Solen skinner igjen, og varmen har kommet tilbake etter noen dager i dvale. Ute dager har vi nå hatt flere av, noe som tydelig kan sees ute! Buskene er klippet, busker og røtter er blitt fjernet og nye blomster bed er laget til. Noen bed er under arbeid og enda er det endel som gjenstår, men slik vil det nokk alltid føles. Enn finner alltid nye ting og fikse på for å få enda finere og bedre, og stadig er det noe enn ønsker å forandre. Etter to år uten å ha noe som helst interesse for å klippe hekker, osv, har jeg blitt bitt av basillen og fyrer løs på alt av busker som jeg ser ute. Takk gud for at jeg ikke enda har kommet på leggene mine som har inntatt alene mamma tilværelsen, med å ikke få bli trippet må noen dager. Skulle trodd hårene på leggene fikk veldig fart med å vokse når sommer dagene kom tilbake. Tragisk, men nokk om det. Jeg får gå løs på leggene i kveld!
Nå som vi har stelt så mye ute er det noe som jeg virkelig har savnet. Jeg elsker litt ekstra pynt i bed og synes at lys og statuer er noe som setter veldig flott preg på blomster bed. Det gir egentlig det lille ekstra som jeg ofte savner. Men det er ikke til å glemme at når enn skal kjøpe slike statuer og pynt til bed, koster det sitt! Det er ikke nokk med at blomster å planter koster det de koster, men jord, leker kuler, sand, pynte steiner, osv. Ja alt koster.
Sannelig er vi heldige som bor på et småbruk med uendelig av muligheter rundt oss. I går da vi var på stein jakt, for å lage kant rundt de nye bedene kom jeg over den flotteste steinen jeg har sett! Den var formet som et hjerte, og sannelig kikket den til den kreative siden min. Jeg fikk med meg steinen opp til huset og sprang inn å hentet sprayboks, penn, papir, papir med klister på den ene siden, og ikke minst kamera. Jeg ble så giret og tenkte at dette måtte jeg dele med dere!
Så her kommer min DIY på billig dekorasjon til blomster bed, og andre plasser enn ønsker å dekorere!
Du trenger: – stein
– spray boks i ønsket farge
– penn og papir
– kontakt papir (tror jeg det heter)
– saks
1. Tegn opp ønsket motiv først.
Deretter klipper du det ut og tegner det over på kontakt papiret, og klipper det ut igjen der ifra.
2. Fest det på steinen som du har. Det er tape på den ene siden, og det er den som du tar ned mot steinen og da fester motivet seg!
3. Finn frem spray boksen din, og spray løs på hele steinen. Ja til å med på motivet!
Deretter lar du det tørke.
4. Når steinen er tørket, kan du ta av kontakt papiret, og da vil det nydelige motivet som du har valgt komme frem.
Nå er din personlige blomster dekorasjon ferdig! Så lett og så flott.
Denne stein dekoren kan brukes til så mangt. Enn kan dekorere ute i blomster bed, ved inngangs døren, dekorasjon inne i huset, i dåp, bursdag, konfirmasjon, osv. Det er bare fantasien som stopper hvor du kan dekorere!
Håper dere likte denne DIY og legg om dere benytter dere av den, så link gjerne til bloggen min og legg gjerne igjen en kommentar. Hadde vert koselig å sett noen av deres resultater. Ha en flott dag, og nyt solen.
Hadde bare andre klart å forstå litt mer, prøvd å forstå, og ønsket å hvite.. Da hadde det vert lettere for ikke bare meg men de andre rundt meg også!
Det er nokk mange som nå kommer til å kalle meg egoistisk eller selv fokusert, men det er ikke slik jeg ønsker å fremstille dette på noen som helst måte. Dette skriver jeg i håp om at flere som står meg nært, venner og bekjente kan ha en liten mulighet til å ønske eller prøve å forstå meg litt bedre. Samtidig som jeg er fult klar over at det ikke er bare jeg som har det slik, det er faktisk overraskende mange! Så jeg håper dette også kan være en hjelp for flere der ute som enten har det slik eller har noen rundt seg som har det slik. Det å kunne bli forstått eller at andre prøver å forstå betyr utrolig mye og kan være en stor hjelp uten å møte på uønskede konflikter og sure miner.
Prioriteringer er noe som de fleste møter på, og som de fleste må ta. I løpet av dagene som går handler det meste om å prioritere, uten at enn alltid tenker over det. Mine prioriteringer er enkel. Min datter er første prioritert, deretter hverdagen, helsen , familie og venner. Kort fortalt og lett. men det som skuler seg bak den korte forklaringen er så mye mer, og mye som har skapt sure miner og reaksjoner ifra andre rundt meg. Jeg har alltid vert en person som prioriterer andre før meg selv. Jeg prøver hele tiden å være til hjelp, støtte og ha mulighet uansett hva tid det er når andre trenger meg. Jeg prøver å gjøre alt for å glede andre og igjen jeg setter meg selv sist. Det er noe som forandret seg da jeg fikk min datter, da ble hun det som alltid kom ført, og som alltid kommer først for meg. Jeg prøvde samtidig og stille opp å være der for andre når de trengte meg, men samtidig merket jeg hvordan det gjorde meg sliten når jeg ikke prioriterte meg selv i det hele tatt. Jeg skulle egentlig allerede da startet med å prioritere på den måten jeg nå gjør. Min datter først og deretter min/våres hverdag. Det innebærer at jeg fokuserer på å gjøre det jeg klarer uten om de faste tingene som er i hverdagen våres. Det å snakke i f.eks tlf er noe som krever utrolig mye. Jeg ser ikke personen, holder blikket rundt på mange andre ting og samtidig skal være til stede og klare å snakke med noen som jeg bare hører men ikke ser. Det er faktisk veldig slitsomt til tider, og det krever utrolig mye. Jeg har flere ganger måttet la tlf en ringe uten å ta den, fordi jeg ikke har hatt ekstra overskudd til å kunne bruke på å snakke i tlf en. Det overskuddet og energien som har vert til overs når kvelden har senket seg, har jeg ønsket å spare på slik at jeg kan samle opp enda mer overskudd til neste dag. Jeg ønsker ikke å kjøre meg selv ut hver dag og bruke den siste energien min på kvelden etter f.eks 17.mai, dager der vi har vert på tur, osv, til å sitte i tlf en og ende opp med å bli tom og sliten etterpå. Jeg må hele tiden se når jeg har overskudd og energi nokk til å klare å bruke det på å snakke i tlf over tid. En samtale som tar 5 min er ikke noe problem, men når det er snakk om mange minutter som blir til 30 min – 1 time, da krever det uendelig mye.
Jeg vet andre rundt meg er vant til at jeg er den som alltid tar f.eks tlf en når de ringer meg. Jeg vet flere har reagert og kanskje blitt litt små sure når jeg ikke har tatt tlf en, men prøvd å forklare etterpå hvorfor jeg ikke har tatt tlf en. Jeg får ikke svar med at de prøver å forstå meg, får jeg svar i det hele tatt så er jeg heldig. Det igjen skaper at jeg blir nedfor å trist. Trist fordi jeg prøver å klare å stille opp for andre rundt meg, og har hele tiden gjort det, men når jeg må prioritere og kjenne etter på min kropp og meg selv, føler jeg ofte at det blir mindre bra tatt imot av andre.
Lange meldinger på facebook f.eks er også noe jeg fint kan lese, men av å til trenger jeg tid før jeg klarer å svare. Det er slike ting som er lett for andre, men jeg skal samle tankene og hode til å klare å svare på best mulig måte. Noe som krever mye. Mange vil nokk si “når på døgnet har du tid til oss andre?” – godt spørsmål. Men svaret er enkelt, jeg har tid til de rundt meg og jeg bryr meg om dem. Men jeg føler meg ofte som den grusomme venninnen som ikke er til stede, når jeg føler at de rundt meg ikke prøver eller klarer å forstå meg. Jeg prøver å forstå dem, stille opp både når jeg har krefter og ikke har krefter til det. Og nå som jeg prøver å prioritere på en annen måte, for å gjøre min hverdag og helsen min en tjeneste ønsker jeg så gjerne å få slippe negative reaksjoner på det.
Jeg har kommer langt i livet og jeg ser på ting på en annen måte. Livet har så store verdier og flotte hendelser og gode ting i seg, og de små problemene som dukket opp før med f.eks “gutten jeg liker kysset min venninne på fest i helga” eller “jeg ble tatt av mine foreldre med å drikke” eller “jeg var ute i helgen, men venninnen min forsvant og kom tilbake 2 timer senere og hadde vert på en annen fest”, osv. Alle de typiske helge “problemene” og venninne – gutte problemer, er i mine øyner så små problemer som ikke er lenge at hele verden går under om det skjer. Jeg har større verdier, større gleder og livet mitt er forandret. Jeg er en mamma og jeg elsker å heller sitte hjemme i helgene å spise lørdags snop med min datter, se på barnetv med hun før hun skal legge seg, springe ute og leke når de på min alder står på badet og sminker seg og gjør seg klar til fest. Jeg husker enda hvor mange helger jeg satt i fjord og sydde klær til min datter, og flirte for meg selv når jeg la merke til hva jeg brukte lørdags kveldene til.
Det er så mange små bagateller som er rene verdens undergang for andre på min alder og under min alder. Men det er slik det er, og jeg sier ikke at det er galt. Ikke på noen slags måte, jeg prøver bare å få frem at om det bare hadde vert slike problemer og vanskeligheter som dukker opp iblant i livet så hadde det faktisk vert helt supert! For når enn blir voksen, er det større fartshumper på veien som enn møter på, enn de ungdoms fartshumpene som egentlig er laget av sand og ikke asfalt. Det er vanskelig og grusomt uansett når enn møter på vanskeligheter og problemer, men samtidig så er ikke jeg lengre der at jeg klarer å sitte å høre på de problemene og bruke min energi på å løse dem, når det faktisk på en måte bare er bagateller og ikke noe å legge vekt på.
Jeg ønsker så gjerne å stille opp for mine venninner, og de rundt meg men samtidig for at jeg skal klare det hadde det vert fantastisk om det kunne vert mulig om de rundt meg også kunne prøvd å forstå meg enn å bare laver. Jeg trenger faktisk de rundt meg jeg også, jeg ønsker ikke å bare være god nokk når det er andre som trenger meg. Uansett om jeg ikke klarer å snakke i tlf hver gang, så bare det å høre at det er okei og at ikke andre rundt meg blir sure og fornermet av det, som i seg selv bare er en bagatell, kan gjøre godt. For det er fortvilende å trist å sitte og føle at enn blir alene og ikke blir satt pris på uten om når de andre trenger meg. Om det så er de små verdens problemene, så la meg få høre dem, og få lov å flire litt over at det er de store problemene når jeg vet at voksen livet har så mye mer å by på.
Jeg ønsker bare å kunne bli forstått, i det minste at enn kan prøver å forstå og vise at enn prøver.
// dette innlegget er ikke ment som å tråkke på noen sine tær på noen som helst måte! //
Så var denne 17.Mai og lang helgen over for i år. Det var vert en hektisk langhelg, med masse kjekke hendelser. Hele 4 dager med stor aktivitet. Vi var i bursdag selskap til en av de herlige jentene av kjæresten til pappa. Ikke nokk med det men vi sov også over, og tilbrakte to nesten to hele dager med dem. Det var herlig og utrolig kjekt med en forandring, og det gleder så mye og se hvor kjekt barna har det. Samtidig som det er herlig og tilbringe tid sammen med pappa og hans nye herlige familie. Dagen etter vi hadde kommet hjem ifra dem, fikk vi koselig besøk av mine besteforeldre (M.A sine oldeforeldre). Det var kjempe koselig med besøk av dem, og vi storkoste oss super mye sammen. Jeg merker jeg setter så stor pris på tid sammen med familien, og at det er den tiden som betyr aller mest for meg. Familien er det kjæreste og viktigste jeg har i livet mitt. Ikke nokk med det men så var det plutselig 17.mai!
Dagen der mye skjer, og ofte morgenen blir kaos. Tiden springer vi om kapp med, men klarer å nå den til slutt. I år startet dagen rolig og flott, men da bunad vesken min, bunad sølvet og fin skoene av M.A hadde bestemt seg for å ligge på en smart plass som jeg ikke fant, ble tiden plutselig veldig hektisk. Jeg sprang rundt meg selv med en halvveis påkledd bunad, stress nivå til tusen, og et stort ønske om å stoppe tiden. I siste liten måtte jeg klaste inn håndkle og finne en annen kjole å ha på meg, og jeg måtte finne noen andre sko til M.A. Enn kan trykt si at det gikk ikke etter planen, men lite kunne jeg gjøre med det. Slik går det når jeg aldri lærer med å finne frem alt dagen før.. Kanskje jeg nå har lært? Får virkelig håpe det.
Etter mye kaos klarte vi til slutt å komme oss opp i sentrum og nå barnetoget. Der hadde jeg avtalt med en god venninne som ble med og gikk i toget med oss, noe jeg ble super glad for at hun ville. Det var rett å slett fantastisk å ha med seg noen som enn kjenner og stoler så godt på! Det gjorde hele tog aktiviteten mye lettere og rett å slett veldig gøy! M.A var super sjenert og det å være to til å bære når hun ville opp av vognen, var himmelsk. Jeg hadde de verste skoene jeg klart å vinne, ettersom de skoene jeg ønsket å ha på meg hadde fått ben å sprunget bort, og når enn går i tog med slike sko, triller vogn, og samtidig skal bære et barn, ja da er det godt å ha to ekstra hender som kan hjelpe å trille eller å bære. Ikke nokk med det, men det er så mye kjekkere når det er noen som en kjenner som er med. Da har enn noen å snakke med, noen som også engasjerer seg sammen med oss også, og helheten blir bare gøy. Så i år var det super kjekt å gå i toget, til tross for en jente som hadde øvet så mye på å vifte med toget, synge, osv, men som ente opp stiv som en statue og ikke sa noe. Forhåpentligvis er hun mindre sjenert neste år, og kan få rope ut med den flotte stemmen sin i sang glede og hylle Norge sin dag.
Etter toget fikk alle barna is, og reiste videre for å feire dagen sammen med noen flere i familien. Vi har en vanlig tradisjon ved å reise til Sokndal og tilbringe resten av dagen sammen med mine beste foreldre. Det blir ikke en skikkelig 17.mai for meg, før vi reiser til Sokndal og er sammen med dem. Det er merkelig, men det er bare en tradisjon som betyr mye for meg. I alle år har jeg vert der ute og tilbrakt tid på denne dagen med dem, Noe jeg kommer til å gjøre hvert år.
Dagen fløy avsted, og det ble en flott 17.mai feiring. Mye latter og glede, og herlige minner ble skapt. En flott 17.mai feiring å tenke tilbake på, og samtidig mimre med bilder.
Håper dere andre også hadde en flott 17.mai og at feiringen ble fin.
Du er helt unik og jeg elsker deg over alt på denne jord. Du er mitt liv, du er mitt alt, du er mitt lys i enden av tunellen.
Kjære Mina Adeline. Min vakre datter, min styrke – motivasjon – mitt alt!
Du kom som en gave sent ifra himmelen. Du vokste opp i min mage, og jeg bar deg frem. Du lot meg få kjenne hva det ville si og ha det mest dyrebare noen sinne i min mage, og du fikk meg til å se at kroppen min er unik. Du kom til verden tidligere enn forventet, men en gledes dag var det da jeg endelig fikk holde deg tett inntil meg. Det var hjerteskjærende da du i en rask fart ble trillet bort for hjelp trengte du, som prematur. Du viste en styrke og en kampvilje du viste at det er lys i enden av tunellen og at sammen klarer vi alt.
Du var en sterk og flink jente, som sto på! Du ble ifra dag en av min store motivasjon, for det å se deg kjempe deg igjennom de første dagene og ukene, og vise hvordan du fikk fremgang hele tiden, motiverte meg. Du viste meg så mye uten at du kunne prate, og du ble mitt forbilde. Du fikk meg til å tenke å nye baner som jeg aldri hadde tenkt før, du fikk meg til å se at det å leve i nuet er en bra ting. Det å se positivt på ting, og snu alt over til det positive er en styrke og en bra ting. Jeg husker enda ditt første smil, og det fikk meg til å bli rørt til tårer. Samt også din første latter. Hele din fremgang og utvikling fikk meg til å boble over av stolthet i høyere nivåer enn jeg hadde trodd kunne gå.
Vi har vokst sammen, utviklet oss sammen, og lært sammen. Det er ingen fasit, bruksanvisning eller noe ved å være en mamma – men sannelig har vi vært et perfekt team som klarer det utrolige. Eple faller ikke langt ifra stammen, og du er som å se meg selv da jeg var liten. Du bringer frem latter og smil, uansett hva. Du er en solstråle og min skinnende sol.
Du er snart 3 år, og tiden den flyr. Du har lært så mye, utviklet deg, og hver dag lærer du meg og utvikler deg mer. Samtidig har du lært meg så uendelig mye som du ikke er klar over. Jeg som er din mamma skal ha svar på alt, skal være den tøffe og den modige, jeg skal være ditt forbilde, og din styrke. Jeg prøver så godt jeg kan å være alt, men det du ikke vet er at du er den som også former meg. Du lærer meg så uendelig mye og det er du som gjør meg sterk, modig og motiverer meg til å klare å hoppe i mine frykter og komme meg igjennom dem, for å vise deg at det ikke er farlig. Bare noe så lite som maur, jeg er liv redd maur, men jeg er med deg og ser på maurene, snakker om dem, og viser deg at det ikke er farlig. Jeg er redd for deg hele tiden, og bare nå når du øver på å sykle er jeg redd du skal falle og slå deg. Jeg ønsker hele tiden å beskytte deg for alt, men samtidig kan jeg ikke gjøre det. Jeg kan veilede deg og motivere deg til å klare ting og nå nye høyder med utviklingen og lærdom, men jeg kan ikke pakke deg inn med puter over hele deg for å passe på at du ikke faller når du springer rundt og øver på å sykle. Jeg som skal ha svar på alle de smarte spørsmålene som du kommer på, sitter ofte å tenker på dine spørsmål i ettertid og til tider må søke opp for å finne riktige og gode svar, slik at jeg kan lære deg det som er riktig. Jeg har alltid likt å lage mat, men aldri har jeg prøvd meg på å så mye ny mat som det jeg har gjort etter jeg fikk deg. Aldri har jeg klart å lage grøt f.eks uten at gryta har sett grusom ut i bunnen etterpå, men sannelig klarer jeg det nå.
Det er så mye du har lært meg, samtidig som du ikke er klar over det. Men når du blir stor skal du få vite hvor mye du har gjort for meg, og du skal få vite hvilken solstråle og styrke du er for alle oss rundt deg. Du er så omtenksom, godhjertet, passer på andre rundt deg, du elsker å være rundt dyrene og du viser alltid en stor glede og lykke for alt. Små ting blir store ting, for ingenting blir tatt forgitt. Du har en slik positiv holdning og utstråling, som smelter alle sine hjerter. Du viser takknemlighet og høflighet, selv om du bare snart er 3 år. Du er helt unik og jeg elsker deg over alt på denne jord. Du er mitt liv, du er mitt alt, du er mitt lys i enden av tunellen.
En solskinns dag og herlig varme var det vi våknet til i dag. Grade stokken viste allerede 20 grader klokken 8 i dag tidlig. En herlig barnestemme med mynter melodi vekket meg med et smil og glede. Dagen startet så vakkert og herlig! Solen skinte, fuglene sang, og jeg hadde fått pakke i mosten i går med to flotte kjøkken ting, som jeg gledet meg til å bruke i dag.
Jeg var rask ute på kjøkkenet i morgen timene å laget til en lettvint gluten fri vaffel røre, og fant frem det lekre rosa fatet/ ildfast form som er ifra den flotte nettbutikken Videco. Jeg hadde vert så heldig og vunnet en giveaway på facebook siden til Videco, og valgte selv ut blant utvalgte produkter at jeg ønsket meg en lekker rosa gryte med lokk, og en vakker ildfast form/ fat som begge var i samme rosa farge. Det var et sett som inneholdt disse to tingene, og virkelig noe som passet perfekt inn i kjøkkenet mitt. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde vunnet denne giveawayen i sist uke og har ventet i spenning på å få hjem disse to flotte kjøkken tingene. Jeg fikk hentet pakken ut i går, og det var aldri noen tvil om hva vi skulle ha til frokost og hva det skulle bli servert i. Vaffel hjerter på herlig rosa fat, falt uten tvil i smak her i hus til frokost.
Min mamma hadde også laget løvetann sirup, som vi prøvde ut for første gang. Det var noe som ble en stor favoritt her i hus, og ifra nå av blir det nokk løvetann sirup på vaffel hjerter enn syltetøy. Mer om løvetann sirup kan dere lese –> HER!
Det var så kjekt å vinne slik gave, og få så nydelige kjøkken ting hjem i hus. Aldri har jeg sett så vakre kjøkken ting før, så det var vill jubel hos meg. Ang Videco så er det en nettbutikk som selger masse flott interiør til hus og hjem, vegg dekor, osv. Hun som driver denne nettbutikken har en egen facebook side der hun legger ut tilbuder, siste nytt, osv. Hun legger også ut mye giveaway og holder oss interiør glade som elsker hennes produkter oppdatert på en suveren måte. Vi får se bilder og blir inspirert! Hennes nettside finner dere –> HER! og hennes facebook side finner dere –> HER!
Dette er ikke noe sponset innlegg, det er jeg som er helt i hundre av å få så flotte kjøkken ting hjem i hus, og ønsker derfor å tipse dere om det. Hun har så utrolig mye flott til hus og hjem, at jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å ta helt av på hennes nettbutikk. Er så mye flott der som står på min ønske liste! Bare kjipt det er lenge til bursdagen min og jul, haha.
Videre i dag har vi vert ute og kost oss. Vi har fått frem mer av ute møblene og vasker klær i det gode tørke været. M.A har fått interessen for hennes firhjuler og kjører rundt med både den og med balanse sykkelen. Mer om dette kommer jeg tilbake til senere. Vi har lekt masse ute allerede, og jeg gleder meg til hun har fått sovet litt, slik at vi kan ut å leke og kose oss mer i det herlige været. Sommerfølelsen er virkelig kommet og forhåpentligvis forblir hos meg. Det er så herlig nå når varmen og finværet har kommet. Det gjør så uendelig godt.
Håper dere alle får en flott dag, og at dere også koser dere masse ute i solen og varmen.
Denne vakre formen og gryten med lokk på (bilde av den kommer om litt), finnere dere –> HER! (Direkte link)
Hello summer! Nice to finally meet you again.
Vi har ventet lenge på den etterlengtede varmen, sol skinns dager, og grønne enger. Endelig er det her! Vinterklærne har ligget lenge i skapet og vert i bruk, og jeg begynte virkelig å lure på om sommeren hadde glemt oss. Heldigvis husket sommeren på oss, og våren i mitt hode blir egentlig nesten bare over til sommer. Varmen strømmer på og gradene stiger i høye nivåer som jeg ikke har sett på lenge. Gradene har i dag tikket over til 25 grader i formiddag, noe som den har gjort de siste dagene.
Sist uke fikk M.A ny kles kommode, som er satt opp og allerede blitt tatt godt i bruk (Bilde av kommoden hennes kommer senere). Det som var så kjekt var at nå når vi fikk den opp var det bare til å pakke bort vinter klær, og fylle den med luftige og tynne klær, som har glade og herlige farger. Garderoben til M.A har nylig blitt oppgradert med nye herlige sommerklær. Hun fikk være med å plukke ut klær ifra H&M, og nå har de kommet i hus og fylt garderoben hennes. Enn finner selvfølgelig en flott blanding av vakre herlige sommerklær med glade farger som både er kjøpt, sydd selv og strikket av M.A sin snille mormor. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker hjemmelaget klær, og synes hjemmelaget klær som er strikket og også sydd setter et spesielt og vakkert preg på garderoben. Jeg føler ikke garderoben hennes er hundre prosent gjenomført uten å ha noen vakre strikke klær og selv sydde klær. Det oser av kjærlighet og omtanke, og jeg bare elsker det! Ikke nokk med det men M.A har selv fått valgt ut sin garderobe som hun nå har, og det er bare masse klær som hun liker og som hun har valgt med både utseende og farger. Ja til og med strikke klærne og de sydde klærne, har hun fått ta del i å plukke ut hvordan hun ønsket å ha dem.
Hun er en liten jente, men hun vet hva hun ønsker å ha på seg og jeg ønsker å la hun få bruke hode og fantasien på å delta på å sette sammen farge kombinasjoner, farger hun ønsker på klærne, og hva hun ønsker. Jeg styrer selvfølgelig til syvende og sist med hva hun trenger av det, osv. Men sannelig har hun vert flink til å plukke ut, og har enda ikke plukket ut noe som hun ikke har hatt behov for. Hun er en liten men fornuftig jente.
Det å endelig få varme dager med sol, grønne blader på trær og busker, grønne enger, osv har gjort uendelig godt. Vi er ute og koser oss hele dagene og sannelig har den hvite kroppen min fått litt farge! Jeg kjenner jeg blir så glad av å se solskinnsdager. Det å høre fule sang, og se hvordan sommer livet i naturen kommer frem nå er en fantastisk ting å se. M.A er også blitt veldig opptatt av alle de dyrene som befinner seg i naturen og det er så kjekt å være ut å se og snakke om det, samt også leke dagen lang. Sommerfølelsen er virkelig kommet her i hus, og det var en lettelse å endelig se og føle at sommeren har kommet! Nå håper jeg bare den forblir, og at vi slipper noen ekstreme værforandringer.
Som dere nokk har sett har jeg vert borte ifra bloggen en liten stund, og det skyldes private ting. Jeg er nå tilbake sakte men sikkert.
Håper dere alle får en flott dag, og koser dere masse ute i solen og den herlige varmen som er!
Hvor er skult kamera når det trengs?! Gullkorn kommer stadig ifra en barnemunn her i hus, men i natt toppet det kaken i nye høyder og nivåer.
I går var det mye som skjedde på en dag, og jeg ente opp med me “anfall/straff” og klarte ikke å oppdatere dere vakre lesere. Jeg ble sengeliggende og fanget i min egen seng når M.A hadde lagt seg. Det var som et lass av betong plutselig raste over kroppen min, og jeg ble liggende ifra klokken var rundt 7 og resten av kvelden. Tårene mine rant ned over kinnene mine, og kroppen min ble plutselig min verste venn i går. Jeg var så fortvilet og forsto så uendelig lite. Det å klare å forsto kroppen og helsen til en hver tid, når enn har ME er ikke alltid like lett. Jeg lærer hele tiden, og jeg merker at jeg er uendelig glad for at det finnes flotte og gode ME grupper på facebook. Uten de gruppene når det står på som verst og fortvilelsen tar over når kroppen sier stopp og ME tar kraftig over og styrer kroppen min, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å kommet meg igjennom. Det å ha slike grupper med fantastiske mennesker som klare å forstå meg bedre en jeg til tider klarer å forstå meg selv, gjør så godt. De kan hjelpe å få meg til å forstå meg selv, når jeg står i en hver situasjon. I går toppet det seg helt og jeg klarte ikke å forstå hva jeg hadde gjort at jeg skulle ende opp som en fange i min seng, med ME anfall/straff. Heldigvis kom det når M.A var i seng, noe som jeg er veldig glad for. Når det først skulle komme, var det bra det kom når M.A var i seng! I går fikk jeg også kjenne på hvor alene jeg følte meg og hvor miss lykket jeg også følte meg på samme tid. Jeg lå alene i sengen og ingen andre enn de på ME gruppen klart og forstå meg.
Jeg forstår godt det er vanskelig for andre rundt meg til å klare å forstå min hverdag med ME, for når jeg selv ikke alltid klarer å forstå kan jeg ikke ha et håp en gang om at andre klarer det. Men de med ME selv på disse gruppene var og er reddende engler og setter ord og forklarer når jeg ikke klarer det selv. Det gjør så godt å ha noen som lever med ME selv, som klarer å forstå uten at jeg trenger å forklare med ord som jeg ikke har. De er utrolige og gull vert! Så iblant er jeg virkelig glad for den fantastiske teknologien og at det finnes facebook, der enn kan ha kontakt med mennesker som har samme diagnose og hverdag som enn selv har. Ikke har jeg truffet disse herlige menneskene i virkeligheten, men det føles som vi er en stor familie. Det høres nokk merkelig ut, men det er helt spesielle mennesker på en god måte.
Men jeg får komme tilbake til det i et eget innlegg. Det som jeg ønsket og fortelle var noe som overrasket meg i natt. Jeg klær meg i hode og lurer stadig på hvor skult kamera er når det trengs i dette huset. Med en jente som snart er 3 år, kommer det gullkorn etter gullkorn. Det er morsomme og overraskende voksne tanker og meninger som kommer frem! Det er tydelig at M.A har et stort hjerte og er omtenksom og en herlig og fantastisk jente. Jeg føler meg heldig og begavet som har en datter som hun <3
De siste nettene har hun våknet og kommet inn på soverommet mitt, og lagt seg i sengen min. De siste to nettene har vi hatt koselige samtaler før vi har sovnet, og jeg har sovnet med et smil. I går til å gå ifra tårer som rant ned over mitt kinn, var det herlig og kunne legge seg med et smil til slutt. Da M.A kom inn i 2-3 tiden i natt, ente vi opp med å ligge å prate om bursdagen hennes som nærmer seg. Vi pratet om hva hun ønsket å ha som tema, hvilken kjole hun ønsket å ha, hvem hun ønsket å invitere og ikke nokk med det men jeg måtte selvfølgelig også høre om hun hadde noen tanker om hva hun ønsket seg i gavene til bursdagen hennes. Svarene var gjennomførte og hun ente nokk en gang opp med å sjokkere meg og hjerte mitt smeltet helt. Når vi snakket om hva hun ønsket seg i gavene ble det tre ønsker som kom ifra hun. Svarene kom etter litt tenking og hun var klar på hva hun ønsket seg. Det var bare tre ønsker og ikke noen flere ønsker! Vanligvis går jo barn helt løs når de skal fortelle hva de ønsker seg, men hun var helt rolig og hadde bare tre ønsker, og var tydelig på at det var ikke mer hun ønsket seg enn de tre tingene. Er dere klare for å høre hva det var? Hold dere fast, for dette er sjokkerende synes jeg! Det første hun ønsket seg var en rød hund (hun mener nokk rød/brun farget hund) som Dumle (hunden min) kunne leke litt med. Det første ønske viste hun omtanke over for den lille søte hunden min, og ønsket at han skulle få seg en leke kamerat. Hun har sett leke hunder og samtidig ga utrykk på at det var en leke hund hun ønsket seg, men som også Dumle kunne ha glede av sammen med hun. Det andre ønsket hennes var en ny “basse” (basse er altså flaske). Og det siste ønsket hennes var, hun ønsket å få ha en bursdag til. Tenk å være snart 3 år, og ønske seg så så og herlige ønsker. Det å si at hun også ønsket seg en til bursdag, overrasket meg veldig. Jeg spurte om hun ønsket seg noe mer, men hun var tydelig på at det var disse tre ønskene hun hadde. Jeg var så overrasket og sjokkert, men forklarte hun at det var noen flotte og omtenksomme ønsker. Jeg fortalte hun at det gode og fine ønsker, og at hun var flink som kunne fortelle meg hva hun ønsket seg til bursdagen sin. Jeg ga hun en god klem og sa at det var de fineste ønskene jeg hadde hørt noen gang, og at hun hadde noen flotte og herlige ønsker.
Det fikk meg til å tenke de ønskene. Vanligvis blir barn hysteriske og kan ikke få ramse opp nokk leker som de ønsker seg, men hun hadde ikke en hau av leker på ønskelisten sin. Det var en leke som hun samtidig ønsket at hunden vår også skulle få glede av. Tenk å ønske seg noe som enn tenker og håper at andre også kan ha glede av, og samtidig også si at hun også ønsker seg en til bursdag. Det viser for meg at hun tar ikke bursdagene som en selvfølge og at det betyr utrolig mye for hun og ha bursdag, noe som det betyr for meg også. Jeg bryr meg ikke om mine egne bursdager, pga minner ifra fortiden min men M.A sine bursdager er så utrolig viktige for meg og de betyr så uendelig mye. Jeg husker enda hennes første bursdag, der vi ble sittende alene der ingen kom. Heldigvis ente hennes første bursdag med at noen få valgte å klare å komme når de hørte at vi ble sittende alene, og det ble til slutt etter en tårevåt dag en koselig dag. Heldigvis var hun så liten, men samtidig er det ikke noe kjekt å huske tilbake på og se tilbake på med bildene av at 1 års dagen er bilder med nesten ingen andre rundt, og 2 års dagen er bilder fult av mennesker. Men samtidig er jeg utrolig takknemlig for at 2 års dagen ble en vellykket og flott bursdag, og at slik som 1 års dagen ble ikke gjentok seg med 2 års dagen. Jeg begynte også å tenke på hvorfor hun ønsket seg et slik ønske, for hun var jo såpass liten når hadde sin første bursdag. Jeg har aldri fortalt hun hvordan 1 års dagen var, fordi det fikk hjerte mitt til å blø. Men jeg har valgt å gjøre noe etter slik som 1 års dagen ble, jeg sender invitasjoner faktisk 1-2 måneder før selve feiringen, slik at de som ikke klarer å huske hvilken dato hun ble født og at hun har bursdag i den tiden, blir minnet på det i VELDIG god tid. Jeg tror nokk når 1 års dagen ble som den ble, at flere forsto sorgen som kom over det, men samtidig hvor glad jeg ble over at det var noen få som kom når vi ble sittende alene. Det er ikke antallet som har noe å si, det er tanken og at det var noen som valgte å komme til slutt uansett.
Jeg har valgt å legge 1 års dagen bak meg, og legger fokus på hver bursdag som står for tur år etter år. Jeg ønsker å gjøre hver bursdag til en uforglemmelig og flott bursdag for M.A og jeg kjenner at jeg gleder meg nå som det nærmer seg hennes bursdag igjen. Tenk hun blir 3 år, og har bare tre ønsker, og alle tre ønskene kan jeg klare å oppfylle.
Jeg skulle hatt skult kamera tid tider, for det hadde vert fantastisk å hatt dette på film – samt også hatt alle de gullkornene som kommer hver dag også. Det hadde vert morsomt å kunne sett tilbake på med film når hun blir eldre også.
Hva var dine ønsker når du var liten?
Har du barn i huset, isåfall hva ønsker ditt barn seg til bursdagen sin?
Har ditt barn noen ønsker som skiller seg ut ifra de “vanlige” barne ønskene?
Som dere ser på filmen er det virkelig morsomheter som skjer på kjøkkenet her i hus. M.A elsker å få delta på kjøkkenet med både matlaging, baking, osv. Da vi fikk muligheten til å få teste ut disse spennende og helt geniale gjenbrukbare klemmeposene ifra Squooshi som timogtia.no selger, var det stor jubel her i hus. Dette var et produkt som passet perfekt for oss, både siden vi elsker å få være sammen og bruke tid sammen på kjøkkenet med å lage mat, og siden vi er farlig glad i noe godt å drikke. Så fort disse kom hjem i postkassen våres, hev vi oss rundt og laget smoothie! Det er noe som vi alle her i hus elsker, men som vi er dårlige på å huske på å lage i blant. Det er så lett å bare kjøpe ferdig på butikken når der raskt blir søl og mindre kjekt for M.A og drikke dette ifra en kjedelig kopp.
Disse flotte gjenbrukbare klemmeposene falt i smak ved første øyekast! Det var vakkert design som vekker M.A sin oppmerksomhet på no time. Hun sprang rundt og var virkelig i farten ved å ønske å få prøve disse. Så heldigvis at jeg hadde kjøpt inn det vi trengte for å lage en smoothie. Tidligere hadde ikke M.A vert med å laget smoothie, så dette var nytt for hun til få delta på, men som dere ser på filmen falt det i smak å få lage det. Små barn sier sannheten akkurat som den er, og jeg tror jeg trenger mer trening i å lage smoothie, for hva hun syntes om min smoothie denne gangen fikk dere bekreftet på filmen. Men det som uansett var kjekt og som hun hele dagen sprang rundt med var disse gjenbrukbare klemmeposene. Hun syntes det var så stas å få ha noe som var hennes oppi disse, og som hun også hadde vert med å laget. Ikke minst var det ekstra stas når det var noe godt å kose seg med i en ukedag.
Jeg var veldig spent på disse gjenbrukbare klemmeposene ifra Squooshi, ettersom de er gjenbrukbare og siden lukkingen er i bunnen på posene. Jeg var veldig spent på om de virkelig holt til forventningene og som der ser i filmen, gjorde de virkelig det! Jeg var meget imponert og overrasket over at produktet holt så godt til forventningene og ikke skuffet på noen måter. De er lette og gjøre rent, det blir ikke søl når M.A drikker i fra dem (bare når hun tuller å klemmer på dem, for å være litt tullete), de er lette og ha med seg og enn kan fylle dem med både smoothie og babymat. De tar liten plass, og de er morsomme og kjekke for både små og store. Ikke minst de er også gode å drikke ifra, og de er dønn tette både i bunden og i toppen med skru korken. Dette er et produkt som vi har brukt mye etter vi fikk det her i hus, og jeg må også få si at jeg ble meget overrasket over hvor raskt levering det var på dem. Sendingen kom fort i posten, og både produktene og innpakningen var nydelig. Det var håndskrevet på kort som lå ved, som gjorde at enn følte det var pakket og vist at det var brukt tid på det. det var ikke som å få en hvilken som helst pakke som var bare en av mange pakker som en ofte kan føle når enn får en pakke i posten (ettersom bedrifter har mange sendinger som de gjør hver dag), men du følte at det var brukt tid og var gjennomført på en flott måte som jeg personlig ble veldig glad for. Det var kjempe koselig å få teste ut et så flott og strålende bra produkt!
Jeg vil også legge ved at det var utrolig lett å gjøre dem rene etter bruk. De kan få i oppvaskmaskin og ble helt rene, og en kunne ikke se at dem var brukt en gang etter vask. Det var faktisk overraskende for min del å se dette, for jeg tenkte litt på om noen av de sterke fargene ifra smoothien kunne miss farge posene på noen måte, men det gjorde det ikke. Så disse flotte og helt geniale gjenbrukbare klemmeposene er noe jeg virkelig annbefaler sterkt!
Kjære “mooomma” du som er så flink til å trylle med en til flere pinner som jeg nesten ikke kan telle. Du har fylt opp kle skapet mitt med ønsker, som er laget av kjærlighet og masker. Garn som varmer og ikke klør, motiver som gleder meg hver dag når jeg får dem på meg. Du strikker og hekler både mine store ønsker av bamser, strikker flotte og gode varme gensere med mine favoritt figurer, og du lar meg være med i godteri butikken din (som er på det kjekke soverommet ditt). Jeg føler meg så heldig hver gang jeg får bruke mine tanker og ønsker til å velge, kjenne og plukke frem med mine små hender de fargene som jeg ønsker du skal trylle frem klær og bamser til meg med. Du gleder meg så mye og spenningen er like stor hver gang at jeg nesten hopper av den store spenningen som fyller kroppen min hver dag jeg ser du har noe på pinnene.
Jeg elsker å få bruke min fantasi og få høre at min fantasi og farger er helt fantastiske. Jeg elsker når vi kan bla i de spennende bøkene dine som indeholder nydelige bamser og flotte klær som jeg kan peke og velge ut selv. Jeg er så heldig som har en “mooomma” som deg, som tryller frem de fine tingene til meg. Nå i vinter har du holt meg varm, med å trylle frem tykke gensere i mine fargevalg. Du har holt både mine små “pæler” varme, mine raske ben som jeg springer rundt å skaper så mye latter og glede med, og min gode mage som har den flotte smile ansiktet på til tider. Til og med har du holt mitt hode varmt og min hals, med å lage vakre luer og halser som varmer og som ingen i barnehagen har det samme av. Det å kunne ha klær som du lager med kjærlighet og fine tanker til meg, elsker jeg og springe å vise frem og synge ditt navn i jubel i barnehagen hver gang.
Nå som dere sier at sommeren nærmer seg og dere har fortalt at jeg kan få springe ute å lette klær, har jeg noen ønsker til noen nye klær. Klær som er laget med masker og trå, som mine små hender får plukke frem og jeg får se på. Jeg elsker når når ditt garn blir til mine klær, som lyser opp i mitt praktfulle skap som blir oppgradert med sommerklær.
Jeg gleder meg til du å jeg “mooomma” kan labbe opp på ditt praktfulle rom, som er fult med godteri gleder som jeg elsker å leke med. Stor klem ifra ditt barnebarn, Mina Adeline.
Og dere, mens jeg har deres oppmeksomhet. Min “mooomma” har en råkul blogg som jeg synes dere virkelig burde sjekke ut. Dere finner bloggen her –> http://benteslilleverden.blogg.no/
// Dette er ikke sponsede linker eller noe, det er linker til strikke klær med oppskrift som er plukket ut og som er ønsker ifra min datter på snart 3 år til å få i sitt kleskap av sin momma //
Vi smiler sammen, ler sammen, tilbringer både opp å nedturer i sammen. Vi bygger et sterkt bånd, og vi skaper minner i sammen. – Kjærlighet er det sterkeste som finnes!
Jeg har ofte fått høre at andre der ute har reagert på at jeg som 24 åring og alene mamma, bor under samme tak som min egen mamma. Det er mange som tenker at jeg har flyttet hjem til min mamma igjen, etter å bodd i egen leilighet tidligere. Men sannheten er vell den at jeg har ikke flyttet hjem til min mamma igjen, bedre sakt så har vi valgt å være der for hverandre og har valgt å bo under samme tak for en periode. Barndomshjemmet mitt er i mine minner, det er blitt store forandringer på plassen som jeg vokste opp på, og mitt barndomshjem vil aldri være det samme med de store forandringene. Jeg har med tiden klart å komme dit hen i tankene mine at et barndomshjem vil alltid være i minnene og tankene, men det virkelige hjemmet som enn alltid hører hjemme og som alltid vil være hver enkelt sitt hjem, er der kjærligheten er. Det er mange der ute som er skilsmisse barn, og jeg er vell en av dem som ikke har klart å håndtere kanter og følelser på den beste måten, og det har jeg meg selv å takke for. Jeg stengte inne følelser, la dem på hyllen og ville rett å slett ikke tillate meg å kjenne etter på dem. Jeg tenkte veldig A4, og klarte ikke å se et større perspektiv ut av ting. Men nå som jeg har fått tid på meg så føler jeg at jeg klarer det bedre. Livet går videre, og det viktigste er at alle har det bra og er lykkelig. Jeg kan ikke si at jeg ikke har et barndomshjem, for det har jeg. Jeg har det ikke i det perspektivet at jeg kan reise “hjem” til mitt barndomshjem i fysisk tilstand, men jeg har uansett er barndomshjem. Jeg har et barndomshjem i mine tanker og minner, som jeg alltid kan reise tilbake til når jeg ønsker. Samtidig har jeg faktisk mange hjem, fordi der familien min er, er det stor kjærlighet som skaper et hjem. Jeg trenger ikke et barndomshjem som skal ha et rom klart til meg, jeg trenger faktisk familien min. Jeg trenger min mamma og min pappa, som elsker meg over alt på denne jord! Jeg trenger ikke et hus å flykte til som jeg må ha vokst opp i og tilbrakt alle mine år i, jeg trenger åpne armer ifra mine foreldre og min familie som jeg kan springe i og kjenne en varm og god kjærlighet som de gir meg. Jeg trenger en god klem og omtanke og kjærlighet ifra mine foreldre, for det er det som skaper et hjem og en trygghet. Noe jeg er heldig og får. Samtidig er jeg heldig og har to flotte foreldre som er lykkelige. De har tatt hver sin vei i livet, men samtidig er de lykkelige og de er venner. Noe som for meg betyr utrolig mye. Det som gleder meg er å se mine foreldre lykkelig og glade, noe de begge er. For er de lykkelige så er jeg lykkelig, jeg trengte bare litt tid før jeg klarte å innse det.
Men samtidig er jeg også heldig og har kjøpt mitt eget småbruk sammen med min mamma. Det er ikke snakk om at jeg har flyttet hjem til min mamma, vi har valgt å bo sammen for en periode. Det er jeg faktisk veldig glad for, ettersom det å ha en slik støtte i hverdagen er veldig godt. Jeg vet at jeg hadde nokk enda bodd i en leilighet og ikke kunnet eie noe selv, om det ikke var for at vi var to om å kjøpe dette småbruket og to om å pusse opp, og hjelpe til. Jeg er alene mamma uansett om jeg bor sammen med min mamma, fordi det er jeg som har ansvaret og alt for min datter. Min mamma er M.A sin bestemor og hun har bestemor rollen, samtidig som hun er i hverdagen våres hver dag. Men det betyr ikke at hun har et ansvar og forpliktelser over for M.A, for hun har ikke noe annet enn en bestemor og la meg si det ligger i ordet “Beste” “mor” folle for henne. Hun er den som må delta på å forholde seg til min grensesetting, samtidig som hun også elsker å ta hun med på småturer der hun er en typisk bestemor, som barn alltid elsker å få tilbringe tid med. Bestemødre er jo alltid “snillere” enn mødrene, ettersom de ikke trenger å ha samme grensene, osv. Bare her i hus må hun forholde seg til mine valg av grenser men samtidig så er det jeg som er mammaen til M.A og har hele og fulle ansvaret, forpliktelser og gjøremål som jeg skal gjøre selv. Jeg er heldig og får hjelp uten at jeg spør, fordi M.A sin bestemor ønsker å gjøre ting sammen med M.A hun også. Så de som tror jeg er bortskjemt å ikke klarer mamma rollen selv, de tar dessverre feil. Mener ikke å skuffe dere med hva dere har valgt å tro, men sannheten er nå kommet frem ifra den rette munnen som er min munn!
Med tanke på at jeg er heldig og bor under samme tak som min mamma, og at vi faktisk er 3 generasjoner under et tak er veldig flott. Jeg har nokk litt lettere med tanke på at jeg kan kjøre å handle og kan spørre min mamma om hun kan passe M.A imens, og jeg kan kjøre på butikken etter M.A har lagt seg om det er noe jeg har glømt å kjøpe. Men samtidig er jeg ikke den som spør hun om barnepass mye. Jeg har vert ute 3 ganger på over 3 år, og det vil si at jeg har spørt hun om barnepass disse 3 gangene. Bedre sakt, min mamma har direkte jublet når hun endelig har klart å få meg ut av huset der hun kan få sitte barnevakt for M.A. Jeg har også vert så heldig at jeg har min pappa også, som stiller opp å hjelper så godt han bare kan. Samt også hans nye familie! Jeg har aldri spurt dem om barnepass, men jeg har blitt overrasket med tlf der de har spurt meg om å få ha M.A på overnatting, slik at jeg fikk en kveld og natt med barnefri. Jeg fikk også tlf en morgen da jeg var syk, der de ønsket å få låne M.A den dagen slik at jeg kunne få slappe av og prøve å bli frisk. De gangene de har gjort dette har jeg blitt så overrasket og glad, og samtidig må jeg også legge ved at den dagen M.A var på besøk der alene og jeg var syk. Fikk jeg servert middag da de kom å leverte hun på kvelden igjen. Det kaller jeg luksus! Meg og M.A har også vert på helge besøk hos min pappa og hans nye familie. Det har vert ubeskrivelig herlig å komme seg litt bort å få en forandring, for de herlige barna som damen til pappa har, elsker å leke sammen med M.A (og M.A elsker virkelig å leke sammen med de også. Tror nesten hun ser opp til dem, for hun snakker om de hele tiden!). Jeg merker at en helg av å til borte på besøk hos min pappa gjør veldig godt. Det er koselig å få tid sammen med han og han sin nye familie som vi også har blitt en del av. Det er herlig å få la M.A leke sammen med andre barn, der jeg også får litt mer fri til å kunne bruke tid sammen med pappa.
Jeg føler meg heldig som har to flotte foreldre som viser at dem elsker meg over alt på denne jorden. Og jeg må også legge ved at for noe tolmodige foreldre jeg har. Ikke har jeg vert den letteste over for dem, men kjærligheten er den største av alt og den har de alltid hatt til meg og jeg har hatt den til dem. Uansett hvor mye vanskelig som har dukket opp og som jeg har gjort til et stort baluba, så har dem alltid vist at de har elsket meg. Tror ikke hvem som helst hadde holdt ut og vert der når stormen hadde roet seg, men sannelig har mine foreldre klart det. Noe jeg beundrer dem for. Jeg vet jeg har mye å lære og jeg vet jeg har taklet ting på en kjip måte og som ikke har vert den mest fornuftige og beste måten, men til slutt har ting blitt bra og det er jeg evig takknemlig for.
Jeg er glad for å se at mine foreldre er lykkelige og jeg er glad for at jeg har dem begge to veldig nær meg. Vi er 3 generasjoner under samme tak, og jeg har bare en kort kjøretur så er jeg hos min pappa. Jeg er lykkelig og er heldig! De er kjempet mange kamper for meg, noe som jeg vet ikke har vert lett for dem. Men jeg er glad for at de begge er mine foreldre, og at jeg har vert heldig og få min pappa til min pappa. At han valgte å adoptere meg når jeg var liten, har betydd mye for meg og det har gitt meg den store gaven med å få ha et pappa. Det er ikke alle barn som er så heldig og får en pappa uansett om en mann kommer inn i en mamma sin hverdag, men jeg var heldig og fikk en pappa som elsker meg for den jeg er og stiller opp for meg uansett hvilken storm som står på. Og jeg er heldig som har en mamma som har kjempet med alt hun har og grenet bod i skul for meg, da jeg var liten. Samtidig som jeg tror de begge har grenet bod inni seg i årene som har godt og i alle de kampene de har kjempet sammen med meg og med meg. Sammen har vi sannelig blitt sterke og kjærligheten er sterkere enn noe annet!
Tusen takk mamma og pappa for at dere er mine foreldre, jeg er evig takknemlig for at dere har kjempet og stått på for meg og med meg. Beklager samtidig for at jeg ikke har alltid vert så lett, men sammen har vi klart å finne ut av ting og vi har vist for både oss selv og alle at kjærligheten er sterkere enn noe annet. Jeg elsker dere og det gjør meg lykkelig å se mine foreldre lykkelig. Dere er mitt hjem!
