden jeg har skrevet om dette tidligere med grunnlaget for operasjonene mine. Men ønsker å sette en stopper på dritt sleng ifra andre rundt, og derfor skriver jeg dette. Jeg har ingen behov for å prøve å gi meg selv et beroligende grunnlag for operasjonen mine, men jeg har et behov for å slippe å få flere haters kommentarer på det unødvendige grunnlaget.
Er det ikke best at andre feier for sin egen dør, og pusser bort dritten som de har selv på matten, før dem prøver å ta litt foran andre sin dør? passe litt bedre på sine egne saker, før dem prøver å trykke andre ned i en opplaget dritt som er som ild i bløtt gras? det har ingen gro grunnlag.
Jeg hvet jeg er en god mor, jeg hvet jeg er et godt forbilde for min datter. Barn speiler sinne foreldre. De er det som taler sannheten på realiteten, uten å finpusse på noe. De er det ingen spørsmål, enn må bare åpne opp øynene og se realiteten. Min datter har det fantastisk, og jeg er en kjempe god mamma for min datter. Jeg har et grunnlag for mine operasjoner som er realistiske. Jeg har ikke lagt meg under kniven for gøy, jeg har lagt meg under kniven for å få en lettere og smertefri hverdag med min kropp. Respekter det, eller la oss være i fred!
