Etter flere år med flytting, bedre sakt 3 flyttinger har jeg vert igjennom på 2 år. To flyttinger etter jeg fikk min sjarmerende og fantastiske datter. Den første av flyttingene etter jeg fikk min datter, var når hun var spebarn. Den andre av de flyttingene etter jeg hadde fått min datter var rett før hun fylte 1 år.
Jeg har ikke fått kjenne på det å finne seg til rette å fått senket skuldrene mine, kjenne på hva det vil si å endelig være hjemme. Ha en trygg og god hjem å oppholde seg på, og bosette seg på. Jeg har i alle år bare leid leiligheter, og det er jo selvfølgelig med sin begrensning med hvor mye enn kan klare å roe seg ned å kjenne på den skikkelige hjem følelsen. Men samtidig skal enn ikke føle på en uro, en indre uro ved å ikke være hjemme i sitt hjem. Det å leie er jo selvfølgelig en usikker situasjon i forholt til å eie sitt eget hjem, sitt eget hus og plass. Men tidligere har det ikke vert rett for meg å kjøpe noe og føle at jeg ble tvunget til å bosette meg på et bestemt sted. Det å få oppleve flere plasser, det å få utforske litt, var nokk kanskje det jeg søkte etter å få oppdage mer enn bare en bestemt plass.
Jeg merket raskt at sørlandet var mer rett boretning for meg enn hva rogaland var. Jeg er jo opprinelig ifra rogaland, og har vokst opp der. Rogaland er stort i seg selv, og vell har det sin sjarm noen plasser iløpet av det fylke som det er.. Men det kan ikke sammenlignes med det nydelige sørlandet. Sørlandet er jo et større fylke vil nå jeg si, om det i realiteten er det, tørr jeg ikke utale meg om, ettersom geografi ikke er min sterkeste side men jeg kan såpass til å klare meg hvertfall. Verden går ikke under om jeg ikke er super flink innen geografi!
Jeg flyttet ifra Moi, for snart 3 år siden. Det var en flott plass med herlige mennesker. Det var der jeg hadde og enda har mine flotte venner, som jeg er ubeskrivelig glad i. Men ekte venner har enn uansett om enn bor på samme plass eller ikke. Jeg merker jeg til tider savner å bo på Moi eller lund kommune som det heter. Dette på grunn av mange flotte minner, og samtidig så var jeg såpass nerme mine goe venner. Det å savne en plass på den måten, er egentlig litt godt å kjenne på. Det hadde vert verre vis jeg ikke hadde savnet å bo noen av plassene jeg tidligere har bodd på. Det å savne viser at jeg har gode minner å se tilbake på.
I sommer ente jeg opp med å kjøpe et småbruk i sammen med min mamma. Det er nokk endel mennesker som har reagert på det valget vi tok der, og synes kanskje at min livssituasjon er både skremmende og annerledes. Men alt i alt, den er ikke annerledes på noe mer måte enn hva enn velger å se på det selv. Det å ha sin mamma som støtte er utrolig godt. Det betyr ikke at meg og min mamma skal bo sammen for alltid, men det er en tid i livet våres der vi trenger hverandre, som utgjør at vi valgte å kjøpe et flott småbruk i sammen. Livet går alltid videre, og hvordan våres livs situasjon vil være om 2-3 år, er det ingen som hvet. Vi hvet aldri når den rette dukker opp i våres liv, og selvfølgelig vil våres livssituasjon da forandre seg. Men nokk om det, det er egentlig ting som sier seg selv!
Etter såpass mange flyttinger på såpass kort tid, er vell det store spørsmålet flere har tenkt.. “kvinesdal, er det deres hjem nå, eller er det bare et midlertidig hjem for dem?”
Det å kjøpe sitt første småbruk var både skremmende og helt nytt. Jeg følte jeg låste meg fast til en plass, samtidig som jeg hviste jeg ikke gjor det på noen måter. Vi flyttet til et helt nytt sted og kommune. Ingen bekjente eller noe, men det viktigste vi var nermere familien våres, som var våres største ønske! I mange år har jeg ønsket å kjenne på den gode følelsen av å være hjemme, ha et hjem som virkelig føltes som mitt hjem. Når jeg fikk min datter og mens jeg gikk gravid med hun tenkte jeg ofte på at jeg ønsket egentlig ikke å leie, jeg ønsket ikke å skape masse minner på en plass og i et hus som bare var midlertidig bu plass. Noe som jeg ser på det å leie som. Jeg øsnsket i bunn og grunn og eie noe selv, og skape minner og la det være og forbli min datter sin barndomshjem.
Hjem, er der kjærligheten er!
Det viktigste i et hjem er all kjærligheten som enn har til hverandre. Det er det som fuller hjemmet til sitt eget og gir den ekste følelsen av å være hjemme, samtidig som enn hvet at det er et fast og trygt holdepunkt. Det er et trykt tak enn har skaffet seg over hode og ikke bare et leie tak. Jeg kan endelig med handen på hjerte, etter mye tenking frem og tilbake si. Kvinesdal, er vårt nye hjem. Det er ikke noe midlertidig hjem, det er vårt hjem. Det er i mitt hus min datter skal få vokse opp, vi skal skape minner og det er i mitt hus som er og forblir min datter sin barndomshjem. Det er noe av det mest fantastiske å si egentlig. Det føles godt å endelig ha funnet roen, endelig ha hatt mulighet å skape noe så trygt holdepunkt, og samtidig kunne gi min datter et flott hjem og vokse opp i. Ikke bare et hjem som vi leide. Jeg ønsker min datter skal kunne se tilbake på barndommen sin, som tryggt og fast holdepunkt. Det barndomshjemmet hennes ikke var en leilighet vi leide, men at barndomhjemmet hennes er et småbruk med dyr og flotte omgivelser samtidig omgivelser som er fredfulle og harmoniske. Noe som jeg virkelig føler denne plassen som småbruke ligger på er. Det føles fantastisk og kunne kjøpe et småbruk som 22 år gammel jente å til sommeren allerede ha bodd her i 1 år. Det er ikke alle som er på min alder som ved førstegangs kjøp, kjøper et småbruk og samtidig driver småbruket med dyr. Ikke at det er i drift på den måten som grådsbrukere har gården sin i drift, men vi har den i drift på den måten ved at vi har dyr her. Vi har hester, hunder, katter og kaniner. De dyrene vi føler er rette for oss og ha, samtidig som vi har muligheten til å ha de dyrene vi ønsker.
Jeg kjøpte meg et oppussings prosjekt!
Da vi kjøpte dette småbruket, var vi fult klar over at vi kjøpte oss et oppussings prosjekt, og at vi har 0 erfaring med det. Jeg så mulighetene og spenningen ved alt det jeg skal få lære og allerede har lært. Det er spennende og det er de som føles rett for meg. Det å få kjøpe et småbruk og et hus som enn samtidig kan utvikle sine kunnskaper med, samtidig som enn skaper hjemme sitt til sitt preg, er faktisk helt fantastisk og magisk å være i stand til å gjøre. Allerede har jeg lært endel, men fy søren jeg har mye igjen å lære! Jeg synes det er spennende og utrolig kjekt. Det er ikke et hjem som andre har fikset etter mine ønsker, men det er jeg og vi som skal fiske det etter hvordan vi ønsker å ha det.
Jeg er utrolig glad for hvordan livet mitt nå er, og hvordan livet mitt har vert. Det har hele tiden formet meg til den jeg er i dag, og samtidig former mitt liv seg videre med hvordan det er ment jeg skal fortsette å utvikle meg. Jeg føler meg heldig og samtidig uendelig takknemlig for alt jeg har klart og oppnå, og samtidig klarer å gi til min datter. Det er magisk, og jeg er lykkelig. Jeg er fornøyd med mitt liv, jeg er fornøyd med hva jeg har klart og oppnå og jeg er spent på hvordan de neste årene vil utvikle seg på den positive måten. Jeg gleder meg virkelig til å se den spennende utviklingen!
