Det går bra! Det går bra, ja du hørte meg.. DET GÅR (IKKE) BRA!
Det er som et ord som er satt på repeat hos meg. Mennesker rund meg gjør meg skuffet til tider, dobbel bukker seg og derfor må avlyse en avtale, plutselig må avlyse avtaler, glemmer ting som jeg setter stor pris på osv. Mange hendelser skjer rund meg der 3 ord går igjen, “det går bra”.
Skuffelse, fortvilelse, irritasjon, tristhet. Ja hele det absurde følelses spekteret som vi mennesker har, har jeg også. Mange mennesker glemmer nokk det litt fort ettersom alt som skjer hele tiden skal være så greit ifølge meg, og jeg skal aldri reagere eller få si at ting er ikke helt okei. Det er ikke alt som alltid går så bra. At jeg noen ganger skriver til andre rundt meg at ?det går bra? men så sitter jeg egentlig med tårer i øynene og tvinger meg selv til å tro at det går bra ut ifra hvilken hendelse som har oppstått.
Det virker ut ifra andre mennesker rundt meg, at det er ikke så viktig om de må avlyse opp til flere avtaler med meg, ikke kan stille opp plutselig eller om det har oppstått noe som egentlig var viktigere enn hva det var med å holde avtale med meg. Uansett hvilken hendelse som oppstår eller som andre plutselig får til å oppstå, blir det jeg som blir sittende igjen og sier igjen “det går bra”! Men gjør de det, går det egentlig bra med meg? Nei!
Jeg blir skuffet, jeg blir lei meg, jeg sitter noen ganger med tårer i øynene og en ren fortvilelse med et stor spørsmål, hva er galt med meg ettersom det ofte skjer slike hendelser. Er de det at andre vet jeg sier at det går bra, og at jeg ikke reagerer noe, eller hva?! Før reagerte jeg men ikke nå, nå prøver jeg og smile og la alt være positivt og bra. Er det noe som kommer i veien eller som hindrer andre i noe som angår meg, sier jeg igjen “det går bra”.
Jeg er lei av å være den som hele tiden skal smile og si at det går bra, jeg er lei av at andre tror at alt går alltid bra, når det egentlig ikke gjør det. Jeg er lei av at andre skal leke med mitt følelse spekter, og at jeg skal sitte å håndtere alle mine følelser inni meg fordi andre har satt de i gang. Kan jeg ikke bare få være et menneske som er like bra som alle andre, enn å bli satt på vent. Det er i alle fall slik det følelse.
Jeg er en mamma, jeg kan håndtere mye. Jeg kan akseptere det meste som gjelder meg selv, om det er postivit eller negativt. Men en lav tåleranse har jeg når det kommer til ting som handler om min datter, da står jeg foran hun og beskytter hun, noe jeg alltid kommer til å gjøre, og da kommer ikke ordene “det går bra”. Men lei er jeg av å være den som ikke passer på meg selv, slik jeg passer på min datter. Jeg skal tross alt ta vare på meg selv også for å kunne være en smilende og glad mamma som smiler et ekte smil og utstråler ekte glede. Da hjelper det ikke om andre blir sure fordi jeg sier ? det går egentlig ikke bra, men er ikke noe jeg kan gjøre med det?. Fordi nå er jeg lei, jeg ønsker ikke å lyve til meg selv å si flere ganger “det går bra”, når sannheten er “det går ikke bra”.
Jeg er en person som er like mye vert som alle andre, jeg skal bli tatt like mye vare på og andre skal ikke leke med min tid som jeg har iløpet av dagene. Fordi den tiden andre prøver å leke med, er en dyrebar tid som jeg mye heller ønsker å bruke 100% over for min datter, enn å sitte igjen som en tulling og påstå at alt går bra, når jeg sitter igjen uten en avtale som har blitt holdt. Nei, nokk er nokk. Når jeg klarer å skåne min datter så bra som jeg gjør, passer på hun så uendelig godt som jeg gjør, er det virkelig på tide at jeg klarer å ta litt bedre vare på meg selv også. Ekte glede og smil har jeg når jeg er rundt min datter, men et ekte smil og glede vil jeg bære rundt andre menneker også så ofte som jeg kan, og ikke en eneste gang til ønsker jeg å si de tre ordenen ?det går bra?, hvis det egentlig ikke går bra.
Jeg har tanker og følelser, jeg er et levende menneske som er like mye verdt som alle andre.
– Har du en tildens til å si slik når de til tider ikke alltid er så greit?
