Jeg ønsker å minne dere alle fantastiske lesere om konkurransen som jeg enda har på bloggen. Jeg har vert så heldig å får holde en konkurranse i sammarbeid med fotokudsen, der det er hele 2 som blir trukket ut til å vinne et gavekort hver. Det ene gavekortet er på 500 kr og det andre gavekortet er på 250 kr. Konkurransen er noe som passer for alle, så her er det ingen grunn til å la denne fantastiske muligheten til å vinne gavekort gå ifra deg.
Det er mange flotte produkter å finne på fotoknudsen sin hjemmeside. noen av porduktene som de har er bla. – Fremkalling av bilder – Forstørrelse av bilder – Personlig fotobok – Klær som du kan legge personlig preg på – Pinal, sekk, lommebok, kopp, matboks, rammer, og utrolig mye mer! – Innbydelse – Takke kort
For å delta kan dere gjøre følgende enten her på dette innlegget eller klikke dere direkte inn på konkurransen og gjøre følgende –> HER!
Det eneste du trenger er å ha facebook å gjøre følgende:
– Lik facebook siden til FotoKnudsen ( HER ) – Lik min facebook side til bloggen ( HER ) – Del dette innlegget på din facebook vegg OFFENTLIG! (Sånn at jeg kan se at du har delt det) – Legg igjen enn kommentar her på blggen med at du er med og har gjort følgende som står ovenfor, og legg igjen en link til hva du ønsker deg ifra FotoKnudsen. ( www.fotoknudsen.no )
OPS! Det blir skjekket at du gjør følgende som må gjøres for å være med i konkurransen! Husk også å legg igjen navn og e-mail i kommentarfeltet sånn at jeg kan kontakte deg om du er den heldige vinneren!
Vinneren blir trukket når facebook siden til bloggen min runder 650 LIKER ( Nå er det 639 LIKER )
Ønsker dere alle lykke til og en riktig god påske! 🙂
// Denne konkurransen er i sammarbeid med FotoKnudsen.no //
Solen skinner og varmen er kommet! Langfredag er dagen men håpet om at den skal være så lang, er vel noe for seg selv. Lengre dager kunne jeg godt tenke meg, men om en dag i året har det navnet så gjør uheldigvis ikke det dagen noe lengre. Tiden flyr av gårde uansett! Dagen starter tidlig her i hus, eller jeg synes ikke det er så tidlig lengre og kvelden kommer like fort som når jeg ligger å sover om natten og det er en ny dag.
Nå er påsken godt i gang! Mange har pyntet hjemme med koselig påske punt og egget er fylt med masse godt snop. Flere har reist på hytta å koser seg og mange er samlet med familien sin. Det er virkelig en skikkelig kose tid for mange og for oss, er det jammen meg også en herlig tid. Vi trenger ikke å pakke bilen å reise på hytta, vi kan bare se ut vinduenne så er det akuratt som om vi allerede er på en hytte med de omgivelsenne vi har. Det er fredfult og rett å slett deilig! Ingen bilen, bare ro og naturen sin vakre musikk som en hører. Trær og skog rundt oss og der er rene terapien i skogens beste omgivelser med dyr og min fantastiske datter og mamma. Ikke nokk me det, vi får nemlig besøk!
Denne påsken skal vi nå tilbringe med min beste vennine og hennes mamma. Min beste vennine er også min barndoms vennine, og vi har holt i sammen hele tiden. Selvfølgelig har det jo hatt sine opp å nedturer, men vennskapet er det jeg vil si er uendelig sterkt og godt vennskap som aldri tar slutt! Krangling gjor vi når vi var små, men nå diskuterer vi å ler av hverandre sine merkelige påstander og oppfunn. Det er vell egnetlig jeg som er den litt mindre smarte av oss, men jeg har mine øyeblikk og min beste vennine/barndoms vennine som er den mest smarte av oss (vis vi skal sette oss i noen grad). Ikke at det har noe å bety! Sammen får vi det morsom og kjekt! Aldri en kjedelig tid sammen med hun.
Siden vi har vert barndoms venniner og har et veldig spesielt og godt vennskap var det en selvfølge for meg og spørre hun om å være fadder til min datter. Noe jeg var veldig heldig med at hun ønsket. Min datter har 3 faddere og jeg er evig takknemlig og glad for de som jeg valgte til faddere med at de sa ja til det. Det er mennesker som står meg nert og som jeg stoler på over alt!
Min bestevennine/barndoms vennine sin mamma er en utrolig god vennine av mamma, ja rett å slett hennes beste vennine. så her blir det dåbbelt opp med besvenniner! fantastisk, ja det vil nå jeg si 🙂 De var veldig mye med hverandre når jeg og bestevennina mi var små. Så vi vokste egentlig på en måte opp i sammen en liten stund. Hennes mamma er mer sånn som min mamma vil jeg si, hun er ikke en typisk mamma som til tider kan være kjedelig (mammaer rundt i norge, ikke ta det bokstavelig!) men hun er en sprudlende og fantastisk person som er med på så å si alt. Hun har masse positiv energi og er både høyt og lavt med et stort smil rundt munnen hele tiden. Hun er en fantastisk person og den gleden og postive utstrålingen hennes smitter over på oss alle. Hun er også sånn så min mamma at hun engasjerer seg i det som meg å min bestevennine liker, det er sånn at vi alle kan gjøre noe sammen og ikke bare at de setter seg på en benk ute der vi to gjør alt alene. Vi er som en samlet god vennine flokk ute i den vakre naturen som vi er omgitt av.
Det at de kommer på besøk til oss er noe jeg ser veldig ferm til. Jeg har vist om det en liten stund, og helt sidne vi avtalte dette har jeg hatt nedtelling. Så langveis kommer de, eller ikke så veldig langveis men litt. De annkommer litt sent i kveld eller det blir jo egnetlig natt siden min beste vennine skulle på jobb i dag. Men spreke som de er velger de å kjøre turen bort til oss etter hun er ferdig på jobb. Så nå teller jeg ned på timer og minutter, og gleder meg som en liten onge på min datter sitt nivå til de kommer. Hadde jeg kunnet gjøre det like bra så hadde jeg lagt meg ned på gulvet å sparket vilt med armer å ben i vill glede for å vise hvor mye jeg gleder meg, men siden jeg ikke er så liten og kort i armer og ben så hadde jeg nokk smelt til litt inventar i forsøket. Så tror jeg bare dropper det å lar min datter ta seg av den jobben. Vell, jeg er ikke den høyeste personen men heller ikke den minste så en god blanding mitt i mellom vil nå jeg si, men for høy og lang i armer og ben til å prøve ut dette..
Jeg kommer til å prøve å ta litt bilder å legge ut litt av de bildene på bloggen og facebook siden til bloggen min, sånn at dere kan få muligheten til å se våres påske i helgen 🙂 oppdateringer kommer det også! 🙂
Dette er den første påsken til min datter, så er veldig kjekt å få feire påsken sammen med min og mamma sine bestevenner og at de får delta på hennes første påske. Jeg er nokk en person som gjør litt ekstra ut av ting når det er Mina Adeline sin første opplevelse, men sånn er jeg og jeg trivest med det 🙂 Ikke alle kan være like, heldigvis! 🙂
Ha en strålende flott påske alle sammen og husk å sjekk om deres langfredag blir noe lengre enn en vanlig ferdag.
En solskins dag, en vakker dag. Tiden flyr å vi var allerede kommet til den 15.april. Det var dagen som for 9 måner siden, ble en uforglemmelig dag! Det var dagen mitt liv ble totalt forandret. Jeg ble mamma for første gang! Tankene gikk til bake til dagen jeg fødte min vakre datter, Mina Adeline. Klokken tikket og etter eksakt hver tid, kom det minner tilbake ifra den dagen med hva som skjedde eksakt det klokkeslettet.
15.Juli.2013 var dagen jeg hadde ventet lenge på. Full av smerter og en alvårlig infeksjon som hadde preget mine siste dager i graviditeten, og som ga et resultat i at fødselen måtte settes i gang og min vakre prinsesse skulle få komme til verden 5 uker før termin. Det var en dag som jeg hadde gledet og gruet meg til. Som 21 åring og alene under et svangerskap og kommende alene mor, var det selvfølgelig forskellige følelser som var i sving inni meg. Jeg gruet og gledet meg til å få bli ferdig med svangerskapet og til å få min datter i armene etter å hatt et veldig tøft svangerskap. Det som gjor at jeg gruet meg var fødselen! Men hvem frykter ikke den? Hvem er ikke redd og engstelig når de skal igjennom en fødsel for første gang uten å vite noe om hvordan det er osv. Mange historier hadde jeg hørt, men lite brydde jeg meg om det. Jeg viste at ingen fødsler var like.
Dårlig var jeg på navn og lettere ble det ikke når jeg var totalt påvirket av masse smertelindrende medikamenter som enn kan få når enn skal føde. Lystgasen ble min beste venn! Fantastiske folk og mamma hadde jeg rundt meg. Jeg var i trygge hender, men redselen var stor. Smertene og en utslitt kropp var det som hele tiden var der igjennom fødselen, men etter å ha gått i en liten uke med umennesklige store smerter og kynnere som sto på i over 1 time i strekk der jeg virkelig trodde jeg skulle dø! Å puste igjennom noen av kynnerenne som var før fødselen, ble en kamp. Andre rundt meg trodde fødselen var i gang, da kynnerenne sto på. Noe som viste seg at den ikke var. Tårene rant og pusten var en kamp. En fortvilet min mor sto hjelpesløs og fortvilet, uten og kunne gjøre noe. Sykepleierne prøvde og hjelpe og min tankte prøvde fortvilet og hjelpe hun også.
Etter 1 time og litt til i en evig kamp om og komme seg igjennom denne uendelige kynneren som etter fødselen viste seg for meg å være det verste, kunne jeg endelig tørke tårene og pustet lettet ut. Jeg kom meg igjennom kynneren! Dette var bare en kynner og ikke en ekte rie, ikke en åpnings rie eller noe! redd var jeg for smertene når jeg merket hvor sterke og uendelig lange kynneren var på slytten av svangerskapet som jeg hadde.
Etter mye smerte, kynnere og søvnløse netter, ble fødselen satt i gang. Sykepleierenne og legen hadde bestemt seg for at jeg kunne ikke ligge å ha så store smerter og en sånn kamp mot kynnerenne lengre, ettersom de hadde lagt veldig merke til den uendelige kynneren som ikke ga seg før etter en time. Det var da beskjeden kom “Vi setter i gang fødselen din!”.
Det var som sang i mine ører og et virvar av tanker og følser. Snart skulle jeg få holde min datter for første gang. Jeg skulle få se hun og få være mamma for alle første gang og for resten av mitt liv. Mye skjedde den kvelden og jeg klarte etter flere timer og endelig får noen få timer med søvn, etter flere søvnløse netter. Nokk søvn ble det ikke, men litt er bedre enn ingenting. Så fornøyd var jeg!
Dagen etter, altså den 15.juli.2013 var dagen kommet. Vannet ble tatt kl. 14.30 og riene kom i et. Små pauser og en rask fødsel til å være førstegags fødene. Smertelindring fikk jeg i fleng og en vurdering ble hele tiden gjort om jeg måtte ta keisersnitt.
noen av de tingene jeg husker veldig godt som jeg klarte og si under fødselen var “Jeg skal aldri mer ha sex”, “seriøst det er noe galt der nede (klarte jeg å si rett før min datter ble født)”, “det er ikke et barn, det er DET” var noen av de merkverdige steningenne jeg klarte å få ut av munnen min. Latter ble det for de andre rundt meg, og jeg forsto like lite uansett. Jeg ser nå tilbake på det og får meg en god latter av meg selv. Men hvem sier ikke merkelige ting når de er under en fødsel og har store smerter? Jeg husker også at jeg var veldig sinna en liten stund ettersom jeg syntes det var veldig uretferdig at vi som kvinner skal gå igjennom disse smertene og at mannfolkene ikke kjenner noen av de smertene, men glad er jeg for at jeg fikk kjenne på de smertene og få den opplevelsen som enn får under en fødsel. Jeg tenkte med meg selv at det viser hvor sterk vi kvinner egentlig er!
Hele tiden igjennom dagen tenkte jeg sånn når jeg så på klokken. Minner kom frem akuratt som det skulle vert i går. Setninger og bilder i hode kom ifra da jeg lå på sykehuset og føde stuen. De herlige menneskene som var rundt meg og min familie som kom reisende langveis ifra for å se min datter for første gang, som satt tålmodig og ventet flere timer for å vise at de var der for meg. Min kjære mamma som sto ved siden av meg å var der for meg igjennom hele fødselen og to av mine tanter som støttet meg så godt de bare kunne.
Folksomt ble de inne på den nye møteplassen, nemlig min fødestue! Etter 3 press rier på 7 min, og da klokke ble 21.15 var min nydelige datter kommet til verden. Vi var plutselig 4 generasjoner på føde stuen. Smilet gikk rundt på oss alle, og jeg var utslitt men uendelig stolt. Mye følelser var i sving men et morsinstingt som kikket inn ifra første stund! Kort tid fikk jeg holde hun før hun ble trillet bort og lagt inn på nyfødt inntensiv for premature. De måtte trille hun bort fordi de var redde for at lungene hennes skulle kolapse! Redd var jeg og raskt oppe på bena var jeg, men ikke fikk jeg låv til å gå bort til min datter før 2 timer senere. Da endelig 2 timer hadde gått kunne jeg få se min datter igjen å holde hun. Jeg var stolt, jeg var evig stolt!
Det er somsakt akuratt som det var i går. Jeg husker det så uendelig godt, men smertene under fødselen husker jeg ikke så godt lengre. De var der men de forsvant med en gang hun var ute. Jeg husker hvordan de hadde forberett meg på at om hun ikke lagte noe lyd når hun hadde blitt født eller om hun ikke var hudfarget når hun ble født osv, så skulle jeg ikke bekymre meg. De forbrette meg på det meste og egentlig mere til. Jeg var utrolig glad for at de hadde forbrett meg på sånne ting, men heldigvis gikk alt bra. Hun var hudfarget og ikke blå/lilla. Hun lagte lyd og hun pustet.
Hvis det er en ting jeg savner ang fødselen, så var det at jeg skulle ønske jeg ikke var så syk og at jeg fikk holde min datter på bryste mye lengre enn hva jeg fikk. Men alt skjedde for en grunn, og Mina Adeline var i trygge hender hele tiden, noe jeg også var. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan de var på sykehuset og hele oppholdet der. De passet på oss, og vi følte oss trygge og omgitt av herlige mennesker som lerte oss mye for det var på tide og rese hjem og starte det virkelige livet utenfor sykehuset, etter noen uker der.
Nå er det gått hele 9 måneder siden denne dagen, men hver gang det blir den 15. i hver måned har jeg husket tilbake på denne dagen. Jeg har husket tilbake på hvor liten hun var men samtidig hvor stor hun var, hehe. Jeg har husket tiden før fødselen på sykehuset og alt. Det er som enn går inn i sin egen verden og mimrer tilbake på noe som er den beste minne og opplevelsen jeg noen gang har hatt. Store smerter, og en alvårlig infeksjon etterfølgt av mye mer, men samtidig det beste som har skjedd meg med å få min nydelige datter. A hun var prematur og trengte litt hjelp i starten av, var jo selvfølgelig skummelt, men jeg tenker tilbake og er takkenmlig og er glad. Jeg har en sterk og frisk jente, som jeg skal få ha rundt meg resten av mitt liv! Jeg er å forblir en evig stolt mamma og føler meg som den heldiste mammaen i hele verden.
Hun har nå blitt veldig stor, utviklingen skjer og er helt nydelig og se på. Hun krabber seg frem, til siden, bak, sitter selv, snakker og sier små ord, ler, smiler, og har en kjempe god apetitt når det kommer til mat. Hun vokser og legger kjempe fint på seg osv. Ja alt er bare helt fantastisk og jeg får ikke sakt det nokk, men jeg er så stolt av hun!
Nå på 9 mnd dagen hennes var det ikke planlagt at det skulle være noe gaver eller noe, men helt tilfeldig så var jeg ferdig og sy en ugle bokse til hun og min mor (Mina Adeline sin momma) var ferdig meg et sett som. Sette besto av oslo anorakk, uggs tøffler/sko og ugle lue. Så alt passer kjempe fint sammen. Så det ble en hjemmelaget gave som hun fikk av meg og hennes momma på 9 mnd dagen.
Solen skinte og dagen var å ble helt fantastisk. Det er rart å tenke på at tiden har gått så fort og at det bare er 3 mnd til hun er hele 1 år. Hvor blir tiden henn? hvorfor skal den fly nå, kan den ikke bare roe seg litt så dagene og tiden kan bli lengre. Jeg blir liksom aldri lei eller får nokk av hver tid, jeg vil bare den hele tiden skal vare lengre og lengre. Men det er som de sier, hver tid har sin sjarm. Det merker jeg veldig godt. Jeg gleder meg til tiden frem igjennom og til å se hvordan utviklingene blir. Det er så spennende og jeg er så glad for at jeg får oppleve dette og er så heldig og har en så snill og fantastisk datter.
Livet mitt fikk en totalt forandring, men det er den tøffeste og mest fantastiske forandringen som jeg noen gang har fått. Jeg elsker livet som mamma og jeg elsker å være mamma til min lille solstråle, Mina Adeline <3 Å være alene mor, klarer jeg utmerket bra og jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være alene så det kan jeg ikke udtale meg om. Men jeg setter pris på hver dag og nyter det fult ut! Det gjør meg ingenting at jeg er alene mor, for jeg hvet ikke hvordan det er å ikke være det. Jeg kan bestemme og gjøre alt akuratt sånn som jeg føler er rett og jeg kan ha den oppdragelsen jeg ønsker uten at noen skal blande seg inn eller at det skal bli to forskellige oppdragelser som ikke passer i sammen. Jeg kan være glad og fornøyd og opplever ingenting som er negatift i hverdagen som min datter kan bli preget av. Tøffe situasjoner er det jo som å være alene mor, men de preger ikke min datter på noe måte. Jeg skuler de helt for min datter for å skåne hun! Jeg ønsker ikke at hun skal bli preget av noe som kan være negatift, for å være negativ kommer enn ingen vei med her i livet.
Til slutt tenkte jeg å legge ved et bilde av sette som Mina Adeline fikk på 9 mnd dagen sin og det som ble 9 mnd bildet av hun! 🙂
Håper dere alle får en flott påske og lang fredag!
I den siste tiden har jeg følt meg veldig alene. Alene i en stor verden, der jeg egentlig har flere herlige og fantastiske mennesker rundt meg. De stiller opp å hjelper meg med det de kan hjelpe med. Komme med innspel og tanker rundt ting i hverdagen og livet mitt. Men til syvende og sist, er det jeg som tar beslytningene, jeg som tar valgene og bestemmer. Jeg har gått med en stor følelse av å være alene. Ingen forstår min situasjon og hendelser i livet eksakt. Mange forstår den litt, og ganske mye, men ingen forstår den helt ettersom ingen andre enn jeg lever mitt liv.
Jeg har et fantastisk liv som jeg elsker over alt på denne jord! Aldri har jeg hatt det så bra og godt, men samtidig også tøft og utfordrende pga situasjoner og hendelser som skjer. Mye er igang og som skal skje, men samtidig er det hendelser som jeg også gleder meg til. Jeg kommer til å skrive om dem etterhvert, bedre sakt når tiden er inne for det.
De siste dagene har jeg somsakt gått med en følese av å stå alene. tøffe valg og beslutninger, etterfølgt av situasjoner og hendelser som skjer og som kommer. Det er ikke altlid like lett å hvite hva som er rett og hva som er galt, men jeg velger å tro at jeg nå har tatt det rette valget for meg om min situasjon. Ettersom hode jobbet på spreng og tenker og følelser var det som sto på spill i hode, valgte jeg å ta meg noen dager til å prøve å sortere litt etter litt, å få hode til å jobbe mer som normalt igjen før jeg var klar for å prøve å sette litt ord på ting.
Dagene uten blogging har gått i å være sammen med min herligste datter, Mina Adeline. Vi har vert ute og kost oss i finværet, hatt besøk, vert i stallen og kost oss og ikke minst slappet av! Det har vert herlig å det har gjort veldig godt å få de dagene til å bare koble helt av. Ikke har jeg stort vert på mail, facebook siden til bloggen eller noe. Jeg føler jeg nå har fått roet hode mitt og klarer å sette litt mer ord på ting ferm igjennom. Rett å slett få til å skrive i det hele.
I mellomtiden når jeg har hatt disse “fri” dagene, har min herlige datter hatt 9 måneders dag. Dette ble en herlig dag, som jeg kommer til å skrive om å legge ut noen bilder. Så om dere vil lese om hennes 9 måneders dag, så kommer den ut om ikke så lenge 🙂
Nå er påsken igang og jeg vil derfor ønske dere alle fantastiske og herlige folk en riktig god påske!
Mange herlige mennesker står rundt meg, jeg er ikke alene. Jeg er ikke den eneste, men det følels sånn. Det føles som du er forlatt men samtidig skal vite alt. Helst skulle jeg ha levd et tidligere liv å vert full av erfaringen å visdom. Men nei, jeg er bare en jente på snart 23 år. En jente som har blitt mamma for første gang. Mange liker å trykke meg ned, eller å prøve men de vet ikke hva det vil si når enn har blitt mamma, å hvilken styrke som skuler seg bak en maske som smiler å er imøtekommende hele tiden. Den skjulte styrken som de en dag vil innse at jeg har. Kanskje de da ser at jeg er mer enn bare den lille jenta som alle tror de kan styre over. Kanskje de da ser hva jeg virkelig klarer selv, at jeg faktisk er en sterk jente og ikke en av de svake!
Situasjoner oppstår og de forsvinner, du kan sammenligne det med berg og dalbaner! Ikke kan jeg styre de selv, de kommer når andre lager de. Akkurat sånn som andre har laget berg og dalbanen. Ikke har du kontroll på når det går opp over, når det går ned over, når det svinger. Du må bare følge med igjennom turen, du har ikke noe valg når du er i den.
Hode sviver på spreng, hva er rett og hva er galt. Det er aldri noe jeg får svar på. Ingen fasit men et liv som må leves å erfaringer som vil komme med årene. Et stort ansvar har jeg og det skal jeg ta godt vare på. Ingen kan påvirke meg til noe som helst, men av å til skulle jeg ønske jeg hadde en dobbelt gjenger av meg selv som kunne tatt over livet mitt når det blir tøft.
Jeg føler meg alene, men samtidig er det helt absurd! Jeg er langt ifra alene, jeg har de mest fantastiske menneskene rundt meg som stiller opp å gjør så godt de bare kan. Men samtidig kan de ikke leve livet mitt, ta valg som jeg må ta, osv. Det er de bare jeg som kan. Ingen kan si til meg hva som er rett å galt, det er noe jeg må se ut ifra situasjoner og helhet. Men hele tiden er det en rød trå igjennom alt, og alt må bli tatt med når enn skal komme frem til et valg og en beslutning av en situasjon.
Noen ganger føler jeg at folk tror de bare kan styre over meg, si hva de ønsker å stelle i stand akkurat det som passer dem. Ikke at det blir tenkt over en helhet i det og at det blir en realitet og et grunnlag som bærer på en bra forklaring. Inn puls handlinger er det vell egentlig, men inn puls eller ikke så virker det inn.
Fortvilet øyner og tårene er borte. Ryggen er strak og hode er hevet. Bedre sakt ?masken? er på og gir meg tryggheten som jeg alltid har hatt med den tidligere. Slappe av kan jeg gjøre når jeg sover og er med min datter. Da trengs det ingen ?maske? da er alt bare en fantastisk glede og livet er perfekt. Når min datter sover, da kommer tankene. Da er det jo bare meg, jeg som må vite og finne svar. Finne løsningene og mulighetene for hvordan situasjonene skal håndteres. Ingen kan gi meg fasiten, den må leves og resultatet er det som blir en fasit ut ifra senere tid om hva som var rett eller ikke når enn ser tilbake. Delte meninger, tanker og følelser er det hos alle, ingen kan vite hva som er best for hver å en fordi ingen er like!
Alle finnes det noe godt i, men å vise godheten over for andre kan ofte blir glemt. Huske på at vi alle er mennesker og vi er ikke feilfrie, men vi må stå for ting og hendelser og holde på våres meninger. Ja stå for den vi er som person. Vell kan jeg som alle andre, fremstille meg etter hvordan jeg ønsker for andre men enn kommer ikke langt med det uansett. Ærlighet er det som varer og sannheten kommer alltid ferm en gang uansett.
Utfordrende dager er det iblant, men å få sette litt ord på de iblant kan hjelpe. Dette er hva jeg føler å det handler ikke om hva andre tenker å føler, dette går på mine følelser og tanker.
Mye latter og glede er det hele tiden her i huset. Vi danser, synger og leker rundt. Jeg har fått noe av dansingen våres på film å laget til en liten film så dere kan få se. Det er en film som iallefall har fått mitt smil frem og latteren lurte seg frem og ut ifra munnen min. Tror det lyser ut av hele filmen hvor gøy vi har det. Jeg trenger egentlig ikke si/skrive så mye mer, dere får heller bare trykke på “play” å se filmen selv 🙂
Håper dere linker filmen og at den kanskje får frem et lite smil rundt munnen deres også 🙂
I filmen er det: Meg, Mina Adeline & min mamma (Mina Adeline sin momma)
Jeg leste i dag en facebook status som vekket min oppmerksomhet. Det var en status som var skrevet ang kristendomen og homofili. Dette var en status som jeg synes var til å dra langt under beltestedet men respektløst. Jeg ble både provusert og oppgitt over at andre kristne kan dømme og samtidig tabbe seg så ut på de måtene som det ble gjort med denne statusen. Vell respektere jeg at andre har et såpass ensporet synspunkt på dette, å påstår at det er rett ut ifra bibelen, men bibelen kan tolkes på mange måter.
Ut ifra denne statusen fikk det meg til å tenke litt..
Selv er jeg alene mor til min nydelige datter. Jeg fødte et barn uten for ekteskap, uten for et forhold! Jeg fødte et barn og lot et barn komme til verden uten at jeg hadde et kjærest eller en sivil status som omhandler at jeg har gitt mitt løfte til en av det andre kjønnet som er i familie med min datter.
Jeg fødte min datter ut i en elsket verden, hun er elsket over alt på denne jort. Hun er bedre sakt født av ren kjærlighet! Er jeg virkelig enda en synder da? Ja i en del av de kristne sitt synspunkt er jeg en levende synder! Ut ifra en del kristne er jeg en person som kan be om tilgivelse men hvorfor skal jeg ble om tilgivelse for at jeg har bært frem et elsket og nydelig barn, født barne til verden av ren kjærlighet og oppdrar barne alene. Jeg elsker mitt barn over alt på denne gjort. Jeg vier mitt liv til barne mitt, og går uten å vurdere det i døden for min datter. Er ikke en morskjærlighet større enn noe annet så vet ikke jeg. Er ikke det å bære frem et barn, føde barnet og oppdra det alene er stor ting som andre burde vise respekt for enne å dømme en alene mor og i noen tilfeller stenge hun ute av menigheten pga hun har gjort det som blir uttalt som en synd?
“La alle barn komme til meg, for i guds rike hører de til”, sier bibelen. Alle barn er elsket her i denne verden, men når folk dømmer alene mødre/fedre, mødre som får barn uten for ekteskap osv, og snakker om dette i den offentlige verden. Tror de ikke at dette vil ramme og gå ut over barne på noen slags måte? Tror de ikke at det kanskje kan komme for barnet sine øyre at barnet ut ifra deres synspunkt er født i en synd enn at det er født av ren kjærlighet som er realiteten?
Mange kristne synes jeg er de som stenger ute andre mennesker og dømmer de, vell er det fantastiske mennesker også som er kristne å det er de som virkelig burde bli lagt merke til. Ikke de som skriker høyest for å tro de har rett, men de som er mest stille og tenker igjennom handliger og ting. Ikke bruker sin tid på å dømme og skrike ut om sine meninger når de ønsker, men de som tenker i det stille og har mer fornuftig og gode ting som blir sakt når de først sier noe.
Da jeg ønsket å døpe barne mitt, valgte jeg en krike som jeg selv ikke er døpt i. Jeg valgte denne fordi det var det som var mest rett for meg, å aldri har jeg vert mer fornøyd med valge mitt. Aldri har jeg følt meg mer velkommen i en kristen menighet og en kirke enn hva jeg følte der. Ikke gikk jeg med noe følelse om at jeg ikke var velkommen der ettersom jeg hadde fått et barn uten for ekteskap og uten å være i et forhold da det ble født. Jeg følte meg ikke som en levende synder der jeg sto, jeg følte meg som en stolt mamma som svevde av lykke og stolhet over det nydelige barne jeg har båret frem og født.
Da jeg også ringte til kriken før det var dåp og spørte om jeg kunne få låv til å døpe barne mitt i deres kirke, var det en selvfølge for dem å ta oss i mot. De ga meg også mulighet til å få bli døpt der selv også sammen med min datter. Dette er det ikke alle menigheter som hadde gjort. Velge å gi en alene mor et valg om å bli døpt selv og tatt inn i den kirken med åpne armer forde om jeg har gjort det som andre vil påstå er en synd!
Jeg er evig takknemlig og glad for at denne kirken tok oss i mot og ønsket å døpe min datter der. At de ikke så noe som helst problemer i at jeg er alene mor og at det nermest virket sjokerende at jeg spurte om lov til å få døpe mitt barn der, med tanke på at jeg er alene og har fått barn uten for ekteskap. Dette synes jeg viser til en krike som er en ekte og god kirke som behandler og respektere alle mennsker på lik linje.
Denne facebook statusen gikk ikke ut på noe som hadde med alene mødre og gjøre, men det fikk meg til å tenke på dette etter å se hvordan en kristen person kan dømme andre som er homofile og homofili. Jeg synes alle er like mye verdt og ingen burde bli holdt utenfor i noe kristent samfunn. Om du er kristen eller ikke, husk i alle fall å behandle andre sånn som du ønsker å bli behandlet av andre rundt deg.
Nokk religion og meninger her nå! Jeg ønsket bare å få uttrykke min oppgitthet en plass som vertfall er min plass og ikke alle andre sin!
Helgen gikk i et! Timene fløy av gårde og savnet etter flere timer i et døgn og flere dager i en helg, ble godt lagt merke til!
Som tidligere nevnt har jeg og Mina Adeline vert bortreist denne helgen, som nylig er over. Vi tok toget alene på fredag, og det gikk kjempe bra! Jeg merket fort at min datter var full av energi, ettersom hun både var høyt og lavt etter kort tid imellom. Alt skulles ta på og helst smakest på. Snakke og sitte selv i eget sete, var også tingen. Søvn var virkelig oppskrutt, men heldivis inntraff søvnen øynene hennes og hun ble rolig helt på slutten av tog turen. Rolig var hun jo egentlig, med tanke på at hun bare hadde det veldig kjekt og ikke gren noe! Så det gikk mye bedre enn forventet!
Da vi kom til egersund ble vi hentet av min pappa. Han hadde fått lånt barnesette og fikset en bil så vi hadde plass til vognen og bagasjen. Han har egentlig bare en to seter, så derfor måtte han få låne en bil. Jeg var utrolig glad for at han også hadde fikset et barnesete, så jeg slapp å ha med eget barnesete. Bagasje var det nokk av ettersom det er ikke lite som trengs å ha med når en reiser med et lite barn. Men dette gikk bra å vi fikk plass til alt! 🙂
Før vi kjørte hjem var vi innom en butikk å kjøpe madrass til Adeline, så hun kunne ha i Hello Kitty reisesengen sin, etterfølgt av at vi var å handlet mat til oss alle. Det var utrolig koselig å starte helgen med å gjøre dette før vi kjørte hjem til Sokndal.
Da vi kom hjem til Sokndal ble jeg tatt godt i mot av min snille vennine som også er min 3 menning. Dette var utrolig koselig, og hun var der med en gang jeg kom hjem til barndomshjemme mitt. En koseligere velkomst med å se at jeg hadde noen igjen på hjemplassen min, gledet meg utrolig mye. Selvfølgelig har jeg alltid familien min der men venner, er noe annet igjen. Det er ikke alle som alltid er der lenger, men ekte venner er der. Noe jeg ble veldig glad for å se.
Videre ut over kvelden var det til å sette igang med kvelds stellet for Adeline og kveld mat, før det var tid for hun å legge seg. Jeg fikk kjempe koselig besøk videre ut over kvelder og hadde en herlig kveld sammen med to gode venniner.
Da lørdagen sto for tur, var det den dagen vi skulle reise bort å bli sminket og tatt bilde av. Spent var jeg og jeg gledet meg veldig til å slippe å sminke meg selv! Det var noe som mange nokk kjenner til, det heter Model lab. Det var utrolig kjekt å få være med på å til å kunne få noen bilder av meg, adeline og pappa sammen og til å få noen enkelt bilder og to å to bilder av oss. Forskellige bakgrunner og gode resultater som jeg bare ikke kunne gå ifra ble resultatet. Så en stort smil rundt munnen min var det da vi gikk der ifra å hadde med oss alle bildene.
Mina Adeline var jeg utrolig stolt over! Hun hadde vert super flink og ikke minst hatt en fantastisk tolmodighet til å holde humøret oppe å være med på dette.
Dagen videre på lørdag, ble til å gå på middag til mine fantastiske besteforeldre og slappe av der før det var kveld. Vi alle storkoste oss! Adeline fikk bade, smake gele og vanilje saus for første gang, leke masse og fikk kvelds maten der også før vi måtte hjem. Det var fantastisk å være på middag hos de igjen å få tilbringe noen timer sammen med de igjen.
Lørdagskveld ble der imot litt annerledes. Mina Adeline ønsket ikke å legge seg som vanlig. Trøtt var hun men urolig også etter lite og opphakket søvn på dagen. Dette ga resultat i en litt mer hektisk kveld som ble tilbrakt hjemme i barndoms hjemme mitt hos pappa. Adeline sov av å på å våknet ofte ut over hele natten. Lite søvn ble det, men humøret var uansett på topp hele tiden hos meg.
Søndagen kom overraskende for raskt! Timene hadde fløyet og dagene fant jeg fort ut var for korte og for få dager i en helg. Jeg hadde storkost meg sammen med alle, og dagene hadde vert helt perfekte! Jeg kjente på den at jeg hadde lyst til å være mye lengre å få tilbrakt enda mer tid sammen med de rundt meg der borte.
Før vi reiste ifra sokndal, ettersom min fantastiske pappa hadde valgt å ville kjøre oss hjem ijen (så jeg slapp å ta toget). Tok vi først en tur ut til noen venner av han så også har en datter som er bare noen få måneder større enn Mina Adeline. Sovnede var de begge små da vi kom der, men da di våknet ble det lek, latter og morro. Adeline syntes dette var litt uvanlig og ble reservert for høye lyder og felte noen tårer ettersom dette var veldig uvant. Hun er en jente som ikke er glad i høye og sterke lyder, hun liker at det er rolig rundt henne. Men det kom seg etter kort tid, å de to herlige små prinsessene ble sittende på gulvet og leke sammen med lekene til hun andre jenta som vi var på besøk hos. De var flinke til å dele på lekene og det ble ikke noe grining eller noe med tanke på at de byttet på leken de lekte med. De delte fint på dem og det ble en utrolig koselig og morsom tid før vi skulle reise.
Mina Adeline hadde det utrolig kjekt og det hadde vi andre også. Det var så koselig og se hun leke med en annen jente som var rundt hennes alder. Uansett om hun er noen måneder eldre enn Mina Adeline så spiller det ingen rolle, de koste seg kjempe mye å hadde en egen måte å snakke og komunisere på. Både jeg og foreldrene til den andre lille prinsessa var på gulvet og koste oss like mye sammen med de to små, som de gjor mens de lekte. Det var første gang de traff hverandre så blir veldig spennende neste gang de treffest igjen å skal leke sammen.
Hjemreisen gikk utrolig bra! Mina Adeline sov store deler av turen hjem og jeg og min fantastiske pappa fikk snakket og hadde en veldig koselig kjøretur hjem til Birkeland. Jeg er veldig glad for at han valgte å ville kjøre oss hjem så vi slapp å ta toget, ettersom vi hadde fått utrolig masse klær og leker, ja mye mer! Det var rene julaften å mere til med tanke på alt Mina Adeline hadde fått og etter en så koselig og fantastisk helg kunne det ikke bli annet enn helt perfekt!
Min pappa har venner som har valgt å gi klær, leker og mye mer til Mina Adeline. Dette er noe jeg er evig takknemlig for. Det er jo ingen billig ting å ha et barn. Barnetøy, leker, og alt koster. Det er høye priser på store deler av tingene så jeg er veldig glad for alt jeg har fått til hun. Siden hun vokser så fort å klærne forsvinner i fleng siden hun vokser ut av de, så var det helt perfekt å få 4 kasser og en pose med klær! Det var påde ute og inneklær. En større pose med masse leker, sko, leketeppe, gå leke (sånn som hun holder seg i å kan gå med, hvet ikke hva det heter. men det var uansett noe Mina Adeline elsket!) og sykkel. Ja det var utrolig masse hun fikk. Så nå er kleskapet hennes fylt opp med masse gode og nye klær. Det er nye klær for meg, uansett om de er pent brukt tidligere av andre barn. Noen av klærne hadde enda prislapp på seg, så jeg ble helt sjokert. Hun trenger jo alltid flere klær, men alt hjelper så er så utrolig takknemlig for at det finnes så snille og herlige mennesker som ønsker å gi andre klær på den måten. Det hjelper både meg og min datter, ettersom hun vokser så mye og snart må over i et større barnesete som ikke er noe billig og kjøpe! Så ble utrolig glad når Mina Adeline fikk alt dette, så jeg kan spare litt penger å heller legge de pengene i det barnesete som hun snart på over i (der et et barnesete som er større en det første som de har når de er nyfødte og babyer, hvet ikke hva de kaller de barnesetene som er etter de minste barnesete, men håper dere skjønner hva jeg mener).
Helgen var helt fantastisk! Det er en helg jeg aldri kommer til å glemme og det var utrolig godt å reise hjem til hjemplassen min å tilbringe noen dager sammen med familien og vennene mine. Jeg gleder meg allerede til nestegang vi reiser bort, å håper det blir veldig kort tid til neste gang. Ble veldig glad for alt som skjedde i helgen, velkomsten av venner og familien, tingene Mina Adeline fikk, tiden og de herlige omgivelsenne rundt min familie, besøket der Mina Adeline fikk leke med en liten prinsesse på rundt sin egen alder, fotograferingen, bedre sakt alt! Det var helt perfekt. Det var også utrolig kjekt å tilbringen en helg sammen med min pappa igjen å se hvor stolt han er av meg som klarer tilværelsen som alene mor så bra. Han skrøydet så mye av meg, å viste tydelig at han var kjempe stolt av meg. Noe som gledet meg masse og som jeg ble litt sjokert over å høre, ettersom hverdagne min som alene mor en en selvfølge for meg med alt jeg gjør. Jeg så det ikke var en hverdag som er vanlig og en selvfølge for andre, så satt stor pris på å høre at han la merke til alt ifra de små tinge – til de større tinge som jeg gjor i hverdagen med Mina Adeline. Han viste at han og skrøydet av meg med alt jeg gjor og smilet mitt ble stort og var på rundt munnen min hele tiden. For meg er det min hverdag og naturlig, men for han så la han merke til dette og kommenterte det med positive tilbakemeldinger og gledet meg med dette.
Alt ifra måltidene, matlaging, blei skifte, lek, oppmerksomhet, lærdom, kjærligheten til barne sitt, kvelds stellet, sikkerheten i bil, ja alt! Jeg merket at jeg satte stor pris på å høre at det jeg gjor som er min vanlige hverdag var bra og at det ble lagt merke til der jeg fikk positiv tilbakemeldinger, var noe jeg satte stor pris på. Alene mor tilværelsen er tøff men samtidi fantastisk, så at pappa la merke til alt jeg gjor på en så positiv måte, fikk meg til å føle at jeg klarer dette utrolig bra å at det jeg gjør og valgene med hvordan hverdagen til min datter er og lære måten jeg har til henne/oppdragelsen, er et valg som jeg har tatt meg hvordan den skal være for hun er et valg som har vert rett å som andre legger positivt merke til.
Dette var en helg jeg kjente gjor godt for meg og min datter. Det var godt å komme rundt andre omgivelser og tenke på andre ting og få en liten fri helg ifra alt. Jeg gleder meg somsakt utrolig mye til neste tur vi skal ha bort igjen til sokndal!
Jeg hadde jo tenkt å blogge å oppdatere dere her mens jeg var der borte, men tiden gikk i et og det var for lite timer i døgnet og ja rett å slett for lite dager i en helg. Så tiden fløy av gårde så derfor kom det nå en oppdatering på helgen. Ikke den lengste oppdateringen men dere får hvertfall et innblikk i hvordan helgen min har vert. Jeg legger ved en liten smakebit av noen av bildene ifra fotograferingen på lørdag, flere kommer i eget innlegg 🙂
Håper dere alle har hatt en flott helg!
Hvordan har fin helg vert? Har du vert å blitt fotografert hos model lab? Har du fått barneklær og leker av andre til barne ditt?
Hode har vert fult med tanker og hendelser som opptar hode mitt. Derfor har det vert litt vanskelig å sette ord på ting og skrive. Så da fant jeg ut at det var på tide å prøve seg på video blogg, ettersom endel har ønsket det. Håper dere liker den!
OPS! Det var førmiddag når jeg laget filmen, men ettersom internette ikke var det raskeste tok det litt tid å få den opp på nett.
Ikke tro på noen i dag! Eller tro på meg da.. Små barn er de erligste menneskene som du finner! Til å med på en sånn dag som denne. Det sa iallefall mamma til meg i dag, når hun vekket med så fint i dag. Hun fortalte meg at det var 1. April i dag. Ettersom mamma fortalte, så er det en dag der alle lurer alle uten at de kan bli i dårlig humør. Dette skal vist være helt normalt, men det er første gang jeg opplever denne dagen. Det er bare så domt jeg ikke enda kan snakke så mye som jeg vil, for jeg har mange lure streker som jeg har lust å gjøre for mamma. Jeg kan tulle med hun ettersom jeg har prøvd å prøvd med min vakre stemme i dag, men uten noe sukses! Hun forsto ikke hva jeg sa når jeg sto på mitt beste med stemmen min i dag. Siden dette ikke gikk så bra så ga jeg opp lureriene mine og venter med de til neste år!
Jeg tok istedenfor å kapret mamma sin mac! Jeg har nemlig en stor hendelse å fortelle dere. Dette er sant og ikke noe tull, bare for å være klar på det nå som jeg skal fortelle dette..
I går overrasket jeg mamma stort! Jeg lå på gulvet og lekte med mine kjempe kjekke leker, og beveget meg aktivt rundt på gulvet. Mamma satt og slappet av litt i sofaen, men jeg passet på å være rett rundt mamma. Siden jeg synes det nå begynner å bli kjedelig å bare klare å ligge på magen å bevege meg rundt og sette meg opp i krypestilling, fant jeg ut at det var på tide å prøve noe mer! Jeg jobbet veldig men resultatet ble bra. Jeg passet også på å jobbe stille sånn at ikke mamma så meg før jeg hadde klart målet mitt.
Etter flere prøvinger og feilinger, klarte jeg det!
“MAMMA, SE! Jeg kan sitte. Sette meg opp! Jeg sitter selv!” Mamma ble så stolt, hun viste virekelig ikke hvilken fot hun skulle stå på så hun satt seg ned på kne å klappet i hennene og var helt i hundre. Mobil kamera kom raskt ferm, og bildet ble det tatt. jeg var så glad. Jeg hadde klart å sette meg opp selv, uten at noen så det. Jeg satt alene, fant balansen og var like glad som mamma! Ingenting er kjekkere enn å sjokere mamma med hva jeg får til helt selv.
Mamma har vert utrolig flink til å øve på å få meg til å sitte selv, å dette har vert kjempe kjekt. Men etter at mamma har lagt mye trening og arbeid i å øve på dette, tenkte jeg det var på tide at jeg viste hun et strålende bra resultat av at jeg klarte dette selv.
Hun har også øvd mye på ord som jeg skal si, dette har begynt å komme seg på en kjempe god måte. Jeg kan si “mamma” “dadda” “nam nam” “bæ” og jeg har til å med hermet etter mamma mer å mer de siste dagene. Etter mamma har sakt til meg at jeg er så “søde” som hun sier på dialekt. Fant jeg ut at nå var det på tide at jeg hermet og ga mamma et sjokk som resulterte i et saftig stort smil rundt munnen hennes. Jeg satt i gåbilen min og hadde det utrolig kjekt med å se på mamma som stod på kjøkkene. Hun passet på å ha mye fokus på meg, og blant annet ga jeg mamma mange fine smil. Da mamma sa til meg “ååå, du e så søde” (bokmål: “ååå, du er så søt”), resulterte det i at jeg hermet etter mamma å sa raskt etterpå tilbake til hun “Søde”. Jeg passet på at det ble dialekt akuratt sånn som mamma sa til meg. Mamma ble kjempe glad og like glad ble jeg igjen.
Jeg har også begynt å knurre, sånn som hunder gjør. Dette synes jeg er utrolig morsomt å knurrer både til hundene, mamma og momma. Tulle hoste kan jeg også. Så morsomme ting finner jeg på hele tiden, så det blir smil rundt munnen og latter hele tiden. Det er så kjekt!
Siden mamma tok bilde av meg når jeg hadde satt meg opp alene og satt, så jeg slenger med et bilde av det så dere kan få se hvor flink jeg var.
Håper dere alle får en strålende dag!
Hvor gammel var barne ditt når det satte seg opp selv for første gang? Hva var det første ordet barne ditt sa?
