FERDIG SNAKKET!

For en god stund siden tok jeg et valg, et valg som var basert på mine behov og ønsker. Et behov for å slippe smerter og ubehag var det som var det største grunnlaget for mitt valg. Men at andre skal føle at de har rett til å komme med nedverdigende kommentarer rundt dette eller i det hele kommentere deres synspunkter på mitt valg, var aldri noe jeg bedde om! Så hvor kom friheten deres ifra? 

Flere blogginnlegg har jeg skrevet om plastikkoperasjonene jeg har hatt den siste tiden. Mer eksakt: brystløft, silikon, full bukplastikk. Jeg har tidligere skrevet flere innlegg der jeg også forklarer hvorfor jeg valgte å ta disse operasjonene, og hva som var grunnlaget for mitt valg. Jeg har ikke skrevet noe av det på vegne av å påvirke andre til å gjøre det samme og oppfordre andre til å gjøre det. Men det har vert en del av min hverdag og det er noe som har tatt opp mye av dette året for meg. Så hvorfor skal jeg da legge skjul på det?

For meg var det rett og skrive om det offentlig. Det var rett for meg å skrive virkeligheten med hvordan det var for meg. Samtidig ente jeg opp med komplikasjoner under operasjon nr 2 (full bukplastikk), dette la jeg heller ikke skul på, og skrev og la ut bilder av realiteten med hvordan det var! Noe jeg faktisk tror var en liten tankevekker for flere mennesker som så det og følget meg igjennom det. Dette fordi det står ikke så mye om slike ting på nettet og det er ikke så ufattelig mange som har skrevet offentlig med bilder osv om det (hvert fall ikke som jeg fant).

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Men etter jeg valgte og gjøre det og etter litt tid, ble jeg rendt ned av stygge og nedverdigende kommentarer som såret meg utrolig mye! Jeg ente opp med å føle at jeg måtte forklare meg med mine operasjoner på flere blogginnlegg. Der jeg følte jeg måtte skrive grunnlaget mitt for operasjonene som jeg hadde tatt og skulle ta, fordi folk bare slang inn på kommentarer som ikke var noe fine og som var virkelig nedverdigende og sårende. Ikke spurte jeg andre om deres synspunkt på mitt valg og ikke bede jeg andre om å legge en ?dom? over på meg. Men uten å be om det fikk jeg det.

For kort tid siden begynte det igjen å komme slike kommentarer, noe som jeg syntes begynte å gå for lang. Det er derfor jeg skriver dette innlegget nå! Jeg er ferdig med å forklare mine valg rundt operasjonene, jeg har forklart dem tidligere og jeg har ikke bed om andre sine meninger rundt det. Jeg er en voksen jente som har hatt et realistisk grunnlag som var basert på konstante smerter HVER ENESTE DAG, og hvem ønsker å gå med det? Hvert fall ikke jeg!

Jeg har mine tanker rundt kroppsfokus og valgte å skrive om det, men da var det plutselig som jeg ikke hadde ?lov? til å utale meg rundt det fordi min kropp plutselig er ?uekte? nå som jeg har operert den. Jeg har like mye rett til å si mine meninger rundt det, jeg har like mye lov som alle andre til å utale meg om hva jeg føler på MIN blogg, uten at jeg henger ut noen som helst her! Men det betyr ikke at andre har noe rett til å rakke ned på meg som person og min kropp på grunn av det.

Jeg har også fått mange kommentarer der andre drar inn meg som mamma, med at min datter en dag vil bli som meg. Ingen er like og hun kan aldri bli som meg, hun kan ha meg som et forbilde ja. Å jeg er et like godt forbilde for hun som alle andre er på hver sin måte over for sine barn. Jeg er like godt forbilde uansett om jeg ikke hadde tatt de operasjonene eller nå som jeg har tatt dem. Kommentarer rundt at min datter må operere seg for å se ut slik som jeg gjør, osv.. Men helt ærlig, det er bullshitt! Det er så mange der ute som har en flott kropp som de ikke har operert, og det er mange der ute som har et godt grunnlag der de har valgt å operere seg. Det er ikke den store forskjellen synes jeg! Jeg og andre som har operert seg, er like gode og flotte forbilder for våres barn uansett om vi har vert under kniven for å få et bedre liv med våres kropp, som de så ikke har vert under kniven. 

Hvorfor skal folk måtte prøve å blande barna inn over for de som har tatt et valg med å legge seg under kniven. Barna har ikke noe med det å gjøre! Vi som er mødre er også en vanlig person. Vi er også et vanlig individ som kan ta valg som er basert på oss selv, og som ikke har noe med barna våres å gjøre. Vi må faktisk huske på oss selv til tider også, vi må faktisk få lov å være bare oss selv noen ganger. 

Så en siste ting! Ja jeg er en mamma, ja jeg har tatt operasjoner, men det har ingenting med min datter å gjøre! Det er ingen grunnlag for andre å rakke ned på meg med mine valg, og det er ingen grunnlag for at noen skal prøve å påstå at jeg er et dårlig forbilde for min datter. For jeg vet at jeg er et godt forbilde for hun! Jeg er en sterk person som har gått igjennom mye, om fasongen å kroppen min skal være noe avgjørende for å være et godt forbilde eller ikke, så synes jeg grunnlaget for å være et forbilde har blitt snudd på hode.