Bursdags barnet ligger i sin seng og sover, mamma hjerte fylles med tårer og trishet. Dekurasjon er unnagjort, noe gjensto men ligger nå ensomt på bordet. En tåre treffer mitt kinn, etterfylt av sine søsken som triller ned over mitt kjinn. Øynene gliser ikke lengre av glede, men av tristehet. 32 inviterte over 2 dager, til min datters første bursdags selskap ble til 2. En dag alene unten noen som kommer i bursdagen, og en ny dag i morgen med en realitet av feiring, som ble til 2 som kommer. 2 er bedre enn ingen, men tristhet er det uansett.
Kakene står ulaget, dags deprisjon har nå tatt over dagen. Det som var en stor dag for litt over 1 år, er bare en helt vanlig dag for alle andre. Smerter og alt som fylles med i en fødsel og får å få et barn ut til denne verden, skal husket som en heders dag. Det å feire en bursdag skal gjøres med en stor glede, latter og muntre toner skal fylle dagen og gaver og mennesker skal stille opp på en slik dag.
Et ensomt hus, puntet til fest, får nå støvet over seg. Ingen drikke fylles opp i glasset, ingen kake kommer på alle de talerknene som står dekket og klart til bursdags fest. To bursdags anntrekk for to dager, blir hent fint inn igjen i kleskapet.
Er dette virkelig måten andre respekterer en bursdag på? Er det virkelig slik som er okei for andre å behandle andre sitt barn sin bursdag på?!
Ensom sitter jeg i sengen med tårevåte øyner, klokken tikker og menneskene skulle vert her nå. Et tomt hus, ingen latter, ingen glede, ingen mennesker.Et års feiring til min datter har nå gått så hardt i ?dass? som det kan gå ann. Andre koser seg med det de ønsker å bruke dagen sin på, mens vi ?koser? oss i tåre festen som de andre har påtatt oss. Takk gud for at min datter ikke er eldre og blir preget av denne store tragedien som andre påfører henne med en slik egoisme som jeg vil påstå at det er å ikke ta seg tid til å komme i en bursdag. Fellesferie inn my ass! Det må kunne gå ann å planlegge ting litt, ikke absolutt reise bort på ferie akuratt når et lite barn har bursdag. Over halvparten skulle på ferie og noen var fult klar over at det var denne helgen det skulle være den store feiringen.
Ja skuffet og trist er jeg. Men samtidig er jeg takknemlig, jeg ser nå hvordan familie er. Og hvordan min familie er. Enda mer gleder jeg meg til jeg har en større familie og vi kan feire bursdager uten og måtte invitere så mange som ikke kommer og bli full av skuffelse og tristhet.
Jeg har hvertfall 3 mennesker som er gull vert, som kommer og har vert. Et fantastisk besøk hadde vi på dagen til min datter, når hun hadde 1 års dagen. Mange gaver kom på døren og besøket var der helt til hun la seg og etterpå koste vi oss med å se på film. Kose mat sto på bordet og puntet var huset. Den dagen var hvertfall full av latter og glede og min datter kunne ikke hatt en koseligere dag enn på selveste 1 års dagen sin. Takket være dette fantastiske menneske som tok seg tid til å komme på den store dagen hennes. Et valg som han tok selv og brukte god tid sammen med oss. Han var der helt til hun la seg for kvelden og gave fikk hun også av han. Etter hun hadde lagt seg koste vi oss videre med å se film og spiste mer mat. Selveste 1 års dagen hennes var helt perfekt, men uvitende var jeg om hva vi hadde i vente til bursdags helgen meldte sin annkomst.
I morgen kommer det hvertfall to andre som også er fantastiske mennesker. Det min datter sin fadder og hennes mamma. Det ser vi veldig frem til og skal få en koselig dag. 32 inviterte ble til 2 denne helgen men samtidig hadde vi også en koselig dag på hennes fødsels dag. Takket være 3 mennesker som velger å ta seg tid til en stor feiring som nå blir mindre.
Dere som har tatt og som tar dere tid til den store dagen på fødsels dagen hennes og i morgen, hvet hvem dere er. Tusen takk for at dere er hvem dere er. Det blir satt stor pris på å vi er uendelig glad i dere!
Fremtids planer, ja hvem har ikke det? Ønsker i livet, og ønsker med hvordan livet og fermtiden skal bli har vi alle. Dagdrømmer gjør vi også, ja vi er mennesker og det er en mennesklig ting og faktisk gjøre det. Vell har jeg det jeg trenger i livet mitt, men ønsker om å få en enda bedre helhet på det har vell vi alle. Det har hvertfall jeg. Enn kan kalle meg hva enn ønsker men jeg hvet det er normalt, jeg er ikke en dårligere person bare pga jeg har mine ønsker om fremtiden og hele livs situasjonen min. At jeg har det jeg trenger i livet mitt er det viktigste og jeg kunne jo egnetlig ikke hatt det bedre men samtidig kunne jeg det.
Jeg har en flott og i mine øyner en perfekt datter, som jeg elsker over alt på denne gjorden. Hun er en levende solstråle som fuller hverdagen min med glede og kjærlighet. Jeg har kjøpt mitt eget småbruk, og gitt oss en trygg fremtid med tak over hode. Jeg toppet min liste med ønsker over å eige mitt eget småbruk istedenfor en leilighet, og det klarte jeg fillen meg også. Jeg kan vell være egositisk og si at, ja jeg er stolt av meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har klart å oppnå å klarer å gå igjennom i hverdagen min og livet mitt. Jeg har en hverdag som gjør at jeg klarer mine plikter og mer enn det. Jeg lager middag, har mat i huset og metter magene til oss alle, jeg har bil og klarer og holde den. Jeg er deleiger i hestehenger sammen med min mamma. Jeg har en utdanning og er klar for læretid, en læretid og en utdanning som kan gi meg en enda bedre og faktisk en god økonomi. Jeg har dyr og jeg klarer samtidig og ta meg av alt dette. Jeg har utrolig mye i livet mitt som er fantastisk og ja jeg kunne vell egentlig ikke ønsket meg noe mer, i andre sine øyner. Jeg har jo alt jeg trenger og faktisk mere til. Min egen familie, fantastiske venner, min flott og god familie rundt meg, osv. Hva mer trenger jeg, og hva mer kan jeg ønske meg?
Jo oppi dette flotte livet mitt som jeg har klart og oppnå etter en tøff fortid som har preget og gjort meg til den jeg er i dag. En sterk jente har jeg blitt og mye erfaringer har jeg fått med meg på veien, og fornøyd og stolt over hva jeg har klart å forandre mine tøffe livs erfaringer til, nemlig noe positivt. Jeg er opptatt av en positiv hverdag, postiv tankegang osv. Positivitet er alfaomega for meg!
Men dette er hva alle andre ser. Hvor er jeg oppi dette, ja jeg er i fokuset i alt men uansett om jeg har klart alt dette og er kjempe fornøyd med det så er jeg en alene mamma. Jeg er glad for min livs situasjon, fordi jeg klarer den så bra som jeg gjør. Jeg føler selv at jeg håndterer den overraskende bra enn hva jeg faktisk hadde trodd. Jeg er positiv og glad hele tiden rundt min datter, jeg har mine nedturer slik som alle andre og jeg må også telle til 10 av å til, men det er ikke til å være en mindre god mamma eller en dårligere person uansett. Det er en menneske ting. Noe vi mennesker alltid må gjøre av å til. Men det jeg ikke har oppi alt dette er en livs partner. En fars figur til min datter og som tar del i mitt liv og hverdag. Det er utrolig mye mer jeg ikke har, men jeg trenger ikke alt på denne jorden som vi lever på.
Fremtids ønskene mine er å kunne få en hel familie, vell har jeg en familie allerede, men jeg ønsker å kunne finne min fantastiske livs partner. Om jeg allerede kjenner han ifra da jeg var mindre eller om det er en person som kommer inn i livet mitt eller allerede er i livet mitt er aldri godt å si, men ønskene mine for fermtiden er å få min kommende livs partner. En som kan elske meg for den jeg er, og en som ta vare på min datter og viser kjærlighet og elsker hun. En som min datter liker og som er god for hun og ha i hennes liv. Grunnen for at jeg nevner min datter mer i de siste steninger når det kommer til det som en dag blir min livs partner er at min datter er førsteprioritert i livet mitt. Hun er det viktigste for meg, noe hun alltid kommer til å være. Tror virkelig andre mødre og alene mødre forstår hva jeg snakker om ang det. For enn kan fort velge bort en mann som en virkelig liker, hvis det ikke en en mann som barnet ditt liker og som behandler barnet ditt på den måten enn ønsker. Da får de døren i hode like fort som det de prøvde å komme inn igjennom døren. Barnet er alltid første prioritert og slik er det nokk for alle som er mødre og alene mamma. Jeg har det i alle fall slik.
Jeg ønsker også i fremtiden min og stifte min egne og en hel familie, ikke bare å ha en familie uten enn mannelig figur inni det. Jeg klarer meg utmerket godt uten, men jeg ønsker å ha en livspartner og en fars figur til min datter. Jeg ønsker meg flere barn og jeg ønsker å en dag stå forran altere og si ja til å dele resten av livet mitt sammen med en fantastisk mann for både meg og min datter. Jeg ønsker og se min datter som brudepike og et stort smil rundt munnen. Hvem ønsker vell ikke dette?
Jeg har nå fått et enda mer sosialt liv, enn hva jeg har hatt det siste 1-2 årene. Jeg stortrives med å endelig få muligheten til å være mer sosial og ha andre og flotte mennesker rundt meg. Ikke at det er en hel bande med mennesker så er det få men fantastiske mennesker som jeg har rundt meg. Noe jeg og min datter stortrives med. Å se hvor mye min datter lyse opp når noen av de som har fått en stor del i hverdagen min med det sosiale livet kommer på besøk, gleder meg uendelig mye. Det å se hvordan hun kan også få oppmerksomhet av andre på min alder og kan leke sammen med de og ikke bare henge etter bena mine eller være i armene mine er utrolig godt å se. At hun er så trygg på seg selv og kan storkose seg med besøkene som jeg har når jeg er til stede gleder meg og varmer hjerte mitt. Noen av de som er hos meg og besøker meg og min datter har hun blitt så trygg på at hun kan godt være i armene deres om hun er overtrøtt og griner, om hun griner bittelitt fordi hun ikke ønsker å f.eks være i lekegrinden, snublet litt siden hun holder på å øve seg på å gå selv, ikke ønsker å sitte i bilsete lengre, eller prøver å være utspekulert og prøver å småsumte seg til oppmerksomhet, så er hun rask til å ønske å være hos de som er på besøk hos meg, og ønsker til tider mer oppmerksomhet av de. Det er utrolig morsomt å se på, fordi jeg hvet at jeg er det viktiste for hun. men at hun kan bli så trygg på de andre som har tatt del i mitt hverdags liv og kommer på besøk er utrolig kjekt å se. Å være en liten jente på 1 år og være så trygg på seg selv, er stort for meg å se at min datter er.
Hun koser seg faktisk like mye som meg nå med å være sosial og oppleve ting sammen med andre også, når vi er ute og finner på kjekke ting.
Jeg har fått et mye større og bedre sosialt liv nå, noe som både jeg og min datter stortrives med. Menneskene som har tatt del i livet våres og hverdagen gleder både min datter og meg. Noe som er utrolig viktig for meg. Det er vanskelig for meg å prøve å omgås noen mennesker som min datter ikke ønsker å være rundt, og derfor siler jeg ut mennesker som har en god og positiv innvirkning på hverdagen våres og som tilføyer gode ting for oss.
En av ønskene mine for fermtiden var for litt siden å få et mer sosialt liv, ikke sa jeg det til noen men nå har jeg virkelig fått deg. Det er fantastisk og føles utrolig godt. Jeg ser at ønskene mine for fermtiden kommer, uansett om jeg merker at noen av fermtids ønskene mine har forandret seg slik de er nå og slik de var for en liten stund siden. Men alt skjer med en mening og det er en mening i at noen av fremtids ønskene mine skulle forandre seg og at det forandrer seg til noe som faktisk er viktig for min datter og for meg.
Jeg er en lykkelig jente som lever i et flott liv. Jeg har en hverdag som jeg trives utrolig mye med, flotte mennesker som er i livet våres og som jeg setter stor pris på. Jeg har fått oppnådd mye allerede i livet mitt og jeg er spent på å se hvordan ting har forandret seg og overraskende nokk klart å blitt enda bedre om f.eks 1 – 2 år.
For livet som alene mamma og livet skjennerelt er ikke en dans på roser! Roser har sine torner og sine opp å nedturer, men det handler om å finne en måte å håndtere det på slik at det kan gå bra og slik enn klarer å gå med smilet rundt munnen videre og ha et flott liv. Tøffe utfordinger og situasjoner er det selvfølgelig, men alt skjer med en mening og jeg hvet at fermtiden til meg og min datter har mye godt i vente.
Hva er dine fremtids ønsker? Har dine fremtids og livs ønsker forandret seg noe ifra hvordan de er nå og var tidligere? Har du klart å oppnå noe i livet ditt som du virkelig er stolt over å ha klart?
3 måneder er snart godt siden jeg tok min første operasjon. Det var en brust løft operasjon ettersom brustene mine hadde fått en enorm forandring etter graviditeten. Jeg fikk sår under brustene mine som ga meg smerter. Jeg har skrevet om begrunnelsen for operasjonen i eget innlegg tidligere så dere kan lese, om dere ønsker det.
Tiden etter operasjonen har gått veldig bra. Starten ønsket ikke alle sårene å lukke seg helt, men etter litt tid så lukket de seg. Jeg har gått og går enda me teip på arrene, men snart er tiden inne for at det ikke lengre er et stort behov for at jeg må gå med det. Har fått flere råd om å vente med å stoppe opp med teip over arrene, så jeg får vente det Ann å se om jeg fortsetter det litt til eller hva jeg velger å gjøre.
Denne brust operasjonen har vert noe som har hjulet meg utrolig mye. Vell merker jeg at jeg savner størrelsen som jeg hadde før jeg ble gravid, ettersom brystene mistet sin form og størrelse. Under brust løftet så gikk det bare ut på å plassere de opp igjen, der de skal stå. Brust løft er ikke en reduksjon eller noe!
Jeg har et ønske om å få den størrelsen som jeg hadde på brystene før og kommer til å gjøre det etterhvert.
Operasjonene som jeg har tatt og eventuelt den siste operasjonen som jeg har planer om er ikke pga andre mennesker. Det er ene og alene for meg selv og for å slippe å gå med smerter som brystene ga meg pga sårene som var under brustene før.
Mange er utrolig negative for slike operasjoner som jeg og mange andre har hatt, men hva som er problemet i andre sine øyner ang slike operasjoner er det delte meninger om. Alle har sine meninger ang alt og ingenting men heldigvis er det ingen fasittsvar. Glad er jeg for at vi alle er forskjellige og har forskjellige meninger.
Siden det nå har gått såpass lang tid siden sist operasjon, så ønsker jeg å vise dere hvordan arrene nå ser ut. Brustene har et naturlig utseende og står der de skal, og ikke lengre henger som to slappe vannballonger. Jeg er utrolig fornøyd med denne operasjonen å det er helt fantastisk å slippe de smertene som var pga sårende under som jeg hadde over lengre tid før operasjonen. Vell prøvde jeg ut alt jeg kunne før jeg valgte å operere, og som det sies av seg selv så var det ikke noe som fungerte siden jeg valgte å operere meg.
// det er ikke forskjell på brystene! Det ser bare slik ut pga vinkelen på bildet //
// slik arret ser ut nå er ikke slutt resultatet av hvordan det vil se ut om f.eks 1 år. Det kommer til å bli lysere med tiden 🙂 Så er spent på å se hvordan det blir med tiden. Arrene plager meg ikke! arr viste jeg at jeg fikk og det gjør meg ikke noe. Jeg er så fornøyd med resultatet, og det er det som er viktigst for meg. //
Jeg er utrolig fornøyd med resultatet så langt og hva andre synes om det gjør meg ikke noe. Det er ikke for andre jeg har tatt denne operasjonen, det er ene og alene for meg og bare meg selv. Ingen ønsker å gå med konstante sår som gir smerter, så derfor fikset jeg det med operasjon. Og jeg angrer ingenting!
Hvis noen av dere har noen spørsmål ang en slik operasjon, så er det bare til å spørre så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.
Ha en flott dag videre alle sammen.
Dette er sprøtt, jeg har snart 1 åring i hus! Hjelp!..
Tiden har fløyet og snart er det 1 år siden min nydelige solstråle kom til verden. Hvor tiden og dette året har blitt henn, vet jeg sannelig ikke. Så mye har skjedd på bare et år. Min datter har gått ifra å være en liten prematurt jente til en stor å sterk jente som har tatt igjen de på sin egen alder i målene og vekt.
Jeg synes dette året har gått alt for fort. Tiden har fløyet og det er skremmende å se at et år allerede snart er gått. Tenk jeg har snart 1 åring i hus!
Bursdags planlegging står på for fult her i huset nå. Planlegging, bestilling av ting og klargjøring til bursdagen er det som fyller mye av tiden min. Inbydelser skal ut, 1 års fotografering skal gjøres, Bursdags mat skal planlegges, pynt skal bestemmes og gjøres klart, og masse masse mer! Heldigvis har jeg kommet et godt stykke på vei.
Bursdags antrekk er nå i boks, inbydelsanne er klar for sending, Bursdags kronen er snart klar, dekorasjon er bestemt og mye er klart. Enda litt mer er klart men noen småting mangler enda.
Jeg gleder meg utrolig mye til å feire den store 1 års dagen til min nydelige Mina Adeline. Gavene som hun skal få åpne å gavene ifra meg, den store gleden hun viser når hun får gave og får åpne dem er så uendelig kjekk å se. Vell er hun liten, men hun viser tydelig glede!
Jeg merker at disse dagene som nå er og dagene før bursdagen hennes, så går tankene mine tilbake på hvordan det var for 1 år siden. Dagene og hendelsenne når jeg havnet inn på sykehuset går i reprise i hode mitt. Det var uendelig sterk opplevelse de siste dagene som gravid og fødselen som jeg hadde. En alvorlig infeksjon preget de siste dagene mine i svangerskapet men en fantastisk forandring ble det. Og nå den 15.Juli er det 1 år siden jeg fikk holde min nydelige og høyt elskede datter for første gang. Det er virkelig stort å tenke tilbake på og det er stort å nå få feire hennes første bursdag.
Jeg gleder meg kjempe mye og det blir en utrolig kjekk dag og feiring.
Jeg har helt glemt oppi all kaoset med flytting og tiden etter operasjonen å fortelle om mine nye vipper!
Jeg har over lengre tid ønsket å ta vippe ekstension, men tiden har ikke strokket til å det har bare blitt utsatt. Det å sminke seg er ikke lengre noe jeg hele tiden strøkker til, når eg er alene mor med en travel liten prinsesse. Det skal ærlig sies at sminke og meg selv blir lett litt glemt. Hiver på meg det letteste å første jeg ser i kleskapet (eller nå er det enda i eske så blir, det første jeg ser i eska) og så starter jeg dagen. Sminke veska har nesten fått støv på seg til tider, fordi det nesten ikke er tid til å sminke seg lengre. Skal jeg avsted så er det søvn og tiden det tar for å gjøre min datter klar, som er i fokus. Meg selv? Nei, jeg har iallfall klær på meg.
Slik har det vert over lengre tid å nesten helt siden jeg ble mamma. Det plager meg ikke at jeg får så liten tid til meg selv, fordi jeg kan selvfølgelig prioritere å sminke meg å finne et bedre antrekk når min datter har sovnet på formiddags hvilen, men jeg prioriterer ofte andre ting da. Noe jeg tror mange andre mødre og alene mødre kjenner seg igjen i.
Etter lengre tid i denne flotte tralten ble jeg mer ops på den geniale ideen om å ta vippe ekstension! Sminken tar mindre tid, føler meg mer setelt og fikset oppi de rare klærne som til tider kommer på, slipper å føle at hver gang jeg hentet posten eller må på butikken så må jeg helst springe maraton for å slippe at noen ser meg og får dagens latter kikk. Ja flere gode grunner er det for at ønsket ble stort om å få ser vippe ekstension.
Etter lengre tid klarte jeg endelig å prioritere dette å tok meg tid til litt Michelle tid. Det var fantastisk å føltes godt etterpå når jeg hadde satt de nye vippene på! Tenk nå kan jeg føle meg mer stelt, se mer stelt ut, osv uten å måtte stå i evigheter som egentlig bare er ca 10-15 min å sminke meg. Men når enn ikke har 10-15 min til sminke hver dag så føles det som evigheter, men nå trenger jeg ikke så lang tid på badet for å stelle meg. Hurra!
Jeg har tatt før å etterviser av øynene mine slik at dere også kunne få se forskjellen.
For meg spiller det ikke den største rollen om det er stor eller liten forskjell, men følelsen av å føle seg litt mer stelt og blende litt mer inn i den sminker verden som mange ute i offentligheten er i. Det som mangler nå er vell å se litt bedre ned i eskene med klær å kommende kleskap etter noe annet enn det første enn ser å ha på seg. Hehe, hvem hvet plutselig er det noe mer fornuftig jeg får tid å putte på meg.
En fantastisk Mandag er nå over å Tirsdagen har nå meldt sin annkomst, som snart også er over. Vi hadde en utrolig kjekk mandag med koselig besøk. Vi var blant annet borte på lekeplassen og koste oss.
Jeg fikk tatt noen bilder da vi var på lekeplassen og det var utrolig kjekt å se hvor mye vi alle 3 koste oss. En lekeplass er virkelig like gøy for både voksne og for barn. Vi koste oss iallfall like mye som Mina Adeline gjor, men hvem kan lavere å kose seg når det er en så herlig og glad jente som Mina Adeline er? Jeg koser meg iallfall hver eneste dag sammen med min datter 🙂
Resten av dagen gikk vi med et stort smil rundt munnen etter en så herlig dag ute i det flotte været med koselig besøk. Tror egentlig vi alle 3 la oss i går med et smil rundt munnen etter en så flott dag.
Håper dere alle har hatt en flott dag og hadde en fin start på uken.
Mennesker snakker men Befalingen er det som kommer Et sår på en mage trenger kvile nå Men det den får en ingen kvile nå
En betenelse lurer seg nå på Mennesker ubevisst kjører på “Du må stå nå på” Og en betennelse ble glad nå
En sår mage er resultate av En uvitende jente som hørte på Menneskers befaling Men angger er det menneske har igjen nå med et sår på si mage med en betenelse som nå står på.
// såret begynner å komme seg nå. Det ser ikke noe fint ut enda, men det går rette veien uansett 🙂 må at det roli i 5-6 uker ekstra nå, slik at såret får komme seg å hullene får lukket seg. Tøff operasjon? Ja den ble tøffere enn jeg hadde trodd. Men resultatet blir bra til slutt! //
2 uker er godt siden jeg hadde full bukplastikk. Vell har ukene gått fort, og vell har det vert mye å gjøre. Pakking og flytting har fylt dagene og aktivitet har det vert mer av enn avslapning.
Jeg har vert dårlig til å prioritere meg selv å til å høre etter på kroppen min. Jeg har tenkt på andre å prioritert andre foran hva jeg har trengt selv, nemlig å ligge på sofaen å ta det helt med ro.
Slappe av å hvile kroppen min gjor jeg i 3 dager etter operasjonen, mens jeg hadde dren. Etter drene var tatt ut var det lite avslapning for kroppen min. Flytting sto for tur å jeg følte sterkt for å hjelpe andre enn å se på at andre skulle pakke å styre. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare ligge på sofaen å se på. Jeg holdt meg på bena fra morgen til kveld nesten å pakket å gjor ting som jeg følte hjalp de andre rundt meg. Jeg gjor alt med min datter, uten om å klare å løfte hun like mye som vanlig å skifte bleier like mye. Jeg skal være erlig å innrømme at jeg prøvde å skifte bleier på min datter men, så aktiv som hun er så var bena over alt og traff blant annet magen min. Smerter ble det men min herlige datter gjor det aldri med vilje, så smilet og mynter stemme var det hos meg hele tiden uansett. Små barn gjor aldri noe med vilje, de vet ikke slike ting og det hjelper aldri å bli i dårlig humør av slikt. Enn må heller bare smile å forklare til dem at det var vondt å forklare hvorfor, for de skjønner mye men de trenger å lære alt.
I går var jeg inne på sjekk med såret mitt på magen, som ikke har vilt lukket seg enda. Det resulterte ikke i det mest positive. En for høy CRP som tyder på infeksjon i kroppen og en betenelse i operasjons såret. Et sår som ikke er det fineste såret i mine øyner, men sår har jeg aldri likt å se på. Bedre sakt jeg blir lett dårlig av sår, så komisk er det men dårlig blir jeg ofte av å se såret på min egen mage. Og da kan enn tenke seg hvilken utfordring det er hver dag når jeg dusjer. Må nesten flire av meg selv ettersom jeg ofte blir stående med håndkle rundt meg med litt klær på meg og en ren fortvilelse i mens jeg roper på min mamma fordi jeg trenger hjelp til å tørke meg på bena og hjelp til å få sokker, legge på det som skal over såret igjen, osv. Virkelig er jeg glad jeg har min mamma rundt meg, for utfordrende er det virkelig.
Jeg har nå blitt satt på en sterkere penselin kur og har inntatt plassen på sofaen. En har lærdom har jeg fått! Jeg skal begynne å prioritere meg selv og lytte til kroppen min. Vell skal jeg ta vare på andre rundt meg men nå er det på tide å passe på kroppen min å ta meg tid til å bare passe på meg selv og komme meg etter operasjonen. Jeg er også utrolig heldig og får hjelp med løftene å bleieskift og det jeg trenger hjelp med som jeg ikke kan gjøre på noen uker. De som Bl.a hjelper meg er min mamma og min beste venninne. Jeg er utrolig takknemlig for all hjelpen jeg får! De er helt fantastiske å hjelper meg.
De siste dagene har også operasjons såret begynt å veske endel. Og hvis jeg løfter litt, om det er lett eller hva så vesker det igjennom klærne mine og alt. De to siste dagene når dette startet så rant det uten stopp ut ifra det større plastere som jeg hadde over operasjons såret. Fortvilet ble jeg å noen tårer rant ifra mine øyner. Jeg viste ikke hva som skjedde første gang men nå vet jeg hva det er. Jeg er mer lei av at dette skjer til tider men det er bedre det kommer ut enn at det bare er inni magen min og fyller den.
Jeg har ingen bilder som viser det når det vesker igjennom å renner slikt, men jeg har bildet av operasjons såret som ikke ser så strålende flott ut akkurat nå.
Noen negative kommentarer trenger jeg ingenting av sjenerelt og heller ikke på dette bilde. Jeg er klar over at det ikke er det fineste såret og at det ser mindre greit ut, men det er på bedringens vei og under kontroll. Jeg velger å vise det til dere slik at dere som kanskje vurderer slik operasjon kan være ops på at det er viktig og passe på seg selv og la kroppen få den vilen som den trenger etter operasjon, og vise hvordan det kan bli hvis ikke. Det er også kanskje noen som har opplevd det samme og da synes jeg det er greit å vise at de ikke er alene om å oppleve det.
En ting har jeg nå lært! Husk alltid deg selv også uansett om du prioriterer andre så prioriter deg selv også og hør etter på din egen kropp. Ikke tross grensene hele tiden, det har vertfall jeg lært på en litt hardere måte nå.
Hoven, blåmerker og smerter er det som følger hverdagen min nå etter operasjonen. Drenet er fjernet og formen kommer seg, veldig. Slapp, trøtt, smerter er det selvfølgelig enda, men rette veien går det hvertfall. I dag fikk jeg se magen min for første gang, og det var fantastisk. Aldri hadde jeg trodd at det å se sin egen mage skulle gjøre enn så glad, men lykkelig ble jeg. Resultatet var sjokerende, og jeg strålte! Endelig har jeg fått den magen jeg alltid har ønsket meg. De som påstår at det er en skam å operere for å få det ønskede resultatet av kroppen sin, må bare påstå det. Men for de som har gjort det samme, tenker på det samme, eller har et større synpunkt på det, forstår helheten i det.
Det er ingen skam, å det er ingen skam å være fornøyd med resultatet som enn har kjøpt og betalt for å få. Det er ikke alle har en kropp og en form som tilsvarer at enn klarer å trene bort det som enn ikke ønsker å ha på kroppen sin. Det er flere som faktisk har prøvd å trene bort blant annet et slikt resultat som jeg hadde før operasjonen, uten å lykkes. Tårere, svette og alt enn kan tenke seg har stått for tur for de som har prøvd, men et resultat som har lykkes har de ikke klart å få. Jeg har selv prøvd å trene bort den magen jeg hadde, uten å lykkes. Jeg har slitt å kavet noe veldig! Passet på hva spist, prøvd ut forskellige dietter osv, men magen har ikke ønsket å sammarbeide om å få den ønskede formen. Jeg valgte derfor etter lengre tid å operere magen, og noe jeg iallefall ikke gjør er å angre! ALDRI har jeg vert så fornøyd som det jeg er nå. Aldri har jeg hatt en så flott mage, som det jeg allerede påstår å utale meg om å si at jeg selv føler at jeg har. Håven, blåmerker osv, er det på den. Den er langt ifra slik den kommer til å bli, men allerede er den perfekt for meg og mine ønsker. Jeg påstår ikke at jeg har den perfekte kroppen uansett, for det har jeg ikke! Men jeg har en kropp som jeg virkelig trives med nå, en kropp jeg klarer å leve med å som jeg er fornøyd med.
Jeg tok igjen før og etter bilder før operasjonen, slik at jeg kan se tilbake på og se forskjellen som er nå og som kommer frem igjennom. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle bare holde bildene for meg selv i starten av, men etter å ha gått flere runder med meg selv så fant jeg ut at jeg ønsker å dele disse bildene. Jeg delte bildene ifra brystløft operasjonen, og etter såpass god og fin respons som jeg fikk av det valget. Og siden det er flere som har kontaktet meg og spørt om ting ifra den oprasjonen, pga de har eller vurdere å ta en slik operasjon selv, så valgte jeg å gjøre det samme nå. Jeg legger ikke ut noen av bildene for å oppfordre noen til å ta slik operasjon, jeg legger det ut slik at de som tenker, vurderer eller skal ta en slik operasjon, kan få se hvordan det har vert for meg. At de kan få muligheten til å få svarene de kanskje ønsker og de hvilken forskjell det har gjort for meg. Jeg sier ikke at det er det rette for alle å ta operasjon for å få det ønskede resultatet, for det er virkelig noe som koster. Men jeg sier at om enn har et større behov for å gjøre det, for at hverdagen og selvbildet skal bli bedre osv, så er det opp til hver enkelt om de ønsker å ta en slik operasjon.
For meg var det de rette og ta en slik operasjon og jeg står for den og de operasjonene som jeg nå har hatt. Det har vert det som var det rette for meg, og som er det rette for meg ut ifra mine situasjoner. Jeg kommer til å prøve når jeg har kommet meg enda mer å skrive meg om selve operasjonen og hvordan det har vert for meg. Men dette har tatt litt på for meg, og jeg har vert veldig dårlig. Så beklager hvis skrivingen er litt merkelig, men det har den forklaringen at det er endel smerter i kroppen min enda. Det er nå bare 3 dager etter operasjonen og det er første dagen der drenet ble fjernet. Det var virkelig en lettelse å få det bort, og det gjort veldig mye godt for meg å få det bort. Jeg er mer oppbegående uansett om smertene er der. Jeg kan bevege meg bedre, uansett om jeg ser ut som en gammel dame når jeg beveger meg, osv. Men alt i alt, det går frem over å blir bedre å bedre nå. Jeg er lettet og glad for at jeg merker fremgang, uansett om den er liten så er den stor når det er små fremskritt. Det er små fremskritt så tels nå, og jeg ser frem over å gleder meg til å se hvordan resultatet blir når magen har fått litt mere tid på seg til å komme seg på.
Jeg har somsakt tatt før og etter bilder. Jeg har gått flere runder med meg selv, før jeg fant ut at jeg ønsket å dele disse bildene. Det har vert litt vanskelig, ettersom magen har vert min verste fiende over lengre tid. Men ønsker å legge fortiden bak meg, skadene etter 10 år som mobbe offer og det tøffe svangerskapet som jeg hadde. Jeg ønsker å se på det som et kapittel i mitt liv, som har formet livet mitt med endel erfaringer som jeg har blitt rikere på. Hadde det ikke vert for de erfaringenen hadde jeg ikke vert den som jeg er den dag i dag. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg gikk ifra å være 7-8 år og hålt inne magen min, til bake noen dager siden. Det ble en vane for meg å gå å holde inne magen min, som der igjen påførte skader på min mage som gjor at jeg ikke klarte å få magen min flat. Det er nokk ikke noe som alle andre ser, men for meg så jeg det hver dag, men skaden var allerede gjort. Nå er dette fortid og jeg ser nå ferm over. Forandringen er stor, og gleden er størst.
Når den dagen kommer igjen at jeg eventuelt blir gravid igjen, så bekymrer jeg meg ikke noe for hvordan magen min da kommer til å bli. At jeg hadde et tøft og utfordrende svangerskap sist, betyr ikke at jeg kommer til å få det igjen. Svangerksap kan være så forskjellige. Derfor bekymrer jeg meg ikke for hvordan det eventuelt vil bli når den dagen kommer at jeg skal få den store gleden av å bære frem et barn til, der jeg skal få bli mamma igjen og Mina Adeline skal få bli store søster. Jeg valgte å ta denne operasjonen nå fordi jeg er såpass ung. Jeg ønsker å ha en kropp jeg kan trivest i og føle meg vell i. En kropp jeg kan få i bikini i om sommeren, og en kropp som tilsier at jeg kan kle meg i vanlige klær uten å pakke meg inn. Det å kunne komme oppi vanlige bukser igjen, blir en stor glede for meg, siden jeg ikke har kunnet det over lengre tid. Nå skal jeg endelig få komme oppi vanlige bokser igjen, vanlige størrelser som passer til både livet og lårene mine, uten å måtte gå opp en størrelse fordi magen er i veien å gjør at boksene ikke vil passe. Nå er jeg ferdig meg kampen om jeg har hatt i flere år med magen min, nå er jeg fri!
Trykk på den blå LIKER knappen under, hvis du ser forskjell på før og etter bildet (Som er øverst i innlegget)!
2 dager er nå gått siden operasjonen. Det har vert noen utfordrende dager med mye smerter. Det å være 22 år, men å føle seg som 60 år pga enn går krokbøyd, er virkelig noe for seg selv. Jeg var forberett på at dette kom til å være smertefult, men første dagen (operasjons dagen) ble jeg positivt overrasket over. Det var utrolig lite smerter da jeg våknet etter operasjonen og samme dagen var det lite smerter. Eller bedre sakt, lite smerter til jeg sovnet kl 8 å våknet hal 1 om natten. Som jeg har sakt tidligere ente det opp med ubeskrivelig mye smerter da. Tårene mine silrant ut ifra øynene mine da jeg måtte komme meg på do og blant annet måtte ut av sengen og ned trappen. Det kom seg litt ut over kvelden/natten da jeg hadde fått i meg smerte stillendr igjen, men da det sto på var det direkte grusomt.
Dagen i går var også fylt med mye smerter å enn skulle virkelig tro at jeg hadde lært når det kom til å sovne tidlig på kvelden å våkne etter flere timer. Men nei! Jeg har klart det samme igjen.. bare denne gangen med flere timer søvn!
I går sovnet jeg allerede i 9 tiden. En herlig kvelds stund sammen med min datter da hun ikke ville legge seg når hun skulle. Derfor ble det til at jeg la meg i sengen min med hendene mine bak hode så jeg rakk Adeline sine hender. Hun holdt nemlig på å skulle låne meg smokken hennes hele tiden ettersom hun så at jeg hadde store smerter. Hun var så utrolig herlig! Tenk å bare være 11 måneder å plutselig finne ut at hennes mamma trengte smokken hennes pga smokken hjelper jo mot alt!
Jeg ble så rørt over at min datter gjor dette å hele tiden skulle låne meg den. Hun sto i sengen sin med et stort smil rundt munnen å ga meg smokken hennes hele tiden. Tenk at så små barn merker ting så godt å er så god hjertet som det. En smokk for små barn er jo noe som de ønsker å ha selv, men i går skulle hun bare låne deg til meg. Verdens beste og herligste datter, i mine øyner! 🙂
Jeg klarte som nevnt ovenfor å sovne igjen uten å våkne når jeg skulle. Denne gangen sovnet jeg i 9 tiden å voknet ikke før halv 6! Hurra for så flink som jeg er, NOTT! Igjen våknet jeg flere timer senere uten noe smerte stillende i kroppen å full av smerter. Hele huset sov, og jeg kavet meg opp igjen med flere pauser å tårene presset på igjen i øynene pga smerter. Smerter er noe vi alle kjenner til, men disse smertene er store! Hele magen min er ute av funksjon å jeg går som en gammel dame..
Jeg håper virkelig jeg har klart å lære nå, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen..
Det er nokk flere som har gått igjennom en slik operasjon, å smerter har det nokk vert for de alle som har hatt denne operasjonen. Men samtidig tror jeg at det kommet også litt ann på hvor mye enn har måttet gjort med magen sin med hvor store smerter som enn har i ettertid, når kroppen skal få komme seg igjen. Jeg har selv måttet gjort utrolig mye med magen min. Det var en større operasjon og en litt vanskelig operasjon.
Jeg måtte ha en time ekstra på operasjons bordet pga fettsuging, ikke fordi jeg var overvektig på noe måte. Men fordi det var så store forandringer på kroppen min nå etter jeg var så stor som gravid (magen min ble utrolig stor da jeg gikk gravid, og dette gjor at det ble utfordrene for å få magen til tilbake til normalt. Noe jeg har jobbet med i 11 måneder uten å klare). Kg har gått ned å jeg er under den vekten som jeg hadde da jeg ble gravid men magen min slet jeg utrolig mye med. Det er den jeg ikke har klart å få tilbake til normalt ijen. Derfor valgte jeg denne operasjonen.
Operasjonen tok over 3 timer å da jeg våknet var jeg 2 kg mindre og 1100 ml med fett var borte! 🙂 det var helt fantastisk å jeg er utrolig fornøyd. Store forandringer å mye er blitt gjort med magen, men det var og er virkelig vert det! Mye smerter har det vert og er enda, men etter å ha nå fått bort skadene som var på magen etter 10 år med mobbing og et tøft svangerskap, er virkelig all smerten og alt vert det. Jeg angrer ingenting, men ser frem til smertene og det verste er over.
Nå kan ting bare gå frem over å for hver dag som går vill det bli mindre smerter, og den flotte nye magen min vil jeg snart få se 🙂 allerede er det stor forskjell men ser frem til å få se magen min uten den støtten eller hva jeg skal kalle det som er rundt.
Håper dere alle får en flott dag. Bilder av fremgangen og magen (når jeg får se den), kommer etterhvert.
