2014 Archives

Produkttesting/Samarbeid01.11.2014

DROPPET SKIENE VED FØDSEL

// SPONSET //
” Det sies at vi i norge blir født med ski på bena, men denne jenta blir nokk desverre ikke født med det! Hun blir nokk født med en hesteinteresse langt inn i hjerte sitt <3 Akkuratt som sin mamma & momma! ”

Det var noe av det jeg presterte å skrive som en kommentar til en bilde som jeg la ut på facebook, mens jeg gikk gravid. Under hele graviditeten min, tilbrakte jeg så mye tid som jeg var i stand til å klare i stallen. For resten av tiden var jeg sengeliggende med kvalme, bekken plager, smerter både her å der, små blødninger til tider, osv. Ja det meste av graviditets plagene var jeg så heldig og fikk. Men vell førte det til et fantastisk under som min kropp skapte og som jeg bar frem og fødte til denne flotte verden. Et under i seg selv synes jeg det er, og den største gaven enn noen gang kan få.

I alle år har jeg hatt en brennende stor interesse for hester. Vell har jeg vokst opp med både hester og dyr siden jeg kom til denne verden selv. Jeg var med min mor i stallen og skapte både liv og til å med noen tårere i min tid som lite barn/baby. Jeg fikk fort et møte når jeg var liten med hvordan det var å få de små fingrene inn i munnen til en hest, og jeg skal love dere at det førte til både tårere hos meg og min mor. Morsomt er det å tenke tilbake på, og se hvordan min tid ifra når jeg var liten allerede lyse en brennende stor heste interesse.

Jeg har alltid vert omringet av dyr og som jeg tidligerer har skrevet på bloggen, var jeg bare 8 år når jeg fikk min første hest. Jeg har alltid sett på dyr og hestene mine som mine beste og trofaste venner. Og da jeg ble gravid og hadde nylig fått meg en ny hest, var det ikke noe grunnlag for at graviditeten skulle hindre meg i mine interesser. Jeg var i stallen så mye som jeg klarte og graviditets bildene ble selvfølgelig sammen med hest og dyr. Det var som min datter ble preget og var rundt dyr igjennom hele graviditeten.

Jeg var hele tiden veldig sikker på at min datter kom til å bli glad i dyr og ha en heste interesse, men samtidig var det ingen sikkerhet at hun kom til å få dette. Men kort tid etter vi kom hjem ifra sykehuset var vi allerede i stallen. Jeg merket fort hvilken ro og trygghet hun følte når hun var rundt hestene, samtidig som jeg merket hvordan hestene også ble helt avslappet og rolige som jeg aldri har sett dem før.

Tiden gikk og stallen ble en plass som min datter elsket å tilbringe tiden sin i. Hun var i bæreselen på magen min når jeg møkket i boksene (og der sovnet hun fort), hun var med å fikk tur med hestene, hun viste sin oppmerksomhet til hest i en tidlig alder, foring stelling og ridning var hun raskt med på. Og grining, nei det var det nesten aldri når vi var i stallen. Dunket hun seg eller hadde fått vondt på noen måter, der hun ikke klarte å roe seg når vi var inne i huset. Ja da var jeg rask med å komme meg ut til hestene med hun, for der stoppet hun å grine med en gang. Smilet kom somregel alltid rundt munnen hennes, og alt var helt topp.

Nå som hun har blitt hele 15 måneder og har en så tydelig heste interesse og er med i stallen så mye, fant jeg ut at hun nå fortjente å få sin første skikkelige ridebukse. Jeg tenkte mye på hvor jeg kunne finne så små ridebukser som var etter de ønske som jeg hadde. Men letingen fåregikk ikke lenge. Jeg har over en tid beundret de flotte ridebuksenen som en dame i sverige lager. De er håndsydd og enn kan få dem etter de ønskene som enn selv har. Hun syr ridebukser til alle, å da mener jeg alle også. Hun syr ridebukser til å med til små barn og til de som er gravide. Det er så fantastisk at det endelig er noe som gjør dette, og gir alle en mulighet til å få ha en ridebukse uansett alder og uansett om enn er gravid eller ikke. For selv hadde jeg ingen ridebukse og heller ikke fant noe ridebukse som kunne passe meg, da jeg gikk gravid.

Da jeg oppdaget at hun sydde ridebukser til barn også, gikk det ikke lang tid før min datter endelig skulle få sin første skikkelige ridebukse. Jeg kunne velge deisgnet og fargene på buksen selv. Og siden jeg selv også trengte ridebukse, bestemte jeg meg for at meg og min datter skulle få ha helt like ridebukser. Fantastiske eller hva?

Kort tid gikk det før pakken kom i posten. Jubelen var stor hos oss begge, og synet av de vakre boksene var perfekt. Min datter sin ridebukse er sponset og min ridebukse kjøpte jeg selv, ettersom jeg hadde utrolig lyst at min datter og jeg skulle få ha like ridebukser.

Da vi fikk på opp ridebuksene var vi raske ut og salte på hesten av min mamma, for vi skulle ut å ri! Vi måtte jo få testet disse vakre buksene med en gang. Stoffet som de var laget i var fantastisk og ha på seg! Sømmene kunne jeg ikke merke, og jeg har selv veldig sensitiv hud og reagerer fort hvis jeg kjenner sømmer i ridebukser. De var så behagelige å ha på seg at verken jeg og min datter ville ha de av oss.

Vi storkoste oss ute når vi ridde en liten tur langs veien her som vi bor, og ridebuksene var virkelig helt perfekte. Aldri har jeg vert så fornøyd med en ridebukse før, som det jeg er med disse to. Fargene er så vakre og passer perfekt til det utstyret som jeg skal ha til distanseløypene med min hest. For dere som ikke kjenner til distanse sporten, så er det mye bruk av farget hesteutstyr, slik at enn er lett og finne igjen hvis noe skulle skje.

Jeg hvet det er flere som har slike ridebukser, og de er virkelig til å annbefale. Jeg er overrasket over den fantastiske kvaliteten som de har! Samtidig som de ikke ser ut som at de er håndsydd. Jeg beundrer hun som lager disse buksene utrolig mye for det flotte arbeidet som hun gjør med disse buksene. Hun har en egen facebook side, der enn kan se noen av alle de flotte ridebuksene som hun lager. Enn får også se noen av de forskjellige designene som hun har laget på noen av buksenen og forskjellige farger. Siden på facebook heter Ridtights og du kommer direkte inn på siden hennes –>HER!

Jeg kan med handen på hjerte virkelig annbefale disse flotte og helt fantastiske ridebuksene videre till alle hesteglade mennesker. Ridebukser pleier å koste endel, spesielt distanseridebuksenen. Men disse ridebuksene koster mindre enn de masse produserte ridebuksenen som enn får kjøpt i forskjellige butikker/nettbutikker. Samtidig som de har en super kvalitet og enn har den flotte muligheten til å få akuratt de fargene og designet som enn selv ønsker! Kan det bli mer fantastisk?

Håper dere alle får en flott dag og ta gjerne en tur innom å se på de flotte ridebuksene som Ridtights har.
// RIDTIGHTS FACEBOOKSIDE KOMMER DU DIREKTE INN PÅ VED Å TRYKKE HER! //

3 kommentarer

HomeMade by Xtine Michelle31.10.2014

SPAR PENGER, LAG DET SELV!

Over lengre tid har jeg hatt et stort ønske om å få pute til spisestolen av Mina Adeline. Jeg har egentlig sett på det helt sidne hun fikk spisestolen sin. Da jeg så prisen som var på putene til spisestolene, mistet jeg hele lysten til å kjøpe det. Jeg følte det kostet en del og samtidig hadde de ikke de fargene som jeg selv ønsket. Jeg har tenkt lenge på at jeg ønsket å prøve å lage spisestol pute selv, så hun kan ha på spisestolen sin. Dette har bare vert ved tanker og planlegging i hode mitt, helt til nå. I går klarte jeg endelig å sette igang.

Ingen mønster, ingen mal, bare mål og prøving å feiling, var det som ventet meg. Utfordring og nye prosjekter å sy, er noe jeg virkelig liker så dette sy prosjektet var virkelig noe jeg gledet meg til å se resultatet på. Jeg hvet det er flere som har laget slikt selv, så hvorfor ikke prøve.

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg begynte å måle opp, tegne opp tanken på hvordan jeg skulle ha det på eget ark. Deretter målte jeg opp på stoffet og klippet til. Alt i alt ble jeg veldig fornøyd med puten til spisestolen, men småfeil er det selvfølgelig. Mer trening må til og flere puter kommer jeg til å lage, slik at jeg kan ha noe å skifte i når jeg vasker det.

Penger spart, med å lage det selv. Det var billigere å lage det selv samtidig som jeg fikk den fargen som jeg selv ønsket.

– HVA SYNES DU OM SPISESTOL PUTEN?
– HAR DU LAGET SPISESTOL PUTE?

Håper dere alle får en flott dag og en strålende helg.

8 kommentarer

Konkurranse30.10.2014

GIVEAWAY – Stjernebarn

For en liten stund siden startet jeg en facebook side som heter Stjernebarn. Det er en side der jeg legger ut bilder av barneklærne som jeg syr, smokkesnorer som jeg lager og selger, klær som er for salg og samtidig tar jeg også imot bestilling på barneklær som andre ønsker og kjøpe. Alt jeg legger ut der har jeg selv laget og sydd og alt er hjemmelaget.

Stjernebarn sin facebook side begynte for noen få uker siden og få flere å flere liker, og når siden nådde 110 liker valgte jeg å feire dette med en giveaway. Jeg la ut valg muligheter der følgerne på siden kunne legge inn sitt ønske til premie, og med et lite flertall ble det bestemt ifra facebook følgerne at premien ble en valgri bukse i ønsket størrelse.

Siden giveawayen enda holder på, ønsker jeg å gi dere flotte lesere også muligheten til å delta. Derfor vil jeg informere dere om at dere kan nå gå inn på stjernebarn sin facebook side ( KLIKK HER FOR Å KOMME TIL STJERNEBARN SIN FACEBOOK SIDE ) og delta i giveawayen! 🙂 Det er kort tid igjen på giveawayen, for vinneren vil bli trukket i morgen (fredag 31.oktober). Mer eksakt klokkeslett der vinneren vil bli trukket blir offentliggjort på stjernebarn sin facebook side i morgen.

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

// KLIKK HER FOR KOMME TIL GIVEAWAYEN PÅ STJERNEBARN SIN FACEBOOK SIDE //

Håper dere får en flott dag videre.

8 kommentarer

Operasjon29.10.2014

FERDIG SNAKKET!

For en god stund siden tok jeg et valg, et valg som var basert på mine behov og ønsker. Et behov for å slippe smerter og ubehag var det som var det største grunnlaget for mitt valg. Men at andre skal føle at de har rett til å komme med nedverdigende kommentarer rundt dette eller i det hele kommentere deres synspunkter på mitt valg, var aldri noe jeg bedde om! Så hvor kom friheten deres ifra?

Flere blogginnlegg har jeg skrevet om plastikkoperasjonene jeg har hatt den siste tiden. Mer eksakt: brystløft, silikon, full bukplastikk. Jeg har tidligere skrevet flere innlegg der jeg også forklarer hvorfor jeg valgte å ta disse operasjonene, og hva som var grunnlaget for mitt valg. Jeg har ikke skrevet noe av det på vegne av å påvirke andre til å gjøre det samme og oppfordre andre til å gjøre det. Men det har vert en del av min hverdag og det er noe som har tatt opp mye av dette året for meg. Så hvorfor skal jeg da legge skjul på det?

For meg var det rett og skrive om det offentlig. Det var rett for meg å skrive virkeligheten med hvordan det var for meg. Samtidig ente jeg opp med komplikasjoner under operasjon nr 2 (full bukplastikk), dette la jeg heller ikke skul på, og skrev og la ut bilder av realiteten med hvordan det var! Noe jeg faktisk tror var en liten tankevekker for flere mennesker som så det og følget meg igjennom det. Dette fordi det står ikke så mye om slike ting på nettet og det er ikke så ufattelig mange som har skrevet offentlig med bilder osv om det (hvert fall ikke som jeg fant).

Men etter jeg valgte og gjøre det og etter litt tid, ble jeg rendt ned av stygge og nedverdigende kommentarer som såret meg utrolig mye! Jeg ente opp med å føle at jeg måtte forklare meg med mine operasjoner på flere blogginnlegg. Der jeg følte jeg måtte skrive grunnlaget mitt for operasjonene som jeg hadde tatt og skulle ta, fordi folk bare slang inn på kommentarer som ikke var noe fine og som var virkelig nedverdigende og sårende. Ikke spurte jeg andre om deres synspunkt på mitt valg og ikke bede jeg andre om å legge en ?dom? over på meg. Men uten å be om det fikk jeg det.

For kort tid siden begynte det igjen å komme slike kommentarer, noe som jeg syntes begynte å gå for lang. Det er derfor jeg skriver dette innlegget nå! Jeg er ferdig med å forklare mine valg rundt operasjonene, jeg har forklart dem tidligere og jeg har ikke bed om andre sine meninger rundt det. Jeg er en voksen jente som har hatt et realistisk grunnlag som var basert på konstante smerter HVER ENESTE DAG, og hvem ønsker å gå med det? Hvert fall ikke jeg!

Jeg har mine tanker rundt kroppsfokus og valgte å skrive om det, men da var det plutselig som jeg ikke hadde ?lov? til å utale meg rundt det fordi min kropp plutselig er ?uekte? nå som jeg har operert den. Jeg har like mye rett til å si mine meninger rundt det, jeg har like mye lov som alle andre til å utale meg om hva jeg føler på MIN blogg, uten at jeg henger ut noen som helst her! Men det betyr ikke at andre har noe rett til å rakke ned på meg som person og min kropp på grunn av det.

Jeg har også fått mange kommentarer der andre drar inn meg som mamma, med at min datter en dag vil bli som meg. Ingen er like og hun kan aldri bli som meg, hun kan ha meg som et forbilde ja. Å jeg er et like godt forbilde for hun som alle andre er på hver sin måte over for sine barn. Jeg er like godt forbilde uansett om jeg ikke hadde tatt de operasjonene eller nå som jeg har tatt dem. Kommentarer rundt at min datter må operere seg for å se ut slik som jeg gjør, osv.. Men helt ærlig, det er bullshitt! Det er så mange der ute som har en flott kropp som de ikke har operert, og det er mange der ute som har et godt grunnlag der de har valgt å operere seg. Det er ikke den store forskjellen synes jeg! Jeg og andre som har operert seg, er like gode og flotte forbilder for våres barn uansett om vi har vert under kniven for å få et bedre liv med våres kropp, som de så ikke har vert under kniven.

Hvorfor skal folk måtte prøve å blande barna inn over for de som har tatt et valg med å legge seg under kniven. Barna har ikke noe med det å gjøre! Vi som er mødre er også en vanlig person. Vi er også et vanlig individ som kan ta valg som er basert på oss selv, og som ikke har noe med barna våres å gjøre. Vi må faktisk huske på oss selv til tider også, vi må faktisk få lov å være bare oss selv noen ganger.

Så en siste ting! Ja jeg er en mamma, ja jeg har tatt operasjoner, men det har ingenting med min datter å gjøre! Det er ingen grunnlag for andre å rakke ned på meg med mine valg, og det er ingen grunnlag for at noen skal prøve å påstå at jeg er et dårlig forbilde for min datter. For jeg vet at jeg er et godt forbilde for hun! Jeg er en sterk person som har gått igjennom mye, om fasongen å kroppen min skal være noe avgjørende for å være et godt forbilde eller ikke, så synes jeg grunnlaget for å være et forbilde har blitt snudd på hode.

2 kommentarer

HomeMade by Xtine Michelle29.10.2014

NEW IN – Elegant diamant

Barnehage fotograferingen sto for tur denne uken, og da jeg begynte å høre snakk om denne fotograferingen begynte hode mitt å jobbe på spreng. “Hva skal min datter ha på seg på fotograferingen”, “hvilket anntrekk skal jeg lage til hun”, “hvordan skal det se ut”, osv.. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle sy et antrekk til hun, det var det aldri noe tvil om. Planen hadde jeg etter kort tid klart, men da antrekket var sydd ente jeg opp med å fortsette og sy. Resultatet ente selvfølgelig opp med at jeg fikk en ny ide som jeg likte mye bedre, og et resultat med et antrekk som jeg fant ut dagen før fotograferingen at hun skulle bruke.

Etter jeg hadde jobbet med antrekket i to dager, ble jeg klar med det i går (fotograferingen har vert i dag). Jeg ønsket å utfordre meg selv og prøve meg på noe nytt og derfor ente jeg opp å sy en t-shorte/ bluse og en seleshorts. Jeg sydde det på frihånd ettersom jeg ikke hadde noe mønster på dette. Under hele prosessen var jeg utrolig spent på om jeg klarte å få resultatet slik jeg ønsket.

Jeg har prøvd meg frem å tatt det av å på min datter og til slutt ble det et resultat jeg er veldig fornøyd med. Jeg sydde sette i str 86 og har lagt til noen små detaljer som jeg ønsket selv og ha på seleshortsen og t-shorte/blusen. Jeg har sydd på to “diamant” hjerteknapper på hver side, for å få en mer elegant stil på seleshortsen. Samtidig laget jeg til en krave på t-shorte/blusen for å få den også i en mer elegant stil. Jeg ønsket å få sette til å være elegant men samtidig et sett som kan brukset til hverdag også. Jeg føler selv jeg har klart å skape det jeg ønsket med sy maskinen, og alt i alt er jeg godt fornøyd.

Da min datter så sette ferdig var smilet stort, hun kom å sette seg i fange mitt og satt helt rolig mens jeg tok det på (hun er vanligvis både høyt og lavt hele tiden, og full av engergi). Da hun hadde fått det på gikk hun stolt frem og tilbake på gulvet og strålte som en sol. Det var så kjekt å se hvor stolt hun virket når hun gikk og viste seg ferm. Da kjente jeg at de to dagene med sy arbeid, virkelig var en glede. Mina Adeline viser alltid så stor glede når hun får noe å når jeg har laget noe nytt til hun. Det er så kjekt, så utrolig kjekt.

Men jeg må også bare få lagt ved en litt morsom ting. Da jeg skulle hente min datter i barnehagen etter fotograferingen, viste det seg at de ikke hadde tatt bildet inne. De hadde vert ute og tatt bilde, og dermed hadde ikke antrekket til fotograferingen blitt det som var planlagt. Det var nemlig ute antrekk som hadde blitt tatt i bruk, hehe. Jeg måtte flire litt inni meg da jeg hørte det, men bilde i seg selv blir nydelig uansett fordi min datter er i mine øyner perfekt uansett. Det er ikke et antrekk som er avgjørende ang det. Pluss de andre barna som er i barnehagen også er med på bildet og det er noen vakre og herlige barn som er der. Jeg gleder meg utrolig mye til å se bildet og få det hjem, slik at jeg kan ramme det inne.

Håper dere alle får en flott dag!

– Hva synes du om det nye antrekket jeg har sydd?
– Liker du å sy?

2 kommentarer

HomeMade by Xtine Michelle26.10.2014

* Stjernebarn *

På et tidligere blogginnlegg på bloggen min har jeg skrevet at jeg og min familie går igjennom en utfordrende og litt vanskelig tid. “litt” er vell til å finpusse litt for mye på det, det er egentlig en veldig vanskelig tid. Jeg har valgt og ikke ville gå ut offentlig med hva som skjer, ettersom det ikke bare angår meg men også min familie. Dette er for jeg ønsker å skåne familien min.

Uansett om det er en vanskelig tid, stopper ikke dagene og tiden opp. Bedre sakt jeg har fylt dagene opp med alt mulig kjekt som det går ann å finne på, der iblant har jeg fått kommet godt igang med sy prosjektene mine igjen. Vi har vert ute på trilleturer, vi har vert ute på rideturer med min mamma sin hest (ja min datter fikk også være med å ri sammen med meg og sammen med min mamma), vi har vert mye ute å lekt og mye mye mer. Jeg kommer mer tilbake til noen av de andre tingene etterhvert i et eget innlegg.

Som nevnt har jeg kommet godt igang igjen med sy prosjektene mine. Det å gå bruke hode og være kreativ og skape sitt eget preg på barneklær, er noe som gir meg en stor glede. Det å få sy til min datter og se den uendelige store gleden som stråler ifra hun når hun får noe nytt som jeg har sydd, er uebeskrivelig kjekt. Samtidig har jeg også begynt å ta imot bestilling på klær som jeg syr. Det å kunne glede noen andre med klær som jeg har sydd og hvite at jeg har klart å skape noe selv med min lille sy maskin, som kan glede andre små barn og fantastiske foreldre, gir meg også utrolig mye glede.

Jeg liker å kunne glede andre, og jeg liker å kunne skape ting selv og gjøre noe om til mitt eget! Så på denne måneden er det noen antrekk som har blitt laget. Det skal sies at det er utrolig godt å kunne sette seg ned med sy maskinen når min datter har lagt seg, slik at jeg slipper å ende opp i sofaen og bli sittende der tankefull. For meg er det godt å sette seg ned å sy, for ja enn sitter stille men samtidig bruker iallefall jeg hode mye når jeg syr. Noe som er for meg en god plass å slappe av, enn å gro fast på sofaen å la ADHD hode mitt ta over.

Jeg har somsakt fått sydd noen antrekk denne måneden, og har laget sammen en collage av noen av antrekkene så langt denne måneden. Det er litt forskjellig men samtidig mye av det samme.

// Hva likte du best? //

Jeg har også starten en egen side på facebook som heter Stjernebarn. Der legge jeg ut bilder av det jeg syr. Jeg legger ut bilde av klær som jeg har sydd til min datter, klær som jeg har sydd på bestilling, klær som jeg har sydd som er til salgs, smokkesnorer som er til salgs, sovepose til baby, osv. Så om du ønsker kan du gjerne ta en titt innom Stjernebarn på facebook 🙂 Veldig koselig om du ønsker å like siden samtidig når du er innom 🙂

På Stjernebarn sin facebook side er det også igang en Giveaway. Så ta gjerne en titt innom å delta gjerne på Giveawayen som er der 🙂
–> KLIKK HER FOR Å KOMME TIL STJERNEBARN SIN FACEBOOK SIDE!

Jeg håper dere alle får en flott kveld videre og har hatt en fantastisk helg.
Jeg kan på en måte beklage at jeg har vert fraværenede på bloggen, men samtidig så har jeg trengt å bruke tiden min på familien min og jeg har ikke klart å sette ord på ting som er et stort tema i hode mitt nå for tiden. Dette fordi jeg ikke ønsker å risikere å formulere noe på en feil måte, der det kan gå ut over familien min. Jeg har valgt bloggen min selv, men samtidig ønsker jeg ikke at den skal gå ut over noen andre som står meg nert og betyr mye for meg. Derfor har det vert veldig stille den siste tiden.

2 kommentarer

Min hverdag13.10.2014

BEAUTY IS A CRIME!

// Skjønnheten kommer ifra det indre og ditt hjerte, har du glemt det? //

Kjære Norges befolkning eller alle i hele verden, om så er!

Vi lever i en verden der mobbing og trakassering er et stort tema, et tema som ofte er uten ord og mer i skyggen enn i fokus. Et tema som ofte finner sted, men som ikke alltid får den oppmerksomheten som den trenger for å få en stopper på det.

Mennesker rundt om i hele verden har blant annet en ting til felles, Kroppsfokus og utseende! Men det store spørsmålet er hvorfor. Hvorfor legge vekt på hvordan andre ser ut, hvorfor le og trykke ned andre fordi de kanskje ikke har den nyeste buksen som er på moten, den nyeste sminken eller sminke generelt på seg. Hvorfor i det hele tatt bruke dyrebar energi på en negativ hendelse som ikke fører til noe godt? Hvorfor ikke være mer opptatt av å jobbe med å føle seg komfortabel i din egen kropp enn å bruke den tiden på å tenke å utføre tanker og handlinger om andre.

I mange år opplevde jeg mobbing! Rettere sakt, 10 år leve jeg som et mobbeoffer. Jeg ble utsatt for en mobbing som var vanskelig og komme seg igjennom, det innebar både fysisk og psykisk mobbing som satte sine spor i meg. Mye av de årene gikk på kroppspress og utseende.

Jeg var en vanlig jente som var lik alle andre, ja jeg skilte meg ut ifra mengden ettersom jeg ikke var opptatt av den nyeste moten og de dyreste merke klærne. Men det hadde sin grunn, jeg hadde ADHD og det gikk kort tid der buksene og klærne mine hadde sin helhet, før de ente opp som hullete filleklær! Hvorfor skulle jeg være opptatt av å gå med 800 kr bokser, for alle andre gjorde det? Hvorfor skulle jeg utsette mine foreldre for å bruke en formue på klær, som etter 1 til max 2 uker eller faktisk samme dag, var fulle av hull og utslitt?

Sminke, ja sminke.. You name it! Jeg var ikke den som var opptatt av og bruke sminke i ung alder, hvorfor skulle jeg utsette huden min for tykke lag med unaturlig påsmøring av stoffer som ikke lot huden min puste. Ikke nokk med det, men samtidig som den ikke fikk puste på et normalt vis igjennom det, ble huden også full av bakterier som skaper urenslighet i huden. Dette bare pga sminke! Hvorfor skulle jeg tvinge meg selv til å være opptatt av det i en barene skole stadium? Hvorfor skulle det være en av årsakene til at jeg ikke hadde det utseende som andre sytes var akseptabelt?

Samtidig som både klær og sminke hadde sine fokuspunkter for andre, men ikke meg var det nokk en ?fantastisk? grunnlag for andre til å se noe som var ?annerledes? med meg enn de andre. Jeg var helle ikke den som i 2.klasse var opptatt av hvordan magen min så ut, HALO! Jeg var et barn. Et barn skal ikke være preget av kroppspress og utseende. Naturlig skjønnhet er det alle barn skal få ha og leve ut ifra.

Det som ble glemt allerede ifra barneskolen, var naturlig skjønnhet og at skjønnheten kommer ifra hjerte og skaper et vakkert utseende uansett. Det som ble fokuset i mitt tilfelle og for mange andre, var kroppspresset som ble en hverdag og et levende mareritt.

? Nå må jeg sminke meg, Jeg kan ikke gå uten sminke, Jeg må alltid ha et smil framme, Øynene mine må jeg alltid få til så det ser ut som de lyser av glede, klærne må passe sammen, jeg må passe på vekten min, jeg må aldri reagere på noe og alltid ta alt med et smil.. ?
– Noen av tankene som preget min hverdag allerede som barn og ble sterkere da jeg ble tenåring. Er det virkelig tilfelle at det skal være en hverdag og tanker som skal være normale?

Fokuset på kroppen og utseende er stort i hverdagen vi alle beveger oss i og lever i. Vi blir prentet inn med dritt om hvor viktig skjønnheten er i andre sine øyner, og bruker mangfoldige tusen i løpet av 1 år på sminke og klær. Men samtidig er det ikke alle som har en økonomi som tilsier at enn kan gjøre det. Men er enn plutselig mindre vakker da? NEI!

Selv etter flere år har jeg jobbet med og holde kroppen min slik jeg ønsker og ha den. Jeg ente opp med store vansker med kroppen min etter årene som mobbeoffer, og jobbet mye med og klare å akseptere min kropp og mitt utseende. Jeg kom til et stadium i livet der jeg ikke ønsket og leve opp etter andre sine synpunkter, jeg ville være meg selv. Jeg ønsket og finne meg selv og bruke mobbingen til noe som helle gjorde meg til en sterk person.

Dette klarte jeg men noen ting satt igjen som det var limt fast i hode. En ting skal selvfølgelig sies, jeg bærer ingen nag over for årene som mobbeoffer, jeg bærer på en styrke som jeg fikk ut ifra de årene. En styrke jeg er solt over og ha fått. Men samtidig har det sine ting som enda sitter igjen.

Årene gikk og jeg ente opp med å bli gravid. Jeg var stolt over kroppen min som gravid, uansett om jeg var stor som en flodhest. Jeg bar tross alt på min vakre skjønnhet, og min nydelige datter. Men etter et tøft svangerskap og en mage så stor som en luft ballong, fikk det sine konsekvenser.

Jeg tok et valg, et valg jeg står for og som jeg ikke angrer noe på! Men et valg som har fått mye delte meninger ifra andre. Jeg fikk smerter og sår på kroppen min og forandringene ble store. Jeg prøvde så uendelig mye for å klare å få kroppen min tilbake til slik som den var før, men ingen hell i det. Derfor la jeg meg under kniven. Etter 3 operasjoner, er jeg nå stolt av å ha kroppen min tilbake! Ekte eller uekte, spiller ingen rolle for meg. Jeg har min kropp slik jeg ønsker den. Hva andre mener om det, spiller ingen rolle.

Mye negative omtale har jeg fått, men hva er årsaken til det. Hva er årsaken til at andre føler de har den rett til å kommentere andre sine valg rundt sin egen kropp? Hva gir andre rett til å dømme om noen har grunner for og operere kroppen sin eller ikke? Hvorfor tror alle at uansett om en går ut med noe offentlig så skal alt ut offentlig, det er ikke en realitet!

Det er skammelig og faktisk tenke på hvor mye kroppspress preger mange sin hverdag. Det er skremmende og tenke på hvordan det kan ødelegge et liv bare pga kroppspress og fokuset på utseende som andre utaler seg om på fritt basis. Hvor blir det av filteret som vi alle burde ha? der vi tenker igjennom hva vi utaler, hvordan vi ser på noen, og hva vi faktisk tar oss friheten til å legge en dom over, som aldri har blitt bedt om å komme. Hva skjer med århundre og menneskene i verden. Hvor blir det av viktigheten i å legge fokuset på seg selv, og være slik mot andre som enn ønsker at andre skal være mot seg selv? Hvor blir det av respekten imellom menneskene?

Hva andre velger å gjøre for å være fornøyd med seg selv, gir ikke en rett for andre til å utale seg om det og gi en åpenbar dom rundt det. For til syvende og sist, skjønnheten kommer ifra det vi har inni oss. Det er de som skaper et vakkert utseende!

// Del gjeren dette innlegget videre //
// Trykk på den blå liker knappen nederst til venstre i innlegget hvis du også ønsker å få bort på all fokuset på kroppspress! //

Synes du www.xtinemichelle.blogg.no (mammatiladeline)
fortjener nominasjon til Vixen blog awards 2014?
–> STEM PÅ OSS HER!

2 kommentarer

Min hverdag11.10.2014

SAMMEN ER VI STERKE

// Sammen er vi sterke & sammen skaper vi solskin tilbake i tunge tider //

De siste dagene har vert noen dager som har vert utfordrende. Det har vert en tid som har gått oss i vente som har satt mange følser i gang. Tankene har hele tide surret rundt en ting og det å sette seg ned forran pc en, har ikke vert noe som jeg har gjort mye. Jeg har vert aktiv om dagene, og sovnet på sofaen kort tid etter min datter har lagt seg for kvelden. Aktivitet har gjort at tankene rundt det som har vert vanseklig og trist har klart og holde seg på et greit nivå, slik at jeg har klart og lavere å felle tårer. Jeg har stormet rundt i huset etter søk om hver minste ting som jeg har kunnet sette fingrene mine i, slik at tiden ble brukt til aktivitet. Jeg har ligget på alle fire på gulvet og lekt som en gal med min datter, der hun ble lei før jeg rakk å bli lei. Ja jeg har gjort utrolig mye, uansett om det ikke har vert så mye å gjøre, har jeg bare funnet på masse å gjøre.

Når min datter har vert i barnehagen, har jeg likevell sprunget rundt. Sofaen har fått blitt brukt av meg når kvelden har kommet, og min datter har lagt seg etter mange utlseninger av god natt boken sin. Men kort tid etter jeg har satt meg ned i sofaen har søvnen tatt meg etter mye aktivitet, som har gjort meg utrolig trett. Det å prøve å være like aktiv som min datter er virkelig noe som tar utrolig mye engeri. Hun har et aktivitets nivå som ikke kan måle seg med ADHD x 10, eller kanskje x 100! Når jeg tenker til bake på disse dagene er det ikke rart jeg har sovnet kort tid etter min datter har lagt seg.

En telefon i går med en beskjed som vi kunne gå begge veier, var det vi ventet på. Da telfonen kom ente jeg ut i tårer og jeg følte meg plutselig tom. Tårene rant uten stopp, og en god støtte fra min mamma var jeg utrolig glad for. Jeg fikk en lang klem der hun sto og holdt rundt meg over en lenge tid. Vondt var det ikke bare for oss, men for flere rundt oss. Men hvordan det føles for de andre, er jeg ikke i stand til å klare å tenke meg til.

Beskjeden kom da jeg sto på farten og skulle hente Mina Adeline i barnehagen, men glad var jeg for at min mamma kunne tenke seg og være med og hente hun. Jeg kjente at jeg ikke klarte å gå inn blandt de andre folkene med tårevåte øyner, og ble derfor sittende og vente til min datter kom ut. Jeg kjente en glede og hun fikk smilet mitt rundt munnen da hun strålte som en sol, når hun så meg. Hun sprer så uendelig mye glede og godhet, så det triste hjerte mitt varmet hun opp i det jeg så hun og fikk hun i armene mine.

Med en tung tid i vendte som er en tid som jeg synes er skemmende, er det godt å ha de nermeste rundt seg. Det er godt å kunne ha min fantastiske datter, som sprer uendelig med glede og varmer å sprer solskin i dagene som nå er fult med trishet og redsel. Jeg hvet med meg selv at den tunge tiden som vi går i gjennom nå går bra, men det tiden før noe som en hvet skal skje, som samtidig er alvorlig er skummel. Enn har ikke kontroll på det og kan styre det selv, og det er nytt i våres omgivelser, da er det noe som automatisk blir skumelt og frykten tar oss alle.

Alle har sine dager som er tunge og alle har ting som de går igjennom som er vanskelige. Samtidig så gjør alt som vi opplever oss sterkere, men noen av hendelsenne føler jaffal jeg at vi mange kunne vert uten. Den tiden vi rundt meg går i vente er en tid jeg synes er uretferdig. Enn hører ofte om det av andre, men når det kommer så tett på hverdagen til meg og mine, blir jeg oppgitt og egositisk. Det skulle liksom ikke skje oss, det skulle ikke være et tilfelle. Alt skulle bare være flott og ingenting skulle være galt.

Jeg ønsker ikke å gå ut offentlig om hva som har hent og som har gjort våres dager og en periode fram igjennom utfordrende. Men jeg trenger å få utrykke mine følelser, og jeg trenger å få satt ord på dem. Jeg er en person som har en veldig dårlig egenskap, nettopp at jeg stenger det meste inni meg og prøver å stille opp for andre men setter meg selv på vent. Ofte gjør det at jeg ikke klarer og sette ord på ting i setninger til å få snakke fysisk, å derfor er det for meg godt å få satt der i ord som blir skrevet istedenfor.

Jeg ser fem til denne tunge dagene og tiden er over, og det bare blir solskins dager og lettere igjen. Jeg ser frem til andre rundt meg også klarer å smile et ekte og lysende flott smil, enn et smil som er satt på for at andre ikke skal spørre spørmål. Men en ting jeg er utrolig takknemlig for og som hjelper meg uendelig mye, det er å få ha min mamma og min fantastiske datter rundt meg og i livet mitt. Og med alle de humoristiske påfunnene som Mina Adeline klarer å finne på, får hun frem både latter og smil hver dag og flere ganger til dagen, uansett hvor vanskelig dagene nå er. Uansett om jeg er alene mor, så har jeg en fantastisk liten familie. Jeg ser ikke på det som at vi ikke er en hel og komplett familie, jeg ser på det som at vi er en flott liten og hel familie som er komplett.

// Legger ved et koselig bilde av Meg, Mina Adeline & Min mamma, som er tatt for en stund siden. //

Synes du www.xtinemichelle.blogg.no (mammatiladeline)
fortjener nominasjon til Vixen blog awards 2014?
–> STEM PÅ OSS HER!

2 kommentarer

HomeMade by Xtine Michelle10.10.2014

NEW IN – Selv designet barnetøy

Støvet er endelig pusset bort ifra symaskinen og hode mitt, etter et lengre opphold med sy prosjekter. Ønsket har vert dere hele tiden om å sy klær og forksjellige ting til min datter osv, men tiden har vert noe annet. Oppi all flyttingen i sommer og ting som skulle gjøres klart og få på plass, har jeg ikke fått meg til å sette meg ned og sy før nå.

Ideene har vert mange, utrolig mange, men å gjøre de til en realitet med symaskinen, har ikke fått blitt gjort før nå. Nå har jeg somsakt endelig fått pusset støvet bort ifra både hode mitt og symaskinen (ikke at det var noe fysisk støv, men den har blitt stående lenge).

Mange av plaggene jeg har sydd tidligere til min datter har begynt å bli for små, og da er det ingenting som er kjekkere enn å kunne sy nye men i en større størrelse og samtidig gjøre det om til sitt eget.

Da jeg endelig klarte å finne roen til å klare å sy igjen, var det body og bukse som sto for tur. Jeg hadde mine store planer om å prøve ut noe nytt, nemlig og lage en figur som var på begge plaggene. Aldri hadde jeg gjort dette før, men spennende var det å prøve å se om det ble noe bra. Bodyen har jeg sydd tidligere, og mange av. Derfor ønsket jeg å sy en som ikke var helt likt som de “gamle” bodyene. Jeg valgte derfor å prøve ut en ny “åpning” oppe rundt halsen, og jeg valgte å prøve å lage til og sy på Hello Kitty figur.

Buksen jeg laget sydde jeg i samme farger som bodyen, slik at det kunne være et sett. Jeg klippet til og sydde på en lik hello kitty figur som jeg hadde valgt å ha på bodyen, og vips så var det et sett.

Det var utrolig morsomt å kjekt å prøve ut noe nytt, og det å gjøre det til sitt eget er noe jeg er utrolig glad i. Noen ganger bruker jeg ikke mønster mens andre ganger igjen så bruker jeg mønster. Det varierer egentlig. Men når jeg bruker mønster er jeg utrolig glad i å bruke stoff og stil sine mønster. De er lette og bruke, og lette å kunne utvikle til sitt eget.

// Her ser dere bilde av Hello kitty bodyen og buksen som jeg har sydd til min datter //
(OPS, på bildet her mangler jeg trykk knappene ettersom de ble satt på dagen etter)

Håper dere alle får en flott helg, og si gjerne ifra om det er noe dere ønsker DIY av som jeg lager.

Synes du www.xtinemichelle.blogg.no (mammatiladeline)
fortjener nominasjon til Vixen blog awards 2014?
–> STEM PÅ OSS HER!

8 kommentarer

Min hverdag07.10.2014

SOLSTRÅLE I EN REGNFULL DAG

// En trøtt liten solstråle, etter en fantastisk dag //

En liten tullejente er det min datter har vert i natt. Da nattens mørke var på sitt fulle og klokken tikket over til 03.30 tiden, var det en liten solstråle som ikke var helt eni i at det ikke var morgen enda. En liten grine alarm vekket meg og en solstråle som var godt fornøyd da hun så igjennom døren at jeg begynte å våkne. Tonen forandret seg fort og hun var fast bestemt på at nå var det morgen.

Etter litt tid klarte hun å forstå at det enda var natt. Søvnen kom snikende tilbake og natten fikk tusle stille forbi der vi fikk de siste timers søvn, før morgen timene sto for tur.

I dag var det barnehage dag igjen, og det virket som Mina Adeline fort var klar over det da jeg måtte vekken hun i sin søteste søvn. Etter all sykdom som har florert og festet i kroppen hennes, var det få dager i barnehagen sist uke. Etter morgen rutinene var gjort og tiden tikket i en heidundrende fart, følte jeg virkelig at morgenen fløy avgårde.

Det var en sannfryd og levere hun i barnehagen i dag og hun kunne nesten ikke vente med å få komme inn på avdelingen og leke med de andre barna. Glad og lettet var jeg når jeg fikk med et smil rundt munnen etter å sett at det gikk så bra i dag å levere hun. Ingen grining når jeg gikk eller noe, det var helt fantastisk. Det viser så tydelig at hun trives godt i barnehagen og at jeg har klart å finne den barnehagen som er rett for Mina Adeline og gå i.

Dagene der hun er i barenhagen flyr avgårde, mye skal gjøres og samtidig skal jeg klare å få unna litt arbeid samtidig. Oppi alt som skal gjøres de timene hun er i barnehagen, er det ikke alle timene hode mitt er like mye med. Mye av tiden går tankene mine over på min datter og jeg undres over hvordan hun har det i dag i barnehagen, osv. De vanlige tankene som jeg tror de fleste mødre har og kjenner igjen. Ikke noen store og uvanlige tanker, det er vell egentlig bare en mamma ting.

I dag har timene virkelig sprunget maraton løp for min del. Kroppen er ikke helt i hundre enda, ettersom jeg enda er små syk. Men det lager ingen hindring for tiden og dagene. Etter jeg hadde levert hun i barnehagen var det avgårde og få fikset strømboksen til strømgjerde til hestene. Dette viste seg og ikke være den letteste tingen, og ente opp å ta flere timer. Heldigvis var jeg og min mamma sammen å fikset den.

Da dette begynte å bli klart var det inn og rydde å gjøre litt husarbeid. Husarbeid når Mina Adeline også er hjemme og er med, er utrolig koselig men samtidig er det mye mer effektivt og få gjort litt av husarbeidet også når hun sover eller er i barnehagen. Men husarbeid stopper aldri opp når enn har et lite barn. Det er alltid noen leker som hun hjemmer på de merkeligste plassene, og hjemsel er en vanlig lek her i hus, for å finne noen av lekene hennes etter hun har lekt og kost seg. Om det ikke er hjemsel så er det plukk opp leken.

Timene fløy og etter dette var gjort var det plutselig tid for å hente min herlige solstråle i barnehagen!

Det som møtte meg når jeg hentet hun var helt fantastisk! Da jeg kom inn på avdelingen var hun på “kjøkkenet” og lekte med de andre barna. Hun kom tuslende frem med en leke i handen og koste seg. Plutselig så hun at jeg var kommet inn på avdelingen og en lynrask reaksjon der det ble fart på bena. En smilende og strålende glad Mina Adeline, kom små løpende imot meg. Hun strålte og viste tydelig at hun hadde hatt en fantastisk dag i barnehagen og samtidig var hun så glad for å se meg igjen. Det er så herlig følelse å få en sånn velkomst når hun skal hjem. Det er ingenting som er bedre enn å se og høre at min datter har hatt en flott dag i barnehagen og ikke felt en eneste tåre men bare vert i topp humør. Det gjør så godt å få slike tilbakemeldinger ifra barnehage dagen.

Da vi kom hjem var det på tide med middag, og på menyen var det fiskegrateng som sto for tur. Grytene skulle settes på og matlaging skulle gjøres. Mina Adeline var helt fantastisk i dag når jeg skulle lage mat. Hun fant hundeburet og syntes dette var utrolig spennende. Hun ente opp med å leke med det og krype inn å ut av det, stenge inne “ninen” sin for så å ta den ut igjen, hele tiden mens jeg laget mat. Det var helt utrolig å se hvordan hun kunne leke alene å med samme ting hele tiden. Det vekket virkelig hennes oppmerksomhet, helt ut av det blå. Av alle lekene hun har, så var det hundeburet som var det kjekkeste i dag. Virkelig morsomt å se slike ting som vekker mer oppmerksomhet en dag, og hva som vekker mer oppmerksomhet en annen dag.

Da maten var laget var det tid for den en liten lur. Det var da jeg benyttet tiden til å få sette meg ned å slappe av litt. Er helt utrolig hvor god sofaen kan være noen ganger, og hvordan noen minutter på sofaen kan gjøre godt. Jeg fikk slappe av en stund siden min gode mamma og to flotte jenter ønsket å ta stallen alene i dag, slik at jeg kunne få slappe av litt. Det var noe jeg satte stor pris på etter en dag med litt å gjøre.

Etter min herlige solstråle hadde fått sover litt, var det tid for lek og morro. Mina Adeline har blitt så glad i bøker, så vi satt lenge og leste i bøker. Hun har 3 bøker hun er veldig glad i men bare en favuritt bok, for å si det slik. Så et utall av ganger leste vi i denne ene bok, før vi omsider kunne lese litt i en av de andre to som hun fant frem. Det er ingen overraskelse at favuritt boken hennes, er en bok med mange forskjellige dyr i. Hun har også begynt å si litt hva noen forskjellige dyr sier, noe som smelter mitt hjerte å høre. Det er jo bare så fantastisk og herlig å høre på.

Været har ikke vert på sitt beste i dag, og regnet har falt ned i bøtter og spand og vinden har følt med rundt. Virkelig et surt vær når vinden også har vert så kraftig, så derfor ble det lek og morro inne. Men vi hadde det kjempe koselig og tiden fløy og plutselig var det tid for å ta kveld.

Mina Adeline ligger godt å sover i sengne sin, noe som hun har gjort noen timer nå. Jeg har plantet meg godt ned i sofaen, og kjenner det snart er tid for å ta kvelden for meg også. I morgen er det en kjekk dag som står for tur. Vi skal nemlig på besøk til mine flotte besteforeldre ( Mina Adeline sine fantastiske oldeforeldre) og tilbringe dagen sammen med dem. Jeg kjenner jeg gleder meg utrolig mye.

Håper dere alle har hatt en flott dag og kost dere mye!

Synes du www.xtinemichelle.blogg.no (mammatiladeline)
fortjener nominasjon til Vixen blog awards 2014?
–> STEM PÅ OSS HER!

0 kommentarer