For en natt det har vert. Både meg og M.A sovnet når jeg skulle legge hun i går kveld. Søvnen traff meg plutselig allerede i 8 tiden, og der lå jeg til jeg plutselig våknet med et heidundrende brak. Ikke eg fysisk brak, men jeg våknet til en jente som var tett og kastet opp masse slim. Hun hadde hele dagen gått å hostet, men ingenting hadde kommet opp. Ikke før klokken tikket over midnatt! Det var full styr med å få hjelpe min søte lille M.A, skifte på senga, varme hun, gi hun medisin, og få lagt hun igjen når alt var klart og hun hadde fått roet seg.
Natten har vert veldig oppdelt, og en liten jente har flere ganger kommet inn på rommer mitt i natt å trengt litt mamma kos.
Til tross for en slik natt var det morgen allerede i 8 tiden. Selv hadde jeg trodd hun kom til å sove litt lengre, men slik ble det nå ikke.
Vi startet morgenen rolig og koselig med å ta ned dyne og pute, sette på film og slappe litt av. Når M.A hadde fått kommet litt inn i filmen gikk jeg på kjøkkenet og satte igang å prøve meg på å lage lapper for første gang. Spent var jeg på om dette kom til å bli noe suksess, men enn lærer uansett aldri om enn ikke prøver.
Oppskriften fant jeg på www.melk.no, og resultatet snakte fantastisk, mens utseende på dem kan nokk diskuteres.
Oppskrift på 1 porsjon – 11-12 lapper:
2 stk egg
1 dl sukker
1 ts topper vaniljesukker
2 dl syrnet melk
4 dl hvetemel (jeg brukte siktet spelt mel)
1 ts toppet bakepulver
*smør til steking*
Fremgangs måte:
Først vispet jeg sammen eggene, sukker og vaniljesukker. Deretter helte jeg oppi melken, og tilsatte melet og bakepulver. Tørre dette inn, men prøvde å røre så lite som mulig! Da dette var gjort lot jeg røren så og hvile i ca 15 min. Og deretter stekte de på stekepanne på svak varme, og brukte smør til stekingen.
Det var rask å lave, og faktisk veldig lett. Til å være min første gang ved å aldri lagt lapper før, ble jeg veldig fornøyd. Det viser tydelig at det er en lett oppskrift og samtidig lette å lave. Ikke nokk med det, men det snakte fantastisk! Det falt godt i smak til frokost her i hus, og noen dager må det være lov med en litt bedre frokost enn bare brød.
Nå har vi kommet hjem etter en kjempe koselig helg på besøk hos min kjære pappa og hans flotte familie. Vi har storkost oss alle sammen, og jeg har virkelig fått kjenne på hvor godt det er å ha flere barn i hus. De har lekt og kost seg hele helgen, og M.A har ikke vert rundt i bena mine eller at jeg har måttet springe etter hun til en hver tid. Det har vert en uvanlig og samtidig god følelse og kjenne på med den store gleden som blomstrer opp inni meg av å se på hvordan barna leker så flott i sammen, og samtidig se hvor stor M.A faktisk har blitt. Hun er en selvstendig jente som har sterke meninger, samtidig som hun klarer å leke kjempe fint med andre barn. Hun deltar veldig fint i en lek og kan faktisk delta i samme lengde som de andre barna på hver aktivitet. Det er selvfølgelig noen aktiviteter som hun raskere blir lei av å som hun da vil gå over i en annen lek eller aktivitet, men som snart 3 år synes jeg hun har vist en enorm fremskritt bare på disse dagene. Her hjemme klarer hun ikke å holde på med samme aktiviteten eller leken over så lang tid som det hun har vist at hun klarer sammen med andre barn.
Jeg har også lagt merke til at hun har klart å drikke mer ifra glass og trenger flasken så å si ingenting, mens når vi er hjemme er det så å si bare flasken hun vil ha. Så her i hus må det nokk bli litt klarere grenser nå som jeg har sett hva hun faktisk egentlig kan, og hvor stor jente hun egentlig har blitt. Jeg prøver også å mine ned på bruken av smokken eller tutten som vi sier. Hun klarer å glemme den mer nå denne helgen når vi har vert på besøk der, ettersom hun har vert i full gang med lek og moro sammen med de andre barna ifra morgen til kveld.
Det har vert en spennende og fantastisk helg. Som sakt har vi alle storkost oss, og jeg har funnet ut at grensene hjemme må bli litt klarere ang flaske bruk og ang bruk av tutt. Vi lærer jo sammen hele tiden, ettersom M.A er mitt første barn. Enn blir på en måte aldri utlært med å være en mamma, uansett hvor mange barn enn har. Det er hele tiden noe nytt å lære, samt også er alle barn forskjellige. Om en ting fungerer for noen, er det ikke sikkert det fungere for alle andre. Det er så forskjellig, og vi må hele tiden se ting ann på hva som er best og fungerer best for hvert barn som enn har. Det er jo slik vi mennesker også er. Vi er forskjellige og alt kan ikke passe for alle.
Før jeg reiste til Moi koste jeg meg med å dekorere spisebordet vårt. Jeg kjøpte inn ny duk, brikker til å ha under tallerken og noen blomster. Det er ikke alltid så mye som skal til, og jeg må si jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Jeg har hele tiden sett andre som dekker på spisebord og har det stående til pynt, og nå var endelig tiden inne for at jeg også kunne prøve dette. Bank i bordet, har det enda fått stå slik og M.A har ikke vert borte å prøvd å ta bort det som står på spisebordet. Hun virker til å akseptere det så langt, noe jeg er veldig glad for. De kampene som enn kan slippe å måtte ta, er gode å slippe! Det er jo ikke bare bare med et barn i trass alder, grenser blir testet, reaksjoner kommer, unoter kommer frem til tider, osv. Men slik er det, det er en del av utviklingen og alt som enn skal igjennom. Det er jo en sjarm også med trass alderen, til tross for alle de kampene enn opplever, lager enn seg sine grenser, sine regler og jeg føler enn knytter et enda sterkere bånd sammen med å jobbe seg igjennom den tiden sammen. Det er jo så mye bedre når vi kan ende opp med å være på samme side, enn å måtte prøve å redde ting som kommer flyvende igjennom lufta pga grensene som ble satt ikke ble så godt tatt i mot. Jeg får virkelig prøvd meg på nye sporter og testet min reaksjons evne når bamser, smokker, osv kommer flyvende igjennom lufta. Så langt har det godt bra. Det er faktisk bare en tv som har blitt knust, ellers så har alt vert like helt enda. Så jeg er veldig fornøyd med at det ikke er mer som har fått gjennomgå når reaksjoner ifra M.A har kommet i sin trass.
De få dekorasjons tingene som jeg kjøpte, ble kjøpt på Europis og blomstene ble kjøpt på Rema1000. Det å kunne kjøpe småting som ikke koster skjorta er veldig greit. Det er ikke pengene som har det store å si, det er om enn liker det eller ikke. Og dette ble jeg veldig fornøyd med. Det eneste som plager meg er brette kantene på voks duken, men får prøve å få dem bort etter hvert.
Håper dere alle får en trivelig og fin søndag, og at dere også har hatt en flott helg.
Dagene flyr og disse dagene har gått helt forbi meg. Vi har vert på tur hele helgen på besøk hos min kjære pappa og hans herlige familie. Det har vert en super flott helg, og det er utrolig kjekt å overraskende å se hvor stor forskjell det er på å være hjemme å bare ha M.A i hus, og her som det er 3 andre barn som hun kan leke med. Hun er plutselig ikke rundt bena mine hele tiden eller noe. Det er litt av en forandring, og samtidig litt godt også. Hun får aktivisert seg mer på sin aktivitets nivå med de flotte og snille barna, og når kvelden kommer legger hun seg overraskende fint. Ikke rart det når hun plutselig har 3 andre barn å leke med, og som er med på aktivitet som er i det nivået som hun holder. Det er et nivå som jeg merker at jeg ikke klarer å følge, for barn har et helt annet aktivitets nivå enn det vi har som er eldre. Selv om jeg har ADHD og som kresjer litt med ME, så klarer jeg ikke å følge med i det aktivitets nivået.
Helgen har vert fantastisk flott og vi har storkost oss en hel hau. Mer om det kommer jeg tilbake til senere. Men noe dere alle nokk har ventet på! – Vinneren av giveawayen som jeg hadde i samarbeid med MY_HOME_AND_INTERIOR på Instagram. Dagene har fløyet forbi meg, og tiden har ikke strukket til. Så beklager så mye for at kåringen av vinneren har dratt litt ut, men bedre sent enn aldri! Nå er heldigvis vinneren trukket og kontaktet. For å trekke vinneren telte jeg opp alle som deltok, fikk damen til pappa til og velge mellom et tall mellom 1-10, ettersom jeg telte opp alle som deltok på bloggen, instagram og FB siden til bloggen.
SINE L. HAMAR! – Gratulerer så mye, og håper du får stor glede av rammen.
Til dere andre, vil jeg takke så mye for at dere alle deltok. Det var veldig kjekt å ha en Giveaway som denne, og som dere hadde mulighet til å delta på hele 3 plasser. Håper dere alle får en flott dag videre, og husk at MY_HOME_AND_INTERIOR Legger daglig ut flotte og inspirerende bilder på Instagram. Klikk dere inn og få med dere de flotte bildene! Det er en instagram profil som virkelig er verdt å få med seg.
Instagram @MY_HOME_AND_INTERIOR
Regnet faller ned ifra en hvit belagt himmel, og andre dag i April ble ikke en dag fullt av solskinn. Huset er fult av flotte barn som springer og leker, en vill jubel og glede er noe av det vakreste jeg hører. Det er som musikk i mine ører! Etter en herlig natt var det flott å våkne til barn som lekte, koste seg og ikke sprang og måtte ha fulle oppmerksomheten ifra de voksne. Ja i dag er vi faktisk 3 voksne i hus. Meg og M.A tok bilen fatt og reiste til min kjære pappa og hans herlige dame. Der har vi nå sovet over å uansett om regnet faller ned ute, er det virkelig solskinn inne blant barna. De lyser med sang, lek og herlige smil, noe som varmer mitt hjerte og bringer solskinn inn i min dag. Trenger ikke en skinnende sol som lyser opp ute når enn har flotte barn som! De er bedre enn selve solen på vår himmel.
Men til det jeg egentlig ønsker å ta opp. Jeg må vell først å fremt si, at flere kommer nok til å reagere nå. Hvor mye forståelse er jeg usikker på om det er så mange som klarer å ha i dag for mine handlinger, men samtidig er jeg ikke ute etter den fulle forståelse. Jeg er egentlig mer ute etter at jeg håper mennesker der ute får en liten tankevekker, og tenker litt mer igjennom sine reaksjoner og handlinger uansett hvilken dag det er på kalenderen!
I går var det første april. Det var den kjente dagen der alt er lov, morsomheter blir hentet frem langt bak i hode og ingen tror på noen. Jeg som flere andre fant på tull, der iblant her på bloggen også. Det er nemlig det som jeg skrev og la ut her på bloggen som jeg vil ta opp, og reaksjoner/tilbakemeldinger som jeg fikk ifra andre. Det fikk meg til å tenke litt igjennom ting på et litt annet perspektiv og som jeg ønsker å ta opp. Først må jeg vel si beklager for mitt påfunn om tull, og at jeg lot dere alle tro at jeg faktisk var gravid. Jeg vet det ble skrevet på en måte som fikk flere til å tro på det, og at jeg nok dro det litt for langt denne gangen. Det er nemlig det som jeg ønsker å beklage, og at jeg ikke fikk avslørt dette i går nå dagen var omme at det faktisk ikke var realitet.
Det har seg slik at i første omgang tenkte jeg å skrive dette offentlig for å se hvor mange jeg klarte å lure, men under tanken med å gjøre det ble den litt forandret. Det ble slik at jeg fikk mer å mer lyst til å klare å lure min pappa, etter flere år der han har klart å lure meg på første april. Jeg var klar over at jeg måtte skrive det så troverdig som jeg kunne og få flere med meg på dette, for å ha mulighet til å klare å lure han. Jeg fikk derfor min kjære mamma og min pappa sin tøffe dame til og delta på dette. Alt var bare tull og jeg fikk dem begge to til å delta på å hjelpe meg med å prøve å få dette så troverdig som mulig. Det gikk ut over mange, og jeg ser nå i ettertid at det faktisk førte med seg mer enn bare å lure min kjære pappa. For sannheten er den han gikk fem på, og vi avslørte at det var aprilsnarr når vi kom hjem til dem, der M.A ga et ark som vi sa var en tegning ifra hun. På arket sto det “Gratulerer du har blitt lurt, happy aprilsnarr”. Jeg tror det ble en liten lettelse som vokste opp i han, ettersom han bare ønsker meg det beste og selvfølgelig hadde gledet seg sammen med meg, som andregangs morfar. Jeg velger å tro han ble litt lettet ettersom han selvfølgelig ønsker at jeg skal finne meg en mann og få et stabilt og godt forhold, før jeg blir andregangs mamma. Noe jeg selv også ønsker! Jeg synes det hadde vert koselig med et barn til, men jeg ønsker ikke å vær alene mor til to. Det krever mye og er en hard hverdag som alene mor til et barn, samtidig som det også er en fantastisk hverdag med alle de gode stundene som også er i løpet av en dag. Så ikke misforstå, jeg elsker å være mamma, men jeg har alltid ønsket å ha en mann og ha et stabilt forhold slik at vi var to og slik at M.A hadde hatt en fars figur i hverdagen.
Når jeg la ut dette kom det selvfølgelig reaksjoner og spørsmål. Jeg ventet nesten på at det kom til å komme! Men samtidig ble jeg veldig overrasket! Jeg fikk meldinger ifra venner og mennesker som sto meg nær som fikk meg til å tenke. Ikke tenke på mine handlinger, men de valgene dem tok om deres reaksjon over for meg. Vel var det første april, og mange tror ikke på andre denne dagen, men hvorfor skal en dag og en dato bestemme at alt som blir sakt denne dagen er tull. Tenk om det faktisk hadde vert realitet at jeg var gravid! Det hadde ikke vert noe kjekt å fått de tilbakemeldingene ifra venner og mennesker som står meg nært med å ikke tro meg, sende meg spr om hvorfor jeg gadd å skrive at jeg var gravid, osv. Det kom så mange forskjellige tilbakemeldinger at jeg faktisk er glad jeg ikke var gravid! Jeg hadde blir så såret og lei meg, og ikke minst skuffet av hvordan andre hadde valgt å skrive til meg bare pga datoen som var i går. Tenk om det hadde vert dagen der det hadde vert akkurat tre måneder og jeg ikke klarte å vente lengre med å skrive det, og håpet så inderlig at jeg hadde nokk tillit ifra de rundt meg med at jeg trodde dem hadde trodd på meg uansett dato på kalenderen. Det er jo ikke verdens undergang om enn blir lurt en dag, det gir enn jo ikke større IQ prosent på noe som helst måte. Det kan faktisk skape veldig stor skuffelse og tristhet hos andre, hvis dem faktisk prøver å fortelle noe som er realitet. Vell når var dette bare tull, men det fikk meg til å se at det er mange mennesker der ute som faktisk bør tenke seg om deres valg med handlinger. Det skal ikke bety noe hvilken som helst dato og måned det er i. Tenk på dem som føder på denne dagen, skal ikke de heller bli trodd på? Tenk på de som vinner noe, skal ikke de helle bli trodd på? Det er så mange skuffelser, tristhet, uønskede situasjoner som kan bli skapt bare pga alle henger seg opp i at dem ikke vil tro på noen denne dagen. Det er bedre å vise glede, og at enn bryr seg om dem rundt en gang for mye, og om enn blir lurt har enn hvert fall alt på sin samvittighet på det rene. Er ikke det mye bedre?
Det var faktisk bare en venninne av meg som ringte meg i går. Hun hoppet i det, brydde seg ikke om hun ble lurt eller ikke. Hun var den eneste som valgte å ringe meg og lot de første ordene som ble sakt være “gratulerer så mye”. Hun valgte å se bort ifra om det var første april, og ville heller vise glede og positive tilbakemeldinger. Hun var den eneste som faktisk viste at hun ikke lot en dato bestemme om hun hadde tillit til meg, og hun var den enste som viste at vi hadde tillit og stoler like mye på hverandre og samtidig kan vise glede over for hverandre!
Jeg ble overrasket! Det kom senere noen få gratulasjoner på FB og jeg fikk en meling ifra en ifra familien min. Er det slik det skal være, bare pga en dato? Er virkelig mennesker så redde for å bli lurt at de ikke tørr og stole på noen eller å vise glede i tilfelle det er tull? Det synes jeg flere der ute bør tenke igjennom uansett om dette faktisk viste seg å være tull.
Jeg har gledet meg så uendelig mye til at tiden skulle være inne. At 3 mnd skulle gå, slik at jeg endelig kunne få skrike ut min store glede, få juble litt høyt og fortelle den store hemmeligheten min. Jeg har godt å holt det inne lenge, og det har bare vert to som har fått vite om det på forhånd. Det er nesten litt dårlig av meg og ikke ha fortalt det på forhånd til noen, men jeg har rett å slett ikke turt før de 3 mnd var godt. De som har fått vite dette, slik at jeg hadde noen jeg kunne glede meg sammen med var min kjære mamma og min pappa sin dame. Jeg har selvfølgelig fortalt barnefaren om det, men han tar jeg som en selvfølge som fikk vite om det først. Jeg har også tenkt meg nøye igjennom at jeg velger å dele dette her, og la de andre rundt meg få beskjed her på bloggen om dette. Det er et bevist valg, slik at jeg slipper å skrive til hver enkelt og måtte fortelle det samme hundre ganger. Jeg blir veldig sliten av bare tanken på å måtte skrive det samme om og om igjen til de forskjellige. Så håper de kan glede seg over det sammen med oss, isteden for å slenge med leppa over at overraskelsen ble delt slik.
Dette kommer nokk til å skape litt reaksjoner, ettersom jeg ikke har noe kjæreste. Men det har seg slik at jeg har truffet en fantastisk gutt, som jeg har hatt god kontakt med. Vi har blitt veldig glad i hverandre, men valgt å ta ting rolig. Det å ta det rolig var planen, men plutselig ble ting litt annerledes, eller ikke bare litt.. For ca 2 mnd siden fikk jeg en positiv graviditets test, og det viste seg at det var et lite lykketroll som befant seg i magen min. Etter snart 3 år som mamma til Mina Adeline, blir vi plutselig en til i familien. Det kom selvfølgelig virkelig som et sjokk med en gang, men jeg ble også veldig glad når jeg bare hadde fått samlet tankene litt mer. Det er stort å få bli mamma for andre gang, men mange tanker og bekymringer kom også strømmende på. Det å ikke være inni et fast forhold nå som andre gangs gravid, er ikke slik jeg så for meg at ting skulle bli. Jeg ønsker veldig gjerne å få en familie der vi er to voksne sammen med barna, og ut ifra hvordan ting har utviklet seg så ser det lyst ut. Men jeg tar ingen gleder på forskudd, og lar tiden vise hva som er ment for fremtiden. Nå gleder jeg meg veldig over at vi 2 skal bli til 3 og at det er et lite lykketroll inni magen min som jobber med å vokse seg stor og sterk.
Jeg var nå i uken på den første ultalyden, og fikk noen koselige bilder med meg. Det å få se den lille som skuler seg inni der var helt magisk. Det vekket mange minner ifra første gang jeg fikk se Mina Adeline på ultralyd, og tårene trillet ifra øynene mine når vi både fikk høre hjertelyd og så den lille skapningen. Mina Adeline fikk være med på ultalyden, for jeg synes det er viktig og la hun få være med under svangerskapet, slik at hun ser at det vokser en liten baby og at hun skal bli storesøster. Det er jo litt av en omveltning for hun og gå ifra å være enebarn til å nå bli storesøster og samtidig at jeg må dele meg. Jeg gruer meg litt til å føle at jeg må dele meg, for jeg er vant til å bruke hele tiden min bare på Mina Adeline, og er veldig redd og har mange tanker rundt hvordan jeg kan gjøre det på best mulig måte. Slik at det ikke blir noen kjipe følelser og reaksjoner for hennes del. Det er nokk mange tanker og bekymringer som jeg skal igjennom nå, men satser på det beste og at både jeg og Mina Adeline er klar for den nye hverdagen med en liten til i hus når dagen kommer der lykketrollet kommer til verden. Spenningen stiger hvertfall og vi snakker mye om det sammen. Hun skal få ta del i det meste, og være med på å kikke på ting til babyen og få bestemme hvordan det kommende babyrommet skal være. Ønsker å gjøre det kjekkest mulig for hun også, og la hun få kjenne på den at hun er stor jente og at hun skal få bli noe så stort som store søster. Det er ikke hver dag enn skal bli det, men nå var tiden inne for at vår lille familie skulle øke.
Det er så herlig og endelig få skrive dette ned ved mine ord, utrykke mine følelser og samtidig få glede meg skikkelig, enn å måtte skule det. Har virkelig vert vanskelig og få Mina Adeline til og ikke si det til noen, så skal bli godt å la hun få vise gleden sin også til andre rundt seg.
Jeg vil også informere om at vinneren av Giveawayen vil bli trukket og publisert i dag, så følg med! 🙂
Skulle egentlig ha trukket den i går, men tiden gikk uheldigvis ifra meg. Så håper dere har forståelse for det.
OPS! Ja jeg har lagt merke til datoen som er i dag, og det er veldig kjipt at det er i dag som er dagen der det har godt 12 uker. Jeg har gledet meg så mye til å dele denne store hemmeligheten, og derfor ikke har klart å vente lengre. Jeg forstår om mange ikke tror meg i dag, men hadde aldri delt dette offentlig om det ikke hadde vert sant! Så setter stor pris på om dere kan spare dere for slik oppgulp med at dette liksom skal være en april snar, når det faktisk er realitet! Jeg hadde aldri hatt ultralyd bilde og delt slike bilder, og skriv om det ikke hadde vert realitet! Så håper dere kan vise respekt og glede enn oppgulp.
Nå som våren har kommet, og sommeren nærmer seg mer å mer begynner jeg det å klø i fingrene etter å klikk hjem noen nye klær. Jeg gleder meg til å pakke bort de tykke vinter klærne, og få frem de lette og luftige vår/sommer klærne. Det store med å gjøre dette er jo den at jeg merker mer å mer at det er lite klær som passer og som er hele i år. Det er ikke at jeg har lagt på meg, men det er de kjente hoftene mine som har lagt ut og blitt noen hatt bredere enn hva de var før jeg fikk M.A. Jeg har også gått igjennom operasjoner de siste årene og ent opp med mindre kjekke sommere, der jeg ikke har hatt anledning til å springe rundt i klær som dekker de viktigste delene på kroppen. Jeg har måttet dekke til både mage og bryster på best mulig måte, og ikke kunnet ligge ute i solen og kose meg. Etter jeg fikk silikon har jeg heller ikke hatt den skikkelige shopping turen for å klare å finne en bikini som kan passe skikkelig. Det er nesten skammelig og si det, men faktisk har jeg bare en. Det var en bikini som ble kjøpt i all hast for 1 år siden, ettersom vi skulle i badeland. Den har fått mange vask i maskinen etter den ble kjøpt, ettersom M.A var aktiv med å ville bade i fjord sommer. Jeg der imot merket godt i fjord sommer at sommerklær var det minimalt i mitt skap.
Det å kjøpe klær til meg selv har blitt en veldig kjedelig ting å gjøre. Jeg vil så mye heller kjøpe kjør og kjekke ting til M.A enn å bruke penger på meg selv. Derfor har jeg hele tiden utsatt og kjøpe inn vår og sommerklær. Nå som det endelig blir en sommer der det verken er operasjoner eller noe som skal gjennomføres, er det på tide at jeg tvinger meg selv til å få klikket hjem noen vår/sommerklær. Det blir virkelig en prøvelse, som jeg undres følt på om jeg klarer å gjennomføre, men må prøve så godt jeg kan.
Nå som jeg faktisk må få satt meg ned å kjøpe inn noen klær til meg selv, har jeg valgt å se på sider som faktisk ikke har barneklær. Ser jeg på sider som har barneklær, ender jeg opp med masse til M.A og er jeg heldig ender jeg opp med 1-2 plagg til meg selv. Jeg vil derfor dele noen av klærne som jeg har sett på og som de har på Rut&Circle. Det er en svensk nettside, men som har norske priser og som har gratis frakt, som jeg igjen synes er super praktisk.
Alle disse klærne finner du ved å trykke her –> Rut&Circle (Direktelink) Dere finner også masse andre flotte klær der. Herlige farger og klær som passer for de fleste.
Hva synes dere om klærne?
Hva synes dere om klærne som de har på Rut&Circle?
Som et lite foster ble hun allerede preget med både lyden ifra pusten til hestene, og lyder ifra stall. Gravidbilder og mesteparten av tiden min brukte jeg på å enten ligge i sengen pga et tøft svangerskap, eller så var jeg i stallen. Så fort vi var hjemme ifra sykehuset fortsatte hverdagen min, og allerede som baby ble M.A med meg i stallen. Hun hang godt på magen min, sovnet i bæreselen når jeg møkket ut av boksen, osv. Til å med når hu hadde kolikk smerter i magen var det eneste som fikk henne til å roe seg, å ta hun med ut til hestene. Jeg merket tidlig at hun hadde en helt spesiell tilknytning til hestene og at det ga hun en spesiell ro.
Tiden har godt, og hun springer rundt selv. Hun henger sjeldent på magen eller ryggen min i bæresele nå, ettersom det er mye kjekkere å springe selv. Hun er med ut til hestene og hun er med under stall arbeidet. Inne har hun et lass av hester, alt det går i er hest. Hun har vert med på hele 1,5 times ridetur i rein vær, og da vi var hjemme igjen gren hun og ikke ville ned ifra hesteryggen. Hun tar til å med å steller leke hestene, bader dem, trener dem, gir dem mat, legger dem på kvelden, osv. Hun gjør alt med leke hestene på samme måte som vi gjør med de ekte hestene.
MEN det er ikke bare leke hestene som hun gjør slike ting med! Hun er med å leier tur på de EKTE hestene våres! Hun strigler dem, er med å bader dem, gir dem mat, renser boksene, osv. Hun er med på alt uansett om hun bare er snart 3 år. Hun viser så tydelig hvor hennes store interesse er, det er uten tvil en hestejente! Og en hestejente som sjokker meg stadig med alt hun klarer å delta på. Hun drar inn høy i poser som er veiet opp, hun er med å stapper høy i posene som hestene skal få mat i, hun er med å gir dem mat, renser ute i uteområdet som de går på. Hun har også nå nylig begynt å delta på å møkke ut av boksene selv! Jeg blir så overrasket og stolt, at jeg finner ikke ord.
I går klarte jeg å få filmet hun, når hun stolt trillet bort trillebåren sin til den ene boksen. Tog med seg spaden sin inn (hun har greip også, men velger ofte spade), og begynte å møkke ut av boksen. Når trillebåren var full, trillet hun den fint ut og tømte den. Deretter inn igjen i stallen og fortsatte! Sier du som meg, – WOW! Snart bare 3 år, og gjør alt som en voksen person gjør med egne hester. Det er tydelig at hun er en ekte hestejente og at hennes store og brennende interesse er uten tvil, hest og dyr!
Tiden stopper ikke opp, den tikker forbi i en rekord fart. Det skal være 60 min i en time, men hvor fort de minuttene og timene kan gå er ubeskrivelig! Plutselig er det lyst lenge på kvelden, og en liten jente klarer ikke å forstå hvordan det da kan være natt – når det faktisk er morgen ute.. Og nå, skulle vi i tillegg stille klokken en hel time frem. Plutselig mistet jeg en time på et døgn, og bare med den timen borte ble alt snudd til kaos. Rutiner ble til et stort spørsmål uten svar og forklaring på hva det nå enn er.
Søndag var tiden inne for den første klokke forandringen for året 2016. M.A er plutselig ikke en liten jente lengre, og om enn skulle trodd at en jente på snart 3 år ikke legger merke til årstid forandringen ute ang lyset, så må enn tro om igjen. Jeg har i en periode nå slitt med å klare å få hun til å forstå at uansett om det er lyst ute, så er det natt. Hun prøver fortvilet å få meg til å forstå at jeg tar temmelig feil, og at det er morgen når det er lyst og natt når det er mørkt. Stakkar liten jente, jeg forstår hun så godt. Først har hun lært en ting, og plutselig nå blir det forandret på det som hun har lært. Ikke rart hun blir forvirret og står på sitt.
Nå som vi har skrudd klokken en time frem, blir kvelden enda lysere og lengre lyse. Vi går mot sommertid, og det er ikke bare bare for små søte lykketroll i trass alder og forstå. Søndag ble en dag der hele legge tiden ble forskjøvet, og egentlig ble det meste satt på hode i hele påsken. Tiden fløy forbi og kveldene ble plutselig veldig lange eller skal jeg si ekstremt korte. Klokken flyr forbi i rekord fart, og jeg føler nesten jeg selv også må bli vant til at det plutselig er mye lysere nå. Kvelden kommer så raskt på nå om dagene, og de dagene M.A er i barnehagen blir plutselig middag til kveldsmat. Jeg føler så fort at jeg har god tid siden det er lyst ute, og derfor ikke kommer på at klokken allerede kan være overraskende mye. M.A har jo også høyt aktivitets nivå, så der går det heller ikke ann å se på hun når kvelden kommer og hun blir trett, for trett viser hun ikke tydelig at hun er før hode lander på puten i senga.
Det var nokk mange som merket hvordan søndag ble snudd litt på hode, jeg merket det hvert fall godt. Vi var på koselig middags besøk hos min kjære pappa, M.A sin morfar og hans flotte familie. Først kom vi for sent til middagen, for klokken var forandret og M.A var inni de “gamle” klokke rutinene. Deretter fløy dagen, men når enn koser seg masse og har det koselig pleier jo tiden å fly avsted. Plutselig ble det virkelig kveld, og mørket falt på. Da jeg så på klokken skulle jeg aldri trodd den var så mye som den var. Halv 10! Og barna fløy rundt og lekte gjemsel – WOW!, til å med M.A var i full fart og hadde det helt topp med å leke gjemsel halv 10 på kvelden. Ikke virket hun trett med det første heller. Bedre sakt ikke før vi kom ut i bilen å skulle kjøre hjem. Da tok det ikke mer en noen få min før hun sovnet. Og vi var hjemme halv 11 på kvelden! Aldri har jeg vert på besøk og ute på tur så sent før med M.A. Det er virkelig helt utrolig hva klokke forandringer gjør, og hvilken kaos det faktisk kan skape i en vanlig hverdag.
Nå er det noen dager siden klokken forandret seg, men enda prøver vi å komme inn i de nye rutinene med å få M.A til å forstå at det er lysere på kveldene nå, at vi går imot sommeren, og samtidig klare å gå gjort alt enn skal på en dag og ikke la seg lure av at det er lyst ute. Tror jeg tydelig kan skrive under på at det er klokke-kaos både for store og små i dette hus disse dagene. forandringer er vi nokk ikke de beste på å stille oss raskt inn på, men vi prøver hvert fall – vi har jo ikke det store valget med å ikke prøve å klare å innstille oss på de nye tidene på døgnet.
Har dere merket at de lyse kveldene byr på noen utfordringer?
Har dere hatt klokke-kaos de siste dagene eller på søndag?
“Mina Adeline, kan du være så snill å gå opp å rydde romme ditt” sier jeg håperfull og satser på at dagen endelig er kommet der hun kan gå å rydde romme sitt for første gang. Svaret som kommer som lyn ifra klar himmel, med en mynter stemme får meg til å bli helt sjokert – “ja, mamma”. Jeg står på kjøkkenet, lamslått og helt stille med en gapende munn av overaskelse. Tankene og iveren strømmer på, tenk hun sa ja så raskt som bare det! jeg var helt mål løs. Jeg sto så stille, som om tiden stoppet, som om jeg plutselig ble om til en statue der jeg stod og jobbet med middagen.
Hun sprang ut i gangen så raskt som bena kunne bære hun, og så kom det store! Gikk hun opp trappen eller ble det til en usving?! steg etter steg trampet hun fint opp på romme sitt, og jeg hørte barneben som trampet rundt og jobbet på speng. Jeg var helt lamslott og kunne nesten ikke tro mine ører eller øyne. Wow, vell viste jeg at M.A hadde blitt en stor jente på det jeg vil påstå å si kort tid, men at tiden var inne for at hun kunne faktisk gå og rydde sitt eget rom, det sjokerte meg stort.
Jeg fortsatte og lage middagen, og sjokket fikk ikke roet seg før en mynter og stolt barnestemme roper på meg ifra andre etasje i huset. “MAMMA! Ferdig å rydde drommit!” – tror ikke det hadde tatt mer enn max et par min. Ikke kunne jeg stå der nede og si at hun garantert ikke var ferdig, for vell kan det gå raskt å rydde om enn bare er efektiv. Så jeg kunne ikke annet enn å legge middagen til sides, spasere opp å sjekke selv.
Da jeg begynte å bevege meg opp over trappen ble jeg raskt møtt av en liten jente som hadde hastverk med å komme seg ned. Ikke kunne jeg forstå hvorfor, men sannheten lå rett forran meg. De små bena trappet raskt ned, imens stemmen hennes gikk i et og forklarte meg at hun var ferdig og rydde men jeg måtte rydde sengen hennes. Så fort jeg kom meg opp trappen og skulle sjekke resultatet, ble jeg møtt av bamser ifra dørkarmen inn til rommet! Ryddig, ja det kan nokk diskuteres, men flink hadde hun vert. Hun hadde fylt opp kurven som hun var bansene sine i, og den så virkeli ut til å være full. Så hun hadde gjort som jeg ba om, og jeg kunne ikke annet enn å skyte av hun! Men når jeg så meg mer å mer rundt i rommet samtidig som jeg skrøyt av hun, var det jo ingen hemmelighet. Jeg hadde virkelig en ryddejobb forran meg. Bamser lå strødd på rommet, ting, leker og klær var godt plasert både der de skulle være og der de ikke skulle være. Det var tydelig at det var bare for meg å rydde resten selv.
Det viktigste var jo at hun faktisk hadde gjort som jeg ba henne om. Hun gikk opp å ryddet romme sitt, men å forvente at en jente på snart 3 år skal klare å rydde rommet helt ryddig hadde jeg blitt lamslott av å se. Resultatet var i hennes øyner ryddig, og gleden bak det var så herlig at det rotet som fremdeles var på rommet hennes gjor meg ikke noe å rydde. Ryddingen har jeg nå tatt meg av i snart 3 år, og det hadde vert rart å plutselig ikke måtte ta seg av det. Jeg kjenner jeg er stolt av at hun sprang opp å ryddet litt. Det å se den glede og iveren med å gjøre noe hun viste at hun kunne klare, var så koselig å se. Høre de små bena trampe rundt oppe over kjøkkene, var som musikk i mine ører. Det at hun springer opp alene på rommet sitt, er ikke noe som har skjedd så mye. Hun tilbringer mer tid i samme etasje som meg i huset, og bruker mest å springe å leke både i stuen og lekerommet. Så dette var en stor opplevelse og fremskritt. Fy fillen! Jenta mi begynner virkelig å bli stor.
Påsken er nå over, og en vanlig hverdag var det vi våknet opp til igjen i dag. Barnehage dag, butikker som er åpne, og selvfølgelig rein! Det har vert en koselig påske, som virkelig har godt skremmende raskt! Først når påsken startet var jeg usikker på hva vi skulle gjøre de forskjellige dagene, slik at de ikke skulle føles så lange for M.A, men før jeg viste ord av det – var dagene fylt opp! Som dere har sett har vi hatt påskeverksted, vert ute og kost oss, vert på familie besøk, osv. Men mer om det kommer – litt sent men når tiden ikke har strukket helt til, blir det litt senere enn planlagt.
Som flere av dere nokk har lagt merke til, dukket kjente fjes opp i avisen agder i påsken. Både på fremsiden og hele to sider inni avisen. Jeg merket flere la merke til dette, og jeg ble positivt overrasket av mange bilder ifra mennesker rundt som så oss i avisen, og som sente bilder når de satt med avisen med oss fremme. Det var kjempe koselig å få slike bilder og få så flotte å koselige meldinger ifra andre rundt. Det overrasket meg veldig! Jeg er ikke vant til slikt, men sannelig gjorde det godt og få slike koselige bilder og tilbakemeldinger. Det er ikke til ungå å legge merke til at dette faktisk er et intervju der jeg har valgt å være veldig personlig. Jeg har lagt filteret til sides, og svarer åpent og erlig på alle spr. Jeg legger faktisk ikke skul på noe, som for min del setter meg i en veldig sårbar situasjon! Jeg tenkte godt igjennom det før jeg valgte å være så personlig å åpen under intervjuet for både radio og avisen. Hadde jeg ikke følt at jeg hadde kommet så langt og bearbeidet alt og så på det som fortid og som at jeg har fått en styrke ut av det, så hadde jeg nokk aldri vert klar for å være så åpen som jeg var.
Jeg ble kjempe fornøyd med intervjuet, og jeg syntes det ble et kjempe fint og åpent intervju som fikk frem mye og som satte ord på det som ble snakket om på en god måte ut ifra det jeg fortalte. Jeg håper intervjuet var en tankevekker for andre, en motivasjon til andre med å finne sin indre styrke når livet ikke er på topp, og til å se at vi kan alle klare å få ting til å bli positivt og bra uansett hvor mye negativt og vanskelig bagasje som enn bærer med ifra fortiden. Fortid er fortid, men vi har alle et valg om hva vi ønsker å snu den rundt til i fremtiden og nå tiden.
Jeg har for en stund tilbake delt mange personlige hendelser ifra min barndom, og ifra tiden som mobbeoffer, men jeg tror noe av det som kom frem i intervjuet kom litt overraskende på noen. Det kom frem noe detaljer som jeg kanskje ikke har delt så mye om enda her på bloggen, men som jeg kanskje legge frem litt mer om etterhvert!
Mange vil nokk tro at de personlige hendelsenne og opplevelsenne som jeg har delt og som jeg deler til tider, blir skrevet som om jeg ønsker sympati og at jeg prøver å få andre til å synes synt på meg. Det vil jeg en gang for alle få bort på, fordi jeg har en helt annen baktanke og ønske med det! Først og fremt er jeg ikke en person som ønsker at andre skal synes synt på meg. Så de som tror det, kan nå legge den tanken tilsides. Jeg har faktisk godt uendelig mange ganger rundt meg selv og tenkt å tenkt, før jeg valgte å sette meg ned å skrive og dele så personlige hendelser ifra mitt liv. Jeg har jobbet masse med fortiden, og kommet meg videre, gjort det om til noe som har blitt til en styrke og som jeg i dag er takknemlig for. Jeg hadde jo aldri vert den personen som jeg den dag i dag er, om jeg ikke hadde hatt de opplevelsenne og den fortiden som jeg har. (mer om det kan dere lese om i intervjuet, enn at jeg skal gjenta meg selv). Etter mange runder med meg selv, valgte jeg å være såpass personlig å åpen på bloggen min om dette, i håp om at det kunne hjelpe andre. At mine opplevelser og erfaringer, kunne være en motivasjon, gi styrke, og pågangsmot og ståpå vilje når ting blir vanskelig. Jeg håpte og ønsket, samt også enda ønsker, at det kan være til hjelp for vertfall en person. Om det bare er for en person, så er jeg mer en glad for det. Da har jeg klart å være til hjelp, og gjøre noe bra med å dele så personlig opplevelse og tid ifra mitt liv. Jeg vet det er så mange som opplever mye av det samme som jeg gjorde da jeg var yngre. MANGE opplever dessverre mobbing, og det er en umensklig tøff kamp å klare å komme seg igjennom det. Derfor ønsker jeg og har ønsket hele tiden å kunne være til hjelp for dem, med å dele noen av mine personlige hendelser, og livet som jeg hadde som mobbe offer. Jeg kunne selvfølgelig gått enda mer i detaljer, men da hadde det blitt en hel bok å skrive!
Det er ikke bare mobbingen som er i fokus under intervjuet og radio intervjuet! Bloggen er selvfølgelig hoved fokuset! Det er den som er grunnlaget for at jeg var på både radio og avisen. Jeg vant som mange av dere allerede vet, 2.plass i saleduck sin mom & dad blogger awards – igjen tusen hjertelig mange takk til dere alle som stemte, dere er gull vert! Jeg var den første ifra området her til å vinne en slik nominasjon i en mom & dad blogger awards. Som igjen er utrolig stort for meg å først bli nominert, og deretter stikke av med 2.plassen, ja jeg er mål løs!
Invervjuet får også frem hvorfor bloggen ble startet, hva som motiverte meg, hva som gir meg motivasjon, og det forklarer og viser også litt mer om mitt liv og hverdagen. Det er et intervju som jeg synes er vert å lese, ikke fordi det handler om oss, men fordi jeg synes intervjuet ble såpass bra. Det er ikke for å virke selvgod eller noe! Det er bare slik at selve intervjuet er det første invervjuet jeg noen gang har vert så åpen og personlig under. Det gir en flott helhet og viser realiteten på et ekte vis.
Somsakt vet jeg at mange av dere allerede har lest intervjuet og koste dere med litt lesing i påsken. Det var en tykk avis som kom ut onsadg, før påske! – masse lesestoff for alle både til og kose seg med ute i solen, de få dagene den var fremme, og inne når regnværet stod på.
Til slutt håper jeg dere alle har hatt en flott påske, og tusen takk til dere alle som har sent flotte bilder og positive ord ifra å lest intervjuet. Det har gledet og enda gleder stort. For husk, bloggverden er ikke rosenrød og bare flott. Det er mørke perler som dukker opp med nett troll på slep. Så når det kommer positve tilbakemeldinger og kommentarer, blir jeg faktisk veldig glad og setter stor pris på dem alle. De private meldingene og mailene som også har kommet, blir jeg også veldig glad for å jeg leser dem alle samme. Prøver å svare, men er ikke alltid like godt å klare å svare med en gang hvis tiden ikke strekker helt til – noe den ikke gjør hver dag.
