Nå er operasjon nr 2 gjennomført. Det var operasjons dag i går, men var ikke i stand til å klare å skrive noe her på bloggen i går. Derfor ble det en oppdatering på facebook sitedenfor.
I går tok operasjonen over 3 timer, og det var en omfattende og større operasjon. For å si det enkelt, så sov jeg i over 3 timer på operasjons bordet, og da jeg våknet var jeg 2 kg mine og var kvitt 1100 ml med fett. Fantastisk eller hva? Jeg fikk inn et dren i magen (eller hvordan det skrives?). Dette skal jeg ha til ferdag. Kanskje jeg skal ha det lengre, det hvet jeg ikke før ferdag er kommet, og jeg har vert på kontroll. Jeg har utrolig store smerter akuratt nå og har hatt det i hele dag. Natten var rett å slett et helvete! Tårene silrant og jeg gikk som en gammel dame da jeg våknet etter å ha sover ifra kl var 8 – 00.30.. Da var smertene godt igang med å herje over kroppen min. Smertestillende var ute av kroppen og smertene hadde virkelig fest og koste seg godt inni meg.
Jeg fikk etter lenger tid sovnet igjen, og det var og er herlig når jeg får til å sove så mye som jeg gjør nå. Jeg ønsker egentlig bare å sove, å ikke være våken. For når jeg sover kjenner jeg ingenting til smertene, som sier seg selv.
I dag morres ønsket jeg virkelig ikke å stå opp, jeg hadde utrolig vondt og ville bare ligge i sengen min og sove. Men blæren min var full og det var det som fikk meg opp i dag. Jeg har utrolig godt hjelp av min mamma som hjelper meg med Adeline. Det er kjempe godt å ha så godt hjelp av min mamma nå som jeg har så store smerter og ikke kan gjøre så mye selv. Hun tar seg både av Adeline og hun hjelper meg. Hun er bare helt fantastisk.
Jeg klarer ikke å skrive så utrolig mye, å merker at hode mitt er virkelig ikke med i dag! Men jeg følte et sterkt behov for å skrive noen ord.
Som jeg har skrevet på facebook så synes jeg kirurger er noen fantastiske folk. Den jobben de gjør og den utdannelsen de har valgt, beundrer jeg! Det å fikse på andre mennesker og hjelpe de med å få den kroppen de virkelig ønsker. Få legge bort fortiden som vises på kroppen og får en ny start i den hverdagen vi mennesker har. Jeg har nå fått fikset magen min, jeg har fått bort de skadene som var på min mage etter 10 år med mobbing, og jeg har fått bort de skadene som var på magen min etter et tøft og utfordende svangerskap. Jeg har fått en ny begynnelse og en kropp som jeg virkelig kan føle meg vell med. Jeg er så uendelig glad og ikke minst glad for at denne operasjoenn er over. Jeg er så glad for at det finnes så fantstiske mennesker som har valgt å utdanne seg som kirurger å ønsker å bruke jobb urket sitt til å hjelpe andre. Det står det virkelig respekt av!
Operasjonen gikk kjempe bra i går, og jeg har fått tatt et bilde som dere kan få se nå.
Mere kommer etterhvert, nå trenger jeg å sove igjen å komme meg mer. Og for de som lurer, ja dette er virkelig smertefult, men det er absolutt vert det! 🙂
// Denne filmen ble laget tidligere i dag eller om jeg skal kalle det i går (16.06.14). Har tatt litt tid å få lastet den opp, men endelig ble den ferdig //
En graviditet er gjennomgått, men så i gang med enda en graviditet?
Mangen har sin form og sin størrelse, den har tydeligvis ikke noen planer om å bli mindre.
Etter et utfordrende svangerskap tidligere som ga sine preg på kroppen min. Kroppen min er ikke den samme som den var før, og ung er jeg. En ting er at jeg har strekk merker, men etter å bli så stor igjennom et svangerskap så har det blitt veldig tøft å få magen til å bli den samme igjen.
Jeg har passet på hva jeg har spist, mål tiden jeg har, jeg har trent og vert aktiv. Kroppen har kommet seg veldig og vekten peker i underkant av hva jeg veiet før jeg ble gravid med Mina Adeline. Men det eneste som ikke kommer seg er magen min. Jeg var fikk en stor mage da jeg var gravid, og enda ser magen min ut som jeg er i starten av en ny graviditet. Noen jeg ikke er. Jeg er ikke gravid igjen! Men jeg har en fasong på magen og fett som har lagt seg rundt magen og ikke har noen planer om å forsvinne bort. Dietter har jeg prøvd og trening har jeg holdt på med over lengre tid.
Siden mange lager såpass store plager for meg, og min hverdag med å føle seg vell med min egen kropp og selvbilde har jeg tatt et valg. Et valg en del nokk kommer til å reagere på men som jeg står for. Jeg skal ta operasjon av magen. Jeg skal ta full bukplastikk med fettsuging. Det blir en større og omfattende operasjon, men valget er tatt og valget står jeg for.
Jeg er rett å slett utrolig oppgitt og lei av å føle jeg må pakke meg inn i større klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg er lei og har fått nokk av at shopping skal bli en trist opplevelse med å måtte gå opp en størrelse ekstra rundt livet for å få buksene på meg, men at de da er for store rundt lårene mine. Jeg klarer ikke å gå i bikini og jeg tørr ikke å gå i topper som sitter inntil magen min når jeg er rundt andre mennesker. Slik ønsker jeg ikke å ha det i hverdagen og livet mitt, jeg ønsker å føle meg vell og ønsker å ha et godt selvbilde og være mer komfortabel med meg selv. Jeg ønsker å kunne kjøpe bukser som kan passe til meg enn å passe på en plass men ikke på resten. Jeg ønsker å kunne legge bort de store klærne som jeg skjuler meg inn under, og gå i noe som faktisk er penere og som jeg kan føle meg komfortabel i og se mer normal ut.
Jeg er 22 år, jeg skal ut ifra min mening ikke gå rundt og gjemme meg i store klær for å tørre og gå ut blant mennesker. Jeg skal ut ifra min oppfatning og meninger kunne klare å gå i bikini om sommeren, sole meg osv uansett om det er andre rundt. Derfor har jeg tatt det valget og skal nå igjennom operasjon nr 2. Dette var planlagt allerede ifra da jeg bestemte meg for å ta den første operasjonen ?brystløft?, så det er ikke noe med at jeg er bitt av operasjons basillen og er totalt kropps fiksert og skal kjøpe med ?perfekt?. Jeg kjøper kroppen min etter slik jeg ønsker å ha den, men jeg gjør å står for det som har vert mine planer ifra starten av.
Operasjons dagen er bestilt og operasjonen skal gjennomføres allerde på førstkommende tirsdag (17.06.14). Kort tid er det etter den første operasjonen men jeg ønsker å få gjennomført dette nå mens jeg har muligheten og jeg ønsker å bli klar med dette før jeg skal ut i jobb igjen. Det å ta seg fri ifra jobben pga operasjon ønsker jeg å slippe.
Jeg er utrolig takknemlig for at min mamma og andre flotte mennesker har hjulpet meg igjennom den første operasjonen og nå skal hjelpe meg igjennom den andre som jeg skal igjennom allerede nå til uken. Jeg er spent på hvordan denne operasjonen blir og hvordan resultatet blir.
Jeg har valgt å være åpen her på bloggen med bilder og skriv om operasjonen mine som jeg tar. Jeg har også tidligere skrevet at jeg kommer til å være åpen til min datter også om dette, men jeg kommer aldri til å oppfordre hun til å ta slike operasjoner uten at det er noe hun virkelig ønsker å føler et stort behov for i så fall når hun er blitt 18 år. Jeg kommer aldri til å utgi noe som helst oppfordring eller noe over for noen, men jeg støtter de som velger å ta operasjoner når det er noe de virkelig føler behov for. Det er så mye bedre å være ærlig enn å skjule seg bak noe, derfor har jeg valgt å både være ærlig og åpen om det her og til min datter når hun blir større.
Har du hatt slike operasjoner før eller har planer om å ha det?
Mange har nokk hørt om ADHD. Noen kjenner nokk til ADHD og noen har det. Mange har sine oppfatninger av hva ADHD er, og noen har sine påfunn om hvordan de som har ADHD er. Mange vil nokk si at de med ADHD er dritt unger og rakke ned på dem pga de ikke vet nokk om det. De vet ikke hva det vil si å leve med ADHD og hvordan det er. De lager sine tanker og meninger rundt det, som deretter er bestemt at det er sånn det er. Men hvordan er det egentlig? Er det en forklaring på mennesker med ADHD, eller er det bare en unsjulning som alle har?
Mennesker med ADHD er forskellige men samtidig har de en felles ting som er som en rød tråd igjennom alle mennesker som har denne diagnosen. ADHD er ingen sykdom i mine øyner, det er et liv som vi alltid har hatt. Det er på en måte en livstil som vi aldri har valgt, men som vi alltid har hatt. Hvordan det er å leve uten ADHD, vet vi ikke! Men en ting er vertfall sikkert, vi merker at vi ikke er like alle andre.
Sterkere følelse, tanker som er et kaos inni hode, en hverdag som er en fulltids jobb, et hode som ikke alltid er til stede, en indre utro, aktivitet som er på topp hele tiden, søvn som er oppskrytt.
“Konsentrasjon, ja hva er det? Skal vi helle finne på noe kjekkere!”
Jeg har selv ADHD og har hatt det utrolig tøft til tider. Lærere ga nesten opp og viste ikke hva det var som var grunnen for at jeg aldri kunne sitte stille som en engel ved pullten min på skolen. Kjeft fikk jeg av lærere og konklusjonen ifra dem og beskjeden mine foreldre fikk var at jeg var lat. Men hva var jeg egentlig?
Var det til å være lat, når jeg satt og tegnet i timene? Var det til å være lat når jeg jobbet flere timer ekstra med leksene og satt til langt ut over kvelden med tårevåte øyner i en ren fortvilelse, fordi jeg ikke klarte å forstå hva leksen gikk ut på. Min mor satt på siden av meg å prøvde fortvilet å hjelpe. Leksene var et helvete for meg, tall gikk greit men lesing og ord var en kamp i en verden med lekser.
Lærere mistet troen på meg, og dommen for videre utvikling og suksess innen skolegang var de raske med å gi meg. De ga meg dårligere karakterer pga jeg ikke kunne setningene akuratt sånn som de sto i boken, men forklarte det med egne ord. De ga meg også dårligere karaktere pga jeg ikke satt som en engel ved pullten min.
Jeg satt avslappet med bena på pulten, sekken plasert på pulten og ikke gulvet. En ryddig pullt der det ikke var noen ting nesten på, var jo direkte fortvilende og var mer stressende enn å ha sekken på pullten. Pennen hadde jeg i munnen eller så satt jeg med den i handen og tegnet. At de ga meg dårligere karaktere på en sånt grunnlag er virkelig ikke noe de hadde rett på, synes jeg!
Årene gikk og jeg kom meg igjennom skolen, til tross for utvisninger, utkastninger ifra timene pga andre laget lyder eller gjor noe som fikk min oppmerksomhet og derfor fikk jeg skylden og ble sent ut. En kamp var det, men jeg klarte det i hvert fall. Jeg klarte også å bestå i alle fag, men hvordan karakterene var i forskjellige fag, viste seg tydelig. Der jeg slapp å sitte stille ved en pullt, fikk jeg bedre karakterer men i almenfag der jeg måtte sitte stille fikk jeg fårligere karakterer. Logikken i karakterene sier seg selv!
Medisinering fikk jeg og ja det hjalp, men nå når jeg ser tilbake å ser på andre mennesker med ADHD blir jeg oppgitt. Alle kan, hvis de bare vil å står på. Tid tar det, men tid har vi alle. Vi må bare finne kampviljen i oss, å ikke la andre tro de kan dømme oss pga vi ikke er akuratt som alle andre.
Jeg har flere erfaringer med hvordan det er å leve med ADHD. Jeg har hatt mine situasjoner som jeg angrer på, jeg har gjort ting jeg aldri skulle ha gjort. Mennesker har dratt strikken min for langt, fordi de ønsket å se en reaksjon av meg. De ønsket å se meg reagere med sinne og fortvilelse, noe som faktisk er respekt løst.
For meg tar det utrolig mye energi og overskudd ved en kaftig reaksjon, om det er sinne eller om det er en trist reaksjon så tar det opp mye av meg. Lærere har hermet etter meg, trykket meg ned og dømt meg. Reaksjoner har det blitt, men jeg har alltid prøvd å komme meg bort ifra situasjonen uansett om det har vert i klasserom, friminutter der medelever har prøvd å få en reaksjon av meg.
Jeg har lært mye av mine opplevelser med ADHD. Jeg har lært meg hvordan jeg skal takle det og kontrollere det, men nye situasjoner og hendelser kommer alltid i livet, men det er da jeg skal lære mer hvordan jeg skal håndtere den situasjonen.
Mange tror at ADHD folk har sinne problemer, noe jeg vil si vi ikke har! Vis andre viser litt mer respekt og stopper når de får beskjed om det, så blir det ingen reaksjon. Men det som er trist, er at mange bruker ADHD som en unsjulning. De skjuler seg bak diagnosen som de har fått og de bruker den for alt det de kan.
“ADHD er en forklaring, ikke en unsjulning!”
I situasjoner som oppstår er det mange som er fult klar over hva de gjør og hva de velger å gjøre, men om de ser muligheten til det er det mange som skylder på at de ikke kan noe for det de gjor ettersom de har ADHD! Jeg sier ikke at alle gjør det, men det er opp til flere og faktisk mange jeg har opplevd som har gjort dette. Selv har jeg aldri gjort det. For ADHD er ingen unsjulning for det en gjorde i situasjoner, det er noe som til tider kan være en forklaring.
Flere folk med ADH har det vanskelig. De skjønner ikke hva som skjer med dem og de skjønner ikke hvorfor de ikke er sånn som alle andre. De skjønner ikke hvorfor det er sånn som det er inni kroppen sin å leter etter noe som kan “redde” de ifra kropps kaoset som er inni oss med ADHD.
Noen jeg har hørt om har havnet i feil retning og prøvd ut stoff, pga de ikke er klar over at de har ADHD. Andre medisinerer seg selv, og tar for mye ADHD tabletter, som også går under å miss bruke medisinene sine. Heldigvis har jeg selv aldri gjort noe av dette, og det er jeg utrolig glad for. Men jeg har hørt om flere som har gjort det, og jeg synes det er trist at slike ting skal skje.
Uansett hvor hardt vi med ADHD prøver å være som alle andre, så klarer vi det ikke. Det er mye bedre å prøve å akseptere sånn som vi er, og forstå at så som vi er godt nokk. Andre mennesker som ikke aksepterer det, er ikke mennesker vi trenger i livet som vi har. De som klarer å akseptere det å respekterer hvordan vi er sånn som alle andre mennesker, er mennesker vi helle burde holde fast på å sette pris på å ha i livet våres.
Flere ting kan følge med å ha ADHD. ADHD er en stor fortegnelse på flere ting, men der igjen har jeg møtt og hørt om flere med ADHD som gir seg selv flere diagnoser på ting som de påstår de har. Noe som i mange tilfeller ikke stemmer. Dette synes jeg er utrolig trist, at de velger å gjøre det med sitt liv. Hvorfor ikke ha mer respekt over seg selv å livet sitt, istedenfor å trykke seg selv ned med påfunn av flere diagnoser. Det er ingen ting positivt med å prøve å pakke på seg mange diagnoser, det er rett å slett bare idioti.
Jeg er selv av den oppfatninger av at diagnoser som mange mennesker får, er en forklaring på forskjellige ting. Det er ingen unsjulning, men en forklaring. Men at det skal ende opp med miss bruk av medisiner som flere mennesker får pga de har et behov for det under forskellige diagnoser, for å få en lettere hverdag, gjør mer skade over for andre mennesker som enten har den diagnosen selv eller for de som enn omgås rundt.
// Meg og min bestevennine som alltid har holdt sammen, siden vi var små. Hun har alltid akseptert meg for den jeg er! //
Ingen ønsker å være rundt mennesker som er apatiske og ikke er til stede. Ingen ønsker å være rundt personer som ikke kan respektere sitt eget liv ut ifra hvordan det er, å bruker sin energi på å prøve å være som alle andre. Ingen er like, men vi alle er unike på hver våres måte! Hvis ikke andre kan respektere det, så ikke la det gå ut over ditt eget liv. Ta kontroll over livet ditt, soter ut hvilke mennesker som er gode for deg å ha i livet, å hold fast på de.
Vær tilstede, vær deg selv. For det er ingen andre som er akuratt som deg. Mange kan ha ting til felles og oppleve situasjoner som de kjenner seg igjen i, men ingen er den samme personen. Ingen har den samme skjelen, tankene eller oppførsel. Alle er forskjellige på hver våres måte. Bruk livet for det de er vert, og sett pris på det. Gjør det til det du ønsker i livet ditt. Er det ikke akkurat sånn som du ønsker? Så ta kontroll over det, å gjør noe med det.Du er din egen sjef i ditt liv, ikke kast live ditt bort på noe du i senere kanskje kommer til å angre på. Gjør det til det positive og gjør livet ditt til det du ønsker.
Tenk positive tanker, ha en positiv holdning, for da vil det bli et positivt og godt liv!
Mange meninger, men ingen fasitt. Erfaringer har mange, men hva er realiteten?
Jeg har over en litt lengre periode hatt veldig lyst til å reise på ferie med min datter. Jeg hadde store planer for sommeren, med sommer ferie og kjekke opplevelser for min datter og meg selv. Da jeg fortalte andre om mine ønsker for sommer ferie med min datter, ble det lite positiv respons. Det ble som en negativ stemning, der det føltes som rene lærepreken som jeg fikk over meg. For tydeligvis er det en uskreven aldersgrense for å reise på ferie med et lite barn/baby!
“Det er ingen hensikt i å reise på ferie å la babyen din få oppleve slike ting! De hysker ikke noe uansett. Vent til det er større. Hvertfall 2 år, om ikke større.”
En ferie skal være kjekk, det skal være noe som en virkelig ønsker. Er det ikke da rett at mann faktisk skal ta hensyn til barne sitt og ønske å finne aktiviteteter, ferier og oppleveler som er relatert til små barn. Noe som virkelig kan være kjekt for dem. Er det virkelig sånn, at det er så viktig at de skal huske alt?! Er det ikke bedre å gjøre barnet sitt vant til å dra på kjekke og spennende ferier, og sitte igjen med minner og bilder som enn kan se tilbake på og vise til sitt barn når det blir større? Eller er det faktisk penger som andre henger seg opp i, ettersom de er så opptatt av at barnet skal huske alt som skjer.
Når barnet er født, begynner det allerede å oppfatte hendelser og epsioder som skjer i livet. Handlinger, opplevelser, situasjoner (positive og negative), ja alt har faktisk en innvirkning på hvordan det vil prege barnet og hvordan det vil ha sine konsekvenser uansett om det er positivt eller negativt. Små barn har en jerne som holder på å utvikle seg hele tiden. De har en underbevist het akkuratt som oss andre. Alt som skjer, lagrer seg i underbevist heten deres og preger dem på hver sin måte. Om de husker det sånn at de kan fortelle det når de blir større er enn annen ting, men de har sine innvirkninger på hvordan barnet kommer til å reagere og utføre handlinger i senere tid. For vi alle må huske på at det er ikke alt som kan settes ord på, forklare, osv, men det har en logikk i seg selv uansett og det har en ubevist forklaring. Mange ønsker å benekte dette fordi de ikke tørr å tenke på det, siden det er noe som ikke kan settes ord på eller ha den forklaringen som andre ønsker. Men i helheten over lengre tid, vil det visest! Unsett om barnet klarer å legge merke til det eller ikke.
Selv er jeg opptatt av rutiner og ønsker å ha faste ting som min datter skal få oppleve opp igjennom årene. Jeg har et ønske om at hun skal få oppleve ting, allerde ifra nå av og frem igjennom. Jeg ønsker at hun skal få oppleve å reise på ferie hvert år, uansett om det er bare turer her i norge eller de nordiske landenne eller om det til utlandet. Jeg ønsker at hun skal få oppleve både små og store ting, som ikke nødvendigvis trenger å alltid koste så mye. det kan være alt ifra å reise på teltur, reise i noen aktivitets parker/familie parker, tivoli, sydenturer, disney world/ disney land, danmarks tur til legoland eller andre parker og kjekke ting som de har der, osv. det handler for meg ikke om penger og at det må være alltid så langt enn må reise, men det handler om at jeg ønsker hun skal få oppleve ting og få en ferie. Mange tenker på en ferie som at de reiser langt bort, men det er hva en velger å gjøre det til selv.
Da jeg hørte om denne uskrevne regelen med aldersgrense på hva tid enn kan reise på ferie med barne eller babyen sin, ble jeg litt provusert. Andre trenger ikke å stå å påstå at det er feil eller unødvendig og reise på ferie med et lite barn. Alle har hver sine meninger og tanker rundt det, og valgene som de tar. Derfor ønsket jeg å gå imot dette, å finne ut av det selv.
Jeg hadde egentlig planer om å reise til litt varmere strøk med min datter, og finne noe som kunne være kjekt for både hun og meg å oppleve i sammen. Der vi hadde planer om å reise med min beste vennine, som også er min datter sin fadder. Planene ble litt endret på og turen blir utsatt til neste år, ettersom jeg har fått kjøpt meg småbruk. Jeg følte det ble litt for mye for min datter og for meg selv, med å reise på ferie til varmere strøk når vi nå står oppi pakking og flytting. Derfor valgte jeg å finne på noe kjekt som ble våres ferie, men på en kortere avstand. Vi dro to dager til Dyreparken og samtidig var vi på tv showet “Sommer i dyreparken”. Jeg var veldig spent på denne lille feiren våres i dyreparken, ettersom jeg hadde hørt hva andre sa om å reise å la små barn få oppleve ting. Jeg tok masse bilder sånn at vi kan se tilbake på de når hun blir eldre og fordi jeg er veldig glad i å ha bilder å spare på minner.
Jeg valgte dyreparken ettersom både jeg og min datter elsker dyr! Jeg tenkte også at dyreparken var en kjekk plass å ta våres første sommer feire, og det er mye å se på og få oppleve der. Hvordan det kom til å gå på tv showet “Sommer i dyreparken”, var jeg veldig usikker på. Jeg valgte å ha en positiv holdning men overrasket ble jeg. Hele turen og opplevelsen i dyreparken ble en stor suksess! Vi koste oss kjempe mye alle sammen. På “Sommer i dyreparken” var min datter helt i hundre hele tiden. Hun hoppet å danset til musikken og sov ikke et sekund under innspillingen av programmet. Hun var i strålende humør og det var ikke en eneste grinelyd eller noe ifra hun. Smilet var på hele tiden, også da vi var rundt i dyreparken og så på dyrene, tok karusell osv.
Den uskrevne regelen med en aldersgrense for å reise på tur med små barn/babyer, er virkelig bare påfunn som ingen burde henge seg opp i. Den store gleden jeg så hos min datter når vi var to dager i dyreparken, var helt fantastisk. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ikke høre etter på andre folk som sa at hun var for liten til at det var nødvendig. Jeg sitter igjen med en fantastisk samvitighet etter å ha gitt min datter den opplevelsen, og vi begge sitter igjen med gode minne som vi kan se tilbake på med bilder og film når hun blir eldre. Hvor den neste turen går videre, hvet jeg ikke enda. Men en ting er sikkert. det blir mange kjekke turer frem igjennom, uansett alder! 🙂
Nå er det godt 5 uker siden jeg opererte, og ukene etter operasjonen har bydd på sine utfordringer. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å ta operasjonen og at den er gjennomført. Sårene ville ikke lukke seg med en gang, og åpnet seg igjen. Sånn har det pågått i disse ukene, men endelig har de lukket seg! Jeg er fult klar over at jeg har nokk mest sansynlig meg selv å takke siden operasjons sårene ikke ville lukke seg med en gang, siden jeg har vert dårlig til tider i disse ukene til å passe på min egen begrensning med å løfte over 5 kg. Det å være alene mamma og mamma skjennerelt når enn har en begrensning på hva enn kan løfte å barne sitt veier mer enn 5 kg, så blir det utrolig tøft til tider å prøve å lavere å løfte barne sitt. Jeg har derfor ikke klart å hele tiden lavere å løfte Mina Adeline, uansett om jeg har hatt kjempe god hjelp så har jeg ikke klart å lavere. Jeg har løftet hun mye mindre enn hva jeg pleier men savnet etter å holde barnet i armene sine og det å klare de hverdags tingene selv, har jeg kjent et stort savn etter.
Vanligvis er jeg en person som liker å klare seg selv, men disse ukene så har jeg virkelig vert avhengi av andre rundt meg som har kunnet stille opp å hjelpe meg. Jeg har fått fantastisk hjelp ifra min kjære mamma, En herlig nabo familie og min gode beste vennine. Jeg hvet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort hvis det ikke var for hjelpen jeg har fått av de. Jeg tror faktisk jeg da hadde måttet utsette operasjonen.
Jeg har valgt å være åpen om operasjonen min, dele bilder og fortalt litt om den til dere lesere. Men noe jeg har holdt tilbake med å dele er bildene før operasjonen, som viser den store forandringen som det faktisk er. Jeg står for de bildene jeg har lagt ut, og jeg ser ikke noe galt i de bildene. Selv har jeg forandret hele synspunkte mitt på bryster etter jeg fikk barn. Mange ser på bryster som noe som er opphissende eller seksuelt for noen, men realiteten med bryster er jo faktisk noe helt annet! Det er faktisk ene å alene matfatet til små barn. Hadde det ikke vert for brystene og amming ifra langt tid tilbake så hadde ikke små barn overlevd. Nå i det år hundre som vi nå er i, finnes det så mye erstatninger å forskellige rarieteter sånn at de som ønsker å slippe å amme kan det også. Delte meninger er det rundt det, så det legger jeg meg ikke opp i. Hver sine meninger har vi alle.
Selv har jeg ammet, og det var da jeg gikk gravid de store forandringene kom på brystene mine. De mistet hele formen og alt. Det ble som to slappe vannballonger! Det var det jeg kalte dem helle tiden fra da jeg ble gravid. Jeg fikk sår og store plager, som ga meg smerter under brystene. Dette gikk jeg med i over 1,5 år. Noen kjenner nokk til litt av historien med hvorfor jeg valgte å ta brystløft operasjonen, å for de som ikke kjenner til den så står den på bloggen så de som ønsker kan lese.
Bryster forandrer jeg somregel etter enn har valgt å amme og for meg ble det store forandringer allerede ifra graviditeten og videre når jeg ammet. Men skaden på brystene var allerede kommet da jeg gikk gravid. Det er heldigvis ikke alle som oplever så stor forandring og plager på brystene, men jeg har valgt å være åpen om dette her. Først fordi bloggen er min “fri plass” og min dagbok, forde om den er offentlig så er det min plass og jeg skriver å legger ut det jeg føler behov for å skrive om. Det å få satt ord på ting, situasjoner, tanker og følelser gjør veldig godt for meg. Den andre grunnen for at jeg har valgt å være åpen om dette er fordi, det er flere enn bare meg som opplever store forandringer på brystene og som får slike plager, og noen vurderer en slik operasjon. Derfor tenker jeg at selv at det kanskje kan være greit for de som vurderer det eller ønsker selv en slik operasjon å se forandringen som jeg har hatt og høre hvordan det har vert for meg.
Jeg har tatt bilde før operasjonen og ukene etter operasjonen. Jeg tenkte derfor å nå dele disse bildene med dere, så dere kan få se den store forskjellen som det har gjort for meg å ta denne operasjonen. Det har hjulpet meg utrolig mye allerede og jeg er allerede kjempe fornøyd. Jeg angrer ingenting på valget med å ta en slik operasjon! Jeg hadde egnetlig tatt før bildene og etter bildene for jeg ønsket å se forskjellen selv, og hadde ikke tenkt å legge de ut her. Men etter å se en så stor forskjell så kom jeg frem til at jeg ønsket å legge de ut å vise andre som kanskje vurderer en slik operasjon, eller som er i samme situasjon som jeg var i.
// Dette bildet er tatt FØR brystløft operasjonen //
// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //
// Dette bilde er også tatt ETTER brystløft operasjonen //
// Dette bilde er tatt FØR brystløft operasjonen //
// Dette bilde er tatt ETTER brystløft operasjonen //
Som dere kan se har det blitt en stor forskjell på brystene mine. Jeg slipper nå de store plagene med sår, ubehag og smerter under brystene. Jeg har fått brystene plasert der de en gang sto, og det føles helt fantastisk og endelig ha brystene på “rett” plass igjen. Slik de var før operasjonen fikk meg til å føle meg som en 60 år gammel dame (der brystene hadde hatt et hardt liv). Nå føler jeg meg virkelig som en 22 år gammel jente igjen, som har bryster som passer til alderen min og alt. Endelig kan jeg føle meg mer komfortabel med kroppen min! Det er for meg helt fantastisk!
En brystløft operasjon koster litt, men for de som føler et stort behov for dette så tenker de ikke på pengene på den måten som vi alle vanligvis gjør. Når det kommer til kroppen våres så trenger vi alle å føle oss komfortable og vell med oss selv. Jeg skriver ikke dette og legger ut bilder for å oppfordre til en slik operasjon! Jeg ønsker heller at dette kan hjelpe de som virkelig vurderer slik operasjon fordi de trenger det pga store krops forandringer som gir de plager i hverdagen. Jeg har også skrevet tidligere at jeg kommer ikke til å oppfordre min datter til en slik operasjon, jeg kommer til å være åpen med hun om operasjonenen jeg har tatt og støtter hun heller om hun en dag skulle føle et behov for en slik operasjon selv, hvis hennes kropp en dag får store forandringer som gir hun hverdags plager eller sår. Jeg står solt frem og skjemmest ikke fordi jeg har tatt operasjon og har noen planer til som skal snart gjennomføres. For meg har dette vert det rette å ta en slik operasjon og jeg er super fornøyd med resultatet så langt.
Jeg har alltid vert den andre har sett ned på, undervurdert og trykket ned. Andre har ikk hatt troen på meg, uten om min familie og få gode venner. Jeg har i andre sine øyner aldri vert go nokk for noe eller noen. Skole, utdanning og venner. Jeg har aldri vert populær eller hatt mange venner. Jeg har aldri ønsket å være populær eller ha venner som står i kø for å prøve å være venn med meg. Fordi jeg har lært og sett hvordan det faktisk er bedre å ha få og gode venner, rett å slett ekte venner. Enn å ha mange dårlige venner, eller venner som ikke er fult så gode som de som enn bare har få av.
Fra første skoledag på videregående ble jeg undervurdert og noen trodde meg ikke når de hørte hvilken linje jeg gikk på, andre der igjen trodde meg ikke på hvilken utdannelse jeg nå har og sånn har det pågått i alle år. Jeg ser tilbake på det nå med et smil, fordi da jeg trodde jeg aldri hadde oppnådd noe, fordi andre påsto jeg aldri hadde klart å oppnå noe. Så hadde jeg allerede oppnådd mye! Jeg hadde klart å være meg selv, stå for den jeg er å holde meg i live igjennom mobbing og tøffe utfordringer som livet bydde på. Jeg hadde klart og oppnå skole og til slutt en utdanning. Jeg klarte som alle andre å ha en jobb og få egen intekt. Jeg klarte og flytte ut å bo for meg selv og utrolig mye mer.
Jeg har den dag i dag klart å oppnå mye, som andre bare har ledd av når de har hørt mine ønsker i livet og fermtiden. Men hvor mye folk ønsker å le eller ikke tro meg, så gjør det meg ikke noe. Fordi jeg har klart å oppnå ting i mitt liv og jeg har klart og oppnå mye bare på det siste året. Jeg utvikler meg stadig og lærer mer hele tiden i livet mitt og hverdagen, og samtidig klarer jeg å oppnå store ting for meg i min hverdag men kanskje noe som er små ting for andre.
En ting jeg har jobbet mye for over noen år, er å klare å komme på topp200 norge lista på blogg.no. Det har jeg klar, opp til flere ganger. Jeg har vert overlykkelig for hver gang jeg har kommet på den store lista. Jeg har hatt oppturer og nedturer med bloggen min, noe som er normalt for alle. Men de siste to dagene har gitt meg sjokk, men også en uendelig stor glede. De siste to dagene har jeg vert (for meg) høyt oppe på topp200 norge lista for hele blogg.no. Jeg har i går ligger på plass nr 38 (av 200 stk), og i dag ligger jeg på plass nr 39 (av 200 stk). Jeg er overlykkelig og kjempe glad. Jeg har aldri opplevd å ha så mange lesere som jeg har hatt de siste dagene, så setter pris på hver å en av dere som tar turen innom å leser på bloggen min. Det er utrolig kjekt å se at det er så mange de siste dagene som har ønsket det.
Ikke nokk med at jeg har ligger to dager på en kjempe god plass på topp200 norge lista. Men jeg har også ligger på 1 plass på topp lista for Birkenes (der som jeg bor), ligger på bloggtoppen sin toppliste på plass nr 29 (av 200) både i går og i dag, pluss på 1 plass i går og plass nr 160 i dag. Ikke nokk med det men jeg har ligget på 1 plass på news2post.no sin toppliste, både i går og i dag. Jeg er så utrolig glad og evig takknemlig for dere alle fantastiske lesere som følger bloggen min og som har vert innom å lest på den de siste dagene. Dette er virkelig helt sykt, og utrolig kjekt.
Mange rundt meg har flirt litt av bloggen min og ikke klart å se på det som en vanlig ting, men nå har jeg klart å komme så høyt opp på listen og føler selv at jeg har klart å oppnå noe nytt som jeg har jobbet lengre for å klare. At jeg har klart å få komme så høyt opp på listen de siste dagene og at jeg er så heldig og har fått så mange lesere de siste dagene, setter jeg uendelig stor pris på. Så tusen hjertelig mange takk, til dere alle. Dere er helt fantastiske. TUSEN HJERTELIG MANGE TAKK <3
// Dette er bilde ifra i går av topp200 norge lista, i dag ligger jeg på plass nr 39 //
Husk også at dere alle kan klare å oppnå det dere ønsker. Dere må bare aldri gi opp, å gi opp er aldri et alternativ som fins i denne verden. Dere er de eneste som kan sette stopper for deres ønsker, dere må bare ha troen på dere selv å stå på. For da klarer vi alle det vi ønsker.
Ha en flott dag alle sammen, og tusen mange takk! 🙂
Som mange av dere allerede vet, så har vi vert i dyreparken i helgen og kost oss. Vi skulle egentlig bare få på Lørdagen men etter en så utrolig morsom og kjekk dag så fant vi raskt ut at en dag var ikke nokk. Så vi kjørte heller på med en to dagers i dyreparken. Det var fart og morsomheter hele tiden. Timene fløy og masse morsomme og kjekke minner skapte vi. Som jeg har nevnt tidligere her, så skulle vi også på tv showet “Sommer i dyreparken”. Vi var på showet begge dagene (Lørdag og Søndag). Det var et fullspekket show med masse morro og kjekke folk. Min datter har virkelig fått en uforglemmelig sommer, med masse bilder, opplevelser for livet som ikke er hverdags opplevelser.
Begge dagene når vi var der tok vi masse bilder. Derfor har jeg valgt å dele mange av bildene so vi tok nå i dette blogginnlegget. Jeg kommer til å skrive å legge ut bilder ifra tv showet som vi var på i eget innlegg. Der vi også fikk noen minner for livet som vi kan se tilbake på hele tiden.
Begge dagene når vi var i dyreparken var vi sammen med fantastiske venner og det jeg egentlig vil ta meg lov til å kalle familie. Ikke at vi er egentlig i slekt, men den omsorgen og helheten som vi har over for hverdandre, er det som betyr noe.
Min datter fikk ta sin første karusellen! Te-koppene. Det var virkelig morsomt å hun storkoste seg. Vanligvis er hun helt i hundre, noe hun var i starten av. Men så ble hun sittende rolig i fanget mitt og storkoste seg. Hun er rene durasell kaninen men i Te-koppene var hun rolig og satt fint på fanget og storkoste seg. Hun var i godt humør hele tiden, og det kom ingen grine lyder eller noe. Så hvordan det blir når hun blit litt større å vi skal på tivolli, blir utrolig morsomt å se, etter hvor godt hun allerede likte karusell.
Vognen hadde vi med hele tiden, men så aktiv som hun er så ønsket hun flere ganger å gå selv. Så skoene var på hele tiden og bena ble satt igang på ikke bare vi voksne å barna, men til å med på min datter også. De små bena hennes trippet søtt avgårde rundt og smilet var stort hele tiden. Utrolig kjekt å se så glad hun var ettersom det ble utrolig lite søvn.
Vi var en god stund å så på dyrene, noe vi alle likte kjempe godt. Mina Adeline blir helt i hundre når hun ser dyr, og vi kunne stå over litt lengre tid å bare se på et dyr. Det var egnetlig jeg som ønsket å gå videre, enn at hun viste at hun var ferdig å se på det ene dyret, før vi egentlig kunne gå videre til det neste dyret. Alle dyrene var like spennende og hun hoppet i fanget mitt å kom med de herligste muntre tonene sine. Hun er virkelig helt fantastisk!
// En liten prinsesse som er opptatt med å se på apekattene //
// Adeline og hennes momma storkoser seg med å se på dyrene //
Mina Adeline storkoste seg med å være med hennes momma rundt litt å se på endel dyr. Det var utrolig kjekt å se så glad hun ble av alle de forskellige dyre som vi så på. Og både Mina Adeline og hennes momma koste seg kjempe masse hele tiden, mens de gikk rundt å så på nye dyr.
// Meg og Martine //
// Mamma (Bente), Martine & Mina Adeline (i vognen og sover en liten lur) //
// Mina Adeline i vognen, meg og min fantastiske mamma //
// Mamma og Martine stor koser seg i stallen på KuToppen //
I mens Mina Adeline hadde en liten sove pause, benyttet Martine anledningen til å leke litt på lekeplassen før vi tuslet videre for å se på flere kjekke plasser i dyreparken.
Da vi gikk rundt og så på forskellige plasser i dyreparken, kom vi plutselig over en liten fårestilling som de holdt på med i kjuttaviga. Mina Adeline fikk nemlig se kaptein sabeltan for første gang. Hun var helt i hundre, og ble faktisk ikke redd han. Hun satt godt plasert på skuldrene til hennes momma, da di song å så på det lille showet som de hadde. Det var veldig kjekt å se at det var små fårestillinger rundt forbi i dyreparken som vi kunne stoppe å se. Tror vi alle likt de små fårestillingene like godt, for smilet var stort rundt munnen til oss alle.
// 3 generasjoner koser seg og humøret er på topp i dyreparken //
Tømmerrenna i dyreparken var virkelig morsomt. Både små å store koste seg masse med å ta denne. Det var første gangen meg og min mamma tok den, og jeg er overbevist om at hele dyreparken hørte oss etter sånn som vi skrek da den for ned over bakkene i en susende fart. Men etter en gang var vi bitt av basillen, og flere ganger tok vi den. Det var så morsomt å kjekt. Jeg forstår godt at mange barn og voksne liker tømmerrenna, for det gjør virkelig jeg også nå!
Som dere ser har vi hatt det utrolig gøy i dyreparken og det var virkelig sommerens høydepunkt med tur. Jeg hadde egnetlig tenkt å reise på en lengre feire med min datter i år, men siden vi nå holder på skal flytte synes jeg at dyreparken og dette showet som vi har vert på nå i helgen, var en likte så god ferie og opplevelse i sommer. Det er ikke alltid lengden på ferien og turen som enn tar, så har noe å si, men opplevelsenne og gleden bak det enn finner på.
Vi alle er iallefall utrolig fornøyd med helgen, og det er virkelig minner for livet og den beste turen og ferien jeg har hatt på det jeg kan huske.
Som nevnt ovenfor har vi også vert på “Sommer i dyreparken” to dager på rad. Vi fikk møte flere kjendiser og vi fikk tatt masse bilder. Jeg kommer til å skrive om det i eget innlegg om kort tid. Så følg med, for det var virkelig opplevelser og spennende ting som skjedde der, som ikke alle små barn har fått opplevd så tidlig i livet sitt.
Håper dere alle har hatt en strålende helg og kost dere masse.
Hva har du gjort i helgen? Har du vert på en liten ferie allerede i sommer? Var du på sommer i dyreparken showet?
Tiden har gått å det er nå over 4 uker siden jeg hadde min første operasjon, bustløft. Det var en operasjon jeg har skrevet å valgt å være åpen om her på bloggen, ettersom jeg vet at det er flere enn vi tror som tenker på å gå igjennom en sånn operasjon, har tatt en sånn operasjon. Noen har større behov enn andre, men uansett så er det opp til hver enkelt.
Jeg har som sakt valgt å ta denne operasjonen, og det er en 2-3 operasjoner. Grunnen for at jeg valgte det har jeg skrevet om tidligere på bloggen ( Kan lese det à HER! & à HER! ). For de som ikke kjenner til grunnlaget, så er det kort sakt pga jeg fikk store forandringer på kroppen min etter graviditeten og mens jeg gikk gravid forandret brystene mine seg såpass mye at jeg fikk sår (åpne sår også) under brystene. Jeg har nå gått med det i ca 1,5 år og prøvde alt som kunne prøves men uten noe bra resultat.
Ettersom det var noe som ga meg store plager, smerter og stort ubehag tok jeg den beslutningen og valgte å legge meg under kniven å få plassert brystene på plass igjen til det stadiet som de hører hjemme. Mer eksakt rundt dette grunnlaget kan dere som sakt lese på eget blogginnlegg som er linket til lengre ovenfor.
Nå har det gått over 3 uker siden min første operasjon, og tiden etter operasjonen har vert utfordrende, ubehag, og litt smerter men som IKKE er på samme måte som vanlige smerter som alle kjenner til.
Før jeg begynte å skrive dette innlegget så la jeg ut spørsmåls runde som dere lesere kunne spørre om det dere ønsket å vite noe om ang operasjonen. Og de kommer jeg til å ta med i dette innlegget!
5.Mai.2014 Med nål å tråd! Operasjons dagen startet tidlig. Fastet måtte jeg gjøre 6 timer før operasjonen (kanskje forskjellig ifra plass til plass). Jeg hadde dusjet med en såpe jeg hadde hentet ut ifra apoteket både kvelden før og dusjet med denne også på morgenen før det var inn til Theres for å gjennomføre operasjonen. Noen tabletter skulle også tas før operasjonen men så klønete som jeg er så glemte jeg jo dette!
Da vi kom bort til Kristiansand, (som Theres avdelingen holdet til som jeg var på) var det lite venting før det var inn og bli klargjort for operasjon. Mye følelser var det på en gang og redselen kom pga narkosen. Noen jeg vil si er en normal ting for alle. Det å legge si eget liv over i andre sine hender, er en prøvelse i seg selv for min del. Flinke er de så jeg viste jeg var i trygge hender hele tiden.
Klargjøring til operasjon! Før jeg skulle inn på operasjons bordet var det forberedning som skulle gjøres. Jeg måtte stå oppreist der det ble strekt opp på brystene mine som ga kirurgen en forklaring på hva han hadde tenkt å gjøre for å få brystene mine tilbake til normalt. Ettersom den første operasjonen som jeg skulle ha var brystløft var det både å få brystene plassert på rett plass, gjøre de like i str og til å plassere brystvorten også på rett plass igjen ettersom det blir forandring på hele brystet og alt når enn får en såpass stor forandring på brystet som jeg fikk under graviditeten.
Før bildet ble tatt og dokumentert og jeg var klar for operasjon.
Våken inn på operasjons bordet.
Jeg gikk våken inn på operasjons bordet, og i rommet der jeg skulle opereres var det to andre kvinner som skulle gjøre alt klart og legge meg i narkose før operasjonen var i gang. Noen får lokal bedøvelse mens andre ligger i full narkose. Jeg lå som sakt i full narkose.
Det å gå inn på operasjons bordet selv, var for meg en prøvelse i seg selv. Ikke tenkte jeg så mye på hvordan det kom til å være etter operasjonen, men jeg hang meg opp i alt jeg så før jeg var under operasjonen.
Da jeg kom inn på rommet der jeg skulle opereres og la meg på operasjons bordet, var jeg ikke engstelig og redd fordi jeg så rommet og alt rundt. Jeg var avslappet men samtidig nervøs. Jeg var glad jeg gikk inn selv og så hvordan det så ut og traff de herlige menneskene som skulle være med under operasjonen. De passet godt på meg og kirurgen ga en trygghet i seg selv og var en kjempe flink kirurg!
Siden jeg hadde glemt å ta de tablettene som jeg skulle ta før operasjonen ga de meg det før jeg ble lagt i narkose. Og når de var i gang og skulle legge meg i narkose gikk det raskt.
Hvordan følte du deg rett etter operasjonen?
Etter operasjonen da jeg våknet, kjente jeg ikke mye. Smerter var det ikke men et ubehag var det. Jeg var veldig trøtt og sov litt etter jeg hadde våknet men uten om at jeg var trøtt var det ikke noe som var utfordrende.
Jeg våknet og hadde både en spesiell BH (som du skal ha på deg i 5 uker i strekk), topp og genseren på meg siden jeg hadde måttet tatt av meg oventil. Brystene hadde de lagt en type bandasje rundt så de sto fastere enn de noen gang hadde gjort. Ikke nokk med det men de var plassert på rett plass.
Jeg kunne bevege meg som normalt men kjente som sakt et ubehag også var det sårt men ikke smerter. I seg selv er det en enkel operasjon som gir lite smerter.
Hjemreise og 5 Kg!
Etter kort tid fikk jeg reise hjem. Jeg sov mye den dagen men beveget meg greit. Jeg var positivt overrasket over hvordan tiden rett etter operasjonen var.
Etter du har tatt en sånn operasjon kan du ikke løfte mer enn 5 kg, og derfor kunne og kan jeg ikke enda løfte min datter. Jeg har derfor vert heldig og fått hjem av min kjære mamma og noen herlige naboer nå i disse ukene som har vert. Jeg har enda litt under 2 uker igjen før jeg kan løfte hun normalt. Jeg har selvfølgelig løftet hun litt, men kjenner mine begrensninger etter litt tid. Noen ganger litt for sent, men en mammas hjerte tar over og enn klarer bare ikke å lavere og holde barnet sitt inntil seg og være der på det på den måten som du er når du har det i armene dine.
Hvordan har du følte deg generelt i tiden etter operasjonen?
Tiden etter operasjonen har det gått overaskende bra. Men det har vert litt utfordringer. Det ene såret har ikke vilt lukket seg helt og derfor har jeg måttet skifte på det hver dag og i sist uke åpnet det seg også litt på det andre brystet. Derfor må jeg skifte på to av de små sårene som er åpne hver dag. Det har vert ubehag, ømt og sårt, smerter av å til men ikke som vanlige smerter. Det er smerter som er annerledes enn vanlige smerter som vi mennesker er vant til. Men det er ikke ekstreme smerter.
Jeg har teip på resten av operasjons sårene og må skifte det en gang i uken i 3 måneder. Men operasjonen var overraskende lett og har gått veldig greit i ettertid. Jeg har fått hjelp til å skifte på sårene ettersom jeg blir små dårlig av det selv. Og har vert inne på sjekker for å se at alt er som det skal og for å sjekke de to sårene som har åpnet seg. De har ikke enda lukket seg helt, men det går hvert fall frem over i rett retning.
Det som har vert utfordrende har vert å ikke kunne løfte min egen datter, jeg har luft meg til å løfte hun litt men kjenner begrensningene mine også.
Hvordan reagerte du på narkosen?
Jeg har vert veldig trøtt å har mindre energi etter narkosen og operasjonen. Jeg har trengt tid til å komme meg på å har nå begynt å kommer litt mer tilbake til sånn som jeg er. Jeg klarer å være mer aktiv gjøre meg osv. Jeg sov mer på både dagtid og natten etter narkosen men kroppen fikk slappe av da og komme seg.
Så jeg føler det har gått veldig greit etter narkosen men ser frem til å få energi nivået mitt tilbake til normalt.
Brystløft eller innleggelse av silikon?
Denne operasjonen som jeg nå har hatt var brystløft. Jeg har tenkt å legge inn silikon også, men jeg ble rådet om å ta det over to operasjoner for å få best resultat. Det meg at jeg skal legge inn silikon er fordi jeg ønsker å få brystene mine tilbake til normal størrelse igjen, siden jeg føler jeg mistet en del av størrelsen på de etter det ble så store forandringer.
Er det oppfølging operasjon eller annen form for operasjon du skal igjennom?
Jeg skal igjennom en oppfølgings operasjon der jeg skal legge inn silikon, for å få tilbake den størrelsen på brystene som jeg hadde. Jeg skal også snart igjennom en annen operasjon men det er ikke en oppfølgings operasjon i for holt til brystene. Den neste operasjonen jeg skal igjennom kommer jeg til å skrive om på bloggen om kort tid.
Min opplevelse og tanker til andre.
Jeg er ikke ute etter å oppfordre andre til å operere men om du har et sterkt behov for det selv eller har store plager i hverdagen pga f.eks brystene så har det for min del hjulpet meg utrolig mye. Det koster å ta sånne operasjoner så det er ikke noe enn bare bestemmer seg over kort tid om. For meg har jeg vurdert å tenkt på dette lenge å etter 1,5 år med smerter, ubehag, åpne sår osv så var det dette som var rett for meg.
Jeg gjorde dette for min egen del og de andre operasjonen jeg skal igjennom er for min egen del. Jeg lever ikke etter å være okei i andre sine øyner men jeg lever etter å føle meg komfortabel i min egen kropp og slippe å ha smerter og ubehag daglig.
Jeg håper dette har hvert til hjelp for dere som vurderer en sånn operasjon og at dere føler dere har fått svar på det som dere lurte på. Om noen av dere har flere spørsmål så er det bare til å spørre så kommer jeg til å svar så godt jeg klarer på det.
Denne helgen har jeg virkelig gledet meg til. Det blir helt herlig og komme seg litt ut med venner og fantastiske folk. Vi skal nemlig til dyreparken i morgen og tilbringe dagen der. Jeg gleder meg som en liten unge selv og har hatt nedtelling til i morgen. Det er noen som vi har blitt kjent med og kjent over en liten stund nå her på Birkeland som vi skal tilbringe dagen der sammen med. Det er en søt og fantastisk familie som jeg nesten vil si er blitt en del av min familie selv om vi ikke er i slekt med dem. Jeg har virkelig fått lært over en lengre tid nå at det å ha mennesker rundt seg som en familie trenger ikke alltid å handle om at enn må være i slekt med dem, det handler om hva som er inni hjerte til dem og hvordan de er imot andre.
De har noen herlige barn som også skal være med, så Mina Adeline har noen søte og herlige barn å leke med der borte. Større er de jo enn hva Mina Adeline er, men kjekt har de det uansett ( Selvfølgelig kommer jeg også til å være like mye med på ting som alle de andre og de herlige barna og min datter). De har over en litt lengre periode lekt litt sammen og Mina Adeline har også vert hos de noen få timer av å til etter jeg oppererte. De er virkelig fantastiske mennesker og jeg er uendelig glad for at jeg har vert så heldig å møte de.
De har også to søte tvillinger som virkelig har kapret mitt hjerte, og jeg nyter tiden sammen med de når de er hos oss å får ridetimer, også når de er hos oss skjennerelt. De er de kuleste og søteste tvillingenen jeg noen gang har opplevd. Hver sin personlighet men samtidig så sammkjørte. Enn merker godt at det er to forskjellige individer men samtidig merker enn også at de har en helt spesiel måte å kominisere på, jeg har hvertfall lagt merke til det. Når de diskuterer så går det så raskt at jeg klarer ikke å følge med å like fort som de starter diskusjoner er de ferdige og helt enige om resultatet av diskusjonen (hvertfall når jeg har vert rundt de og hørt). Jeg blir somregel stående å flire for meg selv, for det er så søtt å morsomt å høre hvordan to forskellige personer kan være så enige på så kort tid.
Noen av dere har kanskje hørt om det porgrammet som nå går på tv 2 på lørdager. Det heter Sommer i dyreparken. Det er nemlig dette vi også skal på i morgen når vi er i dyreparken. Det blir veldig kjekt og jeg gleder meg utrolig mye til det. Innspillingen som er i morgen kommer på tv2 21.Juni kl 20.00. Det er første gang vi skal gå å se på et sånn program og som er et program som også blir vist på tv. Så blir veldig spennende og kjekt å se hvordan det er med innspilling av et tv program å hvordan det er å være publikum på et sånt arangemang.
Jeg kommet til å ta endel bilder som blir lagt ut på bloggen etterhvert.
Men en annen ting jeg også ønsker å fortelle. Endel av dere kjenner nokk til Jollyroom.no og noen av dere følger dem nokk på facebook siden deres. Jeg sente inn bilde av Mina Adeline for en liten stund siden ettersom vi som ønsket å sende inn bilde for å ha barnet våres på headeren til jollyroom.no sin facebook side kunne få mulighet til det. Et lite kjendis øyeblikk for små nydelige barn. Så for et par dager siden ja jeg merke til en ny status ifra jollyroom.no sin facebook side, men det jeg la ekstra godt merke til var at jeg plutselig så min datter som facebook profil bildet til jollyroom.no! Jeg ble så glad å trykket meg inn med en gang å så. Smilet gikk nesten rundt av stålthet og glede. At min datter hadde muligheten til å komme som header på facebook siden deres viste jeg, og bare det var uendelig stort, men at de valgte å ha min datter som profil bilde, toppet virkelig alt! 🙂 For en stor opplevelse at en så stor nettbutikk med barne utstyr har valgt å ha bilde av min nydelige datter, er virkelig stort for meg. Jeg smiler enda å er så utrolig glad for det. Det er jo på en måte et lite (eller det er ikke så lite for meg, for meg er det stort!) rampelys øyeblikk, så for meg er det virkelig stort og ubeskrivelig kjekt å se. Små ting for andre gleder iallefall meg stort!
Videre ut over kvelden er det avslapning med film ( Fast five ) og hjemmelaget pizza som står på menyen. Det har vert en lag dag med endel pakking allerede. Mina Adeline har vert aktiv med å hjelpe meg å pakke, og hun lærer virkelig fort. Herlig å ha en liten solstråle som er så flink til å være med å hjelpe med pakkingen. Smilet er virkelig stort rundt munnen våres hele tiden, og kjedelig sekunder eller minutter finnes ikke i våres hverdag 🙂
