COMPLETE

Noen ganger kan enn spørre se selv, hvor mye må enn gå igjennom for å få ting på rett vei. For å få noe positivt og godt tilbake? Svaret er defust , men jeg har fått masse lærdom,positivitet og styrke! Og ikke minst, nå har jeg og vi fått en minnerik dag som alltid vil bli tatt godt vare på!

Hele livet mitt har vert en stor lærdom, enda er det masse mer lærdom som kommer og som holder på å komme. Jeg lærer hele tiden, og forstår ting på et helt annet perspektiv. Jeg er den jenta andre mennesker aldri har lagt merke til. jeg er den jenta om satt fremst på skolebenken, virket som et skolelys med sitteplassen, men holdt hode akkurat over vannet. Jeg er den jenta som har så mange skulte arr, som har vert åpne sår, men sydd igjen med lærdom. Jeg er den jenta som har gått min egen sti igjennom livet, og fått min dose utfordringer på veien. MEN! Jeg er den jenta som den dag i dag står med rett rygg, og er stolt av alt jeg har kommet meg igjennom, og stolt av den jeg er i dag! 

Fra jeg var liten av vokste jeg opp flere år uten en pappa. Jeg opplevde ting som et lite barn aldri i sitt mareritt skal oppleve en gang. Jeg husker små episoder som demrer i hode, som en film som suser i bakgrunden. Stemmer, lukt, farger og alt. Det er som jeg den dag i dag, kan kjenne hvordan putene på bilstolen min kjentes ut, hvordan håndtaket på ytterdøren var å ta i, og hvordan lyset var gulaktig i taket og ikke sterkt lys som nesten gjorde vondt i øynene. Mest av alt husker jeg følelsen av å være et lite barn som kjente på den følelsen av å ikke være hel. Av å være ulik alle andre, men en uendelig uro inni meg som aldri tok slutt. Hvordan læreren kjeftet på meg, for at jeg ikke var klassens skolelys, men satt med blyanten i handen og tegnet. Jeg husker hvordan jeg følte noe var annerledes, uten å hvite hva det ville si og ha det som manglet. Ikke kunne jeg sette skikkelig ord på det, men nå kan jeg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Flere år har godt, og jeg er nå voksen. Jeg har prøvd ut mange veier igjennom livet mitt, før jeg fant den rette veien uten blindspor. Etter flere år ved å bare kjenne den ene delen av min familie, bli adoptert inn i en annen flott familie, men være full av spørsmål og ikke føle at jeg passer inn, kan jeg nå si. Jeg passer inn! Jeg fikk for noen få år siden bli kjent med min andre del av familien min. En flott og stor familie som tok meg inn i varmen, med åpne armer! Jeg vet det ikke bare har vert en lett tur for dem, fordi utfordringer kommer for alle å en hver, men jeg tror vi alle får brakt med oss lærdom fra det meste. Jeg kjenner oppi alt at jeg er evig takknemlig. Jeg er evig takknemlig for at jeg endelig får være hel. Endelig vet jeg at jeg passer inn, hvor jeg kommer ifra og hvordan flotte og fantastiske personer som faktisk er i hele familien min. JA endelig kan jeg si, JEG KJENNER HELE FAMILIEN MIN. Hele å hele, var nokk å ta litt godt i , men jeg kjenner mange av dem. Jeg trenger ikke å kjenne alle, for jeg har fått besvart mine spørsmål, jeg endelig fått kjenne på hvordan jeg er elsket i denne verden av begge sidene på min familie. Jeg har endelig fått den flotte gaven av å kjenne på at ikke bare den ene av familien min er takknemlig for at jeg er på denne jorden, men jeg har nå fått kjenne i noen år på hvordan jeg er ønsket til denne verden av hele familien min. I flere år følte jeg at jeg var en feil, at jeg ikke skulle ha vert på denne jorden, kommet til dette livet. Men hele livet har utvalgte veier, men fartshumper som skal styrke deg selv på livsveien som enn skal finne frem på. Endelig var og er det min tur og kjenne på hvordan jeg aldri var noe feil til dette liv, hvordan jeg blir satt pris på den jeg er. Jeg blir godtatt for den jeg er, jeg er mer enn god nokk. 

Det å kjenne på det av den andre siden av min familie, er helt fantastisk. Jeg har hele tiden vert omringet av en flott og stor familie, men det har vert på den ene siden av min familie. Nå har jeg begge sidene, ja rett å slett en stor glad og flott familie. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å endelig få bli kjent med resten av min familie, endelig få kjenne følelsen av å være hel. 

Selv er jeg alene mamma, men jeg vet hva det vil si det min datter kanskje kan oppleve å kjenne på når hun blir større. Jeg kan forstå og snakke med hun om alt hun kanskje kan føle og tenke. Jeg vet det er mange barn og voksne som har opplevd det jeg har opplev, men enn skal fare på livets sti, til tiden er inne for at flere ting skal bli fult ut. Tiden må være inne, der må være rett anledning og tidspunkt. Alle parter må være klar for det, og ikke minst du selv som opplever det må være klar. Andre som står rundt kan stå å pisse i havet, det spiller ingen rolle om du selv som står oppi det. Du som står imellom to deler av deg selv, du må selv være klar for at det skal bli en god følelse ut av alt. Det tok meg litt over 20 år, før tiden var inne for meg, men endelig var tiden inne og jeg er evig takknemlig for det. Det er aldri for sent, enn må bare ta tiden til hjelp. 

Enn kan sitte med en følelse at enn har mange år tapt, men enn kan ikke leve i fortiden av slikt. Enn må se frem over, og heller glede seg over nåtiden og det som skjer frem igjennom. Enn kan aldri gjøre noe med fortiden, men enn kan velge hvordan enn ønsker fremtiden skal bli. Jeg har tatt mitt valg, og jeg er uendelig takknemlig for det, men samtidig er det aldri noen som kunne ta det valget for meg. Aldri er det noen andre enn meg selv som kunne kjenne når tiden var inne for meg. Og det er noe jeg alltid kommer til å ta med meg. Jeg vet aldri om min datter kommer til å kjenne på noen av de følelsene jeg gjorde, men om hun en gang gjør det. Skal jeg alltid stå å beskytte hun, jeg skal alltid stå foran hun og bane veien for hun som et skjold som beskytter hun mot alt. Jeg skal støtte og og hjelpe hun igjennom isåfall alt jeg kan. Men en viktig ting jeg alltid kommer til å være klar på, det er min datter som vet best. Hun vet når hun blir eldre hva som er hennes følelser, hva som er det hun føler er rett for hun, hun vet når hennes tid eventuelt er inne for å finne sine svar på sine spørsmål som hun kanskje har. Det er aldri noe jeg kan verken forutsi nå om hun noen gang kommer til å kjenne på det samme som jeg kjente på. En ting vet jeg hvert fall, jeg ønsker henne aldri å kjenne på de følelsene og ubesvarte spørsmål som jeg kjente på, men jeg ønsker alle de gode følelsene som de kjenner når de føler seg hele. 

Vi har i dag hatt en flott feiring av 2 års dagen til Mina Adeline. Jeg hadde min flotte familie samlet. Mina Adeline fikk leke med barn som er i familien våres, og hun fikk kjenne på en uendelig stor kjærlighet som fylte rommet, samt også en uendelig stor glede ifra alle som var her. Det var en flott dag, og aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd 2 års dagen kom til å bli så flott! Når jeg så hvordan 1 års dagen var, kom redselen for 2 års dagen. Jeg er glad jeg klarte å ta meg i nakken og heise meg opp, et år hadde godt, og mye har skjedd på det året. Huset har vert fult av flotte og fantastiske mennesker to dager denne uken. Mange gaver har kommet og gikk Mina Adeline en stor glede, men mest av alt kjærligheten. Det at så mange valgte å samtidig hadde anledning til å delta på å feire min vakre datter sin 2 års dag, har jeg ikke ord på. Det er så stort for meg, og gleder meg så uendelig mye. Vi har alle fått kjent på en umenneskelig stor glede, og vi har nå begynt på det nye neste året som nå suser videre. Et år går utrolig raskt, og jeg kan nesten ikke tro at 2 år er allerede godt. Min lille datter er plutselig ikke liten lengre. Hun er blitt hele 2 år, og nå har vi som sakt startet på år nr 3. Det skremmer meg nesten å skrive det. Det er skremmende å tenke på at 2 år nå har fløyet avgårde og nå er det bare 1 år til hun er 3 år. Off, tiden må gå litt senere nå.. Dette neste året må være så snill å gå litt senere. Jeg vil så hjerne ha enda mer tid enn bare 365 dager i et år. Det er faktisk for lite dager.. men det er vell slikt det blir når livet som enn lever blir komplett, med et fantastisk barn og en flott familie. Det er vell faktisk slik det skal være. 

Nå er kvelden senket seg, Mina Adeline er i seng. Jeg prøver å få bearbeide denne flotte dagen, alle nydelige inntrykk og herlige følelser. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med disse to dagene med feiring av bursdagen til Mina Adeline. Det har vert over all forventning, det har vert perfekt! Jeg vil igjen takke alle som kom i selskapet både i dag og på onsdag. Dere er fantastiske hele gjengen, og har gitt oss alle en minnerik dag som er en stor glede og se tilbake på. Jeg skulle ønske jeg hadde hele familien rundt meg hver dag, for det har vert så godt å ha dem rundt oss i dag. jeg har ikke ord, det har vert helt perfekt! 

Nå kjenner jeg hode går rundt og tanker og glede, så jeg tror bare jeg kryper godt under dynene, med et stort smil rundt munnen. I morgen er det en ny og flott dag som står for tur. 3 ukers ferien ifra barnehagen har også startet for Mina Adeline, så nå er det bare å for meg å sette meg ned å koke hode mitt i sammen og finne på noen kjekke påfunn for min aktive solstråle som allerede er 2 år. 

Håper dere alle har hatt en flott dag, og helg. for det har hvert fall vi! 
Jeg må også bare få tilføye igjen, tusen takk alle sammen for at dere har gjort feiringene til Mina Adeline perfekt, og tusen takk til dere som også har hjulpet med kake og dekorasjon. Det har vert helt supert.